Barn og skilsmisse psykriater og andre?

[Gjest Ikke akkurat nå]

Hei

Jeg har en nær venn som er ulykkelig gift. Det har han vært nå i maaange år. Han holder ut for barnas skyld.(to jenter 6 og 8 år).

De har vel et samliv som preges av arbeidsfelleskap, og som venn har jeg sett i mange år at de ikke er glad i hverandre. (uten at de har sagt noe). Syns ofte det er fientlighet i lufta, og mann får en følelse at de ikke er venner engang.

Det min venn sliter med er at han ikke vil splitte familen for barnas skyld. Han lurer på om det er spesielle aldre man skal være ekstra forsiktig i. Han er en fantastisk far som er instilt på å fortsette å være bunn ulykkelig for barnas skyld.

Selv heller jeg vel til det at det ikke er bra for barna å se at mamma og pappa ikke er glad i hverandre i samlivet.

Hva mener dere? For barna hva er verst?

Forstsatt ulykkelig samliv eller brudd?

[Gjest Ikke akkurat nå]

Hei

Jeg har en nær venn som er ulykkelig gift. Det har han vært nå i maaange år. Han holder ut for barnas skyld.(to jenter 6 og 8 år).

De har vel et samliv som preges av arbeidsfelleskap, og som venn har jeg sett i mange år at de ikke er glad i hverandre. (uten at de har sagt noe). Syns ofte det er fientlighet i lufta, og mann får en følelse at de ikke er venner engang.

Det min venn sliter med er at han ikke vil splitte familen for barnas skyld. Han lurer på om det er spesielle aldre man skal være ekstra forsiktig i. Han er en fantastisk far som er instilt på å fortsette å være bunn ulykkelig for barnas skyld.

Selv heller jeg vel til det at det ikke er bra for barna å se at mamma og pappa ikke er glad i hverandre i samlivet.

Hva mener dere? For barna hva er verst?

Forstsatt ulykkelig samliv eller brudd?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er mye diskutert. Det er vist at barn av skilte har noe mer problemer enn barn av ikke skilte.

Det er derimot ikke tilfeldig (random) hvem som blir skilt og hvem som ikke blir det.

Den nyeste (og etter min vurdering beste) forskningen sier at disse økte problemene ikke skyldes skillsmissen, men de problemer som førte til skillsmissen.

Du spør om når. Mitt svar er: om det er mulig å unngå, ikke gjør det når barna er tidlig i tenårene.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er mye diskutert. Det er vist at barn av skilte har noe mer problemer enn barn av ikke skilte.

Det er derimot ikke tilfeldig (random) hvem som blir skilt og hvem som ikke blir det.

Den nyeste (og etter min vurdering beste) forskningen sier at disse økte problemene ikke skyldes skillsmissen, men de problemer som førte til skillsmissen.

Du spør om når. Mitt svar er: om det er mulig å unngå, ikke gjør det når barna er tidlig i tenårene.

[pip]

Dette er mye diskutert. Det er vist at barn av skilte har noe mer problemer enn barn av ikke skilte.

Det er derimot ikke tilfeldig (random) hvem som blir skilt og hvem som ikke blir det.

Den nyeste (og etter min vurdering beste) forskningen sier at disse økte problemene ikke skyldes skillsmissen, men de problemer som førte til skillsmissen.

Du spør om når. Mitt svar er: om det er mulig å unngå, ikke gjør det når barna er tidlig i tenårene.

Jeg har også forstått det dit at det som nå sies at det er forholdet mellom foreldrene som er viktig... Foreldre med et godt forhold kan klare en skilsmisse bra, mens de som krangler og er sure på hverkandre i ekteskapet stort sett vil gjøre livet surt for barna etterpå også.

Tankene mine heller dithenn at om foreldre vil gjøre barna sitt beste, så bør de gå på samlivskurs, satse på forholdet enten de bestemmer seg for å bli værende sammen eller gå fra hverandre.

Det viser seg jo også at skilsmissestatistikken minker stort etter at en har tatt et samlivskurs... Jeg lurer på om PREP kurset ved Modum snakker om en 50%. (Men jeg vet ikke om det da er luket ut faktorer som at de som drar på slike kurs i utgangspunktet er instilt på å jobbe med forholdet, og derfor ville hatt en bedre statistikk en gjennomsnittet i utgangspunktet.)

[pip]

Dette er mye diskutert. Det er vist at barn av skilte har noe mer problemer enn barn av ikke skilte.

Det er derimot ikke tilfeldig (random) hvem som blir skilt og hvem som ikke blir det.

Den nyeste (og etter min vurdering beste) forskningen sier at disse økte problemene ikke skyldes skillsmissen, men de problemer som førte til skillsmissen.

Du spør om når. Mitt svar er: om det er mulig å unngå, ikke gjør det når barna er tidlig i tenårene.

Jeg har også forstått det dit at det som nå sies at det er forholdet mellom foreldrene som er viktig... Foreldre med et godt forhold kan klare en skilsmisse bra, mens de som krangler og er sure på hverkandre i ekteskapet stort sett vil gjøre livet surt for barna etterpå også.

Tankene mine heller dithenn at om foreldre vil gjøre barna sitt beste, så bør de gå på samlivskurs, satse på forholdet enten de bestemmer seg for å bli værende sammen eller gå fra hverandre.

Det viser seg jo også at skilsmissestatistikken minker stort etter at en har tatt et samlivskurs... Jeg lurer på om PREP kurset ved Modum snakker om en 50%. (Men jeg vet ikke om det da er luket ut faktorer som at de som drar på slike kurs i utgangspunktet er instilt på å jobbe med forholdet, og derfor ville hatt en bedre statistikk en gjennomsnittet i utgangspunktet.)

[søkende]

Hei:)

Ville svare på dette selv om du allerede har fått to svar. Her har jeg i det minste litt personlig erfaring!

Jeg er selv skilsmisse barn. Var 12 år da pappa flyttet ut. De kranglet noe veldig de siste 2 årene, og jeg fikk skikkelig motvilje mot min egen far. Skjønte nemlig at det var mamma som hadde det ille, og det var hun som ville skilles. Jeg ville ha slutt på kranglingen, og ville slippe å se begge to så frustrerte. Hadde de vært rolige og fornuftige oppi sine egne kaos følelser, ville de rett og slett forklart oss at de ikke ville bo sammen lenger, fordi de ikke klarte å la være og krangle. Og at de hadde fått det bedre med å bo hver for seg. I steden ble det ganske stygt...

Men jeg led ingen nød etter at alt hadde roet seg på hver deres kant.

Jeg og pappan til mine to barn havnet i samme sporet. Vet ikke om det er arvelig å bli lei samboere

Vi kranglet mye, og spesielt eldstemann på 7 forsto dette. Vi bestemte oss for å flytte fra hverandre, men lagde ingen stygge scener. Forklarte at det var dumt, men desverre var det så ille at det var bedre og bo hver for seg. Vi sa klart ifra at de skulle få besøke faren så mye de ville. Vi forklarte også at det ikke var noen av oss sin feil, men at slik blir det noen ganger.

Veldig mange barn har det slik som mine to.

Ingen andre barn syns det er rart heller. Så vanlig har det desverre blitt.

Tips: ikke overdramatiser skillsmissen. Forklar saklig hvorfor, og presiser at ingen har skylden.

[søkende]

Hei:)

Ville svare på dette selv om du allerede har fått to svar. Her har jeg i det minste litt personlig erfaring!

Jeg er selv skilsmisse barn. Var 12 år da pappa flyttet ut. De kranglet noe veldig de siste 2 årene, og jeg fikk skikkelig motvilje mot min egen far. Skjønte nemlig at det var mamma som hadde det ille, og det var hun som ville skilles. Jeg ville ha slutt på kranglingen, og ville slippe å se begge to så frustrerte. Hadde de vært rolige og fornuftige oppi sine egne kaos følelser, ville de rett og slett forklart oss at de ikke ville bo sammen lenger, fordi de ikke klarte å la være og krangle. Og at de hadde fått det bedre med å bo hver for seg. I steden ble det ganske stygt...

Men jeg led ingen nød etter at alt hadde roet seg på hver deres kant.

Jeg og pappan til mine to barn havnet i samme sporet. Vet ikke om det er arvelig å bli lei samboere

Vi kranglet mye, og spesielt eldstemann på 7 forsto dette. Vi bestemte oss for å flytte fra hverandre, men lagde ingen stygge scener. Forklarte at det var dumt, men desverre var det så ille at det var bedre og bo hver for seg. Vi sa klart ifra at de skulle få besøke faren så mye de ville. Vi forklarte også at det ikke var noen av oss sin feil, men at slik blir det noen ganger.

Veldig mange barn har det slik som mine to.

Ingen andre barn syns det er rart heller. Så vanlig har det desverre blitt.

Tips: ikke overdramatiser skillsmissen. Forklar saklig hvorfor, og presiser at ingen har skylden.