Dopmisbruk i et forhold - langt

[Sugar Babe]

Hei, ærede forumianere!

Min samboer gjennom 8 år og jeg har litt(?) problemer for tiden, synes jeg... Vi er begge 27 år og har bodd sammen i 8 år. De 3 siste årene har kjæresten min røkt hasj hver eneste dag. Som om dette ikke er nok, tester han også fra tid til annen amfetamin og roer ned med Rohypnol.

Selv tar jeg avstand fra all bruk av narkotika. Dette misbruket hans går veldig innpå meg. Hasjbruken hans har bl.a. ført til at sexlysten hans er minimal (han vil bare kose og kysse masse) og at han har blitt ganske likegyldig til det meste. P.g.a. dette, har han (for min skyld vel og merke) blitt enig med meg om å røyke kun 3 dager i uken (for å trappe ned). Dette klarer han ikke. Det er alltid flere unnskyldninger til å røyke hver eneste dag.

Pepper og beroligende har han lovet å ligge helt unna, men han klarer ikke å la det helt være heller. Bare en liten krangel mellom oss to er god nok grunn til å teste igjen...*snufs*

Jeg vet han elsker meg, men jeg skjønner jo at respekten ikke er helt på topp. At han har et problem, er bare gnåling og mas fra min og våre venners side.

Har noen et godt råd til hvordan jeg bør takle dette? Jeg vil ikke droppe han, men hjelpe!!!

Masse klemmer fra

[Sugar Babe]

Hei, ærede forumianere!

Min samboer gjennom 8 år og jeg har litt(?) problemer for tiden, synes jeg... Vi er begge 27 år og har bodd sammen i 8 år. De 3 siste årene har kjæresten min røkt hasj hver eneste dag. Som om dette ikke er nok, tester han også fra tid til annen amfetamin og roer ned med Rohypnol.

Selv tar jeg avstand fra all bruk av narkotika. Dette misbruket hans går veldig innpå meg. Hasjbruken hans har bl.a. ført til at sexlysten hans er minimal (han vil bare kose og kysse masse) og at han har blitt ganske likegyldig til det meste. P.g.a. dette, har han (for min skyld vel og merke) blitt enig med meg om å røyke kun 3 dager i uken (for å trappe ned). Dette klarer han ikke. Det er alltid flere unnskyldninger til å røyke hver eneste dag.

Pepper og beroligende har han lovet å ligge helt unna, men han klarer ikke å la det helt være heller. Bare en liten krangel mellom oss to er god nok grunn til å teste igjen...*snufs*

Jeg vet han elsker meg, men jeg skjønner jo at respekten ikke er helt på topp. At han har et problem, er bare gnåling og mas fra min og våre venners side.

Har noen et godt råd til hvordan jeg bør takle dette? Jeg vil ikke droppe han, men hjelpe!!!

Masse klemmer fra

[Gjest (Anonymous)]

Hei

Ikke mye råd jeg har å gi deg, men jeg har vært der selv. Selv om forbruket til min eks var av annen art. Er nå alenemor til to barn hvis far ikke er i stand til å være stille opp.Dette kommer til å prege dem for resten av livet.

Man kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpes. Min erfaring er at problemene blir ikke mindre med tiden.

Ønsker deg alt godt, lykke til.

Mini

[Gjest (Anonymous)]

Hei

Ikke mye råd jeg har å gi deg, men jeg har vært der selv. Selv om forbruket til min eks var av annen art. Er nå alenemor til to barn hvis far ikke er i stand til å være stille opp.Dette kommer til å prege dem for resten av livet.

Man kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpes. Min erfaring er at problemene blir ikke mindre med tiden.

Ønsker deg alt godt, lykke til.

Mini

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "Sugar Babe".

Jeg er redd du, ved å ikke fore ta deg noe, bidrar til å ødelegge for dere begge to.

Slik du beskriver din samboers forhold til dop, høres det svært alvorlig ut. Siden han ikke er i stand til å sette foten ned selv, vil jeg oppfordre deg til å gjøre det.

Jeg tror ikke kjæresteforholdet deres vil tåle et langvarig dopmisbruk.

1. Ta kontakt med A-senteret på sykehuset der du bor, eller ring evt. rus-kollektiv du vet om, eller ring legen din for informasjon og hjelp.

2. Fortell samboer hva du gjør med saken. Begrunn hvorfor.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "Sugar Babe".

Jeg er redd du, ved å ikke fore ta deg noe, bidrar til å ødelegge for dere begge to.

Slik du beskriver din samboers forhold til dop, høres det svært alvorlig ut. Siden han ikke er i stand til å sette foten ned selv, vil jeg oppfordre deg til å gjøre det.

Jeg tror ikke kjæresteforholdet deres vil tåle et langvarig dopmisbruk.

1. Ta kontakt med A-senteret på sykehuset der du bor, eller ring evt. rus-kollektiv du vet om, eller ring legen din for informasjon og hjelp.

2. Fortell samboer hva du gjør med saken. Begrunn hvorfor.

[Gjest bibi girl]

Hei Sugar Babe.

Jeg kjenner sterkt med deg i denne situasjonen.Har sjelv et forhold som er på vei å raseres pga. dopmissbruk av samboeren min. Vi er begge 28 år og har vært sammen i 3 år,han har brukt narkotika som E,pepper,kokain og litt hasj sen vi traff varandre.I begynnelsen skjønte jeg nog ikke alvoret i det hele-"alle" i vår miljø brukte det jevnlig på fest. Men ved vår forelskelse tog han en pause fra det meste-men når den første rosenrøde tiden var over begynte an å gå ut mer å mer. Vi snakket om det og han har ikke været villig til å slutte-det er ikke noe problem for meg sa han. men i våres fikk han en knekk-panikkangst med alt hva det innebærer-likavel trur han ikke att dopen er problemet. Jeg må si at han er en travel og flink gutt-jobber masse-men også det er et ork for han nå. Vi har ikke hatt et normalt sexliv på mindst et halvt år-mest kosing. Han har fått vanskeligt å prate med meg om følelser og er en helt annerledes person en førr-jeg ville si deprimert. Jeg har sjelv hatt det vanskeligt men går i psykoterapi-det har han ikke heller orket å støtte meg i. Jeg blir mer å mer redd at vi snart ikke klarer dette og jeg er også redd at han ikke kommer seg opp igjen. Han nekter hjelp men har tatt et skritt og bestilt time hos allmenlege der han sier at han skal fortelle om hvor trist og tom han føler seg. Vi begge vil være sammen og er sikre på følelserne våre men han har ikke kraft å gi noe sier han. Jeg har ikke noe råd å gi deg-den man elsker forlater man ikke!

[Gjest bibi girl]

Hei Sugar Babe.

Jeg kjenner sterkt med deg i denne situasjonen.Har sjelv et forhold som er på vei å raseres pga. dopmissbruk av samboeren min. Vi er begge 28 år og har vært sammen i 3 år,han har brukt narkotika som E,pepper,kokain og litt hasj sen vi traff varandre.I begynnelsen skjønte jeg nog ikke alvoret i det hele-"alle" i vår miljø brukte det jevnlig på fest. Men ved vår forelskelse tog han en pause fra det meste-men når den første rosenrøde tiden var over begynte an å gå ut mer å mer. Vi snakket om det og han har ikke været villig til å slutte-det er ikke noe problem for meg sa han. men i våres fikk han en knekk-panikkangst med alt hva det innebærer-likavel trur han ikke att dopen er problemet. Jeg må si at han er en travel og flink gutt-jobber masse-men også det er et ork for han nå. Vi har ikke hatt et normalt sexliv på mindst et halvt år-mest kosing. Han har fått vanskeligt å prate med meg om følelser og er en helt annerledes person en førr-jeg ville si deprimert. Jeg har sjelv hatt det vanskeligt men går i psykoterapi-det har han ikke heller orket å støtte meg i. Jeg blir mer å mer redd at vi snart ikke klarer dette og jeg er også redd at han ikke kommer seg opp igjen. Han nekter hjelp men har tatt et skritt og bestilt time hos allmenlege der han sier at han skal fortelle om hvor trist og tom han føler seg. Vi begge vil være sammen og er sikre på følelserne våre men han har ikke kraft å gi noe sier han. Jeg har ikke noe råd å gi deg-den man elsker forlater man ikke!

[Gjest hawkwind]

Ut fra den vesle erfaring jeg har samlet på livets vei; så vil situasjonen med en rusmisbrukende partner alltid være vanskelig.

Vedkommende må selv innse at det er et problem, og press fra partner vil svært ofte bli brukt som en begrunnelse for å fortsette rusmisbruket; gjerne med en eller annen henvisning til at det ikke passer å slutte/redusere forbruket akkurat nå - men at han/hun kan slutte "på dagen" om han/hun vil.

Mit råd til Sugar babe og bibi girl vil være å prøve - men trekke seg ut av forholdet om de selv begynner å bli skadelidende av hva som skjer.

Det tjener ikke noen at dere ofrer dere selv hvis det ikke gir resultater.

[Gjest hawkwind]

Ut fra den vesle erfaring jeg har samlet på livets vei; så vil situasjonen med en rusmisbrukende partner alltid være vanskelig.

Vedkommende må selv innse at det er et problem, og press fra partner vil svært ofte bli brukt som en begrunnelse for å fortsette rusmisbruket; gjerne med en eller annen henvisning til at det ikke passer å slutte/redusere forbruket akkurat nå - men at han/hun kan slutte "på dagen" om han/hun vil.

Mit råd til Sugar babe og bibi girl vil være å prøve - men trekke seg ut av forholdet om de selv begynner å bli skadelidende av hva som skjer.

Det tjener ikke noen at dere ofrer dere selv hvis det ikke gir resultater.