Ulikt behov for sex og nærhet i forholdet

[bryggen]

Jeg har oftere lyst til sex og nærhet enn mannen min.Dette har vært gjengående etter den første forelskelsen la seg. Jeg er 29 og han 28. Vi fikk ett barn for fire mnd siden, og av praktiske grunner elsker vi sammen ennå sjeldnere nå. HAn vil ikke elske sien hun ligger på samme rom som oss. Jeg er mest kåt om kvelden, men da vil han bare sove. Jeg tar oftere initiativ, og blir såret de gangene når han ikke kommer meg i møte.Føler meg lite tiltrekkende osv.Det hele ender meg at leg ikke tør å ta initiativ til alt jeg har lyst, fordi det blir ydmykende hvis han ikke vil. Jeg synest sexen vår er ganske kjedelig. han er ikke så opptatt av vorspiel - les intet, utenom når jeg suger ham,Det går også meget fort for ham, så jeg har aldri hatt orgasme under samleie. Han sier han er veldig fornøyd med sexlivet, og at han ikke er så opptatt av sex. Jeg blir så lei av å ta initiativ både til sex og det å snakke om dette. Alltid ender det med at han sier han skal skjerpe seg, og være mer nær med meg. Dette er han nemlig ikke heller glad i. jeg elsker de små kjærtegnene, mens han blir irritert og liker best å blitt latt i fred.

Et lite klagesukk fra ei jente med andre behov enn mannen i mitt liv.Noen råd?

[beautiful1365380467]

Prøv å få din kjære sambo til å sette seg ned med deg en kveld og diskutere fremtiden,forholdet deres osv.

Han har vel et ønske om å få det til å fungere så da er han nok villig til å gjøre dette. Ta samtalen når det ikke er noen rundt dere som kan forstyrre dere.

[petter smart]

Det er vel ikke så rart at han ikke vil ha sex med datteren deres i rommet. Det hadde ikke hatt lyst til heller. Ikke synes jeg sex er noe en kun kan ha når en legger seg for å sove. Prøv litt tidligere på dagen.

Har du hatt orgasmer på egen hånd eller med andre? Hvis du har det må du lære ham opp. Fortell hva han skal gjøre. Dette må gjøres når han er opplagt og før han har fått sitt.

At dere har ulikt behov for nærhet er ikke uvanlig. Men hvorfor mener du at ditt nivå er det riktige? Det er ganske typisk kvinner, deres måte er den rette.

[hare1365380455]

jeg opplever det samme; jeg vil ha sex oftere enn mannen min, og blir som regel avvist når jeg forsøker meg.. det er ikke særlig gøy, nei. vel.. jeg merker han har lyst, men han er sliten etter jobb og orker ikke. heldigvis liker han å bare kose, men vi har også baby og liten tid til hverandre. men jeg har altså følt meg litt "unormal" siden jeg ønsker sex så ofte. vi har det veldig sjelden nå, ikke hver uke en gang... men du får bare si til ham at du ønsker mer kos!! jeg gjør den feilen at jeg maser, og det fører ikke til noe. men det er ikke lett når det er så sjelden...

[Gjest nostredamus]

Det er vel ikke så rart at han ikke vil ha sex med datteren deres i rommet. Det hadde ikke hatt lyst til heller. Ikke synes jeg sex er noe en kun kan ha når en legger seg for å sove. Prøv litt tidligere på dagen.

Har du hatt orgasmer på egen hånd eller med andre? Hvis du har det må du lære ham opp. Fortell hva han skal gjøre. Dette må gjøres når han er opplagt og før han har fått sitt.

At dere har ulikt behov for nærhet er ikke uvanlig. Men hvorfor mener du at ditt nivå er det riktige? Det er ganske typisk kvinner, deres måte er den rette.

'At dere har ulikt behov for nærhet er ikke uvanlig. Men hvorfor mener du at ditt nivå er det riktige? Det er ganske typisk kvinner, deres måte er den rette'

Mener ikke også menn (denne omtalte mannen i hovedinnlegget også) at hans nivå er riktig?

Hva med å møtes på halvveien?

-

[Gjest mann 40 år]

Ser ut som det er han som har fått fødslesdepresesjonene, sm kan slå hardt. Og det er vel ikke nødvendig...! Har selv fått fire barn og har ventet tålmodig hver gang (det har ikke alltid tatt så lang tid heller) Det dreier seg om å tilpasse eller elske, da snur man ikke ryggen til til uten at man har andre grunner som man ikke vil vedkjenne.(kanskje stygt sagt, men..kanskje realitet) SNAKK UT OM DET, UTEN KRANGEL ELLER BEBREIDELSER.

[Grubline]

Jeg forstår veldig godt hvordan du har det.

Samboeren min legger heller ingen vekt på nærhet og sex.

Jeg prøvde å ta det opp med han på en rolig måte. Dette er veldig vanskelig for meg. Jeg må jo blottlegge mine innerste følelser.

Etter at jeg hadde forklart ham problemet avviste han meg. Snudde ryggen til og smelte igjen døra. Jeg har aldri noensinne følt meg så alene før.

Ser ikke ut til at det jeg føler betyr noe for han.

Saken er den at han har 3 barn som bor hos oss annenhver uke. Da er så kosete med barna. Det er ikke måte på hvor kjærlig han er.

Jeg sa ifra at også jeg trengte oppmerksomhet og nærhet. Han mente at jeg ikke trengte det ! Bare barna !

Kona hans gikk ifra han til tross for at de har 3 barn sammen. Hun hadde det på samme måten sier han.

Jeg mener han må vise partneren mer opperksomhet ellers orker jeg ikke mer.

Hvorfor er mange menn så lite opptatt av å ta vare på et forhold ?

Det er ikke bare å la det skure å gå.

Når man har mine og dine barn boende hos seg krever det faktisk mye kommunikasjon. Man er naiv hvis man tror at slikt går smertefritt og uten konflikter.

Håper at det løser seg for deg til slutt.

Klem fra meg.

[petter smart]

'At dere har ulikt behov for nærhet er ikke uvanlig. Men hvorfor mener du at ditt nivå er det riktige? Det er ganske typisk kvinner, deres måte er den rette'

Mener ikke også menn (denne omtalte mannen i hovedinnlegget også) at hans nivå er riktig?

Hva med å møtes på halvveien?

-

Det er jo det jeg mener, en må møtes på halvveien, noe menn som regel er mer villige til en kvinner.

Får ikke kvinnen nok intimitet, forspill osv er det noe galt, da skal han skjerpe seg. Men er det omvendt er det fortsatt manenn det er noe galt med.

[petter smart]

Jeg forstår veldig godt hvordan du har det.

Samboeren min legger heller ingen vekt på nærhet og sex.

Jeg prøvde å ta det opp med han på en rolig måte. Dette er veldig vanskelig for meg. Jeg må jo blottlegge mine innerste følelser.

Etter at jeg hadde forklart ham problemet avviste han meg. Snudde ryggen til og smelte igjen døra. Jeg har aldri noensinne følt meg så alene før.

Ser ikke ut til at det jeg føler betyr noe for han.

Saken er den at han har 3 barn som bor hos oss annenhver uke. Da er så kosete med barna. Det er ikke måte på hvor kjærlig han er.

Jeg sa ifra at også jeg trengte oppmerksomhet og nærhet. Han mente at jeg ikke trengte det ! Bare barna !

Kona hans gikk ifra han til tross for at de har 3 barn sammen. Hun hadde det på samme måten sier han.

Jeg mener han må vise partneren mer opperksomhet ellers orker jeg ikke mer.

Hvorfor er mange menn så lite opptatt av å ta vare på et forhold ?

Det er ikke bare å la det skure å gå.

Når man har mine og dine barn boende hos seg krever det faktisk mye kommunikasjon. Man er naiv hvis man tror at slikt går smertefritt og uten konflikter.

Håper at det løser seg for deg til slutt.

Klem fra meg.

Hvorfor skal du bestemme hvor mye nærhet osv som er det riktige? Hvorfor er det han som må endre seg for å tilfredsstille deg? Hvorfor kan ikke du også jenke på dine krav for å tilfredsstille ham?

[Grubline]

Hvorfor skal du bestemme hvor mye nærhet osv som er det riktige? Hvorfor er det han som må endre seg for å tilfredsstille deg? Hvorfor kan ikke du også jenke på dine krav for å tilfredsstille ham?

Det er ikke han som vet hva jeg har behov for. Det vet jeg best selv.

Han har ingen behov. Derfor går jeg og forholdet vårt for lut og kaldt vann. Er det rett at han bestemmer ? Noe han gjør. Man er vel to om et forhold ?

Han er rett og slett en kald type.

[petter smart]

Det er ikke han som vet hva jeg har behov for. Det vet jeg best selv.

Han har ingen behov. Derfor går jeg og forholdet vårt for lut og kaldt vann. Er det rett at han bestemmer ? Noe han gjør. Man er vel to om et forhold ?

Han er rett og slett en kald type.

Det er ikke rett at noen bestemmer. Men det virker som om du prøver å forandre ham, få han til å gjøre ting han egentlig ikke vil. Det blir feil.

klarer dere ikke å møtes på halvveien (og er fornøyd med det) har nok ikke forholdet noen framtid.

Kjæresten min har større behov for nærhet og kos enn meg, men jeg liker det også og er med på det. Selv om jeg hadde klart meg uten så mye. Ethvert forhold handler om kompromiss.

Det kan jo også være at det er noe galt i forholdet, at han ikke er glad i deg eller at han har opplevd ting som gjør at han ikke tør vise følelser.

Men jeg skjønner at det er tungt å leve slik. Håper dere finner ut av det.

[Grubline]

Det er ikke rett at noen bestemmer. Men det virker som om du prøver å forandre ham, få han til å gjøre ting han egentlig ikke vil. Det blir feil.

klarer dere ikke å møtes på halvveien (og er fornøyd med det) har nok ikke forholdet noen framtid.

Kjæresten min har større behov for nærhet og kos enn meg, men jeg liker det også og er med på det. Selv om jeg hadde klart meg uten så mye. Ethvert forhold handler om kompromiss.

Det kan jo også være at det er noe galt i forholdet, at han ikke er glad i deg eller at han har opplevd ting som gjør at han ikke tør vise følelser.

Men jeg skjønner at det er tungt å leve slik. Håper dere finner ut av det.

Ja det er tungt å leve slik fordi det er unaturlig for meg.

Nå lever vi slik som er naturlig for han.

Et kompromiss ville være kjærkomment for meg. Det ville bety at jeg fikk mer nærhet. Nå får jeg ingenting.

Er klar over at man ikke kan forandre folk.

Vi hadde kommet langt med kommunikasjon.

Snakk om følelser ser ut til å være tabu i vårt forhold. Det samme gjelder konflikter. Det feies under teppet.

Ca to ganger siste året har jeg prøvd å snakke om ting, men får bare høre at hvis jeg har problemer så har jeg valgt feil ved å bosette meg sammen med han.

Det er utrolig sårende.

Ja så har jeg vel valgt feil da.

[Tornerose]

Et ord er det viktigste: kompromiss. Du vil at han skal forstå deg, men du må også forstå ham. Jeg skjønner at det er frustrerende for deg når du ønsker mer sex, men det er sikkert også frustrerende for ham å bli mast på når han ikke har lyst. Dere må snakke sammen, og bli enige om en gyllen middelvei. Gi ham sjansen til å ta initiativet selv en gang, at du ikke alltid er først ute.

[petter smart]

Ja det er tungt å leve slik fordi det er unaturlig for meg.

Nå lever vi slik som er naturlig for han.

Et kompromiss ville være kjærkomment for meg. Det ville bety at jeg fikk mer nærhet. Nå får jeg ingenting.

Er klar over at man ikke kan forandre folk.

Vi hadde kommet langt med kommunikasjon.

Snakk om følelser ser ut til å være tabu i vårt forhold. Det samme gjelder konflikter. Det feies under teppet.

Ca to ganger siste året har jeg prøvd å snakke om ting, men får bare høre at hvis jeg har problemer så har jeg valgt feil ved å bosette meg sammen med han.

Det er utrolig sårende.

Ja så har jeg vel valgt feil da.

Noen ganger velger vi feil, har opplevd det selv, om en ikke på området nærhet.

Er han ikke villig til å høre dine meninger, til å inngå kompromiss og jobbe for å få det til å fungere, er det lite å satse på.

Selv har jeg sagt til kjæresten min at dersom noe som helst plager henne, så må hun ikke gå å tenke på, men heller snakke om det med meg. Jeg avfeier henne aldri, selv om jeg kan være uenig.

Dersom hans svar er at du må godta alt fra han eller så har du valgt feil, viser dette at han er umoden og ikke klar for et forhold.

Du kan ikke endre ham, men det kan han selv.

[Gjest apppendix]

Det er for sent for deg, men vil minne alle forelskede om å ta hensyn til at alle misforhold i sexlivet, selv det minste, vil vokse når hverdagen og barna kommer.

Det er jo rart at folk ikke lærer seg til at en forskjellignnår det gjelder hvordan en ønsker det med sex og nærhet.

Slikt har med personligheten og gjøre, og er veldig vanskelig å endre. I det minste må en ville det selv.

Det er vanskeligst å endre seg for den som har minst lyst virker det som.

[bryggen]

Prøv å få din kjære sambo til å sette seg ned med deg en kveld og diskutere fremtiden,forholdet deres osv.

Han har vel et ønske om å få det til å fungere så da er han nok villig til å gjøre dette. Ta samtalen når det ikke er noen rundt dere som kan forstyrre dere.

Mange gode råd, men det er ikke enkelt. Vi har snakket gange mange, alltid på mitt initiativ. Man føler at en maser. Hver gang sier han at han vil skjerpe seg noe han gjør for en periode. Da er han god og omsorgsfull. Jeg vet man skal prøve å finne kompromiss, men det er vanskelig når jeg blir gående og ikke har det gått. Føler meg da ensom, lite elsket, og trekker meg unna.Humøret blir ikke helt på topp og jeg får rett og slett ikke være meg selv. Det å gi nærhet og ha et aktiv sexliv, tror jeg er en del av min personlighet. Jeg har en vanskelig barndom, noe som gjør meg ekstra var for hans avvisninger og behovet for nærhet og bekreftelse sterkere. Mannen min er egentlig ikke så værst, men det tar på når forholdet går så opp og ned, og at man alltid føler at det er noe så mangler. Jeg har prøvd at han også skal fortelle hva han ønsker, men han sier at alt bare er bra og at det er han som skal skjerpe seg. Jeg skjønner lite. Jeg er kvinnen i hans liv sier han, og i hans tidligere samboerforhold sa han at hun aldri tok intitiativ og at sex var et savn. Jada. Jeg blir livredd for at at han må ha spenningen som er i starten av et forhold, altså møtet med en ny kvinne for å tenne ordentlig. I begynnelsen var han mye mer aktiv og interessert i å tilfredstille meg. Blir det kjedelig når jeg ikke får orgasme under samleie?

[Gjest mislykket]

Hei!

Det jeg ikke forstår, er hvordan du kunne falle for en slik mann -- gitt at din beskrivelse av ham er sannferdig.

Det jeg kan forstå, er at du ikke har det særlig godt. Jeg håper noen her på DOL kan gi deg råd. Ellers vil jeg kanskje foreslå at du tar dette opp hos din fastlege; han/hun vil da sikkert kunne henvise til psykolog. Det er ingen skam å ha problemer; men det er dumt ikke å gjøre noe med dem.

Men kanskje du skal begynne med å ta dette opp med den det gjelder?

Vennlig hilsen