4 barn med 4 menn..

[Gjest andres meninger]

jeg er så flau og lei meg.. en i familien skal ha barn nr. 4 med mann nr. 4. uansvarlig? vi må vel også være glade på hennes vegne, men?? det er slettes ikke lett! jeg synes det er så flaut. hun har/har hatt rettsak med to av de andre fedrene pga samvær. hun har fått barn med en før som hun ikke kjente, og han var en drittsekk. nå har hun ny type, og de ser ut til å ha det fint sammen. han har ikke barn fra før. men hun har så mye rot i livet sitt! og kommer til oss med problemene sine. fins det andre med barn med fire stk? jeg vet ikke om noen som har barn med 3 stk heller. hva synes dere? det er jo hennes liv, men det kan heller ikke være gøy for barna å ha ulike fedre, og en har ikke kontakt med sin far..

[Angela1365380318]

høres ut som on har problemer i føleseslivet, er du sikker på at hun er en god mor for barna sine?

Ikke det at man automatisk er en dårlig mor lever man på denne måten, ikke missforstå, men hun høres en smule uansvarlig ut.

eg kjenner litt til noen kvinner av samme type, mitt råd er å snakke med henne, få hene til å søke hjelp, hun er jo ikke gal men har sikkert noen små problemer med å forstå kjærlighet, sikker sex å det å ta konsekvensene av handlingene sine.

Ellers kommer det bare til å fortsette og fortsette...

[Nyco]

Jeg bare lurte; hva skal du i så fall gjøre?? Tvangssterilisere dama eller...?

[petter smart]

Det er vel ikke helt normalt.

Ikke er det særlig heldig for barna heller. Hun går tydeligvis lett inn i nye forhold og tar ikke sine forholdsregler i forhold til graviditet.

Hun virker litt umoden og kanskje kontaktsyk.

[mrxx]

Huff, helt normalt og bra er det vel ikke. Jeg synes mest synd på barna. Jeg hadde nok holdt meg langt unna ei sånn dame tror jeg.

Men du har lite å være skamfull over, det er hennes problem ikke ditt.

[favn]

Jeg synes du skulle være raus og la din neste elske hvem hun vil.

Hvis du snuur litt på 'problemstillingen' kan du kanskje si at dette er en kvinne som er optimistisk og tror på kjærligheten, tross motgang?

[Gjest Einar T]

Dette er ikke ditt problem.

[Anki]

Jeg bare lurer på en ting, hvorfor gjør du det til ditt problem? Det er da ærlig talt noe du ikke har noe som helst med... i hvert fall så sant ungene har det bra.

[flisa]

høres ut som on har problemer i føleseslivet, er du sikker på at hun er en god mor for barna sine?

Ikke det at man automatisk er en dårlig mor lever man på denne måten, ikke missforstå, men hun høres en smule uansvarlig ut.

eg kjenner litt til noen kvinner av samme type, mitt råd er å snakke med henne, få hene til å søke hjelp, hun er jo ikke gal men har sikkert noen små problemer med å forstå kjærlighet, sikker sex å det å ta konsekvensene av handlingene sine.

Ellers kommer det bare til å fortsette og fortsette...

Ja, det vil hun nok ta "lærdom av"...man irettesetter da vel ikke voksne folk som ikke har gjort noe galt - utfra egne moralgrenser?

Det er faktisk ikke ulovlig å få barn med fler fedre.

[Gjest appendix]

Det tyder jo ikke akkurat på at vedkommende har god styring på livet sitt!

Men DU har da ingenting å være flau over i den anledning!

Så sant du ikke er en forelder som har oppdratt dattera si spesielt dårlig eller et annet familiemedlem som har bidratt med mishandling eller overgrep. Da kunne du jo ha grunn til å ha dårlig samvittighet, men det er hun som eventuelt må avgjøre om det er noe å være flau for.

Folk må ta ansvar for eget liv!

[flisa]

Det tyder jo ikke akkurat på at vedkommende har god styring på livet sitt!

Men DU har da ingenting å være flau over i den anledning!

Så sant du ikke er en forelder som har oppdratt dattera si spesielt dårlig eller et annet familiemedlem som har bidratt med mishandling eller overgrep. Da kunne du jo ha grunn til å ha dårlig samvittighet, men det er hun som eventuelt må avgjøre om det er noe å være flau for.

Folk må ta ansvar for eget liv!

Hallo! Ikke skyld på foreldrene til en som ikke gjør som lever et liv som ikke samsvarer med "normalen". Syns ikke en mor skal ta den.

[Gjest appendix]

Hallo! Ikke skyld på foreldrene til en som ikke gjør som lever et liv som ikke samsvarer med "normalen". Syns ikke en mor skal ta den.

Jeg sa ikke at det var slik. Eller at det var vanlig at det var slik. Men siden et menneske kan finne på å synes det er flaut at et annet mennesek får barn med fire menn, så gjorde jeg meg noen tanker om hvorfor i alle dager vedkommende kunen finne på å være flau over noe slikt.

Da kunne en mor med dårlig samvittighet være en forklaring. At hun kanskje var redd for at folk skulle tenke noe slikt som at ikke rart den dama har skeiet ut, hun som har vokst opp med _den_ mora.

Slike uttalelser hører jeg stadig vekk når unger/ungdommer har problemer. Selv om alle vet at det ikke alltid er froeldrenes skyld, så er det slik folk _snakker_ seg imellom. Og dette folkesnakket er det mange som er redd for å utsette seg for. Derfor tenkte jeg _det_ var problemet til den som skrev innlegget.

Selv så har jeg dårlig samvittighet for mye jeg har gjort mot barna. Som jeg et jeg ikke skulle gjort. Det er vel bedre det enn å alltid tro at en gjør alt riktig. Forøvrig så har jeg _god_ samvittighet for at jeg har gjort så godt jeg kan utifra mine forutsetninger.

Men jeg kommer sikkert il å lure på om det er 'min feil' om de råker borti noe dritt når de blir voksne. Det er slik mange mamma'er er.

[flisa]

Jeg sa ikke at det var slik. Eller at det var vanlig at det var slik. Men siden et menneske kan finne på å synes det er flaut at et annet mennesek får barn med fire menn, så gjorde jeg meg noen tanker om hvorfor i alle dager vedkommende kunen finne på å være flau over noe slikt.

Da kunne en mor med dårlig samvittighet være en forklaring. At hun kanskje var redd for at folk skulle tenke noe slikt som at ikke rart den dama har skeiet ut, hun som har vokst opp med _den_ mora.

Slike uttalelser hører jeg stadig vekk når unger/ungdommer har problemer. Selv om alle vet at det ikke alltid er froeldrenes skyld, så er det slik folk _snakker_ seg imellom. Og dette folkesnakket er det mange som er redd for å utsette seg for. Derfor tenkte jeg _det_ var problemet til den som skrev innlegget.

Selv så har jeg dårlig samvittighet for mye jeg har gjort mot barna. Som jeg et jeg ikke skulle gjort. Det er vel bedre det enn å alltid tro at en gjør alt riktig. Forøvrig så har jeg _god_ samvittighet for at jeg har gjort så godt jeg kan utifra mine forutsetninger.

Men jeg kommer sikkert il å lure på om det er 'min feil' om de råker borti noe dritt når de blir voksne. Det er slik mange mamma'er er.

Da tenker vi likt. Jeg tenker også mitt mange ganger, og jeg tenker også om min mor.........MEN, vi har alle gjort det vi følte DA var rett - noe annet kan man ikke gjøre faktisk! Har snakket masse med min mamma - hun har så dårlig samvittighet for alt det "gale" hun gjorde da jeg var liten - herrminhatt, -hun var 18 år og det var på 60-tallet...jeg spør henne om hun gjorde alle de "gale" tingene bevisst? - noe hun selvfølgelig ikke gjorde - og det holder for meg. Jeg er veldig glad i min mor - med alle feilene hun påstår å ha utsatt meg for :-)

Denne som skrev innlegget først her, minner meg litt om hvordan Mette-Marit blir oppfattet i forbimdelse med sin far. jeg mener, BØR hun vise for all verden hva hun mener om han? HUN blir da ikke noe anderledes om han gjør si eller sånn, -hun har da saktens "kommet seg opp og fram" - SELV om hun har hatt denne merkelige faren sin.

Jeg syns hun bør holde seg for god til å sverte sin slektning. Folk handler ut fra det som er DEM, og ikke alle sklir gjennom livet på en gjennomsnittsbølge. Jeg har opplevd for mye til å sette nesa i sky og dømme andre.

ok, - jeg dømmer dem som dømmer andra da

hilsen en som har barn med 2 fedre, og som ikke alltid har vært den beste mamma,. sett i ettertid.

[kie]

Huff, helt normalt og bra er det vel ikke. Jeg synes mest synd på barna. Jeg hadde nok holdt meg langt unna ei sånn dame tror jeg.

Men du har lite å være skamfull over, det er hennes problem ikke ditt.

Som datter av en som hadde barn med flere fedre hadde jeg ikke noe problem med det.

Det var et større problem med kjerringer som sto bak blondegardinene og dømte henne mens de mumlet: "Stakkars barn.."

Vi hadde det helt fint!

Ofte er det mer flaks enn moral som skiller de som har alle barna med samme far fra de som ikke har det.

Jeg har sett historien bak og er kjempestolt av moren min. Den måten hun har håndtert de overraskelsene livet har gitt henne står det respekt av.

Så får fordømmende skvaldrekjerringene si hva de vil. Gudene skal vite hvilke skjelett de gjemmer i skapene sine. ;-)

[kie]

Jeg bare lurer på en ting, hvorfor gjør du det til ditt problem? Det er da ærlig talt noe du ikke har noe som helst med... i hvert fall så sant ungene har det bra.

Nettopp!

[huufsa]

Det jeg syns du skal tenke på, er at det faktisk er litt synd på henne... hun har hatt det tøft, skal jeg si deg.. hvor mange ganger har ikke hennes håp om en framtid med en hun er glad i smuldret opp...? Sett deg inn i hennes situasjon, du! Du har tydeligvis vært heldigere enn denne kvinnen... vær heller glad for det, og ikke FLAU!

[heves]

Herregud for ei kjerring du er!

[heves]

høres ut som on har problemer i føleseslivet, er du sikker på at hun er en god mor for barna sine?

Ikke det at man automatisk er en dårlig mor lever man på denne måten, ikke missforstå, men hun høres en smule uansvarlig ut.

eg kjenner litt til noen kvinner av samme type, mitt råd er å snakke med henne, få hene til å søke hjelp, hun er jo ikke gal men har sikkert noen små problemer med å forstå kjærlighet, sikker sex å det å ta konsekvensene av handlingene sine.

Ellers kommer det bare til å fortsette og fortsette...

Dette er det største tullet jeg har lest her inne! Enig med flisa!

[terningkast6]

Vet du hva - jeg synes hun er tøff jeg. Tenk hvor mye styrke det kreves å følge sine egne følelser og faktisk havne i en situasjon med fire fedre til fire barn. Til tross for all sladderen og moraliseringen hun sikkert opplever.

Det krever mot å leve som man vil - ikke slik andre synes man bør leve.

[Gjest appendix]

Vet du hva - jeg synes hun er tøff jeg. Tenk hvor mye styrke det kreves å følge sine egne følelser og faktisk havne i en situasjon med fire fedre til fire barn. Til tross for all sladderen og moraliseringen hun sikkert opplever.

Det krever mot å leve som man vil - ikke slik andre synes man bør leve.

Hvis det er et bevisst valg, så er jeg enig.

Men problemet er at det finnes noen som ikke er så ressurssterke at de kan planlegge slike begivenheter. De bare 'havner oppi det'. Og hvis dette er en slik person, er det ikke heldig - for ungene.

Men innlegget sa jo ikke noe om hva slags personlighet denne moren var.