Gå til innhold

Har det vanskelig om dagen!


Anbefalte innlegg

Gjest hjelp meg!!

Jeg er gravid med nr 2, og begynner å bli sliten! Føler jeg ikke får nok avlastning, og føler meg oversett!

Har en samboer som er flink til å ta seg av barn nr 1, hjelper til litt hvis jeg maser lenge nok, men hvis badet har blitt vaska føler jeg nesten at jeg må takke han opp og ned i mente.. ikke helt riktig, men sånn er det.

Jeg jobber 100% i en forholdsvis krevende jobb, er sliten men kan ikke sykmelde med fordi jeg ikke får nok hjelp hjemme heller..

Sånn er dagene:

Står opp om morgenen, steller meg selv, smører matpakke til barnet vårt finner frem klær til han og pakker barnehagesekk, han står opp, kler på seg og ungen og leverer i barnehage.. (han henter og leverer fordi det er han som bruker bilen hver dag)

Jeg går på jobb, går av og til før de, kommer hjem, tar klesvask, bretter klær, rydder litt lager stort sett middag hver dag og rydder og vasker opp etter den.. Setter meg sjelden ned før kl 20 om kvelden, da er jeg helt kake..

Han når han kommer fra jobb, enten legger seg på sofan og sover, noe som så og si hver dag fører til at han ikke legger seg om kvelden og holder meg våken langt utover natta, enten det eller setter seg foran pc`n og blir der! Til han legger seg.. (legger ofte minsten om kvelden..)

Det at han sitter oppe halve natta gjør at jeg ikke får nok søvn fordi det irriterer meg pluss at jeg må bruke år og dag for å få han tidsnok opp på jobb neste dag.. Jeg trenger sårt og sove og trenger oppmerksomhet!!!

Greit nok at han sitter foran pc`n om kveldene, det klager jeg ikke så mye på, men han spiller et spill som han er totalt avhengig av!!

"skal du være med å legge deg?" spør jeg.. snart!! Kan ikke fordra det ordet.. snart er alt fra 15 min (sjelden) til flere timer! Bruker sikkert masse energi på å irritere meg og, men han har gode perioder hvor han legger seg til normal tid (snakker om 00 tiden om kvelden og det er vel ikke tidlig når man skal på jobb dagen etter??) i de periodene krangler vi lite!

Uansett blir dette værre når jeg er gravid! Trenger mer avlastning(for et dumt ord egentlig, man er da to om et hjem og) nå, men føler jeg ikke får noe forståelse, han er heller type kald!

Som de fleste sikkert vet er det mye hormoner ute å løper, tårene sitter løst.. igår hadde vi en krangel, og tårene kom.. men samme som alltid, en kald skulder, sitter ved pc`n og gidder ikke en gang snu seg å snakke med meg! Det jeg trenger er en som holder rundt meg!

Han hadde vært borte hele helga hos en kompis og jeg gleda meg sånn til han kom hjem, hadde shina huset gjort unna all klesvask etc, men får ikkeno tilbake!

Hvordan klarer han være sånn!! Gråt masse igår, følte at alt var feil.. En dusj og senga da??

Spurte om han ville være med å legge seg, "snart" som vanlig og jeg hadde ikke sett han hele helga, neida spillinga var mer interessant, (noe han forøvrig hadde brukt hele helga på) Jeg trenger oppmerksomhet jeg og! Føler meg ofte gjennomsiktig og som ei hushjelp..

Trengte at han holdt rundt meg, men han kom ikke.. skrev alt ned på papir til han: Mine følelser.. sa akkurat som det var, 5 A4 sider rakk jeg skrive, han hadde fortsatt ikke kommet.. ba han lese det, og ikkeno skjedde.. lå der å venta, men han ga rett og slett f... Unnskyld at jeg syter, men fy f... for en jævelig følelse! Han kunne like godt kommet inn å tråkka på meg! Sånn følte jeg det..

Tilslutt kom han.. la meg inntil han, men merka godt han var "kald".. Endte med at jeg fikk hele 4 timer søvn! Det ødelegger meg!

Er jeg helt rar?

Beklager sytinga men jeg føler meg litt lite verdsatt!! Tror jeg får sove litt nå mens jeg har muligheten!

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/91879-har-det-vanskelig-om-dagen/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dette høres vanskelig ut. Enda du skrev ned dine tanker til han viste han deg en kald skulder. Jeg skjønner godt at du er frustrert.

Dette med barn er vanskelig, og sliter på begge to. Han også sliter må du regne med, men kanskje av andre grunner enn deg. Kanskje han føler at du anklager han?

Stakkars deg.

Syns faktisk du skal be legen din om en sykmelding en liten tid jeg (evnt. 50%), så du får overskudd. Ingen er tjent med at du har det sånn som du har det nå.

Faen ass, menn skjønner ikke det der med hvar reduserte vi kan bli når vi er gravide! *kraftsalve*

Hei - jeg gir noen kommentarer innimellom tekstutklipp fra deg:

Du skrev:

'Har en samboer som er flink til å ta seg av barn nr 1, hjelper til litt hvis jeg maser lenge nok, men hvis badet har blitt vaska føler jeg nesten at jeg må takke han opp og ned i mente.. ikke helt riktig, men sånn er det.'

Det er kanskje naivt å spørre, men har du lagt fram det enkle faktum at et hus og dets innhold er noe begge har ansvar for? Det finnes faktisk menn som på alvor må forklares om renhold osv.osv. Kanskje du må vise ham hvordan det gjøres?

For øvrig: Som gravid og sliten tror jeg du gjør lurt i å senke kravene til å holde huset i orden.

Du skrev:

'Sånn er dagene: Står opp om morgenen, steller meg selv, smører matpakke til barnet vårt finner frem klær til han og pakker barnehagesekk, han står opp, kler på seg og ungen og leverer i barnehage.. (han henter og leverer fordi det er han som bruker bilen hver dag)'

Kjære vene, hvorfor finner _du_ fram klær til en voksen mann??? Slutt med det.

Hvordan kommer du deg på jobb? Er bilen felleseie? Skal dere dele på daglig bruk?

Du skrev:

'Jeg går på jobb, går av og til før de, kommer hjem, tar klesvask, bretter klær, rydder litt lager stort sett middag hver dag og rydder og vasker opp etter den.. Setter meg sjelden ned før kl 20 om kvelden, da er jeg helt kake..'

Igjen: Fordeling av husarbeide, handling, matlaging osv. må opp til debatt. Si det du sier her, at når kvelden kommer er du helt utslitt.

Du skrev:

'Han når han kommer fra jobb, enten legger seg på sofan og sover, noe som så og si hver dag fører til at han ikke legger seg om kvelden og holder meg våken langt utover natta, enten det eller setter seg foran pc`n og blir der! Til han legger seg.. (legger ofte minsten om kvelden..)'

Hvorfor holder han deg våken om han er oppe om natta? Pc'n er vel ikke på soverommet?

Du skrev:

'Det at han sitter oppe halve natta gjør at jeg ikke får nok søvn fordi det irriterer meg pluss at jeg må bruke år og dag for å få han tidsnok opp på jobb neste dag..'

Herregud, drit i om han sitter og spiller. Engasjementet ditt er helt meningsløst, du er ikke mora hans. Og: Herrejemini, hvorfor i alle dager skal du jobbe r... av deg på morgenen for å få ham opp? Aldri i livet om jeg hadde giddet. La ham ta ansvar for seg selv. Du behandler ham som et barn og da blir han jo et barn.

Du skrev:

'men han spiller et spill som han er totalt avhengig av!! "skal du være med å legge deg?" spør jeg.. snart!! /.../ men han har gode perioder hvor han legger seg til normal tid (snakker om 00 tiden om kvelden og det er vel ikke tidlig når man skal på jobb dagen etter??) i de periodene krangler vi lite!'

Igjen: Du behandler ham som et barn. At du gidder. Det er vel hans problem å være hektet på et spill og å komme seg på jobb!?

Du skrev:

'Han hadde vært borte hele helga hos en kompis og jeg gleda meg sånn til han kom hjem, hadde shina huset gjort unna all klesvask etc, men får ikkeno tilbake!'

Ok - du gir gjennom å vaske og stulle og stelle for ham. Glem det, han ser ikke hva du gjør og det interesserer ham ikke.

Synes du skal fokusere omsorgen din på barnet ditt og deg selv. Denne voksne mannen er et stort barn, men det er hans problem, ikke ditt.

Du skrev:

'Spurte om han ville være med å legge seg, "snart" som vanlig /.../'

Ikke mas og mas om han skal legge seg, du har en rolle her som ikke er bra og som ligner mer på mor enn samboer.

Du skrev:

'ba han lese det, og ikkeno skjedde.. lå der å venta, men han ga rett og slett f...'

Er du overrasket?

Du skrev:

'Tilslutt kom han.. la meg inntil han, men merka godt han var "kald".. Endte med at jeg fikk hele 4 timer søvn! Det ødelegger meg!'

Du må lære deg å koble ut når du skal legge deg. Ikke ligg der og vent, ikke mas, ikke mas - han driter jo i det, ser du ikke det?

***

Et allment råd: Ta øyeblikkelig kontakt med en god venninne, familie samt Familievernkontoret. Det er mange som vil støtte deg og hjelpe deg (og dere).

Lykke til!

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...