samlivskrise

[monamor]

Jeg er ei jente på 25 og mor til ei datter på 1 år og samboer med en på 34.

Livet vårt er ikke lenger som det var før vi fikk barn. Vi er ikke forelsket lenger, men jeg kan ikke si at jeg ikke er glad i han for det er jeg.

Han tror ikke jeg er det. Han tror jeg er sammen med han bare fordi vi har en datter sammen.

Jeg har den daglige omsorgen for datteren vår, da samboeren min er mye ute å reiser (14 dager av gangen). Jeg føler at jeg har et stort ansvar og dette forandrer seg ikke når han kommer hjem. I tillegg vet jeg at han hater det minste lille rot, så jeg er går ofte og er redd for at han skal bli sint for noe jeg ikke har gjort, som han syntes jeg burde gjøre. Og jeg kan gå å sjekke at alt er i orden.

Når det gjelder sex, så er ikke jeg like ivrig som før. Jeg klarer ikke å slappe av, og da tenner jeg heler ikke. Å elske mens datteren sitter i lekegrinda og griner blir jeg ikke opphisset av. Og spørsmål som "Skal vi elske" når vi sitter i sofaen og ser på TV liker jeg ikke. Jeg blir ikke opphisset med en gang han sier det, og lite romantisk å spørre også syns jeg. Kan han ikke bare prøve seg frem i stedet ? Da blir jeg i hvertfall opphisset først.

Jeg syns vi burde ordne opp i problemene våre, for jeg vil at vi skal være en familie.

Men hvordan skal vi gjøre dette ?

Noen gode råd ??

Vi står fast.

Han er redd for at vi skal være sammen i f.eks 5 - 10 år til og så sier jeg at jeg er dritt lei. Da har han på en måte kastet bort tiden på meg, som han heller kunne ha brukt på noen andre som han er sikker på elsker han.

Hjelp meg !

[monamor]

Jeg er ei jente på 25 og mor til ei datter på 1 år og samboer med en på 34.

Livet vårt er ikke lenger som det var før vi fikk barn. Vi er ikke forelsket lenger, men jeg kan ikke si at jeg ikke er glad i han for det er jeg.

Han tror ikke jeg er det. Han tror jeg er sammen med han bare fordi vi har en datter sammen.

Jeg har den daglige omsorgen for datteren vår, da samboeren min er mye ute å reiser (14 dager av gangen). Jeg føler at jeg har et stort ansvar og dette forandrer seg ikke når han kommer hjem. I tillegg vet jeg at han hater det minste lille rot, så jeg er går ofte og er redd for at han skal bli sint for noe jeg ikke har gjort, som han syntes jeg burde gjøre. Og jeg kan gå å sjekke at alt er i orden.

Når det gjelder sex, så er ikke jeg like ivrig som før. Jeg klarer ikke å slappe av, og da tenner jeg heler ikke. Å elske mens datteren sitter i lekegrinda og griner blir jeg ikke opphisset av. Og spørsmål som "Skal vi elske" når vi sitter i sofaen og ser på TV liker jeg ikke. Jeg blir ikke opphisset med en gang han sier det, og lite romantisk å spørre også syns jeg. Kan han ikke bare prøve seg frem i stedet ? Da blir jeg i hvertfall opphisset først.

Jeg syns vi burde ordne opp i problemene våre, for jeg vil at vi skal være en familie.

Men hvordan skal vi gjøre dette ?

Noen gode råd ??

Vi står fast.

Han er redd for at vi skal være sammen i f.eks 5 - 10 år til og så sier jeg at jeg er dritt lei. Da har han på en måte kastet bort tiden på meg, som han heller kunne ha brukt på noen andre som han er sikker på elsker han.

Hjelp meg !

[Gjest Matti24]

Hei. Dette høres akkurat ut som om det kona mi og jeg hadde sammen.Vi prøvde å holde sammen,men ting ble verre og verre.Det kan hjelpe med ekstern hjelp,men man bør finne ut dette selv.Kan utveksle erfaringer siden jeg er mann. Kan komme med en del tips og råd. Skulle nesten tro du var eks-kona mi .-)

[Gjest Matti24]

Hei. Dette høres akkurat ut som om det kona mi og jeg hadde sammen.Vi prøvde å holde sammen,men ting ble verre og verre.Det kan hjelpe med ekstern hjelp,men man bør finne ut dette selv.Kan utveksle erfaringer siden jeg er mann. Kan komme med en del tips og råd. Skulle nesten tro du var eks-kona mi .-)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "monamor".

Fra brevet ditt høres det ut som om kjærlighetsbålet mellom deg og samboer holder på å dø ut.

Jeg forstår at du er lei og usikker på fremtiden. Og jeg håper du klarer å få problemene opp i lyset, og ikke slår deg til ro med at taushet og misnøye er bedre enn risikoen det er å ta hull på samlivskrisen.

Min erfaring er at en samlivskrise sjelden løses uten at partene gjør noe aktivt.

Er samboeren din like klar som deg for å diskutere hva som kan bidra til å løse samlivskrisen?

Kan du ta utgangspunkt i deg selv og fortelle han hvordan du har det, og hva du håper?

Inviter han til det samme.

Du kan jo overveie om du/dere skal be om hjelp fra en parterapeut, f.eks. på Familiekontoret.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "monamor".

Fra brevet ditt høres det ut som om kjærlighetsbålet mellom deg og samboer holder på å dø ut.

Jeg forstår at du er lei og usikker på fremtiden. Og jeg håper du klarer å få problemene opp i lyset, og ikke slår deg til ro med at taushet og misnøye er bedre enn risikoen det er å ta hull på samlivskrisen.

Min erfaring er at en samlivskrise sjelden løses uten at partene gjør noe aktivt.

Er samboeren din like klar som deg for å diskutere hva som kan bidra til å løse samlivskrisen?

Kan du ta utgangspunkt i deg selv og fortelle han hvordan du har det, og hva du håper?

Inviter han til det samme.

Du kan jo overveie om du/dere skal be om hjelp fra en parterapeut, f.eks. på Familiekontoret.

[monamor]

Hei. Dette høres akkurat ut som om det kona mi og jeg hadde sammen.Vi prøvde å holde sammen,men ting ble verre og verre.Det kan hjelpe med ekstern hjelp,men man bør finne ut dette selv.Kan utveksle erfaringer siden jeg er mann. Kan komme med en del tips og råd. Skulle nesten tro du var eks-kona mi .-)

Kjempe glad for å få svar.

Det er så mye jeg skulle ha fortalt for det ligger jo ofte så mye bak en slik krise, men det ville tatt altfor stor plass å skrive.

Min samboer tror at alle andre er lykkelige og at det bare er vi som ikke er det. Jeg prøver å fortelle han at det er faktisk veldig mange som går gjennom det samme. Man sier at det 1 året til barnet er det tøffetse. Klarer man seg gjennom det, så går det bra.

Jeg vet ikke hav jeg skal gjøre. Jeg har følelser for han, men de er ikke de samme som de en gang var. Han tror selvsagt ikke på meg. Jeg er bare sammen med han pga. datteren vår. Det virker som om han har gitt opp og ikke gidder mer. Samme hva jeg sier så tror han meg ikke. For meg virker det som om han sitter og venter på at jeg skal si at jeg ikke gidder mer. Men jeg gir ikke opp så lett.

Og å gå til familieterapeut koster vel mange penger. Vi har det litt trangt økonomisk nå, så enda flere utgifter tror jeg ikke vil hjelpe forholdet vårt.

Jeg måtte smile når jeg leste innlegget ditt Matti24 om at jeg hørtes ut som kona di.

Har du noen gode råd, så kan du gjerne sende meg en mail.

Adressen er [email protected]

[monamor]

Hei. Dette høres akkurat ut som om det kona mi og jeg hadde sammen.Vi prøvde å holde sammen,men ting ble verre og verre.Det kan hjelpe med ekstern hjelp,men man bør finne ut dette selv.Kan utveksle erfaringer siden jeg er mann. Kan komme med en del tips og råd. Skulle nesten tro du var eks-kona mi .-)

Kjempe glad for å få svar.

Det er så mye jeg skulle ha fortalt for det ligger jo ofte så mye bak en slik krise, men det ville tatt altfor stor plass å skrive.

Min samboer tror at alle andre er lykkelige og at det bare er vi som ikke er det. Jeg prøver å fortelle han at det er faktisk veldig mange som går gjennom det samme. Man sier at det 1 året til barnet er det tøffetse. Klarer man seg gjennom det, så går det bra.

Jeg vet ikke hav jeg skal gjøre. Jeg har følelser for han, men de er ikke de samme som de en gang var. Han tror selvsagt ikke på meg. Jeg er bare sammen med han pga. datteren vår. Det virker som om han har gitt opp og ikke gidder mer. Samme hva jeg sier så tror han meg ikke. For meg virker det som om han sitter og venter på at jeg skal si at jeg ikke gidder mer. Men jeg gir ikke opp så lett.

Og å gå til familieterapeut koster vel mange penger. Vi har det litt trangt økonomisk nå, så enda flere utgifter tror jeg ikke vil hjelpe forholdet vårt.

Jeg måtte smile når jeg leste innlegget ditt Matti24 om at jeg hørtes ut som kona di.

Har du noen gode råd, så kan du gjerne sende meg en mail.

Adressen er [email protected]