Noen som har funnet kjæreste/venner på internett?

[Gjest internett]

Hvordan gikk dere frem? og hvorfor ble det vellykket? Fordeler ved å bli kjent med noen på internett versus real life? Har inntrykk av at det er lettere å bli kjent med det motsatte kjønn på internett enn venninner. Stemmer dette?

-

[bravura]

Jeg møtte kjæresten min på internett. Det var slett ikke meningen at det skulle bli slik, jeg var i utgangspunktet i mot nære forhold på internett for min egen del. Ikke for noen annen grunn enn at jeg hadde mange fordommer.

Men så chattet jeg en dag, noe jeg maks gjorde en gang i uka på den tiden, og begynte å snakke med en engelsk gutt på min egen alder. Etter en uke med korte, tilfeldige samtaler, så økte frekvensiteten. Plutselig kunne jeg knapt vente med å lese hva han hadde å si.

Allerede etter en måned begynte jeg å tenke på han som potensiell kjæreste. Forholdet ble nært, nærere enn hva jeg hadde planlagt. Vi snakket om alt og det var lett å åpne seg opp for hverandre (en fordel med dataskjermen). Jeg var ikke interessert i å se bilde av gutten i begynnelsen, da jeg nøt å føle en tiltrekning til en annen person som ikke var utseendebasert i det hele tatt (en annen fordel med internett).

På grunn av den store avstanden mellom oss, så tok det hele ti måneder før vi kunne møtes. Ti måneder vi hadde brukt på laaaaange samtaler om alle aspekter ved livene våre, koselige telefonsamtaler og fortvilelse over at vi ennå ikke kunne være sikre på at dette ville fungere i "virkeligheten". Når jeg nå skulle møte han, så kunne jeg ikke være sikker på om mine forestillinger angående han var riktige. Heller ikke om han hadde vært ærlig med meg eller om han kom til å like meg når jeg var der i kjøtt og blod (ulempe).

Også kom han. Og det føltes rart, ukomfortabelt, merkelig og svært annerledes. Men når jeg klemte han tett inntil meg, så kjente jeg at jeg ikke hadde lyst til å slippe. Det tok bare to dager før alt var "riktig" igjen. Han var akkurat den jeg trodde han var og mer til. Nå kunne jeg se han, føle han, lukte han og jeg innså at jeg bare kjente en brøkdel av han etter alle disse månedene. Men vi tok igjen det tapte

Fordelene ved internett er at du har et stort "marked" av kontaktsøkende mennesker å velge fra. Det er lettere å åpne seg opp, komme under huden på mennesker, raskere når man kan gjemme seg bak en dataskjerm. Man dømmer ikke mennesker basert på utseende eller kroppsspråk.

Men ulempene er nesten like store. Ved at man kan gjemme seg bak tekst, så er det mange som framstiller seg selv som noen andre (noen bedre?) enn den de er. Kanskje går du selv i denne fellen, til og med. Det er også en annerledes måte å bli kjent med noen på. Kanskje er det positivt for mange, men det kan også bli snudd til noe negativt. Du er kanskje en god menneskekjenner, men du har et helt annet utgangspunkt når du ikke har kroppsspråk og stemme å forholde deg til. Mange går i feller på dette.

Uansett så tror jeg internett burde være en av mange plasser du ser etter potensielle partnere eller venner, ikke den eneste. Og treffer du noen du liker, ikke vent ti måneder før du møter de ansikt til ansikt

[Teria]

Hei!

Har faktisk både funnet venner og kjæresten min over internett- ingen av delene var egentlig planlagte.

Snakker for det meste med gutter på nettet- vet ikke helt hvorfor- men det har alltid vært slik. Har faktisk truffet to gutter via internett jeg ble mere eller mindre sammen med.. Han ene kontakta meg fordi han viste hvem jeg var .. møttes hver morgen på busstoppet- uten å snakke .. hehe, ikke lett å være sjenert!

Han andre, han jeg er sammen med nå snakket jeg med på irc ei stund. Det var ei venninne av meg som snakket med han først- hun ble faktisk kjent med han før jeg ble kjent med han. Så begynte jeg og han og snakke, og han virket som en koselig fyr. Snakket en stund før vi møttes, og var bare venner i begynnelsen- men ble mere etterhvert:)

For folk som er sjenerte er det såklart en fordel å bli kjent med folk over internett. Men, det er mange fallgruver, og du leser ofte om unge jenter som har blitt voldtatt, misbrukt og tilogmed drept. For å unngå det bør du ikke møte en person umiddelbart- dere burde ha snakket sammen en god stund før dere møtes. Og så må du såklart føle deg trygg på personen du skal møte. Også ganske logisk er det at dere ikke bør møtes i en bakgate en sein kveld-møt han/hun heller midt på dagen, på ett sted med mange mennesker så det er helt trygt.

Jeg har møtt endel folk jeg har snakket med på irc, men jeg har faktisk ikke møtt noen gærninger hittil.. bare koselige folk som jeg har holdt kontakten med (iallfall de fleste). Så hvis du holder deg til noen forhåndsregler burde det ikke gå så galt =)

[tigertrollet]

Jeg møtte kjæresten min på internett. Det var slett ikke meningen at det skulle bli slik, jeg var i utgangspunktet i mot nære forhold på internett for min egen del. Ikke for noen annen grunn enn at jeg hadde mange fordommer.

Men så chattet jeg en dag, noe jeg maks gjorde en gang i uka på den tiden, og begynte å snakke med en engelsk gutt på min egen alder. Etter en uke med korte, tilfeldige samtaler, så økte frekvensiteten. Plutselig kunne jeg knapt vente med å lese hva han hadde å si.

Allerede etter en måned begynte jeg å tenke på han som potensiell kjæreste. Forholdet ble nært, nærere enn hva jeg hadde planlagt. Vi snakket om alt og det var lett å åpne seg opp for hverandre (en fordel med dataskjermen). Jeg var ikke interessert i å se bilde av gutten i begynnelsen, da jeg nøt å føle en tiltrekning til en annen person som ikke var utseendebasert i det hele tatt (en annen fordel med internett).

På grunn av den store avstanden mellom oss, så tok det hele ti måneder før vi kunne møtes. Ti måneder vi hadde brukt på laaaaange samtaler om alle aspekter ved livene våre, koselige telefonsamtaler og fortvilelse over at vi ennå ikke kunne være sikre på at dette ville fungere i "virkeligheten". Når jeg nå skulle møte han, så kunne jeg ikke være sikker på om mine forestillinger angående han var riktige. Heller ikke om han hadde vært ærlig med meg eller om han kom til å like meg når jeg var der i kjøtt og blod (ulempe).

Også kom han. Og det føltes rart, ukomfortabelt, merkelig og svært annerledes. Men når jeg klemte han tett inntil meg, så kjente jeg at jeg ikke hadde lyst til å slippe. Det tok bare to dager før alt var "riktig" igjen. Han var akkurat den jeg trodde han var og mer til. Nå kunne jeg se han, føle han, lukte han og jeg innså at jeg bare kjente en brøkdel av han etter alle disse månedene. Men vi tok igjen det tapte

Fordelene ved internett er at du har et stort "marked" av kontaktsøkende mennesker å velge fra. Det er lettere å åpne seg opp, komme under huden på mennesker, raskere når man kan gjemme seg bak en dataskjerm. Man dømmer ikke mennesker basert på utseende eller kroppsspråk.

Men ulempene er nesten like store. Ved at man kan gjemme seg bak tekst, så er det mange som framstiller seg selv som noen andre (noen bedre?) enn den de er. Kanskje går du selv i denne fellen, til og med. Det er også en annerledes måte å bli kjent med noen på. Kanskje er det positivt for mange, men det kan også bli snudd til noe negativt. Du er kanskje en god menneskekjenner, men du har et helt annet utgangspunkt når du ikke har kroppsspråk og stemme å forholde deg til. Mange går i feller på dette.

Uansett så tror jeg internett burde være en av mange plasser du ser etter potensielle partnere eller venner, ikke den eneste. Og treffer du noen du liker, ikke vent ti måneder før du møter de ansikt til ansikt

Det var sååå søtt da! *s*

[bravura]

Det var sååå søtt da! *s*

Takk Vi har hørt den før

Det mest positive med dette forholdet er når den virkelige forelskelsen startet, så kjente vi hverandre godt. Det var en annerledes, men deilig følelse