Kvinners logikk ved graviditet

[MsSophie]

Har kommet i den alderen hvor det ikke nødvendigvis er så enkelt å ha 2 ting oppe å gå samtidig. Da er valget egentlig enkelt ;-)

....djiiiiiiizzzzzooooooz ;-)

[punkyB]

Har kommet i den alderen hvor det ikke nødvendigvis er så enkelt å ha 2 ting oppe å gå samtidig. Da er valget egentlig enkelt ;-)

SKal du ut på en lengre feriereise snart eller??

[McLoud]

SKal du ut på en lengre feriereise snart eller??

Ja, det skal jeg.

[Gjest Persille]

Hormoner er ikke logiske......Du kan ikke skille på atferden.

Men er kvinner redd for å bli forlatt under svangerskapet? Er det så vanlig i et parforhold? Høres merkelig ut. Hvorfor i svarte granskauen skulle hun være det...??

Det er selvsagt ingen som "driver" mannen bort fra seg med vilje i et godt forhold. Det er ikke logikk i det.

"Men er kvinner redd for å bli forlatt under svangerskapet? Er det så vanlig i et parforhold? Høres merkelig ut. Hvorfor i svarte granskauen skulle hun være det...?? "

Ja, faktisk.... Jeg har vært panisk redd for det i flere perioder av svangerskapet. Har overhodet INGEN grunn til å tro at han skulle gå fra meg, men det gnager og gnager likevel.

Men så har jeg de gode periodene, der jeg er sikker på at det vil være oss resten av livet =)

Det er ingen sammenheng, det er bare sånn det er. Det er akkurat det samme som at jeg ikke tror på ham når han sier jeg er pen, jeg ser jo ut som en flodhest på tur...

[punkyB]

Ja, det skal jeg.

Da trekker jeg litt konklusjoner her .... hyggelig ..... grattis :-)

[McLoud]

Da trekker jeg litt konklusjoner her .... hyggelig ..... grattis :-)

Hva slags konklusjoner da?

Nå er jeg rådvill her!

[punkyB]

Hva slags konklusjoner da?

Nå er jeg rådvill her!

Hvem skal du reise med da?

[McLoud]

Hvem skal du reise med da?

All by my lonesome as usual.

Har blitt vant til det, og trives med det.

[punkyB]

All by my lonesome as usual.

Har blitt vant til det, og trives med det.

ååååå - trekker tilbake konklusjonen min da :-(

[McLoud]

ååååå - trekker tilbake konklusjonen min da :-(

Vet ikke hva du har konkludert med jeg, men det var sikkert noe hyggelig :-)

[moi]

Rent logisk burde jo kvinnen blitt mer medgjørlig under graviditeten for å sørge for at mannen ikke stakk sin vei.

Gravide kvinner overreagerer ofte noe ekstremt på små ubetydelige ting. De kjefter og smeller, griner i tide og utide. De gjør i praksis det de kan for å støte mannen vekk. Er dette logisk?

Se bort fra hormoner o.l. sa jeg, jeg snakker om logikk. Hvorfor er det slik? Hvorfor gjør hormonene dem slik?

Hvorfor spør du ikke legen din neste gang du er der? Eller leser medisinsk litteratur om temaet? Det er jo selvfølgelig bare interessant om du virkelig vil _vite_ noe om emnet, og ikke bare er ute etter å provosere.

Mange kvinner _blir_ jævlig kraftig påvirket av svangerskapshormoner. Svigerinnen min spydde _hver_dag_ gjennom sitt første svangerskap, og dagen etter fødselen veide hun 9 kilo mindre enn da hun ble gravid. Kunne hun ikke bare tatt seg sammen? Nei, det kunne hun faktisk ikke, selv om partneren hennes sikkert ikke syntes det var sjarmerende med en partner som luktet spy i ni måneder.

Det som er synd ved tilstander som påvirker psyken, er at holdningen fra samfunnet er at det bare er å ta seg sammen. Virkningene av svangerskapshormonene og kjønnshormonene kan være temmelig voldsomme. Har du ikke sett testosterongjøkene i trafikken? Det spesielle med svangerskapet er at vi kvinner skal gro en baby med de bekymringene det fører med seg samtidig som vi føler oss temmelig jævlig.

I tillegg til at hormonene virker på psyken, så vil svangerskapet ofte gi kvalme, lavt blodtrykk, hodepine, smerter i bekkenet etc. I tillegg er det altfor mange leger som avfeier dette med "svangerskap er ingen sykdom" hvis en drister seg til å be om sykemelding fordi en spyr fem ganger daglig på jobb, selv om dette er så plagsomt at en ville fått sykemelding på dagen med samme plagene uten graviditet. Det er helt høl i huet å heve grensen for sykemelding under svangerskap, for det kan ha negative konsekvenser for fosteret. Dermed blir man sliten, gjennomsliten, utslitt.

Mange menn har heller ikke forståelse for at det er slitsomt å spy mange ganger daglig, selv om de er de første til å tilbringe dagen derpå under dyna i mørket. Hvordan er forresten humøret ditt midt under en omgangssyke. Neste gang du har omgangssyke, så kan du tenke at det finnes mennesker som har det slik i måneder uten opphold. Da kan du tenke på hvor sannsynlig det er at disse menneskene er spesielt opptatt av logikk mens de prøver å spise en kjeks uten at den kommer opp igjen fem minutter senere.

Mange tror det er så greit å være gravid, men ni måneder med fysiske og psykiske plager tærer på en.

Som en kuriositet kan jeg nevne at på en amerikansk website for barnløshet leste jeg om menn som fikk injisert en spesiell hormoncocktail som skulle forbedre sædkvaliteten. Flere av kvinnene følte det akkurat som om en kvinne med ekstrem PMS hadde flyttet inn hos dem.

[moi]

Du misforstår meg også? Er det noe med hormonene deres som gjør at dere MÅ misforstå?

Jeg vet hva realiteten er og kritiserer ikke kvinner for den. Jeg synes bare det er ulogisk at kvinner skal oppføre seg slik at det driver mannen vekk når de er gravide. Det hadde vært mer logisk at de gjorde det de kunne for å holde på han. F.eks. ved at hormonene gjorde dem ekstra medgjørlige i denne perioden.

"F.eks. ved at hormonene gjorde dem ekstra medgjørlige i denne perioden."

Vet du, hvis vi skal ha flere barn, så skal jeg bestille den typen hormoner i mitt neste svangerskap hvis du kan fortelle meg hvor jeg kan få tak i dem.

Jeg vil ha myke, gode kosehormoner som gir meg økt sexlyst, ingen kvalme og slett ingen bekkenløsning!

[Gjest pea]

Jeg tror det er fordi kvinnen skal "klargjøres" for ansvaret som kommer med barnet. Hun skal bli til en løvinne som kjemper med kvessede klør for det totalt hjelpeløse barnet sitt.

Fra naturens side var det nok ment at vi skulle gå rett fra forelskelse til graviditet og ikke holde på som vi gjør i dag og vente i årevis før vi får barn. Da må hun ut av forelskelsesrusen for å kunne bli en best mulig mor. Ved at hun forvandler seg og blir mer umedgjørlig må også han skjerpe seg, anstrenge seg mer for å beholde hennes gunst. Han er også opptatt av avkommet sitt og vil ikke sparkes ut før han vet at det klarer seg.

Dessuten er det vel mye som tyder på at vi ikke er skapt til å holde sammen for livet, men såpass lenge at avkommet er blitt stort nok til å klare seg med bare mor. Altså, hvis det er sånn "vet" kvinnens gener at hun nå får en kjempejobb som hun må klare alene når mannen stikker videre til neste kvinne som skal befruktes, og hormonene går berserk for å herde henne på en måte.

Det tror nå jeg:)

[petter smart]

Hvorfor spør du ikke legen din neste gang du er der? Eller leser medisinsk litteratur om temaet? Det er jo selvfølgelig bare interessant om du virkelig vil _vite_ noe om emnet, og ikke bare er ute etter å provosere.

Mange kvinner _blir_ jævlig kraftig påvirket av svangerskapshormoner. Svigerinnen min spydde _hver_dag_ gjennom sitt første svangerskap, og dagen etter fødselen veide hun 9 kilo mindre enn da hun ble gravid. Kunne hun ikke bare tatt seg sammen? Nei, det kunne hun faktisk ikke, selv om partneren hennes sikkert ikke syntes det var sjarmerende med en partner som luktet spy i ni måneder.

Det som er synd ved tilstander som påvirker psyken, er at holdningen fra samfunnet er at det bare er å ta seg sammen. Virkningene av svangerskapshormonene og kjønnshormonene kan være temmelig voldsomme. Har du ikke sett testosterongjøkene i trafikken? Det spesielle med svangerskapet er at vi kvinner skal gro en baby med de bekymringene det fører med seg samtidig som vi føler oss temmelig jævlig.

I tillegg til at hormonene virker på psyken, så vil svangerskapet ofte gi kvalme, lavt blodtrykk, hodepine, smerter i bekkenet etc. I tillegg er det altfor mange leger som avfeier dette med "svangerskap er ingen sykdom" hvis en drister seg til å be om sykemelding fordi en spyr fem ganger daglig på jobb, selv om dette er så plagsomt at en ville fått sykemelding på dagen med samme plagene uten graviditet. Det er helt høl i huet å heve grensen for sykemelding under svangerskap, for det kan ha negative konsekvenser for fosteret. Dermed blir man sliten, gjennomsliten, utslitt.

Mange menn har heller ikke forståelse for at det er slitsomt å spy mange ganger daglig, selv om de er de første til å tilbringe dagen derpå under dyna i mørket. Hvordan er forresten humøret ditt midt under en omgangssyke. Neste gang du har omgangssyke, så kan du tenke at det finnes mennesker som har det slik i måneder uten opphold. Da kan du tenke på hvor sannsynlig det er at disse menneskene er spesielt opptatt av logikk mens de prøver å spise en kjeks uten at den kommer opp igjen fem minutter senere.

Mange tror det er så greit å være gravid, men ni måneder med fysiske og psykiske plager tærer på en.

Som en kuriositet kan jeg nevne at på en amerikansk website for barnløshet leste jeg om menn som fikk injisert en spesiell hormoncocktail som skulle forbedre sædkvaliteten. Flere av kvinnene følte det akkurat som om en kvinne med ekstrem PMS hadde flyttet inn hos dem.

Skjønte du ikke det jeg skrev?

Jeg er fullstendig klar over at det er hormoner osv som gjør kvinner slik og at det selvfølgelig ikke bare er "å ta seg sammen".

Jeg spør bare om logikken i dette. Hvorfor får kvinner det slik? De burde heller blitt medgjørlige. Det er naturen jeg "kritiserer" her, ikke kvinner, siden en slik oppførsel er med å skyve vekk mannen. Dette er knapt logisk når en venter barn og "trenger" en mann til å hjelpe seg å ta seg av barnet osv.

[petter smart]

"F.eks. ved at hormonene gjorde dem ekstra medgjørlige i denne perioden."

Vet du, hvis vi skal ha flere barn, så skal jeg bestille den typen hormoner i mitt neste svangerskap hvis du kan fortelle meg hvor jeg kan få tak i dem.

Jeg vil ha myke, gode kosehormoner som gir meg økt sexlyst, ingen kvalme og slett ingen bekkenløsning!

Poenget mitt er at slik burde det være, sett logisk sett fra naturens side. En burde heller komme nærmere hverandre og fått tettere bånd under en graviditet, framfor å bli et hormonmonster.

Tror ikke du vil skjønne det jeg sier jeg, er det den tiden på måneden kanskje?

[KaVa]

Skjønte du ikke det jeg skrev?

Jeg er fullstendig klar over at det er hormoner osv som gjør kvinner slik og at det selvfølgelig ikke bare er "å ta seg sammen".

Jeg spør bare om logikken i dette. Hvorfor får kvinner det slik? De burde heller blitt medgjørlige. Det er naturen jeg "kritiserer" her, ikke kvinner, siden en slik oppførsel er med å skyve vekk mannen. Dette er knapt logisk når en venter barn og "trenger" en mann til å hjelpe seg å ta seg av barnet osv.

Kanskje det er for å "skjerme" kvinnen? At når man er gravid, trenger man ikke å ha sex (fra naturens side), og kvinnen burde (etter naturens logikk) dermed slippe sex? Dermed blir kvinnene avvisende?

*grubler videre*

[petter smart]

Jeg tror det er fordi kvinnen skal "klargjøres" for ansvaret som kommer med barnet. Hun skal bli til en løvinne som kjemper med kvessede klør for det totalt hjelpeløse barnet sitt.

Fra naturens side var det nok ment at vi skulle gå rett fra forelskelse til graviditet og ikke holde på som vi gjør i dag og vente i årevis før vi får barn. Da må hun ut av forelskelsesrusen for å kunne bli en best mulig mor. Ved at hun forvandler seg og blir mer umedgjørlig må også han skjerpe seg, anstrenge seg mer for å beholde hennes gunst. Han er også opptatt av avkommet sitt og vil ikke sparkes ut før han vet at det klarer seg.

Dessuten er det vel mye som tyder på at vi ikke er skapt til å holde sammen for livet, men såpass lenge at avkommet er blitt stort nok til å klare seg med bare mor. Altså, hvis det er sånn "vet" kvinnens gener at hun nå får en kjempejobb som hun må klare alene når mannen stikker videre til neste kvinne som skal befruktes, og hormonene går berserk for å herde henne på en måte.

Det tror nå jeg:)

Det første seriøse innlegget som faktisk svarer på det jeg spør om :-)

En meget interessant teori.

[petter smart]

Kanskje det er for å "skjerme" kvinnen? At når man er gravid, trenger man ikke å ha sex (fra naturens side), og kvinnen burde (etter naturens logikk) dermed slippe sex? Dermed blir kvinnene avvisende?

*grubler videre*

Så hun blir et hormonmonster for at mannen ikke skal prøve seg? Ingen dum teori det.

[KaVa]

Så hun blir et hormonmonster for at mannen ikke skal prøve seg? Ingen dum teori det.

Det er i alle fall en teori *smiler*

[Gjest julianne]

Vet du hva, det finnes ingen biologiske grunner til at kvinner skal oppføre seg som humørsyke monstre under en graviditet. Min mening er at dette fenomenet kommer av at det er sosialt forventet at man skal oppføre seg merkelig og irrasjonelt når man er gravid. Dette er et haleheng fra den tiden man trodde at "hysteri" kom av at livmoren føk rundt i kvinnens kropp og skapte kaos. Skikkelig ille gammel overtro altså, som lever i beste velgående.

Fatter ikke at kvinner ikke kan drite i disse "forventningene" om å bli midlertidig sprø, og nyte graviditeten istedet. Rent biologisk sett blir kroppen satt i ekstra beredskap, slik at en evt. adferdsendring skulle gå mer mot redebygging, omsorg, empati, forsvar av små/svake skapninger, tålmodighet osv. I tillegg får immunforsvaret et "boost", man får en litt økt innlæringsevne osv. Så selv om en graviditet innebærer en forbigående økt belastning på kroppen, medfører den også en hel del fordeler som jeg synes folk burde ta seg sammen og nyte.

Basta.