Jeg er ikke glad i ham lenger.

[Gjest doomed]

Vet med meg selv at nå holder hele forholdet vår, og alt vi har bygd opp på å ryke. Jeg er møkklei, av alt!!!!

Han er verdens snilleste fyr. Det skal han ha. Kjekk å se på er han også! Men vi matcher ikke rett og slett. Vi klarer ikke prate sammen. det er problemet.

Jeg er ei jente på 30. Har to barn, og en samboer. Vi har vært sammen i snart fem år. Nå føler jeg at vi ikke har mer å ta av lenger. Vi lever sammen, og passer barn. Kjærester er vi ikke. Vi har sex nå og da.

Men mindre og mindre av det også.

Jeg tenner ikke på han lenger. Er det riktig om man er glad i noen? Alt er så forutsigbart. Jeg vet hva som kommer. Og jeg klarer ikke hisse meg opp over det.

Jeg vil jo ikke bryte. Han tror alt er bra. Jeg skjønner ikke at han tror det, når han selv ser hvordan vi har det.

Er det noen der ute som går med tanker som meg, eller har hatt, og som vet at de går over. Bare det blir litt fart, eller ny spenning i samlivet. Men hvordan får man til det?

Skal jeg si til ham hvordan jeg har det! Hva jeg føler. Vil jo ikke såre ham. Men jeg tror vi ikke kommer noen vei hvis ikke.

Ikke for min del i alle fall.

Hilsen lut lei, og utslitt småbarnsmor

[Gjest regn]

hei, jeg har en venninne som hadde det som deg. de hadde små barn, hun var lei mannen... alt var rutine. men hun gjorde det slutt, og angrer utrolig på det nå! mannen har funnet en annen, venninnen min også. men hun ser hva hun hadde, og det gode hun har mistet. de hadde det trygt og godt, og hverdagen kan være kjedelig for alle ja. men det er ikke grunn til å gi opp! gjør det du kan for at dere har det bra, tenk også på barna. snakk med mannen din, tenk på hvor fint dere hadde det da dere møttes.. nå er det jo anderledes, siden dere også har barn. men er det ikke godt å vite at dere har hverandre, har trygghet og en familie? et forhold endrer seg jo og er ikke på topp alltid. det må jobbes med! så gjør det du kan.

[mrxx]

Småbarnsstadiget er veldig slitsomt og det er desverre sånn at det er noe man bare må godta.

Det jeg lurer litt på er om du surrer sammen det å ha det spennende og det å elske mannen sin?

Dette bør det skilles på, har du ikke følelser for han, så er det jo greit, da er dette forholde dødfødt og dere bør gå i fra hverandre.

Men hvis følelsene har dovnet litt fordi du ikke har nok spenning i livet ditt, da bør du tenke deg om.

Lever du i ett ekteskap så blir alt en rutine og alt blir relativt kjedelig og alt blir ofte mye slit, osv.

Ikke forvent at livet skal være spennende i ett ekteskap, for det blir det nesten aldri.

Jeg blir litt oppgitt av alle som tror at spenningen i ett forhold skal fortsette å leve år etter år. Slik blir det aldri uansett om du skifter partner.

Vi kan godt ønske oss det, men slik blir det nok desverre ikke. Spenningen må lages av dere i sammen ved å ta dere litt fri fra hverdagen og barna. Hverdagen vil alltid bli relativt grå og kjedelig og den ene dagen blir ofte lik den andre, men hva er så galt med det egentlig? Lær dere heller å sette pris på den situasjonen som er, istedenfor å jage etter spenningen hele tiden.

Skifter du partner så er du tilbake der du er i dag om noen få år. Alt blir like kjedelig og grått skal du se.

[Nikki]

Jeg syns du skal prøve å snakke med samboeren din og dra på familieterapi. Det kan faktisk hjelpe! Og om det ikke hjelper og forholdet likevel går skeis så vet du ihvertfall med deg selv at du gjorde alt du kunne!

[carma]

Ingen forhold vokser av seg selv - de må pleies med omhu, det vet man jo.

Til tross for det, blir det noen ganger bare _tomt_. Det er ingenting igjen å gi og det er ingeting igjen å motta. Da er motivasjonen brått borte for å kjempe mer, og det skjønner jeg veldig godt.

Det er umulig for meg å si om dere vil finne gnisten tilbake, men om den skal komme, så må dere jobbe for det, for den kommer helt sikkert ikke av seg selv!

Det er da du må finne ut for din egen del om du er villig til å jobbe og føler at det er verdt det.

En annen ting er at det må jobbes fra begge sider, og om mannen din ikke vet hva du føler og tenker nå, så kan han heller ikke bidra med det som skal til for kanskje å få forholdet på beina igjen.

Første råd: Snakk med han!! Fortell han hvordan du føler det. Jeg er smertelig klar over hvor vanskelig det er - men om du ikke lar han vite er det i alle fall ikke liv laga!

Han kommer kanskje til å bli fryktelig lei seg og frustrert eller kanskje han sier at han føler det samme som deg...? Uansett, så snakk med han om det. Det er det første steget som må tas uansett hvilken retning det vil gå etterpå.

Lykke til!

[Gjest apppendix]

Welcome to the real world!!!

Det er verken deg eller din mann det er noe galt med. Men alle med små barn, hus og jobber går på den smellen der i varierende grad.

Døgnet får ikke fler timer selv om en får barn, ergo må en nødvendigvis få mye mindre av bpåde tid og ikke minst overskudd til kjærestegreier.

Det hadde blitt slik nesten uavhengig av hvilken partner du hadde i denne situasjonen.

Hvis ikke måtte du hatt penger til au pair og gartner og romantiske restaurantmiddager og helgeturer. DA kunne en beholdt romantikken.

[PIPPUS]

hei, jeg har en venninne som hadde det som deg. de hadde små barn, hun var lei mannen... alt var rutine. men hun gjorde det slutt, og angrer utrolig på det nå! mannen har funnet en annen, venninnen min også. men hun ser hva hun hadde, og det gode hun har mistet. de hadde det trygt og godt, og hverdagen kan være kjedelig for alle ja. men det er ikke grunn til å gi opp! gjør det du kan for at dere har det bra, tenk også på barna. snakk med mannen din, tenk på hvor fint dere hadde det da dere møttes.. nå er det jo anderledes, siden dere også har barn. men er det ikke godt å vite at dere har hverandre, har trygghet og en familie? et forhold endrer seg jo og er ikke på topp alltid. det må jobbes med! så gjør det du kan.

Alt går opp og ned her i verden!!! Når jeg har det slik i mitt forhold prøver jeg å gjøre noe som muntrer opp meg selv, slik at jeg blir glad og positiv, og kan tilføre parforholdet noe positivt også. Ikke få panikk! Tenk heller på en hjertemonitor på sykehuset, når den streken går rett bortover er det definitivt SLUTT, så lenge den går opp og ned er alt bra!

[molli]

Hverdagen møter alle før eller siden. Også om du velger å bryte ut nå, og finner deg en ny. Hverdagen inntreffer der også før eller siden, og så føler du det likedan igjen.

Vet ikke om det fikk deg til å føle trøst eller håpløshet, men det var ment som trøst:-) Man vet hva man har, men ikke hva man får. Og gresset er sjelden grønnere på den andre siden av gjerdet...:-)

Et par klisjèaktige uttrykk på slutten der, men det er faktisk så sant som det er sagt.

PS! Prøv om dere kan få tid og råd til å reise bort litt sammen. Da kan dere sove ut, hvile og snakke. Prøve å få kortene på bordet og fortelle hverandre hvordan ståa er for tiden.

[petter smart]

Welcome to the real world!!!

Det er verken deg eller din mann det er noe galt med. Men alle med små barn, hus og jobber går på den smellen der i varierende grad.

Døgnet får ikke fler timer selv om en får barn, ergo må en nødvendigvis få mye mindre av bpåde tid og ikke minst overskudd til kjærestegreier.

Det hadde blitt slik nesten uavhengig av hvilken partner du hadde i denne situasjonen.

Hvis ikke måtte du hatt penger til au pair og gartner og romantiske restaurantmiddager og helgeturer. DA kunne en beholdt romantikken.

"Døgnet får ikke fler timer selv om en får barn,"

Dette burde ærlig talt familieministeren gjort noe med. Skatteletter, kontantstøtte osv er kjekt å få, men det som trengs er mer tid.

Kan ikke politikerne pålegge at småbarnsforeldre skal ha f.eks. 26 timer i døgnet?