Føler at jeg er utro, men er jeg det?

[Gjest utro jeg?]

hei! Håper noen her kan "tolke" min oppførsel, er i tvil selv. Skal prøve å være kort.

Er jente på 21 år, har vært sammne med samboern i 4 år. Jeg er festglad, drar gjerne på byn, koser meg med et glass rødvin osv, elsker å skravle. Han drikker sjelden, og når han først drikekr blir han dårlig form og legger seg, blir aldri med ut, drikker ikke for kosenes skyld, så vil jeg kose meg med litt rødvin på lørdagen må jeg gjøre det alene. Han er ikke skravlete, han sier "HÆ" 50 % av tiden jeg prater til han.

Lørdag skulle vi ut en vennegjeng, han og, men han ble dårlig så le hjemme. Jeg dro ut. Utover kvelden så blir det masse flørting mellom en kamerat, si Pål, og meg. Vi danser, klenger på hverandre, koser, shotter og har det gøy. Sånn som man vanligvis ikke oppfører seg når man er sammen med noen.

Så drar vi hjem til meg/oss, samboern min sover på rommet. Vi tar noen drinker, skravler og har det veldig hyggelig. Han sier jeg er sexy, søt osv osv. Og jeg blir selvfølgelig smigret! For mange år siden var jeg forelsket i Pål, men det ble aldri noe mer enn vennskap, han visste det ikke.

Vi holdt hender, og strøyk litt her og der. han prøvde å kysse meg, men da backet jeg unna og sa at jeg hadde lyt, men ikke kunne pga samboern min. Men fy faen hvor vanskleig det var å si nei! Måtte virkelig anstrenge meg.

Vi var jo ganske fulle og klokka var ca 6 søndag morgen. Han lå på anget mitt, eller mellom beina mine med hodet på maegn min mens jeg strøy han i håret.

Nå tenker jeg på dette hele tiden med dårlig samvittighet.. Jeg hadde blitt kjempesåra hadde samboern min gjort sånn. men ejg savner å ha med meg kjæresten på byen, jeg blir alltid kosete i fylla! Samboern min kan aldri sitte oppe hele natta med meg og snakke sånn som meg og Pål.

Synes samboen min er kjedelig. Han er liksom aldri med på noe gøy, selv om jeg prøver å fa han med hver gang.

Jeg har rota med PÅl en gang for noen mnd. siden, men tiden etter var grusom. Jeg hadde super dårlig samvittighet og bestemte meg for at jeg ikke vil gjøre dette mot samboern min. Men allikvel så savner jeg noen, jeg føler meg alltid aleine. Samboern vil bare sitte inne, og er vi ute å spiser så sier han ingenting, men guttevenner så går praten non stop!

Hvis DU hadde vært samboern min, hadde du ment jeg var utro på lørdag? Ble kanskje en nuss, men ikke noe mer. Jeg spør dumt, for samvittigheten min sier at det var feil. Men hva skal jeg gjøre? Bytte ut samboern min med noen som er litt mer lik meg og mer livvatt?

[carma]

Utrpskap trenger ikke nødvendigvis bare å dreie seg om _hva_ som skjedde rent fysisk - det har også noe med hva som skjedde oppe i hodet på deg mens du rota med denne fyren. Man trenger ikke å ha samleie for å være utro (mener jeg).

Om dere ikke hadde vært hjemme hos deg og samboeren din, men en annen plass, hva hadde skjedd da?

Du "unnskylder" alle dine handlinger med at du ikke liker hvordan kjæresten din er. At han ikke gir deg det du trenger og har lyst på.

Hvorfor er du sammen med han da? Det høres jo ut som om dette ikke er mannen for deg?

Du er 21 år! Og har vært sammen med han siden du var 17! Livet ditt er ikke staket opp, og kanskje har du endel ting du ikke har fått oppleve enda som du ønsker men som ikke passer inn i et bundet forhold.

Hvis du føler så sterkt at kjæresten din har "mangler" i forhold til dine behov at du må hente det andre plasser så er det kanskje på tide å la han gå? Det er jo ikke riktig ovenfor han!

Og - ja -jeg hadde definitivt blitt såret og sint om min sambo hadde gjort noe slikt som dette. Jeg syns ikke det hører hjemme i et fast forhold.

[petter smart]

Jeg ville ikke ansett det som utroskap, men jeg ville ikke akseptert det uansett. Dere hadde begge blitt kastet brutalt ut.

Du er tydeligvis ikke særlig glad i din samboer. Gjør det slutt med han. Så kan du finne ut av dine følelser og rote med hvem du vil uten å såre noen andre. Han fortjener bedre.

[Gjest utro jeg?]

Utrpskap trenger ikke nødvendigvis bare å dreie seg om _hva_ som skjedde rent fysisk - det har også noe med hva som skjedde oppe i hodet på deg mens du rota med denne fyren. Man trenger ikke å ha samleie for å være utro (mener jeg).

Om dere ikke hadde vært hjemme hos deg og samboeren din, men en annen plass, hva hadde skjedd da?

Du "unnskylder" alle dine handlinger med at du ikke liker hvordan kjæresten din er. At han ikke gir deg det du trenger og har lyst på.

Hvorfor er du sammen med han da? Det høres jo ut som om dette ikke er mannen for deg?

Du er 21 år! Og har vært sammen med han siden du var 17! Livet ditt er ikke staket opp, og kanskje har du endel ting du ikke har fått oppleve enda som du ønsker men som ikke passer inn i et bundet forhold.

Hvis du føler så sterkt at kjæresten din har "mangler" i forhold til dine behov at du må hente det andre plasser så er det kanskje på tide å la han gå? Det er jo ikke riktig ovenfor han!

Og - ja -jeg hadde definitivt blitt såret og sint om min sambo hadde gjort noe slikt som dette. Jeg syns ikke det hører hjemme i et fast forhold.

Du har veldig rett på mange punkter, og det er feil av meg å legge skylda på han på en måte, siden han ikke oppfyller mine ønsker. Men hadde vi vært en annen plass hadde det nok ikke skjedd noe mer. Jeg hater utroskap egentlig, og vil ikke være det selv.

Tro det eller ei, men denne gutten betyr utrolig mye for meg og jeg elsker han og det siste jeg vil er å såre han. Selv om det er det jeg gjør nå.

Jeg ble voksen tidlig, så har opplevd å være tenåring for å si det sånn, også hatt andre seriøse forhold før han, ble sammen når vi var 18.

Jeg vil leve "normalt", men jeg vil feste av og tilog flørte vilt MED samboern min! Man han er aldri med. Kanskje det er best å la han gå? Vi hadde en pause for et år siden, emn det takla begge dårlig.

hva gjør jeg? Hva skal jeg si til han? VIl være ærlig, men ikke såre han heller.. Hvordan skal jeg prøve å forklare han dette? Vil gjerne prøve å få det til å fungere for han er det beste som har handt meg.

[SierDuDet]

Nei, jeg vil ikke si du har vært utro.

Det jeg derimot vil si er at du bør gå fra samboeren din.

Det høres tross alt ikke ut som om du vil være sammen med han, og da kan jeg ikke fatte hvorfor du er det.

Du er 21 år gammel, altså veldig ung, og det er på ingen måte noe poeng i kaste bort tid på en du ikke ser ut til egentlig å ville være sammen med.

[carma]

Du har veldig rett på mange punkter, og det er feil av meg å legge skylda på han på en måte, siden han ikke oppfyller mine ønsker. Men hadde vi vært en annen plass hadde det nok ikke skjedd noe mer. Jeg hater utroskap egentlig, og vil ikke være det selv.

Tro det eller ei, men denne gutten betyr utrolig mye for meg og jeg elsker han og det siste jeg vil er å såre han. Selv om det er det jeg gjør nå.

Jeg ble voksen tidlig, så har opplevd å være tenåring for å si det sånn, også hatt andre seriøse forhold før han, ble sammen når vi var 18.

Jeg vil leve "normalt", men jeg vil feste av og tilog flørte vilt MED samboern min! Man han er aldri med. Kanskje det er best å la han gå? Vi hadde en pause for et år siden, emn det takla begge dårlig.

hva gjør jeg? Hva skal jeg si til han? VIl være ærlig, men ikke såre han heller.. Hvordan skal jeg prøve å forklare han dette? Vil gjerne prøve å få det til å fungere for han er det beste som har handt meg.

Jeg skjønner at du er glad i han og at det er vanskelig å bryte opp fra et 4 år gammelt forhold. Men det er heller ikke riktig for deg, og ikke minst for han, å måtte krysse grensene for å få det du vil ha.

Hvis kjæresten din gikk til andre jenter for å få det du ikke kan gi han, hvordan hadde du følt deg da? Hadde du ikke heller villet få muligheten til å finne deg en gutt som fikk alt han trengte av _deg_?

Du sier du vil ha muligheten til å gå ut på fest sammen med kjæresten din og flørte vilt med han, men det er han altså ikke i stand til... Da er det en gang sånn, da. Du har en kjæreste som ikke er flørtete i fylla, og da tror jeg nesten du enten må innfinne deg med det, eller gi slipp på han og finne noe annet. Slike ting kan ikke "tvinges" på noen. Enten er man der, eller så er man der ikke.

Uansett så tror jeg det er viktig at du snakker med han. Ikke fortell han hva du har gjort nå, men spør han hvordan han har det i forholdet. Spør om han føler at noe mangler eller hva han tenker om gnisten i forholdet og hva som kan gjøres for å få flammen i gang igjen.

Din viktigste jobb er å holde deg totalt til han og ingen andre om det er han du vil ha. Derfor bør du ta litt tid til å bli sikker på det. Hvis det er det du virkelig vil, så må du også jobbe for det.

Folk her inne kan gi deg side opp og side ned med råd, men der du først og fremst må finne svar er i din egen samvittighet. Den forteller deg at du har vært utro og at du har gjort noe som ikke hører hjemme i forholdet mellom deg og kjæresten din.

Så er det opp til deg om du kan fortsette å leve med den og fikse opp forholdet, eller om du vil gå en annen vei.

Tror du må finne ut av enten - eller her... ikke både - og.

[Gjest bebba]

Du er ung og savner noe. Gjør noe med det nå, finn ut av om følelsene for samboeren din er de riktige. Ikke dytt det fra deg og heng deg opp i den ene episoden, den betyr ingenting i hele sammenhengen. Søk profesjonell hjelp til å finne ut av hva du egentlig vil. Hva med familiekontoret f.eks.

[tubular2]

Jeg skal ikke dømme deg, forstår utfra situasjonen din at du kanskje ikke har det så bra i forholdet, det er lett å bli tiltrukket av andre osv.

I fylla er det enda lettere å gi seg hen og glemme hva som er rett og galt.

Men for å svare konkret på spørsmålet ditt, jeg synes du er utro. Utroskap er mer enn penetrering! Og du sier jo selv at dette egentlig var galt, og du kjenner på den dårlige samvittigheten.

Utover det har jeg rett og slett ingen gode svar å komme med. Du må nok velge om du vil fortsette forholdet, eller stige over gjerdet til den grønne siden... ( som kanskje ikke er like grønn så lenge, om du skjønner)

Husk at i alle forhold går det opp og ned, til tider kan den man er sammen med virke veldig lite spennende. En må rett og slett jobbe med et forhold.

Dette ble mye rot, men.

Ønsker deg lykke til

[Gjest flisespikker]

Jeg ville ikke ansett det som utroskap, men jeg ville ikke akseptert det uansett. Dere hadde begge blitt kastet brutalt ut.

Du er tydeligvis ikke særlig glad i din samboer. Gjør det slutt med han. Så kan du finne ut av dine følelser og rote med hvem du vil uten å såre noen andre. Han fortjener bedre.

Du mener vel *hun fortjener bedre?*

[petter smart]

Du mener vel *hun fortjener bedre?*

Nei jeg mener at han fortjener bedre. Vi er alle ulike, men vi fortjener ikke at den andre går bak ryggen vår fordi vi ikke gir dem det de mener de har krav på.