Kjære AngelRose

[momsen]

Jeg håper at du fortsatt ikke er lei deg for at så mange var ufine mot deg tidligere.

Jeg håper også at du har slått fra deg den dårlige samvittigheten. Du trenger ikke ta så mye ansvar for hvordan andre har det. Tror at du til og med synes synd i ham som ville kysse deg fordi du ikke ville......

[AngelRose]

Hei Momsen

Jeg har det nok mye værre enn som så nå. Jeg fortalte gutten min alt sammen på tirsdag. Pratet sammen litt den dagen, men han måtte tenke. Ikke på om han er glad i meg fortsatt, men om han kan stole på meg i fremtiden og om vi kan komme forbi dette.

Jeg kom ut fra et forhold i november hvor jeg ble psykisk og fysisk mishandlet jevnlig i 4 år. Jeg må ha fått noen skader av dette? Da jeg traff gutten min falt jeg pladask.. men hoppet inn i det altfor raskt. Ifølge de som kjenner meg.. Ved hjelp av gutten min og gode venner fant jeg meg selv tilbake og fant kontrollen over meg selv og grenser, og fikk helt fullstendig oversikt over følelsene mine. Men da var det for sent. Jeg burde ikke ha blitt sammen med han når vi bare hadde kjent hverandre i 2 uker. Og hadde jeg ventet en uke eller to.. hadde jeg vært klar. Av hele meg. Og hendelsen hadde kanskje ikke skjedd heller.

Jeg rotet altså med en jeg jobber sammen med på firmafest.Ikke til å tro. Dette var ti dager etter at jeg ble sammen med gutten min.

Tror ikke det går ann å angre mer enn jeg gjør. Jeg fikk altfor mye å drikke... og når vi skulle ta bussen fra festlokale og skulle til byn. Han var en av mine beste venner.. og vi kyssa. Det sa pang i hodet av alkoholen og ikke at det er noen unnskyldning... men jeg hadde ingen vurderingsevne i behold.. Han tok frem saken sin og jeg tok den i munn en liten stund. At jeg kunne...

Vi dro til byn. og jeg møtte og en kamerat der. Altså han jeg rota med tok litt på meg. Men ikke spesiellt. Og når jeg skulle hjem .. fulgte han meg. Og vi prata... For vi ville egentlig ikke dette. Og avsluttet det der.. kysset litt først... avgjorde! Og han og jeg tok pirat sammen hvert til vårt. Jeg dro hjem til gutten min... det var da jeg bestemte meg/og visste at han var alt for meg.

Alt som har skjedd på jobben er ute av bildet. Jeg har ikke vært skyld i dette selv. Men denne hendelsen på firmafest er det avgjørende. Og jeg treffer gutten min for første gang i morgen, lørdag.

Disse dagene har vært helt jævlige. Jeg klarer å jobbe litt i dag, men tirsdag, onsdag og torsdag funket ikke. Var bare en liten tur innom jobb før det gikk helt rundt for meg.. Jeg har hylgrint ukontrollet... vært litt i ålreit humør når jeg har vært sammen med venner.. Men veldig opp å ned, og helt ukontrollerte humørsvingninger. Jeg klarer knapt å være alene.. det klikker helt for meg. Og jeg får skikkelig angst og må bare uut.. fra leiligheten min. Sliter veldig.....

Dette kan slå begge veier. Men gleder meg på en måte til kanskje å få noe svar i morgen.. bedre med det enn uvisshet.

Jeg valgte å fortelle fordi jeg ikke kan leve som en uærlig person.

Vi har ikke pratet inn på detaljer rundt "rotingen".. og vet ikke om han vil vite heller. Men har sagt at vi kan prate om mine føleler, tanker og detaljer rundt ting om han vil.

Hilsen AngelRose

ps: Anbefaler alle som har svin på skauen, små hendelser om å fortelle til sine kjære. Hvordan kan dere leve med det?

[punkyB]

Hei Momsen

Jeg har det nok mye værre enn som så nå. Jeg fortalte gutten min alt sammen på tirsdag. Pratet sammen litt den dagen, men han måtte tenke. Ikke på om han er glad i meg fortsatt, men om han kan stole på meg i fremtiden og om vi kan komme forbi dette.

Jeg kom ut fra et forhold i november hvor jeg ble psykisk og fysisk mishandlet jevnlig i 4 år. Jeg må ha fått noen skader av dette? Da jeg traff gutten min falt jeg pladask.. men hoppet inn i det altfor raskt. Ifølge de som kjenner meg.. Ved hjelp av gutten min og gode venner fant jeg meg selv tilbake og fant kontrollen over meg selv og grenser, og fikk helt fullstendig oversikt over følelsene mine. Men da var det for sent. Jeg burde ikke ha blitt sammen med han når vi bare hadde kjent hverandre i 2 uker. Og hadde jeg ventet en uke eller to.. hadde jeg vært klar. Av hele meg. Og hendelsen hadde kanskje ikke skjedd heller.

Jeg rotet altså med en jeg jobber sammen med på firmafest.Ikke til å tro. Dette var ti dager etter at jeg ble sammen med gutten min.

Tror ikke det går ann å angre mer enn jeg gjør. Jeg fikk altfor mye å drikke... og når vi skulle ta bussen fra festlokale og skulle til byn. Han var en av mine beste venner.. og vi kyssa. Det sa pang i hodet av alkoholen og ikke at det er noen unnskyldning... men jeg hadde ingen vurderingsevne i behold.. Han tok frem saken sin og jeg tok den i munn en liten stund. At jeg kunne...

Vi dro til byn. og jeg møtte og en kamerat der. Altså han jeg rota med tok litt på meg. Men ikke spesiellt. Og når jeg skulle hjem .. fulgte han meg. Og vi prata... For vi ville egentlig ikke dette. Og avsluttet det der.. kysset litt først... avgjorde! Og han og jeg tok pirat sammen hvert til vårt. Jeg dro hjem til gutten min... det var da jeg bestemte meg/og visste at han var alt for meg.

Alt som har skjedd på jobben er ute av bildet. Jeg har ikke vært skyld i dette selv. Men denne hendelsen på firmafest er det avgjørende. Og jeg treffer gutten min for første gang i morgen, lørdag.

Disse dagene har vært helt jævlige. Jeg klarer å jobbe litt i dag, men tirsdag, onsdag og torsdag funket ikke. Var bare en liten tur innom jobb før det gikk helt rundt for meg.. Jeg har hylgrint ukontrollet... vært litt i ålreit humør når jeg har vært sammen med venner.. Men veldig opp å ned, og helt ukontrollerte humørsvingninger. Jeg klarer knapt å være alene.. det klikker helt for meg. Og jeg får skikkelig angst og må bare uut.. fra leiligheten min. Sliter veldig.....

Dette kan slå begge veier. Men gleder meg på en måte til kanskje å få noe svar i morgen.. bedre med det enn uvisshet.

Jeg valgte å fortelle fordi jeg ikke kan leve som en uærlig person.

Vi har ikke pratet inn på detaljer rundt "rotingen".. og vet ikke om han vil vite heller. Men har sagt at vi kan prate om mine føleler, tanker og detaljer rundt ting om han vil.

Hilsen AngelRose

ps: Anbefaler alle som har svin på skauen, små hendelser om å fortelle til sine kjære. Hvordan kan dere leve med det?

Virker som om du ikke har det helt bra med deg selv - og det er kanskje ikke rart etter det du har opplevd tidligere. Du burde kanskje søke profesjonell hjelp hvis du ikke allerede får det ?

Så over til det som skjedde på firmafesten. Jeg trodde bare du hadde klina litt - når du suger han også så erdet jo litt verre synes jeg. Men det jeg reagerer på er at du gjør det i bussen på vei til byen. Hadde jeg hatt en kollega som sitter og suger en annen kollega ganske så åpenlyst - det er jo det siden dere sitter i en buss - så hadde jeg oppfattet disse personene å være litt useriøs/umoralske. Da er det jo ikke rart andre kollegaer tror det er fritt fram med deg. Siden det er i jobbsammenheng får man fort et rykte på seg - og det går jo ut over deg i jobbsammenheng også. Men der skal forsåvidt ikke jeg moralisere - bare forteller hvordan jeg oppfatter det.

Dette er jo tydelig noe du angrer på - og du har jo en dialog med din nye partner. Vet ikke om du er sikker på at du har så kontroll at tilsvarende situasjoner ikke skjer igjen. Hvis ikke bør du jo enten ikke være i noe forhold - ta det litt mer rolig på firmafester.

Siden du akkurat har kommet ut av et turbulent forhold så kan det jo være at du har godt av litt tid alene - og bygge opp deg selv psykisk før du går inn i noe nytt forhold.

[AngelRose]

Virker som om du ikke har det helt bra med deg selv - og det er kanskje ikke rart etter det du har opplevd tidligere. Du burde kanskje søke profesjonell hjelp hvis du ikke allerede får det ?

Så over til det som skjedde på firmafesten. Jeg trodde bare du hadde klina litt - når du suger han også så erdet jo litt verre synes jeg. Men det jeg reagerer på er at du gjør det i bussen på vei til byen. Hadde jeg hatt en kollega som sitter og suger en annen kollega ganske så åpenlyst - det er jo det siden dere sitter i en buss - så hadde jeg oppfattet disse personene å være litt useriøs/umoralske. Da er det jo ikke rart andre kollegaer tror det er fritt fram med deg. Siden det er i jobbsammenheng får man fort et rykte på seg - og det går jo ut over deg i jobbsammenheng også. Men der skal forsåvidt ikke jeg moralisere - bare forteller hvordan jeg oppfatter det.

Dette er jo tydelig noe du angrer på - og du har jo en dialog med din nye partner. Vet ikke om du er sikker på at du har så kontroll at tilsvarende situasjoner ikke skjer igjen. Hvis ikke bør du jo enten ikke være i noe forhold - ta det litt mer rolig på firmafester.

Siden du akkurat har kommet ut av et turbulent forhold så kan det jo være at du har godt av litt tid alene - og bygge opp deg selv psykisk før du går inn i noe nytt forhold.

Han som prøvde seg på meg på jobben har ikke visst om dette. Det på bussen var en seperat sak. Ingen ser på meg som løssluppen her på jobben.

Jeg tror nok jeg bare venter å se.. kan hende hele livet mitt går til helvete her.

Jeg har funnet mannen jeg vil være sammen med, gifte meg med og få barn med. Åsså klarer jeg å fucke opp alt sammen.

[punkyB]

Han som prøvde seg på meg på jobben har ikke visst om dette. Det på bussen var en seperat sak. Ingen ser på meg som løssluppen her på jobben.

Jeg tror nok jeg bare venter å se.. kan hende hele livet mitt går til helvete her.

Jeg har funnet mannen jeg vil være sammen med, gifte meg med og få barn med. Åsså klarer jeg å fucke opp alt sammen.

Er han mannen i ditt liv så vil han jo tilgi deg. Er ikke alt man nødvendigvis trenger å si heller synes jeg da. Men du må jo selv vurdere hva du har samvittighet til å tie om. Litt småklining på en jobbfest hvor alle er litt fulle synes ikke jeg er noe å ta på vei for. Så lenge det ikke skjer gjentatte ganger - og med samme person - en person du får følelser for.

Får håpe det ordner seg for deg og dere :-)

Men som jeg nevnte i mitt forrige innlegg - du burde kanskje få hjelp av noen profesjonelle. Ikke til dette - men for å bearbeide opplevelsene i ditt forrige forhold.

[-Riksklysa]

Hei Momsen

Jeg har det nok mye værre enn som så nå. Jeg fortalte gutten min alt sammen på tirsdag. Pratet sammen litt den dagen, men han måtte tenke. Ikke på om han er glad i meg fortsatt, men om han kan stole på meg i fremtiden og om vi kan komme forbi dette.

Jeg kom ut fra et forhold i november hvor jeg ble psykisk og fysisk mishandlet jevnlig i 4 år. Jeg må ha fått noen skader av dette? Da jeg traff gutten min falt jeg pladask.. men hoppet inn i det altfor raskt. Ifølge de som kjenner meg.. Ved hjelp av gutten min og gode venner fant jeg meg selv tilbake og fant kontrollen over meg selv og grenser, og fikk helt fullstendig oversikt over følelsene mine. Men da var det for sent. Jeg burde ikke ha blitt sammen med han når vi bare hadde kjent hverandre i 2 uker. Og hadde jeg ventet en uke eller to.. hadde jeg vært klar. Av hele meg. Og hendelsen hadde kanskje ikke skjedd heller.

Jeg rotet altså med en jeg jobber sammen med på firmafest.Ikke til å tro. Dette var ti dager etter at jeg ble sammen med gutten min.

Tror ikke det går ann å angre mer enn jeg gjør. Jeg fikk altfor mye å drikke... og når vi skulle ta bussen fra festlokale og skulle til byn. Han var en av mine beste venner.. og vi kyssa. Det sa pang i hodet av alkoholen og ikke at det er noen unnskyldning... men jeg hadde ingen vurderingsevne i behold.. Han tok frem saken sin og jeg tok den i munn en liten stund. At jeg kunne...

Vi dro til byn. og jeg møtte og en kamerat der. Altså han jeg rota med tok litt på meg. Men ikke spesiellt. Og når jeg skulle hjem .. fulgte han meg. Og vi prata... For vi ville egentlig ikke dette. Og avsluttet det der.. kysset litt først... avgjorde! Og han og jeg tok pirat sammen hvert til vårt. Jeg dro hjem til gutten min... det var da jeg bestemte meg/og visste at han var alt for meg.

Alt som har skjedd på jobben er ute av bildet. Jeg har ikke vært skyld i dette selv. Men denne hendelsen på firmafest er det avgjørende. Og jeg treffer gutten min for første gang i morgen, lørdag.

Disse dagene har vært helt jævlige. Jeg klarer å jobbe litt i dag, men tirsdag, onsdag og torsdag funket ikke. Var bare en liten tur innom jobb før det gikk helt rundt for meg.. Jeg har hylgrint ukontrollet... vært litt i ålreit humør når jeg har vært sammen med venner.. Men veldig opp å ned, og helt ukontrollerte humørsvingninger. Jeg klarer knapt å være alene.. det klikker helt for meg. Og jeg får skikkelig angst og må bare uut.. fra leiligheten min. Sliter veldig.....

Dette kan slå begge veier. Men gleder meg på en måte til kanskje å få noe svar i morgen.. bedre med det enn uvisshet.

Jeg valgte å fortelle fordi jeg ikke kan leve som en uærlig person.

Vi har ikke pratet inn på detaljer rundt "rotingen".. og vet ikke om han vil vite heller. Men har sagt at vi kan prate om mine føleler, tanker og detaljer rundt ting om han vil.

Hilsen AngelRose

ps: Anbefaler alle som har svin på skauen, små hendelser om å fortelle til sine kjære. Hvordan kan dere leve med det?

"Han tok frem saken sin og jeg tok den i munn en liten stund. At jeg kunne"

- hmm, der tok saken en helt ny retning, det som tidligere kunne vært sett på som harmløst ble nå gjort mye værre... på bussen?

"Alt som har skjedd på jobben er ute av bildet. Jeg har ikke vært skyld i dette selv. Men denne hendelsen på firmafest er det avgjørende"

- selvsagt er den hendelsen avgjørende. du er bra naiv om du tror at dine mannlige kollegaer ikke er blitt fortalt hva som skjedde på bussen. han andre som prøvde seg (du hevder han ikke vet) er nok veldig klar over situajsonen...

"ps: Anbefaler alle som har svin på skauen, små hendelser om å fortelle til sine kjære. Hvordan kan dere leve med det? "

- jasså? lurer på hva som hadde vært værst jeg, ikke vite eller vite at kjæresten min var villig til å stappe staken til en kollega i kjeften ved høve? nei, visse ting holder man for seg selv.

"Jeg har funnet mannen jeg vil være sammen med, gifte meg med og få barn med. Åsså klarer jeg å fucke opp alt sammen."

- right, dere møttes i desember? eller var det i januar? hmm, folk flest bruker mange år på å bestemme seg for slikt, andre bruker bare uker, et fåtall vet det faktisk før de har møttes, men noe sier meg her at du ikke tilhører de to siste gruppene...

skjønner ikke helt hvordan du klarte å rote deg inn i detta, men om du får en ny mulighet til å fortsette forholdet i morgen, så skal du være veldig glad, samt holde deg unna tilstelninger med jobben i lang tid fremover...

[Lyon]

"Han tok frem saken sin og jeg tok den i munn en liten stund. At jeg kunne"

- hmm, der tok saken en helt ny retning, det som tidligere kunne vært sett på som harmløst ble nå gjort mye værre... på bussen?

"Alt som har skjedd på jobben er ute av bildet. Jeg har ikke vært skyld i dette selv. Men denne hendelsen på firmafest er det avgjørende"

- selvsagt er den hendelsen avgjørende. du er bra naiv om du tror at dine mannlige kollegaer ikke er blitt fortalt hva som skjedde på bussen. han andre som prøvde seg (du hevder han ikke vet) er nok veldig klar over situajsonen...

"ps: Anbefaler alle som har svin på skauen, små hendelser om å fortelle til sine kjære. Hvordan kan dere leve med det? "

- jasså? lurer på hva som hadde vært værst jeg, ikke vite eller vite at kjæresten min var villig til å stappe staken til en kollega i kjeften ved høve? nei, visse ting holder man for seg selv.

"Jeg har funnet mannen jeg vil være sammen med, gifte meg med og få barn med. Åsså klarer jeg å fucke opp alt sammen."

- right, dere møttes i desember? eller var det i januar? hmm, folk flest bruker mange år på å bestemme seg for slikt, andre bruker bare uker, et fåtall vet det faktisk før de har møttes, men noe sier meg her at du ikke tilhører de to siste gruppene...

skjønner ikke helt hvordan du klarte å rote deg inn i detta, men om du får en ny mulighet til å fortsette forholdet i morgen, så skal du være veldig glad, samt holde deg unna tilstelninger med jobben i lang tid fremover...

enig med deg!

[AngelRose]

"Han tok frem saken sin og jeg tok den i munn en liten stund. At jeg kunne"

- hmm, der tok saken en helt ny retning, det som tidligere kunne vært sett på som harmløst ble nå gjort mye værre... på bussen?

"Alt som har skjedd på jobben er ute av bildet. Jeg har ikke vært skyld i dette selv. Men denne hendelsen på firmafest er det avgjørende"

- selvsagt er den hendelsen avgjørende. du er bra naiv om du tror at dine mannlige kollegaer ikke er blitt fortalt hva som skjedde på bussen. han andre som prøvde seg (du hevder han ikke vet) er nok veldig klar over situajsonen...

"ps: Anbefaler alle som har svin på skauen, små hendelser om å fortelle til sine kjære. Hvordan kan dere leve med det? "

- jasså? lurer på hva som hadde vært værst jeg, ikke vite eller vite at kjæresten min var villig til å stappe staken til en kollega i kjeften ved høve? nei, visse ting holder man for seg selv.

"Jeg har funnet mannen jeg vil være sammen med, gifte meg med og få barn med. Åsså klarer jeg å fucke opp alt sammen."

- right, dere møttes i desember? eller var det i januar? hmm, folk flest bruker mange år på å bestemme seg for slikt, andre bruker bare uker, et fåtall vet det faktisk før de har møttes, men noe sier meg her at du ikke tilhører de to siste gruppene...

skjønner ikke helt hvordan du klarte å rote deg inn i detta, men om du får en ny mulighet til å fortsette forholdet i morgen, så skal du være veldig glad, samt holde deg unna tilstelninger med jobben i lang tid fremover...

"Alt som har skjedd på jobben er ute av bildet. Jeg har ikke vært skyld i dette selv. Men denne hendelsen på firmafest er det avgjørende"

- selvsagt er den hendelsen avgjørende. du er bra naiv om du tror at dine mannlige kollegaer ikke er blitt fortalt hva som skjedde på bussen. han andre som prøvde seg (du hevder han ikke vet) er nok veldig klar over situajsonen...

***

Han jeg rotet med etter firmafest er en av mine beste venner. Altså vet jeg at han ikke har fortalt det til noen.

"ps: Anbefaler alle som har svin på skauen, små hendelser om å fortelle til sine kjære. Hvordan kan dere leve med det? "

- jasså? lurer på hva som hadde vært værst jeg, ikke vite eller vite at kjæresten min var villig til å stappe staken til en kollega i kjeften ved høve? nei, visse ting holder man for seg selv.

*****

Altså. Det var veldig tidlig i forholdet. Jeg skulle ikke ha vært sammen med noen da. Det vet jeg nå.. Så du mener jeg bør holde det for meg selv? Hva slags person er jeg da? Syns du kanskje jeg bør la det bli med at jeg har fortalt at vi har rota og tatt litt på meg og.. at jeg ikke forteller noen detaljer om han ikke spør. Hva om han spør... hva slags person er jeg da om jeg ikke er ærlig?

Jeg kan ihvertfall med hånden på hjertet si at jeg har vært ærlig.

skjønner ikke helt hvordan du klarte å rote deg inn i detta, men om du får en ny mulighet til å fortsette forholdet i morgen, så skal du være veldig glad, samt holde deg unna tilstelninger med jobben i lang tid fremover...

****** Jeg var kanskje ikke helt stabil i førsten? Jeg kom ut av et forhold hvor jeg ble mishandlet psykisk og fysisk i 4 år, og jeg er 22 1/2. Jeg tror ikke jeg kjente meg selv.... og hadde ikke funnet meg selv heller.

Jeg har vært en helt annen person den siste måneden. Lykkelig,stabil...

[momsen]

Er han mannen i ditt liv så vil han jo tilgi deg. Er ikke alt man nødvendigvis trenger å si heller synes jeg da. Men du må jo selv vurdere hva du har samvittighet til å tie om. Litt småklining på en jobbfest hvor alle er litt fulle synes ikke jeg er noe å ta på vei for. Så lenge det ikke skjer gjentatte ganger - og med samme person - en person du får følelser for.

Får håpe det ordner seg for deg og dere :-)

Men som jeg nevnte i mitt forrige innlegg - du burde kanskje få hjelp av noen profesjonelle. Ikke til dette - men for å bearbeide opplevelsene i ditt forrige forhold.

Jeg synes ikke du skal ta så tungt det som har skjedd helt i begynnelsen av et forhold. Dere hadde jo ikke blitt ordentlig sammen enda! Det hadde jo vært noe helt annet hvis du hadde vært inne i et langvarig og stabilt forhold.

Etter 14 dager må det jo være lov å ikke ha helt klart for seg selv hva en føler!!!!!!!! Synes det er så unødvendig at du skal slite med dårlig samvittighet for dette.

[Lyon]

"Alt som har skjedd på jobben er ute av bildet. Jeg har ikke vært skyld i dette selv. Men denne hendelsen på firmafest er det avgjørende"

- selvsagt er den hendelsen avgjørende. du er bra naiv om du tror at dine mannlige kollegaer ikke er blitt fortalt hva som skjedde på bussen. han andre som prøvde seg (du hevder han ikke vet) er nok veldig klar over situajsonen...

***

Han jeg rotet med etter firmafest er en av mine beste venner. Altså vet jeg at han ikke har fortalt det til noen.

"ps: Anbefaler alle som har svin på skauen, små hendelser om å fortelle til sine kjære. Hvordan kan dere leve med det? "

- jasså? lurer på hva som hadde vært værst jeg, ikke vite eller vite at kjæresten min var villig til å stappe staken til en kollega i kjeften ved høve? nei, visse ting holder man for seg selv.

*****

Altså. Det var veldig tidlig i forholdet. Jeg skulle ikke ha vært sammen med noen da. Det vet jeg nå.. Så du mener jeg bør holde det for meg selv? Hva slags person er jeg da? Syns du kanskje jeg bør la det bli med at jeg har fortalt at vi har rota og tatt litt på meg og.. at jeg ikke forteller noen detaljer om han ikke spør. Hva om han spør... hva slags person er jeg da om jeg ikke er ærlig?

Jeg kan ihvertfall med hånden på hjertet si at jeg har vært ærlig.

skjønner ikke helt hvordan du klarte å rote deg inn i detta, men om du får en ny mulighet til å fortsette forholdet i morgen, så skal du være veldig glad, samt holde deg unna tilstelninger med jobben i lang tid fremover...

****** Jeg var kanskje ikke helt stabil i førsten? Jeg kom ut av et forhold hvor jeg ble mishandlet psykisk og fysisk i 4 år, og jeg er 22 1/2. Jeg tror ikke jeg kjente meg selv.... og hadde ikke funnet meg selv heller.

Jeg har vært en helt annen person den siste måneden. Lykkelig,stabil...

Du sier selv: "Det sa pang i hodet av alkoholen og ikke at det er noen unnskyldning... men jeg hadde ingen vurderingsevne i behold.."

Dere var vel ikke alene i bussen?

Hvis det sa pang i hodet og du mistet vurderingsevnen hvordan er du da så sikker på at dere ikke hadde tilskuere?

[Zakk Wylde]

Jeg synes ikke du skal ta så tungt det som har skjedd helt i begynnelsen av et forhold. Dere hadde jo ikke blitt ordentlig sammen enda! Det hadde jo vært noe helt annet hvis du hadde vært inne i et langvarig og stabilt forhold.

Etter 14 dager må det jo være lov å ikke ha helt klart for seg selv hva en føler!!!!!!!! Synes det er så unødvendig at du skal slite med dårlig samvittighet for dette.

"Etter 14 dager må det jo være lov å ikke ha helt klart for seg selv hva en føler!!!!!!!! "

Skriver du.

Men stakkars gutt da, blir sammen med en jente og er kanskje oppover ørene forelsket, og bli så skuffet allerede etter 14 dager . Jeg hadde ikke villet ha noe mer med en sånn jente å gjøre om jeg hadde vært den som var sammen med henne!