fødselsdeprsjon??

[Gjest deppers?]

Har blitt mamma til tvillinger som er 4 uker gamle. Jeg føler meg totalt likegyldig og mangler morsfølelsen helt :-(

Jeg er glad i dem , men er så sliten og allerede dritt lei av alt dem krever , og tenker noen ganger at jeg skulle ønske noen kunne hatt dem en periode så jeg fikk hvile og sove i fred...

Er dette fødselsdepresjon ? Eller bare manglende morsfølelse som vil komme av seg selv om en stund ?

Hvis depresjon - hva kan jeg gjøre?

[Gjest been there]

Ser du ikke har fått svar, skanskje jeg kan svare selv om jeg ikke er fagperson.

Du er nok ikke alene om å føle det slik rett etter en fødsel. Selvfølgelig er du sliten, og når du atpåtil har fått tvillinger er det masse jobb!

Du har jo ikke hatt tid til å få noen morsfølelse enda. Prøv å få deg avlastning. Det er ikke noe vi kvinner er så flinke til å be om, men se på det som et gode for barna dine også. Om du er opplagt orker du også å følge opp hverdagen bedre.

Selv føler du nok at dette burde du greie. Rundt deg ser du lykkelige velopplagte småbarnsmødre, og tenker nok at du også burde ha det slik. Men sannheten ernok at de fleste av oss sliter litt i en periode etter fødselen, og så sliter vi innimellom i mange mange år fremover )

Jeg har selv to tette, og vet hvor mye som kreves. jeg har også innsett at jeg trenger hjelp til tider.

Søvn er vel det aller viktigste. Og så kommer hjelp til daglige gjøremål, som husvask osv. Har du en mann, så sett ham på oppdrag. Mødre, svigermødre og fedre, alle kan ta i et tak.

Vi mødre er også veldig flinke til å stenge andre ute. Ingen kan ta bedre vare på barna enn vi, tror vi. Og det er jo til dels riktig, men når vi er utslitte og ikke greier alt, så bør vi også bli flinkere til å ta i mot tilbud om hjelp.

Redselen du sikkert også sliter med, er det at du ikke kan se at du noensinne skal bli glad i barna. Men morsfølelsen kommer nok krypende. Det er ikke alle som får en overveldende morsfølelse så snart barna er født, men det er den vi hører om.

Ingenting av det du forteller om er du alene om. Men ta et godt og velment råd når du nå får det: Ta i mot all hjelp du kan få, og lær deg og be om hjelp også, uten å føle deg liten av den grunn. Du er stor når du tør be om hjelp!

Lykke til!

Hilsen en som også har vært der.