Kan andre se en løsning?

[Hawkwing]

Har vanskelig for å legge dette ut fra hjertet, uten at jeg gråter. Jeg håper at jeg har sett meg blind på et problem. Så jeg kan få hjelp fra andre til å løse dette.

Jeg skulle hvert en kjempeglad familiepappa på 28år, med kone, ett barn som er nå 5måneder. En jobb som begynner å gi avkastning. Livet mitt på utsiden ser helt fint ut, med mye gjeld, hytte, bil, hus, høy utdanning. Slik mange har det eller drømmer om?

Jeg fant min kone i 97, vi ble forelsket og holdt ut å være adskilt ett år før vi flyttet sammen, vi avsluttet studier og etablerte oss i Stavanger. Vi hadde det fint. Jeg var lykkelig, Å sitte i en kjeller med personbilflyttelass og grandis, totalt alene, vi hadde mange gode stunder der. Vi to ble raskt til oss. Vi fikk ny! bil, et hus, hund, og generelt det vi hadde lyst på.

Det var her ca for to år siden tingene begynte å forandre seg. Vi bestemte oss for å få barn. Hadde litt problemer først, to ganger gikk vi til uke tolv. Men tredje gangen fikk vi det til, en nydelig jente som vi begge elsker.

Hvorfor forteller jeg alt dette? uten enda å komme til poenget, vel jeg håper dere skjønner at dette er vanskelig, mye prøver jeg ikke tenke på hver dag, og å ta hele problemet på en gang er tungt.

På disse to årene har jeg hatt sex kun for forplantningen sin skyld. Det ble til og med så ekstremt at jeg "fikk" sex bare hver gang det var mest sannsynlig at hun kunne bli gravid. Jeg tok dette opp med henne mellom spontanabortene, og sa at det ikke var bare derfor jeg ville ha henne.

Det ble litt bedre men ser vel nå i ettertid, at hun bare ble litt flinkere til å kamuflere det. Etter at graviditeten var et faktum har det ikke vært noe seksuelt mellom oss. Det er nå 5 måneder siden vår datter ble født, jeg har enda ikke sett tegn til at min kone gjør fremstøt for nærhet eller kos.

Jeg har prøvd å snakke med henne, hun sier hun ikke har sexlyst etter fødselen, det er greit, men hva med kos? eller når barnet har lagt seg, så kan vi sitte sammen å se tv eller noe annet. Vi sitter ikke sammen lengre, hun sendte meg en sms! i kveld, jeg sitter på kontoret, gjennom biblioteket og der er jeg. Vi krangler ikke engang!

Etter noen måneder uten resultat, ga jeg opp å prøve å få henne i humør til å ha sex. Hun har begynt å jobbe igjen men det har ikke hatt noen innvirkning på forholdet mellom oss. Hun var ute å reiste ti dager for noen uker siden, jeg tok et tak hjemme, så når hun kom hjem var det kommet opp skap, paneler, litt lister, huset var vasket og litt ommøblert. Hun var veldig glad for det. Jeg ventet på henne og var nesten som en guttunge for jeg gledet meg til hun kom tilbake. Jeg elsker denne kvinnen så høyt, jeg føler hjertet svulmer noen ganger når jeg snur meg og hun står å ser på meg.

Skal jeg bare venne meg til at en del av meg ikke vil bli brukt til annet enn det naturen laget den for. Hun tilfredstiller meg på mange plan, men jeg er fortvilet for at en del av meg blir utelatt.

Trenger å få oss tilbake til den tiden da vi lekte sammen. Men jeg har ikke flere triks i min lille bok. Jeg har panikk for at denne nummenheten ligger også hos henne og at det skal komme noen å vekke henne. Eller at jeg gir opp.

Dersom det er noen som har hatt samme problemet, eller har tanker som kan være gode å få, setter jeg pris på om dere benyttet disse til å hjelpe oss, ikke ødelegge oss. Om dere kjenner oss, håper jeg at dere kan se problemet ikke mulig sladder.

[Gjest Goldis]

Hva med å ordne dere barnevakt ei helg, og reis bort med dama di..

Er ett problem dette når barna kommer.. Glemmer fort at man har ett forhold..

Nei overrask henne med en helgetur el en helaften ut..

Lykke til!

[Lora]

Hva med å ordne dere barnevakt ei helg, og reis bort med dama di..

Er ett problem dette når barna kommer.. Glemmer fort at man har ett forhold..

Nei overrask henne med en helgetur el en helaften ut..

Lykke til!

Dette med å dra på helgetur funker bare ikke. Er redd problemene stikker for dypt til at det kan ordnes med en romantisk middag.

[Gjest Goldis]

Dette med å dra på helgetur funker bare ikke. Er redd problemene stikker for dypt til at det kan ordnes med en romantisk middag.

Utrolig hva som kan komme opp og fram bare man får tid til å sitte å prate uten barn tilstede.. Så da er en helg alene uten barn en begynnelse..

[Gjest Print]

Noen kvinner vil bare ha hus bil bikkje unger og alt det andre. Mannen er bare et middel for å nå det, og når de er der de vil kan han ha det så godt. Prøv å be om samtaler på familievernkontoret. Kanskje det vil avdekke om hun er en av de kvinnene, eller om hun har andre problemer du ikke vet om. Hjelper det ikke er jeg redd du må finne deg i det eller finne ei ny dame.

[Gjest Willowa]

OK. Dette er starten på en forferdelig nedtur i forholdet, jeg vet. Og det er ikke bare en helgetur uten barn som skal til for å komme tilbake til gamle, gyldne tider igjen. MEN:

Har du vist din kjære hele hjertet ditt? Har du vist innsiden din helt utbrettet; tort å la henne se tårene dine/skjelvingen i munnviken? Har du tort å lagt all stolthet til side, kastet deg ut i det og vært inderlig til stede akkurat da du (uten barnet til stede) forteller henne hvor hjelpeløs du føler deg?

Det er ofte veldig vanskelig for kvinner, særlig ammende/nybakte, å se hvordan mannen skrumper inn til ingenting uten nærhet og omsorg. Med et lite barn kan en kvinne faktisk tro og mene at kos og nærhet til partneren nesten er et tilbakelagt stadium; hun mener det når hun sier at hun ikke har behov for det.

MEN, hun VET jo ikke hvordan du har det?! Vi kvinner og dere menn er til tider som to helt forskjellige kulturer som møtes, der språket er en av barrierene. Og hva gjør slike grupper for å kommunisere best mulig? Mer inderlig kroppsspråk, bevisste ordvalg, leting etter formuleringer som kan få den andre til å forstå trass all ulikhet...

Forferdelig vanskelig, dette. Kan hende en helgetur uten barnet kan være en begynnelse. En tur der man bare rusler litt rundt uten stress, lite program, kanskje, men kommer seg ut i gatene og ser på menneskene rundt seg - oppleve andres glede og lekenhet. Sirkus? Yrende folkeliv i Spania? Finne et sted der du kanskje mener hun vil kunne suge inn atmosfæren, glemme litt "oss'et" og finne tilbake til noe av seg selv? et forhold kommer jo også av at disse to individene hver for seg har det bra. Kanskje hun som mor på en måte har mistet/lagt til side seg selv for en periode? ikke utenkelig; å bli mor kan være så altoppslukende at vi rett og slett glemmer våre egne behov! Ære være osv., men det er jo ikke sunt for oss i lengden!

Du må ihvertfall IKKE trekke deg tilbake til din egen hule; sette deg for deg selv med de tunge tankene, slik menn så alt for ofte (i våre kvinneøyne!) gjør, for dette skal de jo greie selv. Kom ut! Vis deg! Og kos deg med barnet ditt; dere 3 fungerer sammen, også emosjonelt.

Var dette dumt? Var dette for enkelt? For komplisert? Har vært gjennom dette selv. Begge to må arbeide, men ofte er det en som må vekke opp den andre fra dvalen. For min del var det min mann som tok det ansvaret; jeg var dypt nede i ammedvalen, helt sikker på at jeg egentlig ikke lenger trengte ham... Så utrolig feil jeg tok!!!

OG, et punkt til: snakk, snakk snakk! Ikke for å komme til en umiddelbar løsning - menn vil ofte være så løsningsorienterte alltid, kvinner snakker slik at problemene ufarliggjøres underveis, skrumper inn eller løsningen plutselig ligger der i den ene setningen som ble sagt! Kvinners vis er ikke bedre enn menns, men når det gjelder å begynne å nøste opp et forhold er nok muligens kvinners vis bedre; å pussig nok ufarliggjøre det hele med snakk, ja, helst latter underveis også (skjer nok ikke i begynnelsen, men forhåpentligvis etter hvert i denne prosessen!) gjør at man kan senke skulderene, også - og da kan man endelig SE hverandre uten å komme i forsvarsposisjon selv.

Kunne skrevet side opp og i mente om alle disse mekanikkene som kan skje, og skjer, med oss i et samhold - men et forhold er jo så individuelt, selv om visse fellesfaktorer og -trekk er å finne.

Ønsker deg all mulig lykke, Om denne snuoperasjonen går bra; det styrker forholdet deres! Kyss henne inderlig og fortell henne at sex for menn og kvinner kan være forskjellig. Det tok meg mange år å forstå at sex for menn er essensen mellom to mennesker; at det ofte er der mannefølelsene ofte ligger. Mens jeg som kvinne følte at det var andre ting som betydde mye mer. Der var vår konflikt. Først når man skjønner OG respekterer alle disse forskjellene kan de ytre husene og bilene våre være godt for samlivet.

Dyrk henne - hun trenger det; hun er jo egentlig en litt sliten (og kanskje uten at hun vet det; en litt "personlighetsforstyrret") snill mamma som bare tenker på barnet sitt og glemmer seg selv! Å tømme søppelet eller massere skuldrene hennes gir like mange "kjærestepoeng" som det å betale en dyr reise for henne, husk det!

Det er først når hun får opp øynene for sin egen betydning, også for deg, at du begynner å høste av all såingen din. Dyrk en kvinne, og du gjør begge lykkelige (samt det lille nyankomne nusket!) (Sånn sett er vi kvinner enkle; vi har nok antakeligvis stor behov for å dyrkes. Kan kalle det storforlangende, egoistisk osv. Men å gjøre andre lykkelige kan være en lykke for oss - helt til vi kommer til det punktet at noen også må gjøre oss lykkelige! Og der er dere menn unike, kanskje ofte uten å vite det selv. Dere er de beste til å gjøre oss lykkelige! De aller, aller beste i hele verden - dere gjør oss til stjerner, og vi stråler så gjerne for dere. Ofte vet vi ikke selv hvilke stjerner vi er - vis oss! Fortell oss!)

Hun trenger deg, men hun vet nok ikke ennå hvilken stjerne hun er...lykke til!

[Gjest ikke undertegnet]

Det er helt (ihvertfall ganske) vanlig at den beste sex'en har en før en får barn og etter at de har blitt så store at en av og til har huset for seg selv igjen.

Å ha barn ved siden av jobb for moren (mest for henne) er så slitsomt at sex er det siste som en tenker på. Sex er et overskuddsfenomen. Først må du opparbeide overskudd og så tenker du kanskje på sex. Ikke med en gang, men når du har hatt overskudd igjen en periode.

En måte å løse det på er at en av dere jobber mindre eller ikke i det hele tatt, slik at ikke hverdagen bare blir et pliktløp. I et slikt liv (som dessverre de fleste lever) er det IKKE plass til leken sex.

På frokost-TV er det en samlivsekspert. Hun snakket om dette temaet. Faktisk så sådet hun travle småbarnsforeldre (og andre også) som hadde en stresset hverdag - og det er jo de fleste - til å avtale tid for sex og skrive det opp i almanakken som en hvilken som helst annen avtale. Og hold den akkurat som du gjør med andre avtaler. Denne avtalen kan kanskje redde ekteskapet. Avtalt sex er bedre enn ingen sex i det hele tatt.

Men når dere har en baby på bare fem måneder så er det vel ikke så rart at sexlivet skranter? Det er helt vanlig. Når en får barn, kommer de i første rekke. Før sex til og med. Slik er det bare og det er bare å venne seg til det.

Men som sagt, det viktigste av alt er å gjøre hverdagen så lite stresset som overhodet mulig. Det er den sjansen du har til å få deg et nummer. Og det hjelper ikke etter _en_ uke med litt ro, slikt tar tid.

[Gjest ikke undertegnet]

Og en ting til som jeg reagerte på. Du er mann og bare 28 år. Og så har du i tillegg til studielån (som du sannsynligvis har pga høyutdannelse) skaffet deg hus og bil. Det er jo ok, men det kommer jo an på hvor mye du har puttet inn der. Og så nevnte du i tillegg hytte.

Helt ærlig så skjønner ikke jeg hvordan dere skal få tid og råd og krefter til å ta dere skikkelig av et barn oppi alt det styret der.

Selg hytta så dere kan få råd til å jobbe litt mindre og kjøp en billigere bil hvis dere har bil av 'kaksetypen'. Det er ikke ment som dritt, vi har selv to 'kaksebiler', men ungene våre er tenåringer nå - så vi har råd til det. Og vi har nedbetalt hus.

En kan ikke få alt på en gang. Å ha så mye å ta seg av, og mye gjeld i disse usikre rentetider, kan være nok til å sette en bremser på sexlivet bare det.

Hva er viktigst av å ha hytte eller et barn som foreldrene har tid til å være sammen med?

Unnskyld at jeg er slem, men en må da skjønne at alt er et valg. Vil en ha karriere og masse statussymboler, så kanskje en må velge bort barn. Nå har dere valgt barn, og da må dere satse på det.

Hvis ikke dere har 'Røkkeinntekter' da som gjør at dere kan holde dere med rengjøringshjelp og kan betale folk for å male hus og slikt.

Jeg jobbet selv når barna var små, og det angrer jeg på. Skulle jeg levd en gang til skulle jeg hatt et roligere liv med bedre tid til barna og tid til å ha bikkje. Det er også noe moderne folk er rare på. Bikkje skal de ha, selv om de er borte fra 8-17. Dyremishandlihg å la et dyr være inne hele uken i så mange timer.

[Gjest ikke undertegnet]

Dette med å dra på helgetur funker bare ikke. Er redd problemene stikker for dypt til at det kan ordnes med en romantisk middag.

Mannen min og jeg hadde det slikt omtrent som Hawkwing beskriver. Lite tid og overskudd til sex.

Faktisk så hjalp det utrolig med en helg uten barn. Jeg til og med fikk lyst på sex og det hadde jeg ikke trodd. Men så fort vi snudde nesa hjemover var det som før. Såd ete må gjentas med jevne mellomrom.

Dessverre ble det bare med den ene turen på oss, vi var alt for lite flinke når barna var små til å komme oss bort alene. Derfor husker jeg så godt hvor bra det var.

Men vi har nå greid oss gjennomd et allikevel....

[Gjest håper det ordner seg]

Vi har også små barn, og det er jeg (jente) som føler jeg må mase etter sex. Vi har det ellers fint sammen, men mannen min er sliten etter jobb. Når kvelden kommer har vi da også liten tid alene, men jeg ønsker sex mens han er trøtt og skal tidlig opp. Nå er det mange uker siden sex. Det jeg prøver å tenke, er at da får vi heller bruke tid på kos og klem! Ikke glem det. Om hun ikke virker så interesser, så si at du gjerne vil ligge på sofaen og klemme henne f.eks. Du må fortelle henne hva du føler! Si hva du savner og tenker på. Mange som har født kan miste sexlysten, og det er jo travelt med amming og baby i huset. Så kommer sex til sist. Ikke gi opp! Dere er en liten familie, og jeg vet en slik ting kan slite. Jeg er sur og irritert over at det ikke blir noe på meg, særlig når vi har en helg sammen der han ikke jobber. Da burde han ta seg tid? Vel.. andre med små har det som deg. Men jeg synes du først skal tenke på kosen, så kan det utvikle seg mer om hun får lyst..

[hare1365380455]

Mannen min og jeg hadde det slikt omtrent som Hawkwing beskriver. Lite tid og overskudd til sex.

Faktisk så hjalp det utrolig med en helg uten barn. Jeg til og med fikk lyst på sex og det hadde jeg ikke trodd. Men så fort vi snudde nesa hjemover var det som før. Såd ete må gjentas med jevne mellomrom.

Dessverre ble det bare med den ene turen på oss, vi var alt for lite flinke når barna var små til å komme oss bort alene. Derfor husker jeg så godt hvor bra det var.

Men vi har nå greid oss gjennomd et allikevel....

Det er jo ikke så lett å komme seg bort en helg når man har baby og den skal ammes! Og barnevakten(e) må belage seg på å være oppe litt om natta...

[KaVa]

Har bare EN løsning: Smør deg med tålmodighet. Søvnmangel, jobb, ansvar for en liten baby og amming kan være slitsomt, og sexlysten forsvinner.

Men du skriver at du elsker din kjære, og VIL være sammen med henne (slik jeg tolker det). Fortell henne det - og fortell henne at du savner kosen og leken. At det er viktig for deg.

Kanskje vil det ta litt tid, og kanskje blir ingenting som før babyen (det er vanskelig, man har tross alt et annet, lite menneske som er 100 prosent avhengig av sine foreldre), men kanskje kan det endres til noe annerledes og like bra?

Lykke til - og snakk til henne om hvordan du har det! Forklar henne at kosen ikke nødvendigvis skal føre til sex, men at du savner kosen!

[Lillemus]

Bare en liten ting i tillegg til det de andre har svart: ettersom barnet er bare 5 mnd antar jeg det får en god del morsmelk fremdeles? Amming gjør at kvinner produserer et hormon som demper sexlysten, antagelig slik at kvinnen ikke skal bli gravid så fort igjen, men sørge for det barnet hun har nå får så gode kår som mulig. Nå er det vanligvis ikke noe problem i dag å ta seg av tette barn, men dette er "kroppsinstinkter" (eller hva jeg skal kalle det) som er nedarvet gjennom mange tusen år.

Det kan være ganske slitsomt å være alene hjemme med en liten baby hele dagen og det kan tære på overskuddet hennes, et overskudd hun ellers kunne brukt på deg. Hvis hun pumper seg så kan hun få en frikveld nå og da så du kan gi babyen flaske, slik at hun kommer seg litt ut og henter nye impulser og energi. Lykke til!

[Gjest ikke undertegnet]

Det er jo ikke så lett å komme seg bort en helg når man har baby og den skal ammes! Og barnevakten(e) må belage seg på å være oppe litt om natta...

Vet enkelte løser det ved å ta med seg barnepike på turen. Da får mor og far tid for seg selv, samtidig som puppen er tilgjengelig.

Men, HVORDAN hadde du egentlig ventet at det skulle være å få barn dà? At sexlivet gikk på skinner med en gang, og at ungen greide seg selv med det samme?

Før skolealder har en i det minste kontroll på dem! Når de begynenr på skolen og samtidig på et par-tre fritidsaktiviteter, DA kan du snakke om å få lite tid til overs. Da må du kjøre til og fra, ofte et par ganger hver kveld og fly på foreldremøter og tilstelninger stadig vekk. Og når de blir tenåringer må du selv slutte å drikke siden du må kjøre og hente tenåringene på fest.

Vet jeg er litt stygg, men jeg tror du må ha tenkt særdeles lite nøye igjennom hva det egentlig vil si å ha barn.

Fem måneders dårlig sexliv er _ingenting- å sutre over. Spør bare alle dem som er middelaldrende. Det gjelder som sagt å legge forholdene til rette. Og det vil si å skaffe seg nok fritid og det attpåtil fritid alene til i det hele tatt å rekke å ha et sexliv.

[petter smart]

Det er helt (ihvertfall ganske) vanlig at den beste sex'en har en før en får barn og etter at de har blitt så store at en av og til har huset for seg selv igjen.

Å ha barn ved siden av jobb for moren (mest for henne) er så slitsomt at sex er det siste som en tenker på. Sex er et overskuddsfenomen. Først må du opparbeide overskudd og så tenker du kanskje på sex. Ikke med en gang, men når du har hatt overskudd igjen en periode.

En måte å løse det på er at en av dere jobber mindre eller ikke i det hele tatt, slik at ikke hverdagen bare blir et pliktløp. I et slikt liv (som dessverre de fleste lever) er det IKKE plass til leken sex.

På frokost-TV er det en samlivsekspert. Hun snakket om dette temaet. Faktisk så sådet hun travle småbarnsforeldre (og andre også) som hadde en stresset hverdag - og det er jo de fleste - til å avtale tid for sex og skrive det opp i almanakken som en hvilken som helst annen avtale. Og hold den akkurat som du gjør med andre avtaler. Denne avtalen kan kanskje redde ekteskapet. Avtalt sex er bedre enn ingen sex i det hele tatt.

Men når dere har en baby på bare fem måneder så er det vel ikke så rart at sexlivet skranter? Det er helt vanlig. Når en får barn, kommer de i første rekke. Før sex til og med. Slik er det bare og det er bare å venne seg til det.

Men som sagt, det viktigste av alt er å gjøre hverdagen så lite stresset som overhodet mulig. Det er den sjansen du har til å få deg et nummer. Og det hjelper ikke etter _en_ uke med litt ro, slikt tar tid.

Problemet her er at kvinner trenger overskudd for å ha sex (og dette krever ofte ekstra innsats av mannen), mens sex gir overskudd til mannen (slik at han kan yte litt ekstra).

Dette blir fort en ond sirkel. Han blir sur og har lite overskudd pga mangel på sex, noe som gjør at han hjelper til mindre. Hun blir da sur og får mindre overskudd og vil dermed ikke ha sex. Og sånn går det.

[Gjest ikke undertegnet]

Problemet her er at kvinner trenger overskudd for å ha sex (og dette krever ofte ekstra innsats av mannen), mens sex gir overskudd til mannen (slik at han kan yte litt ekstra).

Dette blir fort en ond sirkel. Han blir sur og har lite overskudd pga mangel på sex, noe som gjør at han hjelper til mindre. Hun blir da sur og får mindre overskudd og vil dermed ikke ha sex. Og sånn går det.

Yes Sir!

Men problemet til denne som skrev innlegget her er vel først og fremst at han ikke skjønner hvor utmattet en kvinne blir når hun ammer! Det stjeler utrolig mye energi fra henne. Særlig de første månedene.

Og så kanskje mangel på søvn i tillegg.

Jeg mener, hvis mangel på sexliv er et problem når barnet er bare fem måneder, da er jeg redd typen går på en smell når han oppdger hvordan dette sex-greiene fungerer (les ikke fungerer) mes småbarn i huset.

[jacoby]

Yes Sir!

Men problemet til denne som skrev innlegget her er vel først og fremst at han ikke skjønner hvor utmattet en kvinne blir når hun ammer! Det stjeler utrolig mye energi fra henne. Særlig de første månedene.

Og så kanskje mangel på søvn i tillegg.

Jeg mener, hvis mangel på sexliv er et problem når barnet er bare fem måneder, da er jeg redd typen går på en smell når han oppdger hvordan dette sex-greiene fungerer (les ikke fungerer) mes småbarn i huset.

nå var vel litt av problemet dems der før de fikk barnet. lysten til kona var der når det er egg løsnings tid, og da skal vi menn være klare.

Har vel selv ett noe lignende problem, og vi håper på å få barn, og når tiden for eggløsning er der er hun noe mer aktiv.

Har ikke noen klare råd, men jeg synes at det å ta tiden til hjelp ikke er den rette løsningen som noen nevner.Da tror jeg det etter hvert bare blir vanskeligere etter hvert.

Prøv å prat med henne om problemet, ikke sikkert det hjelper men kensje du får noen forklaring/ eller hva hun føler.

Synes det er litt rart at diss " ikke undetegnede" skal bry seg så mye om hva man har og ikke har. selv tror jeg ikke penger å status/ bil/båt/og hytter gjør en noe lykkeligere eller tvert om.Som jeg forstår så er det jo DAMA du like. Og forsett med det.

LYKKE TIL

[petter smart]

Yes Sir!

Men problemet til denne som skrev innlegget her er vel først og fremst at han ikke skjønner hvor utmattet en kvinne blir når hun ammer! Det stjeler utrolig mye energi fra henne. Særlig de første månedene.

Og så kanskje mangel på søvn i tillegg.

Jeg mener, hvis mangel på sexliv er et problem når barnet er bare fem måneder, da er jeg redd typen går på en smell når han oppdger hvordan dette sex-greiene fungerer (les ikke fungerer) mes småbarn i huset.

Problemet til han som skrev dette innlegget er at hun kun ville ha sex ved eggløsning, kun for forplantningens skyld. En ammer ikke når en prøver å bli gravid.

[Gjest ikke undertegnet]

Hvorfor har hun begynt å jobbe når den lille er bare fem måneder? Svangerskapspermisjonen er jo mye lenger. Måtte hun pga at arbeidsgiver 'forventet' det. Noe sier meg at det er no som ikke helt stemmer i livet hennes. Har hun dårlig samvittighet fordi hun drar fra den lille. Det kan slite ut en mor. Hvor er den lille om dagen da? Hos en dagmamma eller i barnehage. Slikt kan gjøre en mor gal av bekymring.

Tror kanskje det viktigste dere kan gjøre er å ta en alvorsprat sammen. Hva hadde dere ventet dere etter fødselen og hvordan har det blitt? Hva kan dere gjøre av endringer for at dere begge skal bli mer fornøyde.

[Hawkwing]

OK. Dette er starten på en forferdelig nedtur i forholdet, jeg vet. Og det er ikke bare en helgetur uten barn som skal til for å komme tilbake til gamle, gyldne tider igjen. MEN:

Har du vist din kjære hele hjertet ditt? Har du vist innsiden din helt utbrettet; tort å la henne se tårene dine/skjelvingen i munnviken? Har du tort å lagt all stolthet til side, kastet deg ut i det og vært inderlig til stede akkurat da du (uten barnet til stede) forteller henne hvor hjelpeløs du føler deg?

Det er ofte veldig vanskelig for kvinner, særlig ammende/nybakte, å se hvordan mannen skrumper inn til ingenting uten nærhet og omsorg. Med et lite barn kan en kvinne faktisk tro og mene at kos og nærhet til partneren nesten er et tilbakelagt stadium; hun mener det når hun sier at hun ikke har behov for det.

MEN, hun VET jo ikke hvordan du har det?! Vi kvinner og dere menn er til tider som to helt forskjellige kulturer som møtes, der språket er en av barrierene. Og hva gjør slike grupper for å kommunisere best mulig? Mer inderlig kroppsspråk, bevisste ordvalg, leting etter formuleringer som kan få den andre til å forstå trass all ulikhet...

Forferdelig vanskelig, dette. Kan hende en helgetur uten barnet kan være en begynnelse. En tur der man bare rusler litt rundt uten stress, lite program, kanskje, men kommer seg ut i gatene og ser på menneskene rundt seg - oppleve andres glede og lekenhet. Sirkus? Yrende folkeliv i Spania? Finne et sted der du kanskje mener hun vil kunne suge inn atmosfæren, glemme litt "oss'et" og finne tilbake til noe av seg selv? et forhold kommer jo også av at disse to individene hver for seg har det bra. Kanskje hun som mor på en måte har mistet/lagt til side seg selv for en periode? ikke utenkelig; å bli mor kan være så altoppslukende at vi rett og slett glemmer våre egne behov! Ære være osv., men det er jo ikke sunt for oss i lengden!

Du må ihvertfall IKKE trekke deg tilbake til din egen hule; sette deg for deg selv med de tunge tankene, slik menn så alt for ofte (i våre kvinneøyne!) gjør, for dette skal de jo greie selv. Kom ut! Vis deg! Og kos deg med barnet ditt; dere 3 fungerer sammen, også emosjonelt.

Var dette dumt? Var dette for enkelt? For komplisert? Har vært gjennom dette selv. Begge to må arbeide, men ofte er det en som må vekke opp den andre fra dvalen. For min del var det min mann som tok det ansvaret; jeg var dypt nede i ammedvalen, helt sikker på at jeg egentlig ikke lenger trengte ham... Så utrolig feil jeg tok!!!

OG, et punkt til: snakk, snakk snakk! Ikke for å komme til en umiddelbar løsning - menn vil ofte være så løsningsorienterte alltid, kvinner snakker slik at problemene ufarliggjøres underveis, skrumper inn eller løsningen plutselig ligger der i den ene setningen som ble sagt! Kvinners vis er ikke bedre enn menns, men når det gjelder å begynne å nøste opp et forhold er nok muligens kvinners vis bedre; å pussig nok ufarliggjøre det hele med snakk, ja, helst latter underveis også (skjer nok ikke i begynnelsen, men forhåpentligvis etter hvert i denne prosessen!) gjør at man kan senke skulderene, også - og da kan man endelig SE hverandre uten å komme i forsvarsposisjon selv.

Kunne skrevet side opp og i mente om alle disse mekanikkene som kan skje, og skjer, med oss i et samhold - men et forhold er jo så individuelt, selv om visse fellesfaktorer og -trekk er å finne.

Ønsker deg all mulig lykke, Om denne snuoperasjonen går bra; det styrker forholdet deres! Kyss henne inderlig og fortell henne at sex for menn og kvinner kan være forskjellig. Det tok meg mange år å forstå at sex for menn er essensen mellom to mennesker; at det ofte er der mannefølelsene ofte ligger. Mens jeg som kvinne følte at det var andre ting som betydde mye mer. Der var vår konflikt. Først når man skjønner OG respekterer alle disse forskjellene kan de ytre husene og bilene våre være godt for samlivet.

Dyrk henne - hun trenger det; hun er jo egentlig en litt sliten (og kanskje uten at hun vet det; en litt "personlighetsforstyrret") snill mamma som bare tenker på barnet sitt og glemmer seg selv! Å tømme søppelet eller massere skuldrene hennes gir like mange "kjærestepoeng" som det å betale en dyr reise for henne, husk det!

Det er først når hun får opp øynene for sin egen betydning, også for deg, at du begynner å høste av all såingen din. Dyrk en kvinne, og du gjør begge lykkelige (samt det lille nyankomne nusket!) (Sånn sett er vi kvinner enkle; vi har nok antakeligvis stor behov for å dyrkes. Kan kalle det storforlangende, egoistisk osv. Men å gjøre andre lykkelige kan være en lykke for oss - helt til vi kommer til det punktet at noen også må gjøre oss lykkelige! Og der er dere menn unike, kanskje ofte uten å vite det selv. Dere er de beste til å gjøre oss lykkelige! De aller, aller beste i hele verden - dere gjør oss til stjerner, og vi stråler så gjerne for dere. Ofte vet vi ikke selv hvilke stjerner vi er - vis oss! Fortell oss!)

Hun trenger deg, men hun vet nok ikke ennå hvilken stjerne hun er...lykke til!

Tusen takk.

er vel ikke mere å skrive, det var gode ord å lese. Jeg skal prøve å gi henne mere, det blir ikke lett for nå har jeg snudd meg og det krever krefter for å prøve en gang til. Det var mye i dine ord, jeg egentlig visste, men alt blir litt fordreid når man sitter å tenker.