Bifil x..... Hva er rett?

[Arnhild1365380472]

Min mann og jeg separerte oss etter 12 års samliv, pga dårlig kommunikasjon.(Begge trodde den andre var misfornøyd, og begynte å krangle. Tok time out på grunn av at ungene ble nervøse, og fordi vi trodde det var den andres ønske å bli fri) Vi har hatt et godt vennskap, og vært sammen om mye med ungene, blant annet på ferie, på besøk hos hverandre flere ganger i uka osv. Etter 2 år har vi endelig klart å legge såre følelser og skuffelser "det var din feil" på hylla, og har fått snakket ut om ting som gikk galt mellom oss.

Jeg startet på skole i høst, og bor 20 mil fra min x pr i dag.

Nå først i juleferien som var,snakket vi om hvor vidt vi skulle prøve på nytt igjen, eller ta steget til skillsmisse. Vi ble da enig om å prøve på nytt, ikke på grunn av ungene,men på grunn av at vi er glade i hverandre.

Så kom 2.juledag,(vi feiret jula som familie, og hadde det kjempefint på alle måter;o)jeg var på nett og sjekket mailene mine. Der lå et (feilsendt?)kjærlighetsbrev til min fraseparerte mann,fra en av sine kompiser.... (kom fra min x-mann) Etter direkte spørsmål,fikk jeg bekreftet at han var bifil, og at han var veldig fasinert av denne mannen. Han visste ikke om det var et ønske om å være sammen ned han, eller om det var eksprimentering som hadde gjort at de hadde et vennskapsforhold med sex. jeg var i sjokk, og er det enda. Han har aldri fortalt meg om denne siden av seg selv. Han mente at det ikke var nøye, da jeg var flyttet,og at han ikke hadde hatt noen biseksuelle ønsker før jeg flyttet.

Det er rart for meg at han er bi-seksuell, men det er en ting jeg bare må godta, og må leve med, uansett.Er ikke en årsak til å være mindre glad i ham.

Jeg fant ut at selv om han har vært med noen andre, var jeg fortsatt innstillt på å prøve på nytt.... Han sa da at han visste ikke, for han var redd at det skulle skjære seg igjen, og måtte plutselig tenke på det.

Greit nok det... Jeg vil ikke være med noen som heller vil ha noen andre.

MEN neste uke får min fraseparerte mann besøk av sin elsker og venn, på helgetur. Jeg skal dit med ungene, og overnatter som vanlig når jeg overleverer dem,i boligen som jeg fremdeles eier halvparten av...

Hvordan skal jeg gripe an saken?? Min fraseparerte mann sier at gjesten skal ligge på det ene gjesterommet,og jeg på det andre(ellers har det vært dobbeltsenga som har vært sovestedet) Jeg har angst for at de roter senere i helgen, etter at jeg har returnert sørover.

Tanken min for å takle dette,er at jeg ikke skal skygge banen for vennen hans, gjøre ting som jeg pleier, og bare skal se det an, og se hva som skjer.X-en min ser helst at jeg kommer med barna som vanlig, og overnatter som før.....

Han har vært helt åpen om sine bifile forhold etter at jeg fikk vite om det i jula. Han har ikke hatt noe seksuellt forhold på gang med noen andre enn meg, etter at vi åpnet for muligheten om oss to igjen.

Men en ting vet jeg, hadde det vært snakk om et kvinnfolk som han hadde vært sammen med, og som skulle komme, hadde jeg sagt med min fraseparerte mann, at om hun kom oppover, hadde han ikke sett meg mer, annet enn 2 minutter hver gang ungene skulle hentes/ leveres.

Men dette er et forhold til en mann, og jeg tror jeg må gi ham rom til å finne ut av sin nyoppdagede bifilitet.. Kan hende det er det han mener er rett for seg?

Jeg sliter. Elsker ham...Jeg har nesten ikke spist eller sovet etter jul,uten at jeg har tatt meg beroligende først...Har gått ned 7 kg siden jul.

Skal jeg la dette skure og gå,kutte tvert over, eller gå hardt på ham og gi ham et ultimatum? Rett eller galt??

[Nyco]

Jøss da!=0/ Jeg tenker at du må kunne gi ham muligheten til å finne ut av ting. Og så lenge han ikke juger til deg, eller vil ha i både pose og sekk, (at du skal måtte dele ham med andre menn når han vil) så kan du vel stole på det han sier?

Det der ble vanskelig... Du får prøve å fortelle ham det du sa her! Så kanskje dere finner ut av det sammen.

[Gjest daske-tor]

Hmm, hva med 3-kant? Kanskje kjedlig når ikke det er kvinnen i sentrum?

[Lyon]

Uffda, dette ble vanskelig...

Jeg synes du høres ut som en meget fornuftig og storsinnet dame.

Men du verden så vrient!

Skjønner godt at du er sjokka av en sånn beskjed etter 12 års samliv. Men hvis dere begge elsker hverandre, så ordner det seg sikkert.

Hvis du før har overnatta i dobbelsenga og nå er forevist til gjesterommet så spørs det om ikke det er fordi han ikke vil gjøre han andre sjalu? Det må jo bety at det er mer enn sex mellom dem?

Nei, det var en kinki situasjon, men hvis du elsker han, så kjemp for ham! )

Lykke til!

[Gjest Honningsvåg]

Jøss da!=0/ Jeg tenker at du må kunne gi ham muligheten til å finne ut av ting. Og så lenge han ikke juger til deg, eller vil ha i både pose og sekk, (at du skal måtte dele ham med andre menn når han vil) så kan du vel stole på det han sier?

Det der ble vanskelig... Du får prøve å fortelle ham det du sa her! Så kanskje dere finner ut av det sammen.

Det kommer veldig an på om denne mannen egentlig er en reelt trussel for forholdet deres i den forstand at din mann kan finne på å flytet fra deg og til ham?

Det er det vel ikke.

Hadde min samboer fortalt om en slik legning hadde jeg syntes det var særdeles fascinerende, og ingen trussel mot oss som par. Det kan være slikt er annerledes når man oppdager at sin kvinnelig samboer er bifil, men prinsippet er nok den samme.

Mitt råd: Gi ham en sjanse!

[Gjest rtfs - mann30]

Hvorfor trenger han å finne ut av sin nyoppdagede seksualitet? Det er da ingen menneskerett? Pedofile f.eks. bør ikke få denne muligheten. Du bør kunne kreve at han skal gi avkall på noe når han er sammen med deg. Men det er selvsagt lett for meg å si som ikke er glad i denne mannen...

[Arnhild1365380472]

Hvorfor trenger han å finne ut av sin nyoppdagede seksualitet? Det er da ingen menneskerett? Pedofile f.eks. bør ikke få denne muligheten. Du bør kunne kreve at han skal gi avkall på noe når han er sammen med deg. Men det er selvsagt lett for meg å si som ikke er glad i denne mannen...

Takk for tankene....

Det er rett at elskeren hans samtidig er en god venn, og jeg har tenkt tanken om Ole Brumms"Ja takk begge deler",men x sier: Jeg vet ikke hva som er rett, og jeg er redd for at om vi skal flytte ilag igjen, kan det bli det samme på nytt igjen... x sier at han trenger ham som venn, eller kanskje x vil ha ham på gress, i tilfelle at x+meg ikke går?? Vet ikke, men jeg foretrekker å tro på at det er vennskapet som er sterkt.

Det jeg vet, er at i og med at elskeren hans har mange like interesser med min x (tenkte ikke spesielt på guttesex, men det kan jo være greit å ha noen å prate med om den delen også),og de har et godt vennskap,tror jeg ikke det skal lage vanskeligheter for meg.Min x er like stor motstander av utroskap som meg.Når det gjelder utroskap,stoler jeg 100% på ham.

Dessuten er flere av mine venner gutter,uten at det har skapt noen store problemer i ekteskapet.Jeg har riktignok ikke hatt sex med noen av dem, men tror ikke det gjør den helt store forskjellen om det var en tidligere elsker jeg hadde som venn.

x har gitt beskjed til elskeren om at x tror at han vil prøve på nytt med meg, men at forholdet dem imellom er kun platonisk, til ting er avklaret med meg. Elskeren har sagt at det var greit, når ting er som de er.

X hadde ikke trodd at jeg noen gang ville synes at han var bra nok for meg, og at når jeg begynte på skole et annet sted, var en beskjed om at det aldri ville bli oss igjen.

Vi har veldig dårlig selvtillitt både x og jeg, og når vi ikke klarte å prate og bakke hverandre opp, trodde vi ting, og alt gikk skjeisen.Ikke hadde vi noe nettverk omkring oss som kunne hjelpe oss, og familierådgivning er roten til mye ondt. De angrep han, og lurte på hva slags planet han var fra.... Han gikk gikk i forsvar, og seperasjon var et faktum, selv om vi begge ville(men ikke trodde om den andre) få hjelp og få ryddet opp i misforståelser.

Han var på besøk hos meg i natt (hentet ungene), og vi fikk pratet om tingenes tilstand... Alle tankene jeg har tenkt, vet han om, og han vet at det ikke er enkelt for meg. Men det er ikke greit for ham heller.....

Nei, jeg skal dra på besøk i heimhusan, treffe elskeren, og se hva som skjer. Jeg akter å fortsette å kjempe for mannen jeg elsker!

[favn]

For å ta utgangspunkt i meg selv, hvilket er enklest:

Jeg hadde ikke vært verken mer eller mindre 'forståelsesfull' eller ansett problematikken sånn eller slik annerledes om 'den tredje' hadde vært jente/kvinne eller gutt/mann. Kort sagt: 'Den tredje' er en tredje uansett kjønn.