forvirret og sjalu

[Gjest sjokella]

jeg har forsøkt å starte på ny etter min samboer for 5 mnd siden tok det endelige skrittet og flyttet ut etter 2 års krangel og våre utallige forsøk på å reparere forholdet. Vi har et barn på 2 år, og jeg har et barn fra tidligere forhold. Vi har kjent hverandre i 6,5 år.

Jeg var mektig lei hele ham, og tok det ikke så tungt da han flyttet ut. Hverdagen var fylt med hans oppfarende humør, kontroll i alt jeg foretok meg (noe jeg til slutt ble nervøs av), han snakket nedlatende til meg etc.. Han straffet hunden så den hylte av smerte foran øynene på barna, som gråt. Mitt barn fikk ikke spise laks med eggerøre hvis det ikke brukte kniv og gaffel, Ingen av mine venner var gode nok etter en stund, bare kjedelige. Alt var galt med dette landet, påsto alt ville bli rosenrødt bare vi flyttet til sverige. Noe jeg hadde sagt jeg ville da han flyttet hit for 3 år siden, men som jeg til slutt trakk meg på da jeg så mer av hans oppførsel. Det skal sies at jeg hadde en operasjon etter min siste fødsel, noe som utløste jeg hadde problemer med samleie, smertefult, føltes som voldtekt. og jeg kan forstå hans frustrasjon over dette. jeg syntes og det var fælt, men til slutt trakk jeg meg inn i min egen verden og utestengte mine og hans behov. var redd for å utføre nytt inngrep pga arrvev..Så ble det altså slutt, og jeg følte bare lettelse i starten.

Men så etter 3 mnd fortalte han at han hadde ny dame (9 år yngre enn meg) og han ville snakke ut for å sette lokk over fortiden og kunne starte på ny. Jeg tok det helt fint, hadde selv en mann jeg nettopp var blitt kjent med. Men så noen dager senere, brøt jeg helt sammen, hikstet og gråt, spydde oppe hos legen, skalv over hele kroppen. følte sjalusien svi i hele meg over å tenke ham sammen med en ny. jeg klarte ikke min nye var i nærheten av meg, måtte be om pause og tid for å finne ut av disse forvirrende følelsene som plutselig kom. jeg sank så dypt at jeg sa jeg ville han skulle holde rundt meg og ga uttrykk for jeg ville prøve på ny, at jeg ikke klarte han var med henne. han sa han ikke kunne love meg noe, og jeg måtte ikke bare tro han ga slipp på det han hadde nå. det er vondt å høre vårt barn synge hennes navn, og jeg tenker hvordan de har det seksuelt. det plager meg veldig. nå ringer han meg ofte når hun er på jobb, daglig, bare for å prate, men jeg har funnet ut at dette sliter veldig på meg psykisk for jeg får liksom falske forventninger uten han gir noe tegn på han vil til meg. jeg får ikke kommet meg oppå til å bli sterk nok til å glemme ham, og er det det jeg vil? hva skjer med meg? jeg vet jo at vårt forhold ikke fungerer. det skal sies at mitt seksualliv fungerer fint igjen, er det dette jeg vil vise han, og i tilfelle hvorfor? Jeg lurer på om jeg skal be ham slutte å ringe meg i hverdagen, at vi bare skal ha kontakt i forbindelse henting/levering av vårt barn. Og alltid må han komme med kommentarer som: du har fått en rynke der, hvorfor smiler du så falskt på bildene?? etc.

JEG FORSTÅR BARE IKKE HVORFOR JEG ER SÅ SJALU

HJELP....??

[BettyBlue]

Huff. Denne mannen skal du passe deg for. Han ser ut til å ha et sykelig sterkt behov for makt og kontroll, noe bl.a psykopater har. Søk på nettet for å se om han passer til benevnelsen/diagnosen, her får du også tips.

Tross absolutt all trang til å se ham, tross sjalusien din - den vil gå over, selv om dette kan ta tid. Vær forberedt på at han kan bli svært sjalu om/når han engang får vite om ditt nye forhold. Som du selv sier, du forstår ikke hvorfor du er sjalu når han har vist en sånn destruerende oppførsel ovenfor deg og barna deres. Han har jo systematisk (muligens ubevisst!) gått inn for å få mer og mer makt over deg, og har klart det. Han har deg dessverre fortsatt i sin hule hånd!

Riv deg løs, og bygg opp selvtilliten din igjen og lev livet videre. Du får ikke noe godt liv sammen med denne mannen, kjære sjokella!

Lykke til!

[Gjest sjokella]

Huff. Denne mannen skal du passe deg for. Han ser ut til å ha et sykelig sterkt behov for makt og kontroll, noe bl.a psykopater har. Søk på nettet for å se om han passer til benevnelsen/diagnosen, her får du også tips.

Tross absolutt all trang til å se ham, tross sjalusien din - den vil gå over, selv om dette kan ta tid. Vær forberedt på at han kan bli svært sjalu om/når han engang får vite om ditt nye forhold. Som du selv sier, du forstår ikke hvorfor du er sjalu når han har vist en sånn destruerende oppførsel ovenfor deg og barna deres. Han har jo systematisk (muligens ubevisst!) gått inn for å få mer og mer makt over deg, og har klart det. Han har deg dessverre fortsatt i sin hule hånd!

Riv deg løs, og bygg opp selvtilliten din igjen og lev livet videre. Du får ikke noe godt liv sammen med denne mannen, kjære sjokella!

Lykke til!

tusen takk for svar:)

da han flyttet hit til norge hadde jeg en drøm om at nå var det oss for alltid, det var virkelig ham jeg ville ha. Egentlig så kjente jeg han ikke skikkelig, vi hadde kun hatt et pendler forhold/mest sommerferier i tre år, før han flyttet hit. Men allerede i den tiden var jeg utrolig knyttet til han, betatt og forelsket. Var utrolig langt nede av å se ham så sjelden og de to ganger det ble slutt pga avstand. Lurer på om det er mest det med at vi ikke hadde sex i to år, og at han nå er sammen med ei ny som ikke har noen seksuelle problemer, som gjør at jeg har lyst å vise at jeg er god nok. Han gir meg ingen tegn på at han virkelig savner meg, men vil ha daglig kontakt. Han ringte en gang og sa han følte jeg ville kysse han (etter han hadde kjørt meg og vårt barn hjem). Med litt latter i stemmen. Da han dengang fortalte meg at han hadde fått dame, fortalte jeg også han om min nye. men han har ikke vist noe særlig reaksjon, kun et par tilfeller. men så var jeg så dum å fortelle at jeg hadde lagt han nye på is for jeg ikke var klar for noe nytt forhold, men sa vi var venner. Så da jeg skulle gå på kino med "min venn" var han veldig opptatt av dette og trodde ikke vi kun var venner. En gang han var og hentet vår datter på jobb hos meg, sto mannen til en kollega rett der, han holste selvfølgelig på meg og smilte. Da var det en som straks ringte da han var kjørt av sted med vårt barn og spurte om dette var den nye! Han har vært veldig opptatt av å ha delt bosted, noe jeg har nektet fordi han har så uregelmessig arbeid og trener 4-5 dager i uken. jeg vil ikke at vårt barn skal bli passet av andre i hytt og pinevær. dessuten skjer det nesten alltid når det er hans helg at han spør om han kan hente henne sent for han skal jobbe/ ha kurs eller om vi kan butte. Han ville ikke betale bidrag, for det hadde han ikke råd til, så han truet med at hvis vi ikke gjorde opp oss imellom så ville han søke retten om delt bosted sånn jeg mistet min overgangsstønad. Jeg kunne bare jobbe mer sa han(jeg har deltidsarbeid, for å kunne ta meg litt av den eldste som kommer fra skolen, og jeg har to eksamener jeg skal ta til jul, begynne å lese når vårt yngste barn begynner i barnehage til høsten.). De eneste tanker jeg til daglig har i hodet er hvordan de har det sammen, hvordan hun ser ut, hva sex de har, om de får det godt, og så blir jeg sjalu på dcet. det irriterer meg at jeg ikke kan se det hele klarere, komme meg vekk fra jerngrepet hans. lurer på hvordan han vil reagere når jeg sier jeg ikke vil ha daglig kontakt, at jeg synes han skal konsentrere seg 100 % om sin nye dame, og ikke ringe meg når hun er på jobb og eks spørre om hvor mange ml det er i en liter.....når han baker! Han ringte en gang for å si han så på en heit sex scene i en film!!!

fortvilet, mest over meg selv!!!

har alltid sagt at jeg aldri ville finne meg i slike ting, før jeg selv havnet oppi det!

[BettyBlue]

tusen takk for svar:)

da han flyttet hit til norge hadde jeg en drøm om at nå var det oss for alltid, det var virkelig ham jeg ville ha. Egentlig så kjente jeg han ikke skikkelig, vi hadde kun hatt et pendler forhold/mest sommerferier i tre år, før han flyttet hit. Men allerede i den tiden var jeg utrolig knyttet til han, betatt og forelsket. Var utrolig langt nede av å se ham så sjelden og de to ganger det ble slutt pga avstand. Lurer på om det er mest det med at vi ikke hadde sex i to år, og at han nå er sammen med ei ny som ikke har noen seksuelle problemer, som gjør at jeg har lyst å vise at jeg er god nok. Han gir meg ingen tegn på at han virkelig savner meg, men vil ha daglig kontakt. Han ringte en gang og sa han følte jeg ville kysse han (etter han hadde kjørt meg og vårt barn hjem). Med litt latter i stemmen. Da han dengang fortalte meg at han hadde fått dame, fortalte jeg også han om min nye. men han har ikke vist noe særlig reaksjon, kun et par tilfeller. men så var jeg så dum å fortelle at jeg hadde lagt han nye på is for jeg ikke var klar for noe nytt forhold, men sa vi var venner. Så da jeg skulle gå på kino med "min venn" var han veldig opptatt av dette og trodde ikke vi kun var venner. En gang han var og hentet vår datter på jobb hos meg, sto mannen til en kollega rett der, han holste selvfølgelig på meg og smilte. Da var det en som straks ringte da han var kjørt av sted med vårt barn og spurte om dette var den nye! Han har vært veldig opptatt av å ha delt bosted, noe jeg har nektet fordi han har så uregelmessig arbeid og trener 4-5 dager i uken. jeg vil ikke at vårt barn skal bli passet av andre i hytt og pinevær. dessuten skjer det nesten alltid når det er hans helg at han spør om han kan hente henne sent for han skal jobbe/ ha kurs eller om vi kan butte. Han ville ikke betale bidrag, for det hadde han ikke råd til, så han truet med at hvis vi ikke gjorde opp oss imellom så ville han søke retten om delt bosted sånn jeg mistet min overgangsstønad. Jeg kunne bare jobbe mer sa han(jeg har deltidsarbeid, for å kunne ta meg litt av den eldste som kommer fra skolen, og jeg har to eksamener jeg skal ta til jul, begynne å lese når vårt yngste barn begynner i barnehage til høsten.). De eneste tanker jeg til daglig har i hodet er hvordan de har det sammen, hvordan hun ser ut, hva sex de har, om de får det godt, og så blir jeg sjalu på dcet. det irriterer meg at jeg ikke kan se det hele klarere, komme meg vekk fra jerngrepet hans. lurer på hvordan han vil reagere når jeg sier jeg ikke vil ha daglig kontakt, at jeg synes han skal konsentrere seg 100 % om sin nye dame, og ikke ringe meg når hun er på jobb og eks spørre om hvor mange ml det er i en liter.....når han baker! Han ringte en gang for å si han så på en heit sex scene i en film!!!

fortvilet, mest over meg selv!!!

har alltid sagt at jeg aldri ville finne meg i slike ting, før jeg selv havnet oppi det!

Du er bare nødt å bryte helt med ham, kun konsentrere om barna dere har sammen. Glem alt det andre dere har hatt!!

Han elsker at han fortsatt har makten over deg, og tror at du ikke greier deg uten kontakt med ham. Han tenker på deg veldig mye, og føler at du fortsatt er hans.

Ikke la ham ødelegge deg, det er det han er i ferd med å fortsette å gjøre. Mange kvinner som lever i slike forhold (dere er jo fortsatt i et slags forhold), forstår at det er feil og at de bør komme seg vekk, men svært mange har ikke gutsen til å gjøre noe. Fordi han har så mye makt.

Vær JERNKVINNE og bryt med ham. Du er antakelig først nødt til å bruke kvinnelist for å få ham til å gå med på å ha barna bare hver 2. helg. Hvis du setter deg på bakbena er det lett å få et helvete. Det er helt innlysende for meg (og deg også tror jeg) at her har vi med en mer eller mindre farlig mann å gjøre. Farlige menn med mye makt virker ofte tiltrekkende på kvinner.

Fnys av sjalusitankene dine, selv om det gjør aldri så vondt. Gjenoppta kontakten med denne nye mannen, du kan jo ta det forsiktig.

Det fins så mange flotte, gode menn! Gled deg!

Lykke til, sjokella.

[Gjest sjokella]

Du er bare nødt å bryte helt med ham, kun konsentrere om barna dere har sammen. Glem alt det andre dere har hatt!!

Han elsker at han fortsatt har makten over deg, og tror at du ikke greier deg uten kontakt med ham. Han tenker på deg veldig mye, og føler at du fortsatt er hans.

Ikke la ham ødelegge deg, det er det han er i ferd med å fortsette å gjøre. Mange kvinner som lever i slike forhold (dere er jo fortsatt i et slags forhold), forstår at det er feil og at de bør komme seg vekk, men svært mange har ikke gutsen til å gjøre noe. Fordi han har så mye makt.

Vær JERNKVINNE og bryt med ham. Du er antakelig først nødt til å bruke kvinnelist for å få ham til å gå med på å ha barna bare hver 2. helg. Hvis du setter deg på bakbena er det lett å få et helvete. Det er helt innlysende for meg (og deg også tror jeg) at her har vi med en mer eller mindre farlig mann å gjøre. Farlige menn med mye makt virker ofte tiltrekkende på kvinner.

Fnys av sjalusitankene dine, selv om det gjør aldri så vondt. Gjenoppta kontakten med denne nye mannen, du kan jo ta det forsiktig.

Det fins så mange flotte, gode menn! Gled deg!

Lykke til, sjokella.

tusen takk for du gidder svare meg,

det er deilig å ha noen å prate med.

fornuften min er helt me på det du sier, men så ser jeg på gamle video opptak fra ferier og familien hans, hvor vi har det så deilig, og så begynner mine drømmer og ønsker å gjøre seg gjeldene, at tenk hvis alt ville bli bra i hans land, at han savner sin familie og land og at dette gjør han sånn, for han er ikke sånn da vi var der, i mye mindre grad i alle fall....

og selvfølgelig er der sider ved han som er gode og, selv om det er ting som ikke akkurat har mest med hans personlighet og empati for folk å gjøre...

ja jeg må jobbe masse med meg selv, men det er så vanskelig å godta at han ikke er sånn jeg vil og at vi ikke fikk det slik jeg drømte om, ekkelt å tenke på at jeg må begrave disse drømmene for alltid og starte helt på ny. bortkastede år og tid, har liksom lyst å slå meg til ro...men som sagt mine følelser for han har alltid vært sterke, og det er nok derfor det er så vanskelig, for på en måte ser jeg nok på ham som en sterk trygg person som beskytter meg, samme hvor latterlig det høres ut.

skulle ønske jeg kunne legge alt dette bak meg og starte på ny, MEN jeg må vel godta det tar tid, og lenger tid tar det hvis jeg ikke får han på avstand, og det gjør jeg jo ikke hvis jeg har daglig kontakt me han, og han kan bruke meg som sin venn når han trenger og hun ikke er der.

for jeg vil ikke føle meg som : ok nå er jeg god nok, men etterpå er det jo henne han "går hjem til" og foretrekker, for det er det jo.

huff, hvis jeg hadde lest dette om et par år hadde jeg nok vært ganske oppgitt over meg selv, men det er vanskelig når man er midt oppi noe...

klem sjokella

[BettyBlue]

tusen takk for du gidder svare meg,

det er deilig å ha noen å prate med.

fornuften min er helt me på det du sier, men så ser jeg på gamle video opptak fra ferier og familien hans, hvor vi har det så deilig, og så begynner mine drømmer og ønsker å gjøre seg gjeldene, at tenk hvis alt ville bli bra i hans land, at han savner sin familie og land og at dette gjør han sånn, for han er ikke sånn da vi var der, i mye mindre grad i alle fall....

og selvfølgelig er der sider ved han som er gode og, selv om det er ting som ikke akkurat har mest med hans personlighet og empati for folk å gjøre...

ja jeg må jobbe masse med meg selv, men det er så vanskelig å godta at han ikke er sånn jeg vil og at vi ikke fikk det slik jeg drømte om, ekkelt å tenke på at jeg må begrave disse drømmene for alltid og starte helt på ny. bortkastede år og tid, har liksom lyst å slå meg til ro...men som sagt mine følelser for han har alltid vært sterke, og det er nok derfor det er så vanskelig, for på en måte ser jeg nok på ham som en sterk trygg person som beskytter meg, samme hvor latterlig det høres ut.

skulle ønske jeg kunne legge alt dette bak meg og starte på ny, MEN jeg må vel godta det tar tid, og lenger tid tar det hvis jeg ikke får han på avstand, og det gjør jeg jo ikke hvis jeg har daglig kontakt me han, og han kan bruke meg som sin venn når han trenger og hun ikke er der.

for jeg vil ikke føle meg som : ok nå er jeg god nok, men etterpå er det jo henne han "går hjem til" og foretrekker, for det er det jo.

huff, hvis jeg hadde lest dette om et par år hadde jeg nok vært ganske oppgitt over meg selv, men det er vanskelig når man er midt oppi noe...

klem sjokella

Du skriver at dette kommer til å ta tid for deg, det tar tid å komme over ham, men å bryte med den daglige kontakten bør du gjøre snarest mulig.

Men det virker som du har skjønt det. Sett igang, sjokella!

:-)

[Gjest sjokella]

Du skriver at dette kommer til å ta tid for deg, det tar tid å komme over ham, men å bryte med den daglige kontakten bør du gjøre snarest mulig.

Men det virker som du har skjønt det. Sett igang, sjokella!

:-)

jeg skrev en mail til ham i forgår hvor jeg sa jeg ikke ville ha daglig kontakt, utenom høyst nødvendig i forbindelse vårt barn. Fikk svar dagen etter at det var helt greit, han skulle ikke kontakte meg, men ville høre fra sitt barn. Selvfølgelig. Så skrev jeg jeg ville sette opp faste avtaler mht samværdager og klokke for henting/levering. Dette var svært vanskelig for ham å svare på, da han jobber deltid men ser etter mer arbeid..

Det varte helt til i dag, da sto han der på mitt arbeid og skulle liksom se sin datter(har henne med på jobb). så var det om jeg kunne hjelpe han me å skrive søknader/cv (dette hadde jeg tilbudt for lenge siden).Så satt han der en god stund. Og vårt barn gråt da han gikk. Kunne han ikke heller tatt henne med seg en runde i byen og funnet på noe i stedet for å sitte der med meg. Jeg ble sur.

Senere ringte han mens jeg var på jobb, og lurte på om han skulle legge ved attester etc ved søknadene...

Han lurte på om vi to ikke skulle snakke sammen i det hele tatt, utover vårt barn. Jeg sa at nei, for jeg trengte å få ham på avstand og han må gi meg sjanse for å komme videre med mitt liv også, jeg sa at nå var det hans nye kjæreste han skulle fortelle dagligdagse ting til, det var henne han satset på nå, ikke meg. Han ble visst litt sur og rar, mumlet noe før jeg sa ha det.

Dette blir sikker festlig, men han må jo forstå at han ikke kan ha meg på gress når det passer ham, og med en gang hun er der så må jeg takk vente. nei vet du hva!

Uansett brudd situasjon kan man ikke skru "kjæreste "følelser"" over til vennskaps følelser når den ene har ny kjærest. det synes jeg er unaturlig...?

Men han er jo vant me å ringe meg 2-3 ganger til dagen i 6,5 år, så dette blir nok ikke lett for han...

[BettyBlue]

jeg skrev en mail til ham i forgår hvor jeg sa jeg ikke ville ha daglig kontakt, utenom høyst nødvendig i forbindelse vårt barn. Fikk svar dagen etter at det var helt greit, han skulle ikke kontakte meg, men ville høre fra sitt barn. Selvfølgelig. Så skrev jeg jeg ville sette opp faste avtaler mht samværdager og klokke for henting/levering. Dette var svært vanskelig for ham å svare på, da han jobber deltid men ser etter mer arbeid..

Det varte helt til i dag, da sto han der på mitt arbeid og skulle liksom se sin datter(har henne med på jobb). så var det om jeg kunne hjelpe han me å skrive søknader/cv (dette hadde jeg tilbudt for lenge siden).Så satt han der en god stund. Og vårt barn gråt da han gikk. Kunne han ikke heller tatt henne med seg en runde i byen og funnet på noe i stedet for å sitte der med meg. Jeg ble sur.

Senere ringte han mens jeg var på jobb, og lurte på om han skulle legge ved attester etc ved søknadene...

Han lurte på om vi to ikke skulle snakke sammen i det hele tatt, utover vårt barn. Jeg sa at nei, for jeg trengte å få ham på avstand og han må gi meg sjanse for å komme videre med mitt liv også, jeg sa at nå var det hans nye kjæreste han skulle fortelle dagligdagse ting til, det var henne han satset på nå, ikke meg. Han ble visst litt sur og rar, mumlet noe før jeg sa ha det.

Dette blir sikker festlig, men han må jo forstå at han ikke kan ha meg på gress når det passer ham, og med en gang hun er der så må jeg takk vente. nei vet du hva!

Uansett brudd situasjon kan man ikke skru "kjæreste "følelser"" over til vennskaps følelser når den ene har ny kjærest. det synes jeg er unaturlig...?

Men han er jo vant me å ringe meg 2-3 ganger til dagen i 6,5 år, så dette blir nok ikke lett for han...

Glad for å høre at du har formidlet det du ønsker. Det virker som om du er på god vei med masse stolthet i behold, det er sikkert en utfordring for dere begge.

Han er noe forundret nå, og det virker som han forsøker å gå snarveier for å ha kontakt med deg. Nå har du hjulpet ham med søknader som du tidligere hadde lovet, så nå er det kun henvendelser ang barna som gjelder. Dette har han fått beskjed om, og dette skal du ikke ha dårlig samvittighet over. Stå på krava!

La oss bare håpe han kan respekter ditt ønske fremover!

Klem fra