Være med i ukeblad...

[Gjest eljo]

Vet at det er noen her som har stilt opp på sånne intervjuer i ukeblader... Har nå fått forespørsel om det, og lurer litt på om jeg egentlig vil stille opp med bilde og alt... Det blir bare som en liten del av en større artikkel, og det skal handle om alternativ terapi i forbindelse med assistert befruktning (jeg fikk akupunktur da jeg ble gravid på tredje forsøk).

Jeg tenker at det er viktig at man viser ansikt slik at folk får avmystifisert dette med assistert befruktning, men er litt i tvil om det får noen konsekvenser ellers?

Kan noen som har vært med på dette før svare om de har noen negative opplevelser i forbindelse med dette? Er det lurt eller ikke å la dem ta bilde av poden også? De vil jo gjerne ha med noen fjes. Kanskje jeg heller skal låne bikkja til naboen og kle på'n dress og lue ;-)

Andre som har råd eller oppmuntring?

[kevaho]

Kjempehyggelig om du føler å være med.

"Vi" trenger å avmystifisere dette med prøverør........det er viktig at mange kan lese om dette og samtidig snakke mer åpent om alternative behandlingsmetoder.

Jeg er av den oppfattningen at så lenge ikke motsatsen er bevist skal man være åpen for alternative metoder såsom; healing, akupunktur, fotzoneterapi, refleksologi - you name it??

Går selv på akupunktur og får healing nå i samband med vårt 2 IVf forsøk.

men selvsagt kan det føles tøfft å utlevere seg til alle.....dette må du/dere ta stilling til selv....hvis dere er mitt oppi et forsøk kan det jjo føles mer stressende kanskje??

uansett hva du gjør - så støtter jeg deg!

Vet ikke om du fikk noen "veiledning"...?

Klemmer

[agape]

Jeg har ikke vært i ukeblad, men jeg har vært i avisa. (I forbindelse med egenbetalingssaken)

Vi stilte med fullt navn og bilde av alle 3, og jeg og ivf-prinsessen som på det tidspunktet var 17 mnd gammel, fikk (til vår forskrekkelse) pryde hele førstesiden på avisens søndagsutgave.

Jeg syntes det var litt i overkant der og da (var ikke forberedt på HELE førstesiden), men jeg har bare fått positive tilbakemeldinger i ettertid - og nå, over ett år etterpå, er jeg stolt over at vi gjorde det. Jo flere som "står fram", jo bedre!

Jeg kjenner en annen ivf-familie som stilte opp i Dagbladet på omtrent på samme tid med sine 3 små; de valgte å la tvillingene på 4 være litt i bakgrunnen på bildet, mens minstejenta som var omkring 6 mnd var i forgrunnen sammen med mamma og pappa. Jeg har ikke inntrykk av at de angrer på at de stilte opp.

Det er kjempeflott dersom du stiller opp - det er viktig å bidra til å synliggjøre at vi er helt vanlige, alminnelige mennesker!!!

[Gjest cizz]

Jeg håper at du/dere velger å stille opp. Vi trenger å synes!!

Jeg fikk neste ukes KK i posten idag. Der var det rart å lese om seg selv, i en stor firesiders reportasje.

Vi stilte riktignok opp anonymt, men all ære og respekt til de to familiene som stilte opp med fullt navn og bilde. Det er lettere å stå fram når man ser sånne flotte folk "fronte" saken!

Så stå på du, håper vi kan lese om deg snart :-)

[Gjest ikke undertegnet]

Har aldri skjønt dette med å dele privatlivet for hele verden. Snakker ikke om dette med å fortelle venner og familie, men media har en tendens til å tenke på seg selv. Aktuelle artikler = høye salgstall. Tenk deg godt om, og les artikkelen før den sendes i trykken dersom du sier ja. Jeg hadde aldri gjordt det!

[agape]

Har aldri skjønt dette med å dele privatlivet for hele verden. Snakker ikke om dette med å fortelle venner og familie, men media har en tendens til å tenke på seg selv. Aktuelle artikler = høye salgstall. Tenk deg godt om, og les artikkelen før den sendes i trykken dersom du sier ja. Jeg hadde aldri gjordt det!

Siden du selv gir uttrykk for at du ikke skjønner poenget, tillater jeg meg å prøve å forklare:

For meg var noe av det verste med å være ufrivillig barnløs at jeg syntes det var så vanskelig å snakke og fortelle om. Jeg skammet faktisk meg over at jeg var så "utilstrekkelig" som kvinne at jeg ikke en gang kunne bli gravid. I ettertid ser jeg klart at min skam henger sammen med at ufrivillig barnløshet faktisk er et av de siste tabuer vi har igjen.

Det er så mye uvitenhet, så mange fordommer og så mange myter ute og går når det gjelder "folk flest" og deres oppfatning av ufrivillig barnløse, at det er tvingende nødvendig at de av oss som orker gir dette problemet et ansikt.

Det dreier seg altså ikke først og fremst om å dele privatlivet med hele verden. Det handler om å avlive myter og bidra til at folk skjønner at infertilitet er et vanlig problem som rammer helt vanlige mennesker!

Skjønner du litt mer nå?

[Gjest emmy3]

Siden du selv gir uttrykk for at du ikke skjønner poenget, tillater jeg meg å prøve å forklare:

For meg var noe av det verste med å være ufrivillig barnløs at jeg syntes det var så vanskelig å snakke og fortelle om. Jeg skammet faktisk meg over at jeg var så "utilstrekkelig" som kvinne at jeg ikke en gang kunne bli gravid. I ettertid ser jeg klart at min skam henger sammen med at ufrivillig barnløshet faktisk er et av de siste tabuer vi har igjen.

Det er så mye uvitenhet, så mange fordommer og så mange myter ute og går når det gjelder "folk flest" og deres oppfatning av ufrivillig barnløse, at det er tvingende nødvendig at de av oss som orker gir dette problemet et ansikt.

Det dreier seg altså ikke først og fremst om å dele privatlivet med hele verden. Det handler om å avlive myter og bidra til at folk skjønner at infertilitet er et vanlig problem som rammer helt vanlige mennesker!

Skjønner du litt mer nå?

Helt enig med deg Agape, og synes det er veldig bra om dere vil eljo! Har absolutt forståelse for dem som synes dette er i meste laget (jeg er nok blant dem foreløpig, men har ikke begynt med IVF ennå), men setter stor pris på at noen stiller opp! Og hvis vi skulle være så heldige at vi lykkes, ville jeg vært helt klar - tror jeg da.

[Gjest ikke undertegnet]

Helt enig med deg Agape, og synes det er veldig bra om dere vil eljo! Har absolutt forståelse for dem som synes dette er i meste laget (jeg er nok blant dem foreløpig, men har ikke begynt med IVF ennå), men setter stor pris på at noen stiller opp! Og hvis vi skulle være så heldige at vi lykkes, ville jeg vært helt klar - tror jeg da.

... da føler en seg vel enda mer mislykket. Jeg fikk ikke til det heller??!!??? Vi leser\hører om alle som faktisk får barn på denne måten. Hva med alle de som ikke får barn som følge av prøverørsmetoden. Kanskje en representant av denne gruppen bør stå fram for å trøste alle i samme situasjon?

[Gjest eljo]

... da føler en seg vel enda mer mislykket. Jeg fikk ikke til det heller??!!??? Vi leser\hører om alle som faktisk får barn på denne måten. Hva med alle de som ikke får barn som følge av prøverørsmetoden. Kanskje en representant av denne gruppen bør stå fram for å trøste alle i samme situasjon?

Du har et poeng der... Men slike historier er kanskje ikke ukebladene så interessert i? Jfr slanking der de stort sett bare viser en masse vellykkede mennesker som har slanket seg såååå mye, eller alle de som ble friske av den eller den vidunderkuren. Da kan man jo bli sittende med en følelse av ennå større mislykkethet når man selv ikke klarer det?

Men for å nå frem i media må man antagelig først satse på solskinnshistoriene, for å alminneliggjøre temaet og sette fokus på det. Først når man uten å føle seg som en alien kan snakke offentlig om dette, via de som har kommet i mål, kan man begynne å snakke om følelsene rundt det å ikke lykkes også, tror jeg.

Poenget er vel litt å prøve å bryte ned tabuforestillingene rundt dette, slik at folk kan se at det er vanlige mennesker?

Forresten så hørte jeg ikke mer fra damen fra bladet, kanskje jeg var litt for nøktern og jordnær for dem ;-) Vi får se, jeg stiller vel opp hvis de tar kontakt igjen tror jeg, etter de tilbakemeldingene jeg har fått her... :-)

[Gjest Rachel2]

Vet ikke om jeg har noen gode råd,men du får nesten føle på kroppen hav som føles rett for deg å gjøre.Det er imidlertidig veldig flott med de som stiller opp i blader,aviser o.l. enten det er med poistivt eller negativt resultat.Folk trenger å se at det er vanlige folk det dreier seg om.

Leste Henne om de som tok det som skulle være deres siste forsøk og jeg syns det var en sterk reportasje og utrolig modig gjort av dem.

Poenget mitt er vel at jeg beundrer alle som er med å gi ufrivillig barnløshet et ansikt.

Kjenn på magefølelsen og gå etter den.

[Gjest emmy3]

Du har et poeng der... Men slike historier er kanskje ikke ukebladene så interessert i? Jfr slanking der de stort sett bare viser en masse vellykkede mennesker som har slanket seg såååå mye, eller alle de som ble friske av den eller den vidunderkuren. Da kan man jo bli sittende med en følelse av ennå større mislykkethet når man selv ikke klarer det?

Men for å nå frem i media må man antagelig først satse på solskinnshistoriene, for å alminneliggjøre temaet og sette fokus på det. Først når man uten å føle seg som en alien kan snakke offentlig om dette, via de som har kommet i mål, kan man begynne å snakke om følelsene rundt det å ikke lykkes også, tror jeg.

Poenget er vel litt å prøve å bryte ned tabuforestillingene rundt dette, slik at folk kan se at det er vanlige mennesker?

Forresten så hørte jeg ikke mer fra damen fra bladet, kanskje jeg var litt for nøktern og jordnær for dem ;-) Vi får se, jeg stiller vel opp hvis de tar kontakt igjen tror jeg, etter de tilbakemeldingene jeg har fått her... :-)

Hvis vi ikke lykke med IVF, vil vi adoptere. Og hvis det barnet er trygt i hus, tror jeg også jeg ville kunne stå fram. Og for de som bestemmer seg for da ikke å få barn, er det kanskje også ok - poenget mitt var at mens man er midt oppe i prosessen om å få barn på en eller annen måte, synes jeg selv at det er mer enn nok å tenke på. Men det var ikke ment som noen synsing om hva andre burde føle eller ikke føle.

Ellers var det jo faktisk en reportasje i Henne en av de siste mnd om et par som hadde gjennomgått 5 forsøk, der vi fulgte det siste, og de ikke lyktes.