Det rutinerte ekteskapet

[Gjest Aurita]

Hei!

Jeg har vært gift i snart ti år. Min mann og jeg har to barn sammen, på ett og fem år.

Sålangt har vi hatt et problemfritt ekteskap...Dvs. det er tilsynelatende problemfritt. Men nå føler jeg sterkt at ting ikke fungerer lengre. Alt vi gjør er blitt rutine, og stort sett dreier alt seg om å legge forholdene til rette for ungene.

Mannen min er en særdeles rolig type, som unngår konflikter.Han er veldig snill og pliktoppfyllende, men jeg føler likevel at alt bare har gått i stå for oss. Det eksisterer ikke så mye som en gnist av lidenskap, og han vil ikke snakke om disse tingene. han sier livet er fint som det er, han er glad i meg og ungene, og vi har det fint sammen.

Vel, jeg har det ikke så fint som han tror, men hver gang jeg prøver å snakke med han om vanskelige ting, så skygger han banen. Han kan spøke det vekk, gi etter eller late som det vanskelige ikke eksiterer. Han sier jeg lager problemer som ikke eksisterer, mens jeg ser det sånn at han lukker øynene.

Jeg føler meg ikke lenger levende i dette forholdet, men jeg VIL jo at det skal fungere. Men akkurat nå føler jeg at jeg blir kvalt. Vi gjør f.eks aldri noe sammen, har aldri barnevakt. Vi har sex en gang i uka, alltid på samme sted og tid. Jeg skulle ønske at han engang i blant gjorde noe bare for meg, fordi han var glad i meg. Men alt som gjøres, skal liksom være praktisk og nyttig, og så enkelt som mulig...

Og midt oppi dette har jeg forelsket meg i en annen mann. Ikke det at jeg har noe forhold til han, og han vet nok ikke om dette. Men det er en mann som jeg omgås ganske ofte i jobben. Og jeg klarer plutselig ikke å la være å tenke på han. Gleder meg som en unge hver gang jeg skal treffe han. han bare fyller tankene mine fullstendig. Og plutselig føler jeg meg så veldig levende...

Og nå har jeg samvittighet svart som natten, jeg har faktisk prøvd å forklare situasjonen for mannen min, uten at jeg har sagt hvem det gjelder. Men jeg fikk liksom ikke noen rspons??? Alt han sa, var at vi burde unne oss en fin ferie i år. Selvfølgelig sammen med ungene.

Tar han meg bare helt for gitt? Er det jeg som er helt på bærtur? Jeg føler meg helt elendig i dette ekteskapet akkurat nå... Det føles som et mareritt som ikke tar slutt.

[Gjest Honningsvåg]

Du bør virkelig røske tak i mannen - ORDENTLIG. Si at nå får han for f... høre etter. Forklare at han du kveles, og at du appåtil har forelsket deg i en annen. At han må ta dette som er sterkt faresignal om at du er i ferd med å "dø" i dette ekteskapet.

Du må ikke bare komme med mange beskyldninger, men komme med konkrete forslag til forbedringer. Det vil si at bare dere to reiser bort, restaurant, gå tur - og ikke minst har sex oftere og mye mer variert. Fortelle hva du ønsker - men ikke minst få fram hva han tenker på.

Uansett: Grip fatt i dette med en gang, før ekteskapet ditt går dukken. For det vil det. Kanskje ikke i år - men det vil dø sakte hen, og i alle fall til du lar deg friste av et sidesprang.

[mrxx]

For å si det sånn, du får skille deg og finne deg en annen og om ti nye år, eller før, så er du tilbake dit du er i dag.

Jeg skjønner ikke helt de som tror at ekteskapet ikke blir en rutine. Jeg synes heller du skal lære deg til å være fornøyd med det du har og det trygge og fine ekteskapet du tydeligvis har.

Det betyr ikke at du/dere ikke skal strekke dere ett noen forandringer, men det betyr at du skal sette pris på den balansen livet gir deg i dag.

Jeg sammenligner ofte livet litt med det å klatre i en fjellvegg. Klatring handler mye om balanse og sikkerhet og stå mest mulig stødig. Balansen skal fordeles slik at du hele tiden kan slippe ett av dine fire tak for så strekke deg etter ett nytt.

Hensikten er å komme seg litt videre, men likevel være veldig godt fornøyd med distansen man har tilbakelagt.

Du er i ferd med å klatre nedover igjen og begynne ett annet sted på fjellveggen. Du vil, etter litt klatring, finne ut at det var nesten som å klatre der du klatrer første gangen. Partier i fjellveggen vil være litt lettere enn det første, men også noen som er mye vanskeligere. Kanskje finner du ut at den andre veien du prøvde på ikke er fremkommelig i det hele tatt og da vil du angre på at du ikke holdt deg til den første ruten du valgte.

[Gjest kaj]

Du bør virkelig røske tak i mannen - ORDENTLIG. Si at nå får han for f... høre etter. Forklare at han du kveles, og at du appåtil har forelsket deg i en annen. At han må ta dette som er sterkt faresignal om at du er i ferd med å "dø" i dette ekteskapet.

Du må ikke bare komme med mange beskyldninger, men komme med konkrete forslag til forbedringer. Det vil si at bare dere to reiser bort, restaurant, gå tur - og ikke minst har sex oftere og mye mer variert. Fortelle hva du ønsker - men ikke minst få fram hva han tenker på.

Uansett: Grip fatt i dette med en gang, før ekteskapet ditt går dukken. For det vil det. Kanskje ikke i år - men det vil dø sakte hen, og i alle fall til du lar deg friste av et sidesprang.

Du bør virkelig si fra om hvordan du føler det. Det er ingen grunn til at alt skal være runtine og kjedelig selv om dere har vært gift så lenge. HVa skjer når ungene flytter ut da?? Dere må ha et liv sammen. Si hvordan du vil ha det, og hva konsekvensene blir hvis ikke noe skjer. Kanskje du skulle laget en overraskelse, som en ferie for kun dere eller låne bort barna en helg og laget en romantisk helg for dere. Ett eller annet som fikk øynene hans opp. Fortell ham at du er altfor ung til å bli gammel!! Lykke til!

[Gjest key]

kusinen min hadde det som deg. hun brøt ut av forholdet, siden alt var rutine. men nå savner hun det trygge, og barna sendes fram og tilbake mellom dem som pakker. vær mer bestemt ang. f.eks. ferie, kos dere to! ikke gi opp enda. jeg kjenner meg bittelitt igjen.. lite sex, barna først. og vi har bare vært gift noen år..jeg elsker mannen min og vat vi alltid skal være sammen. sats på forholdet, se på det som en utfordring å få spenning... flørt..

[Gjest Inlove]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Jeg "falt" også for en annen. Og det satt ikke akkurat mannen mitt i et bedre lys. DA så jeg iallefall alle "feilene" og "manglene" til mannen min. Og "glorifiserte" denne andre.