samboer som stikker hodet i sanden

[Gjest hvaskaljeggjøre]

Jeg trenger råd fra dere her inne. Jeg og min samboer har alltid hatt det ganske problemfylt med økonomien.

Det som er det vanskelige er ofte å snakke om det, å bli enig. Jeg har prøvd å tatt det opp så mange ganger. Men det virker ikke som om han skjønner det, eller vil skjønne det.

Ifølge han er det jeg som har problemet, og jeg maser. Saken er den at han jobber svart, og da vet han jo aldri når han har penger.Og så skal regninger betales, og da må han låne av meg for å få sin del betalt. Det resulterer jo igjen at jeg "mister" de pengene jeg hadde til overs, og så blir jeg blakk.

Jeg kan jo ikke la være og "låne" han de pengene, for det er jo regninger som vi begge er avhengig blir betalt.

Han har jobbet svart i ca 1 år. Vi har vært samboere i 3 år.

Jeg liker ikke dette med svart jobbingen. Men det "skal ikke jeg bry meg med". Han skulle liksom tjene så mye penger på dette her da. Jommen, sa jeg smør. Han "klarte" aldri å reg seg som arbeidsledig, for det ble litt mye papirer og ringing til ulike kontorer. Greitt nok, det er jo ulovlig å motta dagpenger om en ikke søker etter jobb. Men da hadde han vertfall fått NOEN inntekt. Joda,jeg vet det er ulovlig å jobbe svart og`.

Jeg "maser" om at han må SØKE jobb, ja han skal. Når det passer HAN.Han titter litt på aetat, men det er lite\ ingenting som er intressant. Han kommer liksom ikke noe videre med å søke jobb. Det som han sa her om dagen er at han er "for lat til å søke jobber." Og da begynte jeg å tenke litt. Er for lat til å søke jobb. Det betyr jo egnetlig at han er for lat til å investere i fremtiden, og i oss. Det virker ikke som om han skjønner at dette går jo utover MEG også. Er litt rart dette synest jeg. DEt må jo være MYE bedre å VITE når en skal på jobb, og en kan prioritere fritiden sin som en vil. Forøvrig er han ikke lat når det gjelder å jobbe heller. Når han først jobber så kan han jobbe mye. Men så kan det gå noen dager uten jobb. En uke uten jobb, da får han ikke ei kr han da.Og da "rakner" hele budsjettet.

Greitt nok, han betaler jo tilbake de pengene han skylder. Men det tar jo tid da. Han skylder meg fortsatt 5000 fra sist mnd. Jeg er utrolig lei av å ha det sånn. Mange vil sikkert si kom deg bort fra han. Og det er kanskje en lur ide. Men jeg er ikke helt klar for det enda. Jeg prøver å snakke så "direkte" som mulig til han. Innemellom er han helt enig med meg, at nå må han få seg en jobb. Dette er helt tull og holde på sånn. Men da må en jo sette seg ned å søke. Men det kommer aldri så langt.

Hadde han vært en "drittsekk" ellers så hadde jo valget vært mye enklere, da hadde kofferten vært pakket for lengst. Men saken er jo den at vi har det flott ellers. Og dette med penger og jobb, er jo ting som KAN ordnes opp i.

Uansett så går ikke i lengden. Det vet jeg bare. Noen som har gode råd om hvordan snakke til en mann som stikker hode i sanden?

[punkyB]

Jeg tror økonomi er det som skaper mest problem i de fleste forhold. Enten får du la være å bry deg - dvs. betale hans del når han ikke har penger - like blid. Akkurat den innstillingen tror jeg de fleste vil få problemer med ......

Tydeligvis så klarer han ikke å skjerpe seg - så det må litt hardere lut til. Da er det bare å flytte fra hverandre. Dere kan jo fremdeles være kjærester , men dere må ikke bo sammen.

Forh. etter en perdiode da så har han fått litt mer styring på økonomien.

[Gjest ville jeg gjort]

Det jeg syne du skal gjøre:

1) Bruk god prevensjon, slik at du ikke blir gravid før du er 100% sikker på at dette er mannen du vil ha familie med. Økonomiske vanskeligheter og uenigheter blir mye større når man har barn! Og svart jobbing gir ingen sikkerhet osm er viktig når man har barn, pensjon, forsikring, permisjoner, fri ved barns sykdom osv osv. Så ikke få barn med ham før du er helt sikker på at han er en ansvarlig far!

2)Flytt hver for dere. Ha ansvar for hver deres økonomi, og vær kjærester!

3) Når du føler tiden er inne, bestem deg for hva du vil med fremtiden din, om den er sammen med ham eller alene / med noen andre. Men la ham vise at han kan styre sin egen økonomi alene først, og ha jobb som gir pensjon / sikkerhet mht barn før dere flytter sammen igjen og stifter familie.

[shandy]

Det er vanskelig å få en person til å forandre livsstil hvis han selv ikke vil. Du lar han jo også få lov, fordi han VET at du er der og låner han penger når han ikke har.

Det virker som om han syntes det er en fortreffelig situasjon for sin egen del. Jobbe når det passer HAN og slappe av når DET passer.

Så lenge du lar han få lov til dette, er det klart han fortsetter. Men så var det ditt valg da. Hva gjør du egentlig - når alt annet er "bra"?

Tar et realt oppgjør, er det mer ubehagelig enn å gå daglig å irritere seg? Hjelper det, hvis du ikke klarer å stå på ditt og han VET du bare truer, men allikevel ikke klarer å gjennomføre.

Hvordan blir det f.eks hvis du nekter å låne han dine penger, og lar det skure å gå. Det kan du faktisk gjøre, dvs. hvis dere ikke har barn, men kun er dere to. Det går jo selvsagt utover deg også, men kanskje han da får opp øynene og gjør noe med situasjonen. Eller også gir f*** i hele deg. Da er jo valget egentlig ganske innlysende.

Hvis dere ikke har barn, kan du igrunn velge nogså fritt hvordan du vil ha det, og da er det opp til deg å finne ut hva du gidder å bruke av energi og tid på dette.

Jeg er ikke for lettvinte løsninger som "bare gå" som mange kanskje ville ha sagt til deg utifra det du skriver, men en ting er iallefall helt sikkert, og det er at du får det ikke bedre hvis du ikke gjør noe med dette selv.

Han sitter der i en behagelig situasjon og gir ikke slipp på den, før du sier stopp.

[leila]

Kjenner meg igjen. Vet du hvordan jeg ble kvitt problemet? Jeg dumpet ham og fant meg en voksen MANN.