Fordeling av husarbeid

[dewey]

Mødre før i tiden brukte mye tid på ungene sine.

Og det er like mange unger dæ kan være sammen som før. De fleste som er hjemme sammen med barna er det mens de er små, altså før skole og ofte før barnehage.

Uansett er det et valg man gjør å være hjemme med barna. Er en ikke villig til å gjøre det som skal til bør en ikke være hjemme.

De som er hjemme med barna mens de er veldig små er ikke det jeg kaller permanent hjemmeværende. Og dersom begge er hjemme i hver sin periode går det opp i opp uansett hvordan en fordeler oppgavene.

Hadde jeg vært hjemmeværende (altså ikke pappapermisjon) hadde jeg gjort mye mer enn halvparten av husarbeidet.

Hadde min forlovede vært hjemme med barna hadde jeg forventet at hun gjorde en del husarbeid også.

Poenget er at totalarbeidet ute og hjemme skal være omtrent likt. Spesielt når barn er små krever de ekstra mye. Når de blir litt eldre klarer de seg mer selv. Da er det ikke 100% jobbing å være hjemme med dem. I tillegg vil de fra 6 år gå på skolen.

Slik at er du hjemme med små barn har du mindre tid til husarbeid og den utearbeidende må gjøre mer.

Sier ikke at den som er hjemme skal gjøre alt. Jeg mener bare at arbeidet må fordeles slik at den som jobber ute og forsørger familien (som ofte jobber mer enn vanlig fordi en bare har en inntekt) ikke skal ha dobbel jobb.

OK, nå har ikke vi hatt noen situasjon der en har jobbet MER for å forsørge, vi jobber begge omtrent 50%, så alt kan jeg ikke vite om akkurat det (og er jeg GREI og krever lite av samboeren er han GREI mot meg liksom:-)).

At mødre før i tiden var hjemme og sammen med ungene sine er en slags myte - forskere (som teller timer og sånt) sier det stadig vekk - hjemmeværende mødre FØR gjorde husarbeide - hjemmeværende mødre NÅ er sammen med ungene sine. Røffly, selvfølgelig. Husker også selv fra jeg var liten - jeg var jo ikke inne sammen med mammaen min hele tiden, for det meste raste jeg rundt med venninner.

Nå vet ikke jeg hvor du bor siden du kan påstå at det er unger å være sammen med på dagtid om man ikke går i barnehage, men sånn er det IKKE her og heller ikke rundt de andre jeg kjenner som har hatt perioder der ungene har vært hjemme. Det VANLIGSTE er tross alt å ha ungene i barnehage eller hos dagmamma.

Jeg kjenner til en dame som er hjemmeværende og har begge ungene sine i barnehage. Hun leverer dem tidlig om morgenen, og de er der, full plass, hele dagen. DA syns jeg faktisk det er på sin plass at hun har ansvar for husarbeidet, noe annet hadde vært bra urettferdig (dette gjelder selvsagt ikke hvis man studerer etc, men hun jeg snakker om gjør ikke det. Hun går til frisøren og lunsjer med venninner og sånt - koser seg).

Her hos oss blir det også til at den som er hjemme gjør litt mer husarbeide enn den som er på jobb - nettopp fordi man er hjemme og KAN sette igang en vaskemaskin eller støvsuge. Men det er ikke noe KRAV, heldigvis *pakker med seg ungen ut på kaffebar*

:-)

[petter smart]

OK, nå har ikke vi hatt noen situasjon der en har jobbet MER for å forsørge, vi jobber begge omtrent 50%, så alt kan jeg ikke vite om akkurat det (og er jeg GREI og krever lite av samboeren er han GREI mot meg liksom:-)).

At mødre før i tiden var hjemme og sammen med ungene sine er en slags myte - forskere (som teller timer og sånt) sier det stadig vekk - hjemmeværende mødre FØR gjorde husarbeide - hjemmeværende mødre NÅ er sammen med ungene sine. Røffly, selvfølgelig. Husker også selv fra jeg var liten - jeg var jo ikke inne sammen med mammaen min hele tiden, for det meste raste jeg rundt med venninner.

Nå vet ikke jeg hvor du bor siden du kan påstå at det er unger å være sammen med på dagtid om man ikke går i barnehage, men sånn er det IKKE her og heller ikke rundt de andre jeg kjenner som har hatt perioder der ungene har vært hjemme. Det VANLIGSTE er tross alt å ha ungene i barnehage eller hos dagmamma.

Jeg kjenner til en dame som er hjemmeværende og har begge ungene sine i barnehage. Hun leverer dem tidlig om morgenen, og de er der, full plass, hele dagen. DA syns jeg faktisk det er på sin plass at hun har ansvar for husarbeidet, noe annet hadde vært bra urettferdig (dette gjelder selvsagt ikke hvis man studerer etc, men hun jeg snakker om gjør ikke det. Hun går til frisøren og lunsjer med venninner og sånt - koser seg).

Her hos oss blir det også til at den som er hjemme gjør litt mer husarbeide enn den som er på jobb - nettopp fordi man er hjemme og KAN sette igang en vaskemaskin eller støvsuge. Men det er ikke noe KRAV, heldigvis *pakker med seg ungen ut på kaffebar*

:-)

Tror egentlig ikke vi er så uenige.

Det hele kommer an på hvor mye tid en bruker på evt barn om en er hjemme. Bruker en mye tid på dette vil dette bli regnet når jeg sammenligner totaltid brukt på arbeid ute og hjemme. Og det må jo være samsvar i totaltiden? Det er poenget mitt, ikke at den hjemmeværende for enhver pris skal gjøre alt husarbeidet.

Det er mulig hjemmeværende i dag bruker mer tid på barna, selv om det høres rart ut.

At barn er så lute utendørs er et annet problem, men det får bli en annen diskusjon.

Du nevner videre en venninne som gjør akkurat det jeg advarer mot, hun er hjemme, men gjør ikke stort. Da blir hennes totale arbeidstid mindre enn hennes samboer. Det blir ikke rettferdig.

Det er ikke krav om noe som helst, kun at en gjør omtrent like mye hver, totalt sett.

Regnes tid på kaffebar som 100% jobbing fordi ungen er med? :-)

[KaVa]

Jeg er knallheldig, jeg.

Er gift med en superflink mann som vasker både hus og klær uten å mukke. Så tar jeg meg av alt av matlaging etc. Funker glimrende for oss.

Utenomhuslige sysler deler vi omtrent likt på (snømåking/gressklipping/maling etc)

[Gjest støv på hjernen]

Hvor mye tid bruker han og du på jobb utenfor hjemmet?

Det logiske er jo at summen av jobb ute og hjemme skal være den samme. Ikke at en skal dele alt 50/50 eller at en skal gjøre de samme tingene.

Gjør han annet arbeid i forbindelse med hus, bhage, bil osv?

At han har energi til andre ting (ting han liker?) er ikke rart. En kan ikke gjøre alt mulig rart før en gjør noe en liker heller.

At du kjefter hjelper ikke. La være å gjør det selv. Hint, evt nevn ting. Gi komplimenter når han gjør ting, selv om du ikke er enig i måten han gjør det på eller resultatet. La han gjøre ting slik han vil. Som en klok mann en gang sa, dere må enten fortelle oss hva vi skal gjøre eller hvordan vi skal gjøre det, ikke begge deler.

I tillegg er menn slik at vi automatisk ser på dere som sjefen i huset angående husarbeid. Vi hjelper til, men helst på oppfordring. Vi ser faktisk ikke skitten så fort som dere.

Til vanlig har jeg og han omtrent lik arbeidstid på jobben. I blant er han der en til to timer lenger enn meg.

Akkurat nå er jeg sykemeldt. Og tro meg, han er like motvillig uansett om jeg er i full jobb eller om jeg går hjemme. Husarbeid er den store drepen på humøret hans. Han sutrer som en unge. Jeg maser ikke så ofte på han om husarbeid. Men han må jo forstå at når oppvasken står og har begynt å lukte og det er "hans tur" til å ta den, ja da sier jeg fra. Jeg sier også fra når fluene omtrent surrer rundt skittentøyskurven. Hehe... jeg overdriver litt altså. Men du forstår nok hva jeg mener.

Huff jeg er bare så lei. Føler meg som en hysterisk husmor. Og jeg som bare er 24 år;o)

[petter smart]

Til vanlig har jeg og han omtrent lik arbeidstid på jobben. I blant er han der en til to timer lenger enn meg.

Akkurat nå er jeg sykemeldt. Og tro meg, han er like motvillig uansett om jeg er i full jobb eller om jeg går hjemme. Husarbeid er den store drepen på humøret hans. Han sutrer som en unge. Jeg maser ikke så ofte på han om husarbeid. Men han må jo forstå at når oppvasken står og har begynt å lukte og det er "hans tur" til å ta den, ja da sier jeg fra. Jeg sier også fra når fluene omtrent surrer rundt skittentøyskurven. Hehe... jeg overdriver litt altså. Men du forstår nok hva jeg mener.

Huff jeg er bare så lei. Føler meg som en hysterisk husmor. Og jeg som bare er 24 år;o)

Noen menn er slik. De færreste liker husarbeid, men de fleste av oss innser nødvendigheten av det.

Dersom han med sutring og unnasluntring oppnår at du blir lei og gjør det selv lærer du ham opp til å unngå husarbeid.

Noen menn (og kvinner, tro meg, har opplevd det) klarer ikke å se at ting må gjøres. Ei jeg var sammen med vasket ikke gjerne opp, noe jeg fant ut da jeg så oppi en kasserolle, det lå masse små mark oppi den (fra fluer sikkert). Det var siste gangen jeg spiste noe som ikke var medbrakt i den leiligheten.

Dere må sette opp et fast opplegg. Der han har faste plikter hver uke. Hvordan han gjør det, eller når innen uken er opp til han.

Å "ta ting når det trengs" fungerer sjelden.

Du er ikke hysterisk. En må dele på oppgavene. Men kanskje han kan få oppgaver han liker bedre (gjerne noe du ikke liker).

En må ikke gjøre 50% av hver enkelt ting hver. En kan gjøre det en liker eller er flink til.

Dama mi er ikke verdens beste kokk, så jeg lager oftere mat. Men vasking er jeg dårligere på, så det tar hun som regel. Dette gjelder også andre ting.

Lykke til, men gjør noe før det er for sent (bør ikke være det når dere er så unge).

De fleste menn kan å gjøre husarbeid. Se på menn som bor alene, ting blir gjort. Fordi de må. Det er viljen og ikke evnen det skorter på. Men la han gjøre ting på sin måte.

[dewey]

Tror egentlig ikke vi er så uenige.

Det hele kommer an på hvor mye tid en bruker på evt barn om en er hjemme. Bruker en mye tid på dette vil dette bli regnet når jeg sammenligner totaltid brukt på arbeid ute og hjemme. Og det må jo være samsvar i totaltiden? Det er poenget mitt, ikke at den hjemmeværende for enhver pris skal gjøre alt husarbeidet.

Det er mulig hjemmeværende i dag bruker mer tid på barna, selv om det høres rart ut.

At barn er så lute utendørs er et annet problem, men det får bli en annen diskusjon.

Du nevner videre en venninne som gjør akkurat det jeg advarer mot, hun er hjemme, men gjør ikke stort. Da blir hennes totale arbeidstid mindre enn hennes samboer. Det blir ikke rettferdig.

Det er ikke krav om noe som helst, kun at en gjør omtrent like mye hver, totalt sett.

Regnes tid på kaffebar som 100% jobbing fordi ungen er med? :-)

Jepp, vi er ganske enige. Jeg mener også at hun hjemmeværende UTEN barn bør stå for en hel masse husarbeide, det er klart.

Jeg sa ikke at unger er _lite ute_, jeg sa at "alle" unger er i barnehagen på dagtid, og at det derfor er færre å leke med i "gata" (evnt. bakgården etc) enn da "vi" vokste opp.

Ikke kom her og frekk deg om mine kaffebarbesøk, de er beinharde, jeg skal BÅDE lese avisen OG drikke latte OG se til at sønnen min ikke finner på noe bøll. Det er absolutt 100% jobbing:-)

Dessuten må jeg legge til at jeg er veldig FOR å jobbe mens barna ser på når de er hjemme altså. Tror barna har godt av å se voksne i aktivitet, ikke bare voksne som ligger langflate og bygger togbane med dem. Begge deler er bra - jeg prøver å gjøre det sånn. Bygger togbane litt, så går vi ut og ser på alle de store bilene eller noe, og så spiser han litt mens jeg vasker opp. Noe sånt:-)