Gå til innhold

Evig singel jente, og trives! Rart?


Anbefalte innlegg

Før så var jo kvinnens lodd her i livet å få seg mann og barn etterhvert. Da var hun 'berget'. Nå har man litt fler alternativer.

Vil man heller ha karriere så bør det være akseptert. Man kan angre på at man ikke fikk barn - men man angrer jo også på mange andre ting her i livet. Burde ikke være den store forskjellen ? Hva gjør at det blir oppfattet forskjellig evnt. ?

Mange sier de vil ha barn for at da kan de ta seg av en når de blir gamle. Jeg tror det blir endret litt på også - man får mer og mer fokus på venner istedenfor storfamilien.

Det bør være akseptert dersom en ønsker karriere framfor familie, men livene til disse blir ofte tomme, de angrer seg senere i livet og de opplever oftere psykiske problemer. Vi er ikke ment for å leve alene. Ofte går karriere også utover vennelivet.

Fortsetter under...

  • Svar 81
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • petter smart

    20

  • punkyB

    12

  • SierDuDet

    9

  • libra

    7

Mest aktive i denne tråden

Jeg skulle gjerne sett den statistikken som viser at ingen er interessert i kvinner på 40, og at alle menn heller drar til Russland...

Selvfølgelig er ikke du interessert i kvinner på 40, ut fra den bombastiske måten du uttaler deg på vegne av alle menn tipper jeg du er i begynnelsen av 20-åra.

De fleste kvinner på 40 foretrekker menn rundt sin egen alder, unggutter er evt. bare for litt ekstra moro hvis man er mellom forhold :-)

Skal se om jeg finner noe statistikk på det.

Men nå snakker jeg om kvinner som har vært singel hele livet. På lik linje med at menn over 40 som har bodd hele livet alene eller hjemme hos mor ikke er særlig ettertraktede. En blir faktisk litt sær av å leve lenge alene, slik at det kan bli vanskelig å fungere i et forhold.

Skal se om jeg finner noe statistikk på det.

Men nå snakker jeg om kvinner som har vært singel hele livet. På lik linje med at menn over 40 som har bodd hele livet alene eller hjemme hos mor ikke er særlig ettertraktede. En blir faktisk litt sær av å leve lenge alene, slik at det kan bli vanskelig å fungere i et forhold.

Men er det noe forskjell på kvinner og menn? Jeg vil vel tro at menn kan bli like sære - om ikke særere?? SPesielt hvis de har bodd hjemme hos mor hele tiden .....

Det er ingen som vekker deg og serverer frokost på senga, eller et lite morraknull. Man går til sengs alene, ingen holder rundt en, ingen å snakke med. En slipper å se poden gå for første gang, si mamma og pappa for første gang, skolestart, første fotballtrening, se dem få en utdannelse, få kjærester, oppnå suksess. En slipper en romantisk mann som disker opp med en romantisk middag, kino, måneskinnsturer, røde roser, kos++. En har ingen å snakke med og ender opp med å se såpeserier hver kveld. Ingen å kose med heller. Ingen som deler regningene, sorgene eller gledene. En spiser alene hver dag, en lager maten alene og rydder opp etterpå alene. En drar på tur alene, med andre par, en har ingen å dele opplevelsene eller minnene med. En opplever ikke gleden ved å gi ting til andre, spesielt barn. En drar hjem når en vil, helt alene, til et tomt hus, og legger seg alene.

Ja det virker ganske fristende det der......

ok da .... noen fordeler med motsatt situasjon også :-))

Men er det noe forskjell på kvinner og menn? Jeg vil vel tro at menn kan bli like sære - om ikke særere?? SPesielt hvis de har bodd hjemme hos mor hele tiden .....

Les mitt svar til libra, menn blir også sære. Og de mennene er det få kvinner som vil ha, enig? Hvorfor skulle det være annerledes for kvinner?

Ville du hatt en 40 år gammel mann som hadde bodd hjemme hos mor hele livet? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det bør være akseptert dersom en ønsker karriere framfor familie, men livene til disse blir ofte tomme, de angrer seg senere i livet og de opplever oftere psykiske problemer. Vi er ikke ment for å leve alene. Ofte går karriere også utover vennelivet.

Der er jeg ikke helt enig.

Man trenger jo ikke å bo alene hele livet - selv om man ikke får barn.

Som jeg nevnte så kommer venner mer med i bildet - istedenfor familie og barn.

Jo - man kan nok føle et savn etter barn - men man lærer seg å leve med det også så lenge man ikke gjør det til noe stort problem.

Annonse

Skal se om jeg finner noe statistikk på det.

Men nå snakker jeg om kvinner som har vært singel hele livet. På lik linje med at menn over 40 som har bodd hele livet alene eller hjemme hos mor ikke er særlig ettertraktede. En blir faktisk litt sær av å leve lenge alene, slik at det kan bli vanskelig å fungere i et forhold.

Mennesker som har levd alene i årevis blir helt klart en utfordring for en evt. partner. At det skal være helt umulig er jeg derimot ikke med på.

Gjest evig singel

Det er ingen som vekker deg og serverer frokost på senga, eller et lite morraknull. Man går til sengs alene, ingen holder rundt en, ingen å snakke med. En slipper å se poden gå for første gang, si mamma og pappa for første gang, skolestart, første fotballtrening, se dem få en utdannelse, få kjærester, oppnå suksess. En slipper en romantisk mann som disker opp med en romantisk middag, kino, måneskinnsturer, røde roser, kos++. En har ingen å snakke med og ender opp med å se såpeserier hver kveld. Ingen å kose med heller. Ingen som deler regningene, sorgene eller gledene. En spiser alene hver dag, en lager maten alene og rydder opp etterpå alene. En drar på tur alene, med andre par, en har ingen å dele opplevelsene eller minnene med. En opplever ikke gleden ved å gi ting til andre, spesielt barn. En drar hjem når en vil, helt alene, til et tomt hus, og legger seg alene.

Ja det virker ganske fristende det der......

>Det er ingen som vekker deg og serverer frokost på senga, eller et lite morraknull.

Det hender...

>Man går til sengs alene, ingen holder rundt en, ingen å snakke med.

En elsker på besøk i blant, og det er deilig med fred når jeg vil sove.

>En slipper å se poden gå for første gang, si mamma og pappa for første gang, skolestart, første fotballtrening, se dem få en utdannelse, få kjærester, oppnå suksess.

Hater unger.

>En slipper en romantisk mann som disker opp med en romantisk middag, kino, måneskinnsturer, røde roser, kos++.

Det er da bare å takke ja til en invitasjon om man vil ha romantikk? Trives best uten, jeg.

>En har ingen å snakke med og ender opp med å se såpeserier hver kveld. Ingen å kose med heller.

At man ikke har noen kjæreste vil ikke automatisk si at man er venneløs, hallo??? ;D Den var den beste hittil.

>Ingen som deler regningene, sorgene eller gledene. En spiser alene hver dag, en lager maten alene og rydder opp etterpå alene. En drar på tur alene, med andre par, en har ingen å dele opplevelsene eller minnene med. En opplever ikke gleden ved å gi ting til andre, spesielt barn.

Ja, alle single er ALLTID alene, og gjør alt alene. Du er morsom, du!

>En drar hjem når en vil, helt alene, til et tomt hus, og legger seg alene.

Vel... Du har et ganske snodig inntrykk av singeltilværelsen. Singel er ikke det samme som ensom, men fri!

Mennesker som har levd alene i årevis blir helt klart en utfordring for en evt. partner. At det skal være helt umulig er jeg derimot ikke med på.

Snakker ikke om unulig her, bare vanskelig, og at det ofte skjærer seg. Oftere enn med andre.

>Det er ingen som vekker deg og serverer frokost på senga, eller et lite morraknull.

Det hender...

>Man går til sengs alene, ingen holder rundt en, ingen å snakke med.

En elsker på besøk i blant, og det er deilig med fred når jeg vil sove.

>En slipper å se poden gå for første gang, si mamma og pappa for første gang, skolestart, første fotballtrening, se dem få en utdannelse, få kjærester, oppnå suksess.

Hater unger.

>En slipper en romantisk mann som disker opp med en romantisk middag, kino, måneskinnsturer, røde roser, kos++.

Det er da bare å takke ja til en invitasjon om man vil ha romantikk? Trives best uten, jeg.

>En har ingen å snakke med og ender opp med å se såpeserier hver kveld. Ingen å kose med heller.

At man ikke har noen kjæreste vil ikke automatisk si at man er venneløs, hallo??? ;D Den var den beste hittil.

>Ingen som deler regningene, sorgene eller gledene. En spiser alene hver dag, en lager maten alene og rydder opp etterpå alene. En drar på tur alene, med andre par, en har ingen å dele opplevelsene eller minnene med. En opplever ikke gleden ved å gi ting til andre, spesielt barn.

Ja, alle single er ALLTID alene, og gjør alt alene. Du er morsom, du!

>En drar hjem når en vil, helt alene, til et tomt hus, og legger seg alene.

Vel... Du har et ganske snodig inntrykk av singeltilværelsen. Singel er ikke det samme som ensom, men fri!

At en er singel betyr at en som regel gjør det meste alene, eller med venner - noe som ikke blir det samme.

En elsker kan fort svikte deg. Og når følelsene ikke er der blir det ikke det samme.

Jeg liker unger, selv om de kan være en prøvelse.

Det er kanskje mange invitasjoner og elskere tilgjengelig når en er ung og attraktiv, men når en runder 40 blir tilbudene færre. Og da er det ofte for sent.

Det er ikke det samme med venner, de er ikke alltid der, de har ofte kjærester, andre avtaler osv.

Folk som tror at å være singel er å bare ha det positive med sex, venner osv uten noen ulemper er mer naive enn jeg kan begynne å forklare. Etterhvert vil sannheten innhente deg, får håpe det ikke er for sent.

Les mitt svar til libra, menn blir også sære. Og de mennene er det få kvinner som vil ha, enig? Hvorfor skulle det være annerledes for kvinner?

Ville du hatt en 40 år gammel mann som hadde bodd hjemme hos mor hele livet? Hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg vil ikke ha en som har bodd hjemme hos mamma hele livet , er i det hele tatt ikke mange menn jeg vil ha *S*

Oppfattet det sånn som at du syntes bare kvinnene ble vanskelige - jeg mener jo at det selvsagt er begge kjønn.

Snakker ikke om unulig her, bare vanskelig, og at det ofte skjærer seg. Oftere enn med andre.

Og hva baserer du uttalelsene dine på?

'Statistikk' som du har hørt... eller faktisk statistikk?

Forøvrig kan jeg ikke se at utsiktene er verre for kvinner som har vært single til de er 40 enn for menn som har vært single(utsagnet er basert på egne erfaringer og synsing, ikke statistikk).

Jeg vil ikke ha en som har bodd hjemme hos mamma hele livet , er i det hele tatt ikke mange menn jeg vil ha *S*

Oppfattet det sånn som at du syntes bare kvinnene ble vanskelige - jeg mener jo at det selvsagt er begge kjønn.

Alle blir sære av å leve lenge alene, men det var jo en kvinne som skrev det opprinnelig innlegget, derfor skrev jeg det jeg skrev.

Hvorfor skulle menn ville ha kvinner som har levd alene hele livet og som liker å være fri/uavhengig/gjøre hva de vil når de vil det osv.?

Annonse

Alle blir sære av å leve lenge alene, men det var jo en kvinne som skrev det opprinnelig innlegget, derfor skrev jeg det jeg skrev.

Hvorfor skulle menn ville ha kvinner som har levd alene hele livet og som liker å være fri/uavhengig/gjøre hva de vil når de vil det osv.?

Du er enig i at det gjelder både kvinner og menn da?

Nå må man jo ikke nødvendigvis være så jævla sær heller da - selv om man har bodd alene. Det gjelder jo faktisk ganske mange etterhvert.

Mange tar jo med seg sine særegenheter inn i et samboerskap - og der blir de -særegenhetene altså.

Men det er fremdeles håp for alle !

Alle blir sære av å leve lenge alene, men det var jo en kvinne som skrev det opprinnelig innlegget, derfor skrev jeg det jeg skrev.

Hvorfor skulle menn ville ha kvinner som har levd alene hele livet og som liker å være fri/uavhengig/gjøre hva de vil når de vil det osv.?

"Hvorfor skulle menn ville ha kvinner som har levd alene hele livet og som liker å være fri/uavhengig/gjøre hva de vil når de vil det osv.?"

Hva er det menn vil ha da - kvinner som er ufri, avhengig og gjør det mannen vil når det passer han?

Noe av det min kjære setter mest pris på ved meg er nettopp de egenskapene du ramser opp som negative...

Det begynner å ane meg at du er født i feil århundre.

Jeg lurer på hvem som er mest misunnelig egentlig? Du virker svært så misunnelig selv, all den tid du prøver å forsvare deg selv og valgene dine. Hadde du virkelig vært komfortable med å være (frivillig???) singel så hadde du ikke sagt så mye dumt om folk som er i forhold.

Hvor har jeg sagt noe dumt om folk som er i forhold?

De eksemplene jeg kommer med her er høyst reele, og folk som sliter i sine forhold uten å innrømme det selv (man ser det når det er hyling og skriking, krangling og banning hver gang de tar seg en øl sammen), og likevel synes det er merkverdig at ikke jeg er i ett.

Jeg er veldig frivillig singel. Det har jeg alltid vært når jeg har vært singel, og det kommer jeg til å være til et eller annen lyn slår ned i meg og jeg blir forelsket.

"Hvorfor skulle menn ville ha kvinner som har levd alene hele livet og som liker å være fri/uavhengig/gjøre hva de vil når de vil det osv.?"

Hva er det menn vil ha da - kvinner som er ufri, avhengig og gjør det mannen vil når det passer han?

Noe av det min kjære setter mest pris på ved meg er nettopp de egenskapene du ramser opp som negative...

Det begynner å ane meg at du er født i feil århundre.

Menn vil ikke ha egoister som kun tar hensyn til seg selv, som driter i andres behov og ønsker. En trenger ikke å være ufri selv om en innretter seg etter den andre i et forhold. En må lære å leve sammen.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...