Av og til så føler jeg meg så liten..

[Gjest Pratsom]

Har akkurat kommet inn har vært ute og lekt med sønnen min i snøen. Godt å komme ut litt. Ikke har det vært så kaldt i dag heller.

Så etter å ha kommet inn, datt jeg sammen. Det samme tynger meg igjen. Jeg er så redd for at det livet jeg nå har skal falle fra hverandre..At alt bare er forbigående.

Jeg har gått på attføring i fire år, og skal begynne å studere til høsten. Godt å ha noe å se fram til.

Jeg har jobbet meg ut av angst, og har fått kontoll på tvangstankene mine. Det ser ut som jeg endelig har begynt å leve igjen.

Jeg ble mobbet på skolen, og hjemme hadde jeg en far som drev med psykisk trakasering. For å si det på annen måte, jeg ble mobbet hjemme også. Ut av dette fikk jeg ikke akkurat selvtillit.Og jeg har veldig vanskelig for å stole på andre.

Gjør noen noe godt for meg, tror jeg de noen ganger bare gjør det for å være høflig.Så lite stoler jeg på den jeg er, at jeg søker bekreftelser omtrent hele tiden. Jeg detter sammen når ting ikke er som de pleier. Dette gjelder mest hvis noen av mine venninner, ikke tar kontakt på en stund. Hvis gjengen går ut uten at jeg har blitt invitert osv. .

Det er synd at jeg ikke klarer å glede meg mer, over hva jeg har. Jeg har to barn, samboer som er glad i meg, mange venner, et deilig sted å bo, osv..Jeg burde skamme meg burde jeg.

Så er det noen der ute som kanskje føler det samme? Hvorfor skal jeg være sånn? At små ting skal få meg til å miste humøret.

Ennå tror jeg mennesker, ser på meg som stygg, elendig og ubrukelig. Enkelte dager dager tør jeg ikke se opp en gang..Møter ikke blikk eller noe..Er redd for å bli avslørt da, at jeg faktisk er redd noen ganger jeg også.

Det dreier seg om å være sterk! Sterk for andre! Jeg selv kommer i annen rekke..Sette egne grenser for mine behov det er kjempevanskelig. Derfor lar jeg ofte andre ta over...Krangle det gjør meg livredd, redd for å bli avvist..

Jeg er så redd for å miste alle vennene jeg har oppnådd å få. Ved å si noe feil, oppføre meg feil. Ja det er jævlig..

Feiret 30 års dagen min nylig! Ti jenter var vi + meg. de hadde skrevet sang til meg osv..

Alt jeg tenkte på var at i denne gruppen var det ingen på min egen alder bare eldre og yngre. Fordi jeg en gang i tiden ble fryst ut av fellesskapet måtte jeg opparbeide meg venner andre steder.

De nye jeg har fått her jeg bor nå, møtte de jeg har i fra hjemstedet. Noen av den opptil fire år ynngre.. Så her sitter jeg redd for at de skal synes jeg er rar, og dum fordi jeg har en annerledes vennekrets...

Nei livet er ikke enkelt....

Jeg har gått hos psykolog i tre år. Det har hjulpet masse. Og dag er jeg i ferd med å trappe ned behandlingen.. Stolt av det..

At jeg begynner å bli selvstendig, uten hjelp...Det har kostet...

[Gjest ikke undertegnet]

Så flott at du har fått det bedre!

Men kanskje du burde foreslå å ha faste støtte timer med et par måneders mellomrom eller noe slikt videre også. Da er det lettere å komme igang igjen _hvis_ det blir tungt senere. Mye verre å ta kontakt helt på nytt med en terapeut.

Du har virkelig vist styrke!

Lykke til videre!

[Gjest mislykket]

Hei!

Fokuser på de positive sidene du selv nevner; jeg hadde gitt mye for bare å kunne oppleve en av dem. Mitt liv er preget av at alle synes jeg er optisk avskyelig, og jeg har alldri klart å få artium engang.

Jeg tror det er flere enn du som har det vondt i hverdagn, selv om dere har mye å glede dere over. Det er ingen grunn for deg til å skamme deg. Vær god mot deg selv. Og ta imot den kjærligheten din partner kan gi deg.

Vennlig hilsen

[pratsom1365380443]

Hei!

Fokuser på de positive sidene du selv nevner; jeg hadde gitt mye for bare å kunne oppleve en av dem. Mitt liv er preget av at alle synes jeg er optisk avskyelig, og jeg har alldri klart å få artium engang.

Jeg tror det er flere enn du som har det vondt i hverdagn, selv om dere har mye å glede dere over. Det er ingen grunn for deg til å skamme deg. Vær god mot deg selv. Og ta imot den kjærligheten din partner kan gi deg.

Vennlig hilsen

Jeg vet det! Å fokusere på de gode sidene er ikke bestandig like enkelt.Det er liksom slik det er. I hvart fall har jeg lett for å henfalle til det negative. Selv om stundene jeg gjør det blir færre og færre.Før kunne jeg gråte over den minste ting, nå er det uker mellom..

At du er optisk avskyelig, det tror jeg ikke noe på! Er ikke det noe du selv går og tenker. Jeg nekter å tro at det finnes mennesker som ikke har noe godt ved seg. Alle har det!!! Du og!

Artium, vel hva er det. Jo et papirstykke en kan komme langt med. Men for å bli lykkelig, er det meningsløst. Livet er mye mer enn utdannelse!

Selv tar jeg opp matten min, så jeg har ikke artium jeg heller før det. Poenget er at jeg må ta en utdannelse, Jeg har rotet så mye, og har masse studielån.Og klarer meg ikke uten å fåp meg en godt betalt jobb. Men hadde jeg i dag vært uten gjeld, hadde jeg gjort noe annet mest sannsynlig! Så heldigvis får jeg en mulighet gjennom yrkesmessig attføring...

Jeg kjenner mange mennesker som ikke har artium! Og de er vel så hyggelig som alle andre,,Og at du ALDRI klarer å ta artium, det er tull. Alle kan, inkludert deg.

Jeg vedder på at du er et fint menneske, som kan litt mer enn andre på dine ting..

Ingen er uverdig!

Selv om du ikke har artium. Så har du blitt til noe i form av det å være menneske-blitt til noe meget stort.Det er påfallende synes jeg at de mennesker som befinner seg innen gruppen" har så mange muligheter , men griper dem ikke, ofte viser større modenhet enn de som griper alt..

Så lov meg å begynne å tenke annerledes. Du er noen, du betyr noe for noen...

Glem aldri at du er elsket!

ha det fint

[Gjest mislykket]

Jeg vet det! Å fokusere på de gode sidene er ikke bestandig like enkelt.Det er liksom slik det er. I hvart fall har jeg lett for å henfalle til det negative. Selv om stundene jeg gjør det blir færre og færre.Før kunne jeg gråte over den minste ting, nå er det uker mellom..

At du er optisk avskyelig, det tror jeg ikke noe på! Er ikke det noe du selv går og tenker. Jeg nekter å tro at det finnes mennesker som ikke har noe godt ved seg. Alle har det!!! Du og!

Artium, vel hva er det. Jo et papirstykke en kan komme langt med. Men for å bli lykkelig, er det meningsløst. Livet er mye mer enn utdannelse!

Selv tar jeg opp matten min, så jeg har ikke artium jeg heller før det. Poenget er at jeg må ta en utdannelse, Jeg har rotet så mye, og har masse studielån.Og klarer meg ikke uten å fåp meg en godt betalt jobb. Men hadde jeg i dag vært uten gjeld, hadde jeg gjort noe annet mest sannsynlig! Så heldigvis får jeg en mulighet gjennom yrkesmessig attføring...

Jeg kjenner mange mennesker som ikke har artium! Og de er vel så hyggelig som alle andre,,Og at du ALDRI klarer å ta artium, det er tull. Alle kan, inkludert deg.

Jeg vedder på at du er et fint menneske, som kan litt mer enn andre på dine ting..

Ingen er uverdig!

Selv om du ikke har artium. Så har du blitt til noe i form av det å være menneske-blitt til noe meget stort.Det er påfallende synes jeg at de mennesker som befinner seg innen gruppen" har så mange muligheter , men griper dem ikke, ofte viser større modenhet enn de som griper alt..

Så lov meg å begynne å tenke annerledes. Du er noen, du betyr noe for noen...

Glem aldri at du er elsket!

ha det fint

Hei!

Om alle var som du, ville nok verden vært et fint sted å leve. For oss alle.

Vennlig hilsen

[pratsom1365380443]

Hei!

Om alle var som du, ville nok verden vært et fint sted å leve. For oss alle.

Vennlig hilsen

DITTO!

[Gjest skuld]

Hei!

Fokuser på de positive sidene du selv nevner; jeg hadde gitt mye for bare å kunne oppleve en av dem. Mitt liv er preget av at alle synes jeg er optisk avskyelig, og jeg har alldri klart å få artium engang.

Jeg tror det er flere enn du som har det vondt i hverdagn, selv om dere har mye å glede dere over. Det er ingen grunn for deg til å skamme deg. Vær god mot deg selv. Og ta imot den kjærligheten din partner kan gi deg.

Vennlig hilsen

Hei

ja, jeg kjenner meg igjen. Har mange av de samme tankene. Sliter veldig med selvtilliten, selvom jeg har klart å få høy utdannelse. Skal bli omplassert, fordi jeg greide ikke jobben. Mistet kontrollen over meg selv i et møte på arbeidsplassen, det har skjedd en del ganger i det siste etter skilsmisse. Er livredd for at det skjer igjen og tør ikke ta ansvar og prøve noe nytt. Er så redd for å bli sint, hissig og rasende.

Men jeg må si at jeg har mange veninner som er eldre enn meg, og noen få yngre. Fire år betyr ingenting når en er voksen. Det som teller er vennskapet. Det hjelper meg enormt, i tillegg til det å ha barn.

[Hawkwind]

Jeg får et inntrykk av at du ikke helt makter å tro på det livet du nå har...at du kanskje innerst inne frykter at alle en dag forlater deg til ensomhet igjen?

At vennene man har har forskjellig alder enn en selv er ikke noe problem. Det viktige er å ha venner som mentalt sett er jevngamle med deg; den fysiske alder har ingen betydning - men det vet du.

Såfremt de venner du har er fotrolige med hvem du er, og kjenner deg på godt og vondt, vil de heller ikke svikte med mindre du svikter dem. Det er du vel også godt klar over antar jeg *s*

Men frykten for å bli sviktet etter mange års mobbing er tung ja - især når pappa er den ene av dem som svikter. Komplisert å ha noen nær seg følelsmessig når barndommens største idol sviktet. Slikt husker man.

Okke som - jeg får ihvertfall inntrykk av at en del av det du sliter med er å tørre å stole på de du pr. i dag har rundt deg - og der er det vel du som må foreta et menalt valg.

Lykke til - og velg riktig.

[favn]

Du sier at du har venner som er 'opptil fire år yngre'. Aldersmessig befinner mine venner seg i gruppen 25-50 år. Og det er helt alright.

Foreslår at du forsøker å finne noe å interessere deg for som ikke handler om relasjoner, relasjoner, selvbilde og selvbilde.

Du må skue mer utover, ikke grave deg innover og bare kretse om ditt eget selv.

Tenk etter om det er noe du liker godt, noe du har hatt en liten hemmelig drøm om å finne ut av, prøv å holde øyne og ører åpne for ting og tang som fenger. Så tar du tak i det - les om det, hold på med det, meld deg på et kurs osv.osv....

[pratsom1365380443]

Du sier at du har venner som er 'opptil fire år yngre'. Aldersmessig befinner mine venner seg i gruppen 25-50 år. Og det er helt alright.

Foreslår at du forsøker å finne noe å interessere deg for som ikke handler om relasjoner, relasjoner, selvbilde og selvbilde.

Du må skue mer utover, ikke grave deg innover og bare kretse om ditt eget selv.

Tenk etter om det er noe du liker godt, noe du har hatt en liten hemmelig drøm om å finne ut av, prøv å holde øyne og ører åpne for ting og tang som fenger. Så tar du tak i det - les om det, hold på med det, meld deg på et kurs osv.osv....

Kjempefint råd! Nå må jeg bare ta det til etterretning.

Jeg går mye hjemme så å å fokusere annerledes hjelper nok

Takk!