Hvorfor meg???

[Gjest Bærtha]

Vel nå har vi vært hos legen, og skal sendes videre til gynekolog for utredning. Har nå prøvd i 18 månder. Noen som vet hva som venter meg nå???

[Kitina]

18 måneder bare og du syns synd på deg selv? Sorry, men vi ventet i 20 år. Klarer ikke helt synes synd på deg etter så kort tid og null utredning og diagnose.

[Gjest Herremaia]

18 måneder bare og du syns synd på deg selv? Sorry, men vi ventet i 20 år. Klarer ikke helt synes synd på deg etter så kort tid og null utredning og diagnose.

Så negativt svar?!!!?! Kan ikke du, med din erfaring, heller hjelpe og støtte Bærtha?? Fredens min, kanskje likegodt du ikke ble noens mor med disse manglende empatiske trekkene du her serverer....

[Gjest SSeL]

Så negativt svar?!!!?! Kan ikke du, med din erfaring, heller hjelpe og støtte Bærtha?? Fredens min, kanskje likegodt du ikke ble noens mor med disse manglende empatiske trekkene du her serverer....

Var litt negativt svar ja. Men det var kanskje overskrifta Kitina reagerte på?! Litt for "synes-synd-i-meg-selv", når det er maange som sliter, og har slitt lenger.

Mulig jeg tråkker i salaten, men Kitina er da noens mor nå, er hun ikke?

*ser meg rundt etter nikkende bekreftelser*

[Kitina]

Var litt negativt svar ja. Men det var kanskje overskrifta Kitina reagerte på?! Litt for "synes-synd-i-meg-selv", når det er maange som sliter, og har slitt lenger.

Mulig jeg tråkker i salaten, men Kitina er da noens mor nå, er hun ikke?

*ser meg rundt etter nikkende bekreftelser*

Ja, det var overskriften som provoserte meg. Beklager. Klart jeg føler empati. Ingen fortjener å være ufrivillig barnløse.Ingen fortjener den lange veien mot barn. Undersøkelsene osv osv. Men det er bedre å stå på enn å gi seg over å si "Hvorfor meg". Det tror jeg.

[isbe]

Ja, det var overskriften som provoserte meg. Beklager. Klart jeg føler empati. Ingen fortjener å være ufrivillig barnløse.Ingen fortjener den lange veien mot barn. Undersøkelsene osv osv. Men det er bedre å stå på enn å gi seg over å si "Hvorfor meg". Det tror jeg.

Men av og til MÅ man få lov til å synes synd på seg selv og TRENGE litt støtte. Sikkert derfor hun er inne på dette forumet. Dessuten er SPØRSMÅLENE hennes helt greie - hun er usikker og lurer på hva som skjer videre. Håper noen med erfaring på området kan hjelpe henne med det.

Vi kom aldri så langt som til utredning, men jeg vet absolutt hvor tungt det er å være gravid, miste og ventetida etterpå - som virker uendelig LANG

[Kitina]

Men av og til MÅ man få lov til å synes synd på seg selv og TRENGE litt støtte. Sikkert derfor hun er inne på dette forumet. Dessuten er SPØRSMÅLENE hennes helt greie - hun er usikker og lurer på hva som skjer videre. Håper noen med erfaring på området kan hjelpe henne med det.

Vi kom aldri så langt som til utredning, men jeg vet absolutt hvor tungt det er å være gravid, miste og ventetida etterpå - som virker uendelig LANG

Klart man skal få lov til å synes synd på seg selv. Mange følelser følger med det å ikke kunne få barn. Alle følelser er normale og lov til å ha. Jeg ber om unnskyldning. Kan ikke si annet enn at jeg ble provosert av overskriften og etter en tøff dag skrev jeg noe jeg ikke skulle gjort. Alt det beste til deg Bærtha.

[Majata]

Heisann Bærtha.

Ikke så ofte at jeg er innom her, men det hender.....som nå for eks. Jeg er en "gammel traver" her fra noen få år tilbake. Hvis du ikke har vært innom disse sidene:

http://www.fub.no/index.html

så anbefaler jeg at du ser innom her. Dette er foreningen for ufrivillig barnløse. Her finner du masse info. og linker til mer info. i nettverden. Ellers så er dette forumet fullt av info. hvis en leser gjennom trådene bakover i tid.

Jeg ønsker deg lykke til fremover i utredningsprosessen og......håper at du ikke tar deg nær av et noe krasst svar under her. Her er mange følelser i sving og alle dager er ikke lik....heldigvis.Kitina er et godt eksempel på at dette er....og skal være et forum for å få utløp for sine frustrasjoner, men og å finne info. hjelpe, støtte, trøste og være til for hverandre....det er så utrolig viktig. Hvorfor meg ??????.....ja det har jeg jaggu lurt på selv mange ganger.....men, nå.....nå skjønner jeg det.....:-)

[tillajo]

Velkommen hit, Bærtha ! Jeg skjønner godt spørsmålet ditt. Jeg tror vi alle har stilt oss det spørsmålet på ett eller flere tidspunkter i prosessen.

Først av alt - ufrivillig barnløshet rammer mange. Man anslår at så mange som 1 av 7 par havner i denne kategorien. Definisjonen er at man forsøker i mer en ett år uten at det blir resultater. Neste skritt er å oppsøke lege - som du har gjort - og få henvisning til utredning.

Ved utredning, starter de ofte med å ta sædprøve av mannen, fordi det er en veldig enkel og grei undersøkelse. Ofte kommer svaret av seg selv da. Undersøkelse av kvinnen er litt mer komplisert, men man undersøker først om hun har eggløsning, og at hormonverdiene er normale. For min del ble det ikke gjort noe mer. Det ble slått fast at mannen min hadde tette sædledere, så da trengte de ikke se mer på meg.

Etter utredning vil dere antagelig få en diagnose, som gir svar på hva slags behandling dere trenger videre. I de fleste tilfeller kan dere få barn med medisinsk behandling.

Behandlingen er vanligvis enten behandling med hormoner - hvis det er hormonforstyrrelser som er problemet - eller assistert befruktning (prøverør). Assistert befruktning innebærer at man henter ut egg fra deg, og sæd fra mannen din. Fører dem sammen, så egget blir befruktet, og putter det pent på plass i livmoren din etterpå. En slik behandling kan benyttes for de aller fleste diagnoser.

Selve prosessen rundt utredning og senere behandling kan være en ganske tøff påkjenning psykisk. Det er fryktelig mange tanker som surrer rundt i hodet hele tiden, og det er ikke sikkert at begge partene i forholdet er i samme fase av bearbeidingen til samme tid. Derfor har det lett for å oppstå gnisninger i forholdet. Vær klar over at dere kommer til å føle og tenke forskjellig i prosessen, og aksepter forskjelligheten. Da går det mye lettere.

Hvis du vil lese mer om selve behandlingen med assistert befruktning, kan du laste ned info fra www.maigaard.dk. Der står det ganske utførlig om alt som skjer. Anbefaler også at du bruker forum her, og www.fub.no. FUB trenger forresten flere medlemmer. Selv om foreningen representerer et stort antall mennesker, er medlemsmassen ganske beskjeden. Mange venter med å melde seg inn til de har vært barnløse i mange år - det er vanskelig å akseptere for seg selv at man faktisk er i denne gruppen. Og når man først akspeterer det, blir man ofte foreldre - enten etter behandling eller gjennom adopsjon. Og da slutter man gjerne som medlem. For min egen del, har jeg ei nydelig jente på 16 måneder nå, men har bestemt meg for å fortsette å være medlem. Den jobben FUB gjør for oss er viktig og gjelder mange. Jeg vil derfor bidra til et høyest mulig medlemstall så de med tyngde kan jobbe for ufrivillig barnløse.

[Gjest Bærtha]

Klart man skal få lov til å synes synd på seg selv. Mange følelser følger med det å ikke kunne få barn. Alle følelser er normale og lov til å ha. Jeg ber om unnskyldning. Kan ikke si annet enn at jeg ble provosert av overskriften og etter en tøff dag skrev jeg noe jeg ikke skulle gjort. Alt det beste til deg Bærtha.

Vel jeg skjønner jo nå at overskriften var feil formulert! Jeg synes du er tøff Kitina som har klart å stå på så lenge. All ære til deg. Jeg vet også at jeg er så godt som nybegynner i dette, og at veldig mange har slitt lenge. Det var virkelig ikke meningen å provosere noen!

[Gjest n@me]

Tålmodighet venter dere!

Psykiske prøvelser venter dere!

Ekteskapelige prøverlser venter dere!

Fysiske prøvelser venter dere!

Glede venter dere!

Smerte venter dere!

Fortvilelse venter dere!

Gode erfaringer venter dere!

Vonde erfaringer venter dere!

OG forhåpentligvis et barn venter dere!

Lykke til! Det er en berg og dalbane..

mvh

[yogi]

Vel jeg skjønner jo nå at overskriften var feil formulert! Jeg synes du er tøff Kitina som har klart å stå på så lenge. All ære til deg. Jeg vet også at jeg er så godt som nybegynner i dette, og at veldig mange har slitt lenge. Det var virkelig ikke meningen å provosere noen!

Tror neppe at du provoserer så mange. Det er lov å tenke de tankene om en har ventet i så eller så lang tid. Det finnes ingen fasit når det gjelder følelseslivet.

Riktig lykke til videre. Håper at du slipper å vente i så alt for lang tid.

Hilsen