Hva skal jeg gjøre med livet mitt??

[Gjest udugelig]

jeg roter det så ufattelig til for meg selv.Det er akkurat som om jeg ubevist søker ett eller annet som kan bryrt meg ned. For en tid tilbake hadde jeg omentrent alt(utenom relevant utdannelse) Jeg hadde jobb, en mann som var forståelsefull og glad i meg, leilighet og et helt greit liv.

De siste årene vi bodde sammen prøvde vi å få barn, noe som viste seg å ikke bare bli lett.

Tror vi begynte å skylde på hverandre, og forholdet slo sprekker.

Jeg flyttet ut, og søkte trøst hos en annen, problemet er at jeg ser ingen fremtid for oss. Han forguder meg og tror alt er rosenrødt. Jeg er jo glad i han, og klarer ikke såre han!!

Jeg er så utrolig udugelig.

For noen år siden prøvde jeg å få meg en utdannelse, men klarte ikke å fullføre.

Jeg tar ikke kontakt med vennene mine lenger, og orker ikke svare om de ringer.

Brukte å være en skikkelig pyntedukke, men kan ikke huske sist jeg så meg i speilet. HATER MEG SELV!!!!

Jeg har så lyst til å komme tilbake, men problemer står rundt meg som en håpløs vegg.

Klare ikke finne ut hvilken ende jeg skal ta tak i...

Jeg er nå i gjeld til huseier, strømlevrandør, tanter og foreldre. Skjønner ikke hvordan det har blitt slik, og vet heller ikke hvordan jeg skal komme ut..........

[leila]

Gå til fastlegen din. Kanskje du trenger terapi/lykkepiller.

[mrxx]

Hva skal du gjøre?..Ja si det, hvis du sitter på rævva og ikke tar tak i livet ditt selv, så blir du sittende der du er og kanskje rote det til enda mer enn du har gjort til nå. Du er din egen lykkessmed og det er bare du selv som kan ta tak i livet ditt. Venner, familie, leger osv. er bare ett hjelpemiddel til å støtte deg og til en viss grad gi deg hjelp for å sparke deg litt videre. Men det er DU som må ta initativ for eventuelt å gå til legen, få hjelp av familie og venner og hvem andre kan pynte og stelle deg enn bare deg selv?

Du må rett og slett sparke deg selv ett visst sted og rette ryggen, det hjelper ikke å sitte der og synes synd på deg selv, det løser ikke noe.

Begynn i alle fall med å pynte deg, så ser det du ser i speilet litt bedre ut og lysten på å gjøre noe mer kan kanskje komme mer etter hvert. Ta ett lite skritt videre i riktig retning, ta litt om gangen, så er det utrolig hva man kan få til:-)

Skal du spise ett helt brød, så kan du ikke forsøke å sluke hele brødet helt, du må først skjære det i skriver, ta en liten bit og dygge og svelge, før du tar en ny bit. Sånn fortsetter du til brødet er borte.

Ta grep om livet ditt jente.

[Hawkwind]

Det høres ut som om du kunne trenge litt psykiatrisk veiledning.

Du skildrer et liv hvor flukt har vært din måte å takle problemer på...og om det ikke tas tak i, er det svært vanskelig å lære seg å konfrontere problemene i stedet for å løpe fra dem.

Ta det opp med din fastlege i første omgang; vel og merke -om- du føler at ovenstående er en beskrivelse du kan kjenne deg igjen i.