Han trekker seg unna

[heves]

Mer og mer merker jeg at samboeren min trekker seg unna meg. Det er mer overtidsjobbing, når vi skal legge oss om kvelden finner han plutselig på at han skal se en film isteden og så må jeg legge meg alene, han bruker masse tid foran pc hvor han spiller mot kamerater over nettet. I tillegg er han på byen omtrent en gang i uka og i det siste har han blitt invitert på fester til kollegaer og andre hvor jeg ikke blir spurt om jeg vil være med. Det siste er igrunnen det verste, for det er så veldig ulikt ham. Han har alltid likt å ha meg med og vi er verdens beste venner når vi er på fest eller på byen sammen.

Jeg tror han må være lei meg?

Hva kan jeg gjøre?

[punkyB]

Spør han

[petter smart]

Alle kan bli lei av å være sammen med den andre hele tiden. Det er kjekt i begynnelsen, men en blir fort lei.

Er du klengete? Krever du mye oppmerksomhet? Har du få venner? Er du for det meste hjemme?

Svarer du ja på en del av dette tyder det på at han vil ha et eget liv, litt frihet, ikke bare vær sammen med deg.

Holder du for hardt på ham vil han sannsynligivs forsvinne.

[glennb]

Når jeg oppførte meg slik mot min samboer var det fordi jeg var kåt som en våryr hingst og hadde et fraværende sexliv med samboeren fordi hun var så "sliten" hele tiden

Den eneste tiden jeg kunne venstrhåndssurfe på internett var nettopp ; Etter at hun hadde lagt seg .-)

Dette kan ikke ha noe med saken å gjøre ?

[glennb]

Alle kan bli lei av å være sammen med den andre hele tiden. Det er kjekt i begynnelsen, men en blir fort lei.

Er du klengete? Krever du mye oppmerksomhet? Har du få venner? Er du for det meste hjemme?

Svarer du ja på en del av dette tyder det på at han vil ha et eget liv, litt frihet, ikke bare vær sammen med deg.

Holder du for hardt på ham vil han sannsynligivs forsvinne.

Godt svar, godt alternativ til mitt sexliv svar.

Jeg var også møkka lei av at min X-samboer hadde (omtrent) MEG som ENESTE sosiale kontaktpunkt.

Begynn å ta turer ut med venninner i helgene, send en SMS og si hvor dere er og evt. treff hverandre .-) Kanskje det blir noe telefonnummer på de single kompisene hans også .-)

[heves]

Når jeg oppførte meg slik mot min samboer var det fordi jeg var kåt som en våryr hingst og hadde et fraværende sexliv med samboeren fordi hun var så "sliten" hele tiden

Den eneste tiden jeg kunne venstrhåndssurfe på internett var nettopp ; Etter at hun hadde lagt seg .-)

Dette kan ikke ha noe med saken å gjøre ?

Sexlivet vårt er dårlig nå for tiden, men det er jo fordi han aldri er her! Hadde det vært opp til meg så hadde det vært mye oftere.

[heves]

Godt svar, godt alternativ til mitt sexliv svar.

Jeg var også møkka lei av at min X-samboer hadde (omtrent) MEG som ENESTE sosiale kontaktpunkt.

Begynn å ta turer ut med venninner i helgene, send en SMS og si hvor dere er og evt. treff hverandre .-) Kanskje det blir noe telefonnummer på de single kompisene hans også .-)

Jeg har egne venner og en jobb der jeg får masse av det sosiale behovet dekket. Men vi har barn og oftest blir det til at vi må gå ut annenhver gang. Når han er vekke så mye som han er (rundt 4 kvelder i uka) så må jo jeg nødvendigvis være en del hjemme også. Hvis jeg skulle vært borte like mye ville vi jo aldri sett hverandre og sånn kan det vel heller ikke være?

[heves]

Alle kan bli lei av å være sammen med den andre hele tiden. Det er kjekt i begynnelsen, men en blir fort lei.

Er du klengete? Krever du mye oppmerksomhet? Har du få venner? Er du for det meste hjemme?

Svarer du ja på en del av dette tyder det på at han vil ha et eget liv, litt frihet, ikke bare vær sammen med deg.

Holder du for hardt på ham vil han sannsynligivs forsvinne.

Jeg er ikke spesielt klengete eller oppmerksomhetssøkende. Vi har vært sammen i mange år og har kanskje vært mer "kompiser" enn kjærester egentlig. Men takk for svar, skal tenke på det.

Når han er borte halvparten av kveldene i uka så ville vel alt bli verre om jeg var borte resten av uka? Jeg skjønner ikke helt hvordan dere mener at det bør være. Vi har barn og har veldig sjelden mulighet til barnevakt.

[heves]

Spør han

Har forsøkt, men får ikke noe svar. Han sier at det er "tilfeldig" at det har blitt sånn i det siste, men likevel er det ingen ting som forandrer seg. Nå tror jeg det er snart 2 uker siden vi la oss samtidig og enda lenger siden vi hadde sex. Det kan da ikke være bare tilfeldig???

[punkyB]

Har forsøkt, men får ikke noe svar. Han sier at det er "tilfeldig" at det har blitt sånn i det siste, men likevel er det ingen ting som forandrer seg. Nå tror jeg det er snart 2 uker siden vi la oss samtidig og enda lenger siden vi hadde sex. Det kan da ikke være bare tilfeldig???

Hva om du gjør noe for å piffe opp samlivet litt - lag en hyggelig middag hjemme og forfør han etterpå.

Møt han i døra når han kommer hjem - du er kledd i noe passe lett og sexy - gi han et godt bad og massasje - forfør han.

Skaff barnevakt så drar dere vekk sammen bare dere to , evnt. gå ut en kveld på et eller annet - avh. hvor lenge dere får barnevakt. Forfør han igjen *S*

Funker ikke dette må du nesten tvinge han til å prate med deg - evnt. oppsøk samlivseksperter/familierådgivning e.l.

Tenk gjennom hvordan du selv oppfører deg også - vil tro at begge har litt skyld i at ting er som det er. Er jo viktig at man har litt for seg selv - men man bør jo ha litt tid sammen også.

Lykke til!

[Gjest ikke undertegnet]

Godt svar, godt alternativ til mitt sexliv svar.

Jeg var også møkka lei av at min X-samboer hadde (omtrent) MEG som ENESTE sosiale kontaktpunkt.

Begynn å ta turer ut med venninner i helgene, send en SMS og si hvor dere er og evt. treff hverandre .-) Kanskje det blir noe telefonnummer på de single kompisene hans også .-)

Det er jo bare mannfolk som tar så lettvint på det når en har barn! Bare stikker ut uten å sjekke om det er noen til å ta seg av barnet. Tar det bare for gitt at kona/samboeren ordner det. At hun skal være hjemme.

Vi jenter kan jo ikke bare stikke ut og lka ungen være hjemme! Vi har ansvarsfølelse, noe det ser ut som dere store guttunger mangler.

Har oppelvd selv, og hørt fra venninner, at en i god tid har forberedt partneren på at den og den kvelden skal jeg ut, så du må være hjemme og passe barnet. Ja, sier de. Når dagen kommer, har de glemt hele avtalen og avtalt noe annet. Som de går på, selv om kvinnens avtale var den opprinnelige. Da MÅ jo kvinnen blir hjemme. Barnet er jo der, tar ikke mannen ansvar MÅ hun gjøre det. Utrolig egoistisk og dårlig gjort av hankjønnet. Dessverre er det ikke uvanlig. Tror dere mangler ansvars- og omsorgsgenet mange av dere!

[petter smart]

Det er jo bare mannfolk som tar så lettvint på det når en har barn! Bare stikker ut uten å sjekke om det er noen til å ta seg av barnet. Tar det bare for gitt at kona/samboeren ordner det. At hun skal være hjemme.

Vi jenter kan jo ikke bare stikke ut og lka ungen være hjemme! Vi har ansvarsfølelse, noe det ser ut som dere store guttunger mangler.

Har oppelvd selv, og hørt fra venninner, at en i god tid har forberedt partneren på at den og den kvelden skal jeg ut, så du må være hjemme og passe barnet. Ja, sier de. Når dagen kommer, har de glemt hele avtalen og avtalt noe annet. Som de går på, selv om kvinnens avtale var den opprinnelige. Da MÅ jo kvinnen blir hjemme. Barnet er jo der, tar ikke mannen ansvar MÅ hun gjøre det. Utrolig egoistisk og dårlig gjort av hankjønnet. Dessverre er det ikke uvanlig. Tror dere mangler ansvars- og omsorgsgenet mange av dere!

Eller kanskje vi prøver å komme oss unna sure kjerringer som deg? Makan til surmaga innlegg er det lenge siden jeg har lest. Skal ha meg frabedt en slik generalisering.

Ikke nenvnte hun noe om barn i det første innlegget som vi kommenterte på heller.

[Gjest ikke undertegnet]

Eller kanskje vi prøver å komme oss unna sure kjerringer som deg? Makan til surmaga innlegg er det lenge siden jeg har lest. Skal ha meg frabedt en slik generalisering.

Ikke nenvnte hun noe om barn i det første innlegget som vi kommenterte på heller.

Ikke ta det personlig da vel!

Det var som du sa et innlegg om slik situasjonen ofte er generelt sett. Etter hva en har sett og hørt og opplevd selv.

En får bare vondt i magen av å ta seg nær av alt mulig!

Og for mange kvinner gjelder det at hvis de hadde fått litt mer avlastning med barna, slik at de kunne komme seg ut litt, så ville de ikke være slike surmaga kjerringer. Det blir en av mangel på opplevelser.

[petter smart]

Ikke ta det personlig da vel!

Det var som du sa et innlegg om slik situasjonen ofte er generelt sett. Etter hva en har sett og hørt og opplevd selv.

En får bare vondt i magen av å ta seg nær av alt mulig!

Og for mange kvinner gjelder det at hvis de hadde fått litt mer avlastning med barna, slik at de kunne komme seg ut litt, så ville de ikke være slike surmaga kjerringer. Det blir en av mangel på opplevelser.

Vet ikke hvilke venner du har, men at alle menn ikke brur seg om ungene sine og bare stikker når det passer dem er ikke sant.

[Gjest ikke undertegnet]

Vet ikke hvilke venner du har, men at alle menn ikke brur seg om ungene sine og bare stikker når det passer dem er ikke sant.

Både min mann og alle mine venninners menn (og de er faktisk helt vanlige, normale, alrighte menn) tenker ikke på å spørre kona først hvis de skal noe. Blir de spurt om å være med på fotballkamp eller en pubtur eller hva som helst, så sier de jatakk, og går så hjem og informerer om at da og da skal de ut. Uten å tenke på om det passer. Vi kvinner sier 'ja, det vil jeg gjerne, men jeg må bare sjekke at det går pga ungene først'. Og så går vi hjem og spør gubben om det passer at han er hjemme da, _før_ vi sier ja.

Du skjønner kanskje ikke forskjellen?

Så er det et problem til, som kanskje har med at en ikke gidder å huske ting som ikke er så viktig for en. Samme hvor mange ganger en sier at på den og den kvelden, eller den og den lørdagen skal konemor ut og du må se etter ungene dine, så _glemmer_ fyren det så fort noen kamerater ber han med på noe. Borte vekk er det fra hukommelsen. Kommer hjem og er helt uforstående til problemet med 'dobbeltbooking'. _Det_ hadde han glemt! At fruen skulle ut... Og så kommer det vittige, de fleste mannfolk skjønner ikke engang da umiddelbart at det er _de_ som må avlyse avtalen sin. De har innrømt at de har glemt det de, og da tror de uten videre at de kan beholde avtalen sin. For mor endrer jo sine planer. _Tror_ han.

Mannfolk (mange av dem) er noen store guttunger.

[petter smart]

Både min mann og alle mine venninners menn (og de er faktisk helt vanlige, normale, alrighte menn) tenker ikke på å spørre kona først hvis de skal noe. Blir de spurt om å være med på fotballkamp eller en pubtur eller hva som helst, så sier de jatakk, og går så hjem og informerer om at da og da skal de ut. Uten å tenke på om det passer. Vi kvinner sier 'ja, det vil jeg gjerne, men jeg må bare sjekke at det går pga ungene først'. Og så går vi hjem og spør gubben om det passer at han er hjemme da, _før_ vi sier ja.

Du skjønner kanskje ikke forskjellen?

Så er det et problem til, som kanskje har med at en ikke gidder å huske ting som ikke er så viktig for en. Samme hvor mange ganger en sier at på den og den kvelden, eller den og den lørdagen skal konemor ut og du må se etter ungene dine, så _glemmer_ fyren det så fort noen kamerater ber han med på noe. Borte vekk er det fra hukommelsen. Kommer hjem og er helt uforstående til problemet med 'dobbeltbooking'. _Det_ hadde han glemt! At fruen skulle ut... Og så kommer det vittige, de fleste mannfolk skjønner ikke engang da umiddelbart at det er _de_ som må avlyse avtalen sin. De har innrømt at de har glemt det de, og da tror de uten videre at de kan beholde avtalen sin. For mor endrer jo sine planer. _Tror_ han.

Mannfolk (mange av dem) er noen store guttunger.

Jeg er tydeligvis ikke som mannfolk flest.

[heves]

Det er jo bare mannfolk som tar så lettvint på det når en har barn! Bare stikker ut uten å sjekke om det er noen til å ta seg av barnet. Tar det bare for gitt at kona/samboeren ordner det. At hun skal være hjemme.

Vi jenter kan jo ikke bare stikke ut og lka ungen være hjemme! Vi har ansvarsfølelse, noe det ser ut som dere store guttunger mangler.

Har oppelvd selv, og hørt fra venninner, at en i god tid har forberedt partneren på at den og den kvelden skal jeg ut, så du må være hjemme og passe barnet. Ja, sier de. Når dagen kommer, har de glemt hele avtalen og avtalt noe annet. Som de går på, selv om kvinnens avtale var den opprinnelige. Da MÅ jo kvinnen blir hjemme. Barnet er jo der, tar ikke mannen ansvar MÅ hun gjøre det. Utrolig egoistisk og dårlig gjort av hankjønnet. Dessverre er det ikke uvanlig. Tror dere mangler ansvars- og omsorgsgenet mange av dere!

Jeg vet også om mange menn som driver på sånn, men det gjør ikke min mann altså. Har vi en avtale så har vi en avtale.

[heves]

Både min mann og alle mine venninners menn (og de er faktisk helt vanlige, normale, alrighte menn) tenker ikke på å spørre kona først hvis de skal noe. Blir de spurt om å være med på fotballkamp eller en pubtur eller hva som helst, så sier de jatakk, og går så hjem og informerer om at da og da skal de ut. Uten å tenke på om det passer. Vi kvinner sier 'ja, det vil jeg gjerne, men jeg må bare sjekke at det går pga ungene først'. Og så går vi hjem og spør gubben om det passer at han er hjemme da, _før_ vi sier ja.

Du skjønner kanskje ikke forskjellen?

Så er det et problem til, som kanskje har med at en ikke gidder å huske ting som ikke er så viktig for en. Samme hvor mange ganger en sier at på den og den kvelden, eller den og den lørdagen skal konemor ut og du må se etter ungene dine, så _glemmer_ fyren det så fort noen kamerater ber han med på noe. Borte vekk er det fra hukommelsen. Kommer hjem og er helt uforstående til problemet med 'dobbeltbooking'. _Det_ hadde han glemt! At fruen skulle ut... Og så kommer det vittige, de fleste mannfolk skjønner ikke engang da umiddelbart at det er _de_ som må avlyse avtalen sin. De har innrømt at de har glemt det de, og da tror de uten videre at de kan beholde avtalen sin. For mor endrer jo sine planer. _Tror_ han.

Mannfolk (mange av dem) er noen store guttunger.

Jeg ser helt klart poenget ditt. Her i huset er det sånn at han sier ja til ting og så informerer han meg etterpå. Jeg derimot spør ham først for å være sikker. Men det kommer kanskje litt av at han vet at jeg spør først, sånn at når det ikke står i kalenderen hans at jeg er opptatt, så vet han at jeg ikke skal noe spesielt.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg vet også om mange menn som driver på sånn, men det gjør ikke min mann altså. Har vi en avtale så har vi en avtale.

Tror ikke de mener noe vondt med det engang jeg, de bare tenker ikke så langt som at de har et ansvar for annet enn seg selv og jobben.

Det verste er at jeg ser de samme tendensene blant nieser og nevøer etterhvert som de flytter sammen med noen og får barn. Det sjokkerte meg litt, Trodde at kvinner av i dag tok tak og satte grenser med en gang. Slik at de slapp slike problemer. Men nei da. Så det underbygger jo teorien om at det er mannfolka som _er_ sånn fra naturens side. Og slik er det vel også. Vi er ikke laget for et slikt samfunn vi lever i. Fra naturens side er det kvinnen som er skapt til å føle mest omsorg for barna. Det er jo grunnen til at vi er overomsorgsfulle mens hankjønnet ikke har slike tanker i det hele tatt. De finnes ikke der helt naturlig. Han må læres opp. Akkurat som ei bikkje. Med straff og belønning. hehe.

Faktisk så begynner jeg å få skikk på gubben min nå. Du må passe på å ramme når de har en veldig viktig avtale. Så må en spille like dum som han pleier og stikke ut døre fortere enn svint. Det er det eneste som får en gubbe til å tenke - og huske. Å føle det på kroppen.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg ser helt klart poenget ditt. Her i huset er det sånn at han sier ja til ting og så informerer han meg etterpå. Jeg derimot spør ham først for å være sikker. Men det kommer kanskje litt av at han vet at jeg spør først, sånn at når det ikke står i kalenderen hans at jeg er opptatt, så vet han at jeg ikke skal noe spesielt.

Ja, vi syr puter under armene på guttungene.

For du kan jo like mye ta for gitt at han kan være hjemme siden det ikke står i _din_ almanakk at han skal noe. Da behøver jo ikke du spørre han heller. Men vi kvinner har hensynsfullheten innebygd i oss.

Det tar nok mange generasjoner å snu dette, hvis det i det hele tatt går. Skal kjønnene få det bra sammen så må en vel heller gå tilbake til den 'gamle modellen'. Eller så får en gjøre som dyra, være sammen om oppdraelsen av barna så lenge de er små, og så ut på nye beitemarker. Da slipper en å drasse på all innestengt aggresjon fra de tøffe, dobbeltarbeidende småbarnsåra.

Kjernefamilien er avlegs i vårt samfunn. Den fungerer ikke lenger.