Evig singel jente, og trives! Rart?

[Gjest Goldis]

Savner det livet innimellom.. Ha det helt stille, hvor ingen barn eller andre maser på meg.. Lell om jeg ikke hadde villet bytte med deg..

Kos deg du.. Ræs fra deg mens du ennå kan..

;-))

[libra]

Menn vil ikke ha egoister som kun tar hensyn til seg selv, som driter i andres behov og ønsker. En trenger ikke å være ufri selv om en innretter seg etter den andre i et forhold. En må lære å leve sammen.

Denne diskusjonen bærer ingen steder hen og begynner i grunnen å kjede meg, det du kom med der er selvfølgeligheter for både kvinner og menn.

[Goliath]

Ikke noe rart i det overhode.

Jeg har selv vært i en slik situasjon flere ganger, og jeg kjenner også flere jenter som har hatt og noen som fremdeles har det) på samme måte som deg.

Nyt det så lenge det varer! Det kan vare hele livet (svært tvilsomt), i 10 år til (tvilsomt), i 5 år til (fremdels litt tvilsomt), i 1 - 2 år til (svært mulig), i 6 måneder til (mulig) eller bare i en måned til (svært tvilsomt).

Rart og uvanlig er det uansett ikke - og ett år som singel er knapt tid nok til virkelig å lære deg å nyte det:-)

Mvh

[Tornerose]

Hvor har jeg sagt noe dumt om folk som er i forhold?

De eksemplene jeg kommer med her er høyst reele, og folk som sliter i sine forhold uten å innrømme det selv (man ser det når det er hyling og skriking, krangling og banning hver gang de tar seg en øl sammen), og likevel synes det er merkverdig at ikke jeg er i ett.

Jeg er veldig frivillig singel. Det har jeg alltid vært når jeg har vært singel, og det kommer jeg til å være til et eller annen lyn slår ned i meg og jeg blir forelsket.

Joda, men du får det til å høres ut som om _alle_ blir helt hjernedøde straks de får en partner. I et av innleggene skrev du noe om å "måtte ta hensyn", som om alle finner partnere som er så utrolig forskjellige og hakkete at de må forandre seg for at den andre skal like dem. Det er ikke slik det er, i allefall ikke for meg. Jeg oppfører meg ikke noe annerledes nå enn jeg gjorde da jeg var singel og det forventer jeg ikke at samboeren min gjør heller. Noe annet ville rett og slett være anstrengende på forholdet og sannsynligvis ødelegge forholdet enten fordi partneren har forandret seg og ikke lenger er den man forelsket seg i (selv om det ofte var en selv som ønsket at han/hun forandret seg i det hele tatt), eller fordi begge blir lei av å late som om de er noen de ikke er eller å måtte begrense seg for den andres skyld. (puh, lang setning.) Da snakker jeg bl.a. om de evige diskusjonene her inne om porno eller ikke porno, er det et så stort problem så finn det ut med en gang å la være å være med en som liker porno, istedet for at han/hun skal måtte slutte med noe som vedkommende alltid har gjort. Og jeg vet om menn som f.eks. blir nektet å se på Seinfeld eller andre serier fordi kona ikke liker det, eller kvinner som ikke får ha mannlige venner fordi mannen blir sjalu. Slike forhold tviler jeg sterkt på at holder i lengden.

[SierDuDet]

Joda, men du får det til å høres ut som om _alle_ blir helt hjernedøde straks de får en partner. I et av innleggene skrev du noe om å "måtte ta hensyn", som om alle finner partnere som er så utrolig forskjellige og hakkete at de må forandre seg for at den andre skal like dem. Det er ikke slik det er, i allefall ikke for meg. Jeg oppfører meg ikke noe annerledes nå enn jeg gjorde da jeg var singel og det forventer jeg ikke at samboeren min gjør heller. Noe annet ville rett og slett være anstrengende på forholdet og sannsynligvis ødelegge forholdet enten fordi partneren har forandret seg og ikke lenger er den man forelsket seg i (selv om det ofte var en selv som ønsket at han/hun forandret seg i det hele tatt), eller fordi begge blir lei av å late som om de er noen de ikke er eller å måtte begrense seg for den andres skyld. (puh, lang setning.) Da snakker jeg bl.a. om de evige diskusjonene her inne om porno eller ikke porno, er det et så stort problem så finn det ut med en gang å la være å være med en som liker porno, istedet for at han/hun skal måtte slutte med noe som vedkommende alltid har gjort. Og jeg vet om menn som f.eks. blir nektet å se på Seinfeld eller andre serier fordi kona ikke liker det, eller kvinner som ikke får ha mannlige venner fordi mannen blir sjalu. Slike forhold tviler jeg sterkt på at holder i lengden.

Jeg er selvsagt enig i det du skrev her.

Dog svarer man her ofte på spørsmål hvor folk har problemer, og da forholder jeg meg til den som skriver innlegget uten å tenke på hva alle andre gjør.

Selvsagt får de fleste lov til å se på Seinfelt, og får man ikke det og likevel klager, så er det ens egen feil. Man ble tross alt en gang sammen med dama/mannen, på godt og vondt.

[Tornerose]

Jeg er selvsagt enig i det du skrev her.

Dog svarer man her ofte på spørsmål hvor folk har problemer, og da forholder jeg meg til den som skriver innlegget uten å tenke på hva alle andre gjør.

Selvsagt får de fleste lov til å se på Seinfelt, og får man ikke det og likevel klager, så er det ens egen feil. Man ble tross alt en gang sammen med dama/mannen, på godt og vondt.

Joda, og det Seinfeld-paret er forøvrig skilt nå. Men det er minst like teit å nekte noen å se noe på TV som å være sammen med noen som nekter noe å se på TV. Greit nok, jeg kan ikke fordra fotball eller annen sport, men det kunne ikke falle meg inn å nekte sambo å se på det. Jeg er da ikke 10 år heller! (Heldigvis er han ikke interessert.)

Men det er jo samtidig litt rart at ikke slike vaner og oppførsler ikke blir oppdaget tidlig, og varsellampene bør jo ringe om at dette kan bli noe veldig plagsomt om noen års tid. Men så er det jo noe som heter at kjærlighet gjør blind.

[petter smart]

Stå på, jente. Noen har fremdeles en gammeldags tankegang og tror lykke er å få en mann i huset :-)

Mens lykken egentlig er å få en skikkelig god vibrator i huset?

[SierDuDet]

Joda, og det Seinfeld-paret er forøvrig skilt nå. Men det er minst like teit å nekte noen å se noe på TV som å være sammen med noen som nekter noe å se på TV. Greit nok, jeg kan ikke fordra fotball eller annen sport, men det kunne ikke falle meg inn å nekte sambo å se på det. Jeg er da ikke 10 år heller! (Heldigvis er han ikke interessert.)

Men det er jo samtidig litt rart at ikke slike vaner og oppførsler ikke blir oppdaget tidlig, og varsellampene bør jo ringe om at dette kan bli noe veldig plagsomt om noen års tid. Men så er det jo noe som heter at kjærlighet gjør blind.

"Men det er jo samtidig litt rart at ikke slike vaner og oppførsler ikke blir oppdaget tidlig, og varsellampene bør jo ringe om at dette kan bli noe veldig plagsomt om noen års tid. Men så er det jo noe som heter at kjærlighet gjør blind."

Enig med deg. Det er helt utrolig at man ikke ser sånne åpenbare feil før man har vært gift i ett år.

Jeg har et vennepar som tilsynelatende er "perfekte", men de krangler alltid i fylla, de, og spesielt hun, bestemmer så utrolig over den andre part. Men jeg tror ikke han engang ser det selv, og det ville virkelig vært å banne i kjærka om man engang kommenterte noe. Dvs, jeg kommenterer det for henne, men tør faktisk ikke å si det til han. Hehe, hun er jo enig med meg, men mener at det er sånn det skal være...

Menmen... kanskje han liker det.

Jeg hadde ikke orket sånt. Tror jeg er lite tolereant i forhold til ting jeg ikke liker. Veldig lite tolerant.

[Tornerose]

"Men det er jo samtidig litt rart at ikke slike vaner og oppførsler ikke blir oppdaget tidlig, og varsellampene bør jo ringe om at dette kan bli noe veldig plagsomt om noen års tid. Men så er det jo noe som heter at kjærlighet gjør blind."

Enig med deg. Det er helt utrolig at man ikke ser sånne åpenbare feil før man har vært gift i ett år.

Jeg har et vennepar som tilsynelatende er "perfekte", men de krangler alltid i fylla, de, og spesielt hun, bestemmer så utrolig over den andre part. Men jeg tror ikke han engang ser det selv, og det ville virkelig vært å banne i kjærka om man engang kommenterte noe. Dvs, jeg kommenterer det for henne, men tør faktisk ikke å si det til han. Hehe, hun er jo enig med meg, men mener at det er sånn det skal være...

Menmen... kanskje han liker det.

Jeg hadde ikke orket sånt. Tror jeg er lite tolereant i forhold til ting jeg ikke liker. Veldig lite tolerant.

Jeg er enig med deg (nå blir det snart for mye av det gode!). Det sier jo seg selv at når to forskjellige mennesker kommer sammen så vil det bli ulikheter og man må ty til kompromisser, men ingen slår opp fordi de må vaske litt oftere enn de gjorde som singel eller fordi de ikke kan spille Anal Cunt på fullt volum kl. 01 om natta lenger. Men hvis man skal måtte forandre sin personlighet totalt for en annen, da er man tydligvis ikke ment for hverandre, synes jeg da. Poenget er jo ikke at man skal smelte sammen til en ny enhet, men at man er to individer som _trives_ i hverandres selskap nettopp som de individer de er!

[SierDuDet]

Jeg er enig med deg (nå blir det snart for mye av det gode!). Det sier jo seg selv at når to forskjellige mennesker kommer sammen så vil det bli ulikheter og man må ty til kompromisser, men ingen slår opp fordi de må vaske litt oftere enn de gjorde som singel eller fordi de ikke kan spille Anal Cunt på fullt volum kl. 01 om natta lenger. Men hvis man skal måtte forandre sin personlighet totalt for en annen, da er man tydligvis ikke ment for hverandre, synes jeg da. Poenget er jo ikke at man skal smelte sammen til en ny enhet, men at man er to individer som _trives_ i hverandres selskap nettopp som de individer de er!

Enig i alt.

Men som du sier: Nå er det vel snart nok

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg forstår deg utrolig godt. Jeg er 28 år gammel og kunne ikke engang tenkt meg å være sammen med noen nå.

Trives vilt i singellivet og det å bare ha meg selv å ta hensyn til.

I motsetning til deg så har jeg for øvrig bare en elskerinne

Jeg merker også det du merker. Folk som er i etablerte forhold fatter ikke at jeg ikke vil ha noen, men jeg tror egentlig at de er minsunnelige. Jeg ser tross alt hvor mye de har å ta hensyn til, og kan ikke fatte at de gidder.

Men vi er alle forskjellige, og bør handle deretter.

Jeg har for øvrig - så lenge jeg kan huske - aldri hatt trangen til å være sammen med noen. Har jo hatt noen forhold, men trives langt bedre sånn som nå.

Etter å ha 'lest' deg en stund, så kan jeg godt skjønne at dette stemmer. Du virker jo ganske spesiell da! Og da har en det best alene.

[Gjest ikke undertegnet]

"Men det er jo samtidig litt rart at ikke slike vaner og oppførsler ikke blir oppdaget tidlig, og varsellampene bør jo ringe om at dette kan bli noe veldig plagsomt om noen års tid. Men så er det jo noe som heter at kjærlighet gjør blind."

Enig med deg. Det er helt utrolig at man ikke ser sånne åpenbare feil før man har vært gift i ett år.

Jeg har et vennepar som tilsynelatende er "perfekte", men de krangler alltid i fylla, de, og spesielt hun, bestemmer så utrolig over den andre part. Men jeg tror ikke han engang ser det selv, og det ville virkelig vært å banne i kjærka om man engang kommenterte noe. Dvs, jeg kommenterer det for henne, men tør faktisk ikke å si det til han. Hehe, hun er jo enig med meg, men mener at det er sånn det skal være...

Menmen... kanskje han liker det.

Jeg hadde ikke orket sånt. Tror jeg er lite tolereant i forhold til ting jeg ikke liker. Veldig lite tolerant.

Veldig lite tolerant! Nå innrømmer du det jo selv til og med.

[SierDuDet]

Etter å ha 'lest' deg en stund, så kan jeg godt skjønne at dette stemmer. Du virker jo ganske spesiell da! Og da har en det best alene.

Det er mulig du har rett i at jeg er spesiell.

[SierDuDet]

Veldig lite tolerant! Nå innrømmer du det jo selv til og med.

Til og med?

Jeg har da aldri lagt skjul på at jeg er lite tolerant i forhold til diverse.

[Gjest singel og sang]

Det tragiske er når du i en alder av 35-40 år plustelig innser at du gjerne skulle hatt en familie og barn, men dessverre er toget gått.

Ja, det er virkelig tragisk hvis noen slipper unna graviditet og nattevåk, sure gubber og dobbeltarbeid!

Det som er tragisk for menn er at fler og fler kvinner velger å leve alene, vi gidder ikke lenger å rydde og vaske og styre mens det eneste mange menn klarer er å slite sofaen.

Jada, vet det ikke gjelder alle, men jeg gidder ikke å finne ut hvilke menn det ikke gjelder for det er som å lete etter nåla i høystakken.

[Gjest 40-åringer vet]

Snakker ikke om unulig her, bare vanskelig, og at det ofte skjærer seg. Oftere enn med andre.

Det der er bare tull, for det første vil de fleste 40-åringer ikke hoppe hodestups inn i et forhold, og all den statistikk jeg har fått referert er at det er de som er ung når de etablerer seg med mann og barn som sliter og gjerne bryter etter noen år.

40-åringer vet at det ikke finnes noen rosa sky som varer evig, og er jordnær og rund nok i kantene til å godta et menneske som det er fremfor å forsøke å oppdra partneren.

[Gjest asdfjklæ]

40 år gamle kvinner klarer seg ikke så veldig bra, i alle fall ikke de som har levd alene hele livet. En blir vant til å være alene og fungerer ofte ikke sammen med noen i et forhold. Sære gamle kjerringer er det ingen som vil ha. Da drar vi heller til Russland og får i noen unge, pene og villige jenter.

Det kan vel kanskje være et sjokk for deg å høre at norske kvinner ikke vil ha menn som "like gjerne drar til Russland".

Vi forventer å bli vurdert etter andre verdier enn søt og pen og villig nok.

Må være rart å gifte seg med en man med 99% sikkerhet kan fastslå giftet seg med deg fordi du kunne tilby et liv i Norge fremfor fattigdommen i Russland. En som ligger med deg fordi hun må - ikke fordi hun har lyst og synes du er så jævlig tiltrekkende.

[petter smart]

Ja, det er virkelig tragisk hvis noen slipper unna graviditet og nattevåk, sure gubber og dobbeltarbeid!

Det som er tragisk for menn er at fler og fler kvinner velger å leve alene, vi gidder ikke lenger å rydde og vaske og styre mens det eneste mange menn klarer er å slite sofaen.

Jada, vet det ikke gjelder alle, men jeg gidder ikke å finne ut hvilke menn det ikke gjelder for det er som å lete etter nåla i høystakken.

Tenk at noen her beskyldte MEG for å leve i fortiden.

Det er svært få menn som er slik du beskriver. Kanskje du har vært uheldig, hva vet jeg.

Menn klarer seg fint, vi kan jo bare ta en tur til Russland så får vi oss en pen, ung og velvillig kone. Men nå var det kvinnene jeg tenkte på, veldig mange angrer seg senere i livet, men da er det ofte for sent.

Ditt følelsesliv virker veldig avstumpet. Kanskje du trenger hjelp?

[petter smart]

Det der er bare tull, for det første vil de fleste 40-åringer ikke hoppe hodestups inn i et forhold, og all den statistikk jeg har fått referert er at det er de som er ung når de etablerer seg med mann og barn som sliter og gjerne bryter etter noen år.

40-åringer vet at det ikke finnes noen rosa sky som varer evig, og er jordnær og rund nok i kantene til å godta et menneske som det er fremfor å forsøke å oppdra partneren.

For å understreke mitt poeng èn gang til, jeg snakker ikke om 40-åringer generelt, jeg snakker om de som aldri har vært i et forhold. Flere her inne har støttet opp om min uttalelse om at de ikke ønsker et forhold med slike.

En blir sær når en lever hele livet alene, en har vanskeligere for å fungere i et forhold.

[petter smart]

Det kan vel kanskje være et sjokk for deg å høre at norske kvinner ikke vil ha menn som "like gjerne drar til Russland".

Vi forventer å bli vurdert etter andre verdier enn søt og pen og villig nok.

Må være rart å gifte seg med en man med 99% sikkerhet kan fastslå giftet seg med deg fordi du kunne tilby et liv i Norge fremfor fattigdommen i Russland. En som ligger med deg fordi hun må - ikke fordi hun har lyst og synes du er så jævlig tiltrekkende.

På lik linje med at vi ikke ønsker kvinner som er totalt egoistiske og ikke vil ta ansvar eller ha noe forhold.

Det er tross alt bedre enn å leve alene, som en del kvinner velger (?) å gjøre.