Ikke svigermors drøm?

[Gjest kvitsymra]

På de fleste besøkene sammen med svigers og svogers har vært ei mare. Eg føler meg ikke vel sammen med dem.

Jeg er egentlig en utadvent person, men blir skikkelig stille og gjør minimalt utav meg. De andre prater og ler og selskapene går over timer...

Svigermor dominerer stort. Hun er familens "høvding". Datteren min på 2,5 år enser nesten ikke foreldrene sine på besøkene. Full rulle med besteforeldrene omtrent hele tiden.

Hvis eg ber svigers fint om ikke sette på video eller gi henne rosiner rett før middag, så kan eg oppleve at de ignorerer henstillingen. Barnet har ikke vondt av ulike regler hjemme og hos dem.

I dag var svigermor litt brå med jentungen, som da hang med hodet over lenestolen. Jeg var for så vidt enig med svigers at ungen må tåle at andre også skal ha oppmerksomhet, men syntes hun var vel hard i tonen.

Eg reiste meg bort og visket "hei" i øret hennes, og fikk høre fra svigermor: "nå må du ikke ødelegge dette her".

Eg blei sur og skikkelig lei meg. Sa nærmest unnskyld, og satte med stille ned i sofaen. Etter er stund gikk do, ville ikke at de skulle se tårer i øynene mine.

Føler meg ikke hjemme nok til å si hva jeg mener. Eg tar imot, svelger følelsene, og sier min frustrasjon til samboeren når vi kommer hjem.,

Han har skikkelig respekt for foreldrene sine, og mener moren bare vil det beste. Men han kan ikke svare på hva hennes intensjon er når hun kommer pakker på oss/meg preken om skikk og bruk.

Det plager meg at hun legger seg opp i ting og er så dominerende -uten å tenke på at hun kanskje kan såre.

Han ønsker ikke at eg sier klart i fra, for da legger jeg opp til krangel. ... og hun kan bli såret.

Og JEG respekterer hans ønske.

Og liker lite å gå på besøk til dem mer.

Neste helg fyller eg 30 år. Har pliktoppfyllende invitert dem til kaker på søndagen, men har mest lyst til å finne et fjell å sitte på. *sukk*

Og så må eg få med to ting til...

1. Samboeren min har ikke gitt meg noen form for morsdagsgave i dag. Hvem fikk DEN kjærlighetserklæeingen og blomst på besøket i ettermiddag?...

2. Eg har mistet nåde min biologiske mor og den "forrige" svigermoren som behandlet meg som en kjær datter helt til sønnen ble far med en annen kvinne.

Det er ikke å bort fra at eg har problemer med få en ny familie igjen.

*trist*

mvh

[favn]

Skjønner egentlig ikke hvorfor du henger deg opp i denne svigermora di. Mitt syn på tullefolk i slekt og familie er enkelt: Drit i dem.

Morsdagsgave: Vel... hvis det var et savn med gave i dag hjelper det kanskje hvis jeg forteller at ingen har 'gratulert' meg med noen morsdag i dag. Barn og barnas far vet neppe om forretningsstandens påfunn. Og det er ikke plagsomt (for meg).

[Gjest appendix]

Hadde det vært noe bedre vær idag hadde jeg dratt meg ut og kjøpt en bukett til meg selv. Mann og barn følger ikke med på slikt! Er ikke så opptatt av det jeg heller.

Hvor stor bukett du får til morsdagen og hvor dyre gaver du får til fødselsdagen sier ingenting om forholdet ellers i året. Du kan skjule mye dritt ved slike 'synlige' ting. Tenk på det!

[Dorthe]

Hadde det vært noe bedre vær idag hadde jeg dratt meg ut og kjøpt en bukett til meg selv. Mann og barn følger ikke med på slikt! Er ikke så opptatt av det jeg heller.

Hvor stor bukett du får til morsdagen og hvor dyre gaver du får til fødselsdagen sier ingenting om forholdet ellers i året. Du kan skjule mye dritt ved slike 'synlige' ting. Tenk på det!

Jeg synes det hadde vært hyggelig om 17-åringen min hadde gitt meg kaffe og kake på senga idag.

Isteden har hun dratt til venninna mi og datteren hennes og spiser middag og kake der. Hun ble invitert. Kjenner jeg ble litt lei meg.

Men eldstemann på 20 ringte fra utlandet da og det hjalp )

[petter smart]

Det med morsdagen bør du ikke ta for tungt. Du er jo ikke hans mor, selv om det er vanlig å kjøpe en gave fra barnet til moren på morsdag. Kjøper du gave til han på farsdag?

Det er tydelig at han er en mammadalt. Jeg hadde aldri akseptert at min mor hadde irettesatt min kjæreste. Og hadde det skjedd hadde jeg ikke nølt med å ta det opp med henne. I ytterste konsekvens hadde jeg sluttet å besøke dem og ikke invitert dem til oss.

Det er greit å skjemme bort barnebarna, det er slik det skal være. Men ber foreldrene om at en ikke skal gjøre slikt og slikt, så skal en føye seg etter det.

At svigermoren din kommenterte at du sa hei til ungen deres, blir bare for dumt. Jeg ville spurt hva i all verden jeg kunne ødelagt ved å si hei. Og så tatt ungen i fanget mitt.

Du må ikke lide i stillhet lenger. Si til samboeren din at du ikke kan akseptere slikt og at du og din unge ikke kommer på besøk til dem før de kan oppføre seg som folk.

En ting er å respektere sine foreldre, noe jeg også gjør, noe annet er å være kuet og aldri si det imot.

[dewey]

Svigermoren din har ingenting med å irettesette deg. Dessuten burde hun heller ikke overprøve deres regler for ungen deres, det er MANGE måter besteforeldre kan "skjemme bort" barnebarna på uten å gjøre det motsatte av hva foreldrene gjør.

Men ørlig talt du:

"1. Samboeren min har ikke gitt meg noen form for morsdagsgave i dag. Hvem fikk DEN kjærlighetserklæeingen og blomst på besøket i ettermiddag?..."

Han virker jo litt over the top mammadalt av innlegget ditt - men ang. morsdag - det er jo mammaen hans, sant? Han skal da ikke gi deg noe - DU er jo ikke moren hans? Vent til ungen din evnt. har lyst til å gi deg en liten oppmerksomhet selv:-)

[nanna]

Åh, jeg forstår så godt hvordan du har det! Har akkurat samme problemet med min svigermor - og en mann som ikke vil si henne imot på noe punkt.

En ting du må kjempe for (jeg holder på med det selv) - få mannen til å støtte DEG. Fortell ham hva du føler og få ham til å forstå at det er DIN side han skal stå ved - ikke sin mors.