forvirret

[Gjest jasminElise]

Eg og min kjæreste krangler en del, så mye at eg blir lei og ikke orker mer, så eg bestmmer meg for at neste gang er det nok, da gjør eg det slutt eller krever pause.

Så har vi det fint i lag i et par dager før krangelen bryter ut som lyn fra klar himmel og eg blir livredd for at han skal gå fra meg. (helller meg en han om dere sjønner) eg forstår ikke hvorfor eg er slik. Vi har bare små, teite, ubetydelige krangler som begge kjemper for å bli kvitt, men vi klarer det ikke.

Hvorfor ombestemmer eg meg hele tiden?

[Lyon]

Du ombestemmer deg fordi du er glad i han og ikke vil miste ham, ikke sant.

Hvis dere begge er bevisste på at kranglinga er tåpelig så bør dere kunne slutte. På sikt blir det veldig destruktivt og kan "drepe" kjærligheta.

[Gjest Pricilla]

Du ombestemmer deg fordi du er glad i han og ikke vil miste ham, ikke sant.

Hvis dere begge er bevisste på at kranglinga er tåpelig så bør dere kunne slutte. På sikt blir det veldig destruktivt og kan "drepe" kjærligheta.

hei! Skjønner godt hva du mener.. Du ombestemmer deg fordi du innerst inne vil være sammen med han tenker jeg, men krangliga gjør det vanskelig. Samboern min og jeg hadde det sånn, vi krangler annen hver dag (minst) om småting. F.eks at han la avisen på bordet i stedet for i aviskurven osv.

jeg orket ikke mer, alt irriterte meg med han og omvendt. Så vi hadde nesten ikke normale samtaler og når vi hadde det utviklet det seg til krangling og drittslenging. Og etterhvert ble kranglig usaklig og vi glemte hva vi begynte å krangle om. Det som hjalp oss var en kjempefin artikkel jeg fant her inne! ; )

Vi hadde en pasue, men "klarte" ikke å leve fra hverandre, og vi elsket hverandre og hadde det jævlig i perioden det var slutt. Men vi prøvde igjen, og nå går alt bra! ; ) Nå har det gått 1 1/2 år siden pausen. Vi snakket selvfølgelig sammen før vi prøvde igjen om hvordan vi ville ha det osv. Vi måtte rett og slett lære å respektere hverandre, ikke bare se det negative, men også det positive ved hverandre og gjerne kommentere det positive og prøve å overse noe av det negative. Vi måtte lære å akseptere hverandres feil og mangler, for alle er forskjellige og har forskjellige meninger. Så istedet for å starte en krangler da jeg meeeerket det boblet av raseri i hodet mitt, gikk ejg litt for meg selv for å roe end og så pratet (stikkord her er PRATET, ikke kjefta eller skreik) med samboern min og da fant vi som regel ut at det var en bagatell eller rett og slett en misforståelse.

les denne artikkelen og les den sammen med kjæresten din. Det tar tid å forandre på forholdet, men det er verdt det! Du må først å fremst jobbe mye med deg selv og dine reaksjoner. Selv om han skriker til deg MÅ du ikke skrike tilbake, han blir rolig hvis du prater rolig med han. Gjør et forsøk!

Prøv å behersk dere, ogha alltid i bakhodet at dere skal prøve å forhindre en krangel. Å være uenig er lov, men lær dere å aksepter at dere ikke alltid er enige og la det ligge med det, ikke mas mer og mer...

Lykke til! ; )

http://www.doktoronline.no/section/nosection/31124263

[conan]

Frykten for det ukjente.