Min mann gikk fra meg og vil tilbake igjen!

[Gjest doll]

Min mann gikk for 6mnd siden fra meg etter 11år sammen. Vi traff hverandre da vi var 16. Hadde vært gift i 3år og har en sønn på 3år sammen.

Han begynte i ny jobb og etter et par mnd sa han at han ville flytte for han hadde ikke noen følelser for meg lenger. Dette kom som en bombe på meg og verden falt selvfølgelig i grus. Han flyttet 15 mil unna sammen med ei jente han jobbet sammen med. Dette forholdet hadde vist begynt før han flyttet fra meg. Vi ble separert og måtte selge det nydelige hjemmet vårt. Han brydde seg ikke om hvordan det gikk med meg og så sønnen sin svært sjelden.

Nå har dama hans flyttet ut og han er veldig ensom. Han ringte da til meg, det er bare to uker siden han ble alene. Han vil ha meg tilbake nå da. Nå er jeg plutselig bra nok. Dette er veldig vanskelig for meg.Jeg har jo hele tide håpet at han ville komme tilbake til oss, men nå vet jeg ikke om jeg vil ha ham tilbake. Han er hos oss nå. Jeg prøver å gi ham en sjanse, men det knyter seg i magen min. For nåe jeg ser ham tenker jeg på det han har gjort mot meg. Ikke vil han gi meg tid heller. Han sier, vil du ha meg tilbake eller ikke? Jeg må vite det innen en uke, for jeg gidder ikke fly å surre.... Jeg prøver å fortelle han at jeg trenger litt tid til å tenke meg om, men han vil flytte inn med en gang. jeg gjør alt for at sønnen min skal ha det bra, men jeg ønsker også å være sammen med en jeg kan føle meg trygg på. Ikke klarer vi å snakke sammen heller, og ikke vil han til samtaler. Skulle nesten ønske han ikke ville komme tilbake for da hadde jeg sluppet å ta et valg. Er det noen som har noen gode råd? Hjelp meg før jeg blir gal. Innerst inne ønsker jeg å treffe en som bryr seg mer om meg enn han noen gang har gjort, men er selv skilsmissebarn og vet at det er trist.

[Nyco]

Jeg hadde ikke tatt ham tilbake. Punktum finale. Ikke noe å lure på spør du meg. Mannen er en barnslig idiot. La ham sitte der og ta konsekvensene av hva han gjør.

[molli]

Gå din vei, hadde jeg sagt. Han der hadde jeg søren ikke tatt til nåde igjen. Høres slett ikke ut som en angrende synder, bare en som er ute etter en varm seng å dele og noen som kan vaske huset. Inntil han finner seg noe annet spennende...

Nei, ta han ikke tilbake! Ikke på de usle vilkårene han setter. Som om han var i en posisjon der han kan kreve noe som helst!! Det er det frekkeste av alt, at han sier "Vil du ha meg tilbake eller ikke, gidder ikke gå her og surre". Da hadde jeg sannelig sett rødt og tuppet han på huet og ræva ut igjen.

Innerst inne tror jeg du vet at du gjør en tabbe ved å ta han tilbake igjen nå. Som sagt, det lyser ikke akkurat "angrende synder" av den fyren.

[punkyB]

Han angrer bare til en ny berte dukker opp.

Skulle det bli aktuelt bør du hvertfall vente en god tid - ha kontakt men ikke noe forhold. Da tror jeg ikke han holder så lenge ..... dessverre.

Han behandlet de på en virkelig ussel måte - ikke bare at han forlot de men måten han gjorde det på.

[Gjest doll]

Gå din vei, hadde jeg sagt. Han der hadde jeg søren ikke tatt til nåde igjen. Høres slett ikke ut som en angrende synder, bare en som er ute etter en varm seng å dele og noen som kan vaske huset. Inntil han finner seg noe annet spennende...

Nei, ta han ikke tilbake! Ikke på de usle vilkårene han setter. Som om han var i en posisjon der han kan kreve noe som helst!! Det er det frekkeste av alt, at han sier "Vil du ha meg tilbake eller ikke, gidder ikke gå her og surre". Da hadde jeg sannelig sett rødt og tuppet han på huet og ræva ut igjen.

Innerst inne tror jeg du vet at du gjør en tabbe ved å ta han tilbake igjen nå. Som sagt, det lyser ikke akkurat "angrende synder" av den fyren.

Hai molli. Takk for svar. Hadde vi ikke hatt barn sammen hadde jeg ikke tatt ham tilbake. Men hvor mye skal jeg ofre for sønnen vår. Føler nesten jeg er forpliktet til å gi ham ensjanse. det er godt å høre at andre ikke hadde gjort det, Da er jeg ikke vanskelig. Hadde han kommet på knærne og bedt om å komme tilbake hadde jeg gjort det nesten. Da jeg spurte ham om han ikke skulle love gull og grønne skoger nå svarte han bare, det gjør jo ikke du. Jeg bare??? Det var jo du som gikk sa jeg. Skjønner egentlig ikke at jeg gidder dette.

[Gjest prust]

Jeg synes du skal foreslå at dere bor hver for dere en tid - uten partnere - og får tid til å tenke gjennom situasjonen. Så kan dere vurdere om det er grunnlag for å fortsette ekteskapet. Helst bør han gå med på smatale med en utenforstående / familieterapi.

Synes det virker lite gjennomtenkt å komme tilbake med en gang han er forlatt. Antakelig angrer han som en hund, og innser at han har gjort en gedigen tabbe. Men han bør ta konsekvensene av det han har gjort og akseptere dine vilkår for ny vurdering av ekteskapet.

[Gjest brent barn]

Huff nei, ikke ta han tilbake. Du kommer bare til å gå rundt og vente til neste gang han finner en annen som er mer spennende. Tror ikke han har følelser for deg, det er bare det at han ikke trives alene.

Han bruker sikkert barnet deres også i diskusjonen og gjør alt han kan for at du skal få dårlig samvittighet.

Det var han som sviktet barnet først, han kan ikke forvente at du skal skru dine følelser av og på etter hans forgodtbefinnende.

Ta tiden til hjelp så dukker det sikkert en som fortjener deg bedre enn denne mannen.

Lykke til.

[henny]

Ikke ta han tilbake!!

Det er noe vesentlig som mangler her, og det er ANGER. Han virker jo ikke som om han angrer en plass? Det er ikke fordi han er glad i DEG og vil ha deg at han kommer tilbake. Det er fordi han er blitt dumpet og nå er alene.

Han vet at du har ønsket han tilbake, og nå spiller han på din dårlige samvittighet overfor barnet for å få viljen sin.

Hva skjer neste gang han treffer en interessant dame da? Tenk så traumatisk det blir for barnet da når pappa flytter IGJEN?

Du virker som om du skjønner at du fortjener bedre, og det gjør du. Det er IKKE bra for et barn å vokse opp med foreldre som ikke har det bra med hverandre.

Finn deg en VOKSEN mann som behandler deg bra og hiv ut han der knallen så fort som mulig...

Mener nå jeg! :-)

[momsen]

Jeg hadde ikke tatt ham tilbake. Punktum finale. Ikke noe å lure på spør du meg. Mannen er en barnslig idiot. La ham sitte der og ta konsekvensene av hva han gjør.

Synes ikke du behøve rå ha dårlig samvittighet for sønnen din. Det er mye bedre for ham å ha en mamma som er glad og fornøyd.

Dessuten er han ganske liten enda. Det er nok lettere for ham nå, enn hvis foreldrene skulle flytte sammen, for så å bryte opp senere.

Ta den tiden du trenger, hvorfor i all verden skulle det haste for dere å flytte sammen igjen?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du beskriver en situasjon som går igjen hos mange par. Etter en kort tid med en ny kjæreste, sklir forelskelsen over i et hverdagsliv hvor

den nye kjæresten viser seg frem med andre sider enn bare de nydelige og positive, slik alle mennesker gjør. Så angrer han og vil hjem

igjen.

Jeg skjønner at du har fått kalde føtter. Likevel vil jeg råde deg til å tenke på om du skal ta han tilbake. Du er åpenbart ivrig selv, på tross av hans utroskap og svik mot deg. Men du må for all del ikke la han få styre løpet. Hvis du vil ha han tilbake, så må du være helt klar på at det også skal være på dine premisser. Og det betyr at du må få tid tiil å fordøye hva han har utsatt deg for. Jeg vil oppfordre dere til å bruke god tid og krefter på å bearbeide de som har vært og så se på hvordan dere skal kunne unngå å havne i uføret på nytt.

Dere må begynne å snakke sammen, ikke en kveld, men mange. Dere kan bruke en samlivsrådgiver for å takle denne prosessen hvis dere ikke klarer å snakke ordentlig sammen om noe så viktig som et nytt felles samliv.

[Gjest appendix]

Husk at det er han som har gjort noe glat og ikke du! Ergo så kan du stille krav til hvor mye tid du må ha før du (eventuelt) tar han tilbake. Ikke glem det!

Hvis ikke han vil godta det, så glem han. Han må samarbeide for at dette skal gå. Skjønner han ikke det nå, vil han heller ikke skjønne det senere. Det sier seg jo selv.

Vil han ikke verken prate eller gå i terapi, så virker han ikke som han har skjønt at det er han som burde gå i seg selv.

Han er ikke i en posisjon at han kan stille krav nå!

[Gjest ikke undertegnet]

Hai molli. Takk for svar. Hadde vi ikke hatt barn sammen hadde jeg ikke tatt ham tilbake. Men hvor mye skal jeg ofre for sønnen vår. Føler nesten jeg er forpliktet til å gi ham ensjanse. det er godt å høre at andre ikke hadde gjort det, Da er jeg ikke vanskelig. Hadde han kommet på knærne og bedt om å komme tilbake hadde jeg gjort det nesten. Da jeg spurte ham om han ikke skulle love gull og grønne skoger nå svarte han bare, det gjør jo ikke du. Jeg bare??? Det var jo du som gikk sa jeg. Skjønner egentlig ikke at jeg gidder dette.

Tenkte _han_ på hva han gjorde med barnet ved å flytte fra dere og til en annen kvinne?

Ikke la han bruke barnet mot deg!

Det er han selv som har satt dere i denne situasjonen.

Sannsynligvis sparer du deg selv og barnet for mye problemer ved å ikke ta han tilbake.