"Tekopptanker" på morran

[peetmor]

da er det igjen tid for en pause,tekoppen og DOL hører liksom sammen for tiden.

Ettersom jeg var å hørte på foredraget til Geir Follevåg i går flyr tankene tilbake til foredraget.

Det var et spennende innhold og interesant å høre fra barns side om å være adoptert. Mye av foredraget er "nytenking" og ved å få dette presantert på denne måtte "legaliserer" mye av mine tanker rundt adopsjon. Det med at vi skal holde fokus på barnet i dag og fremover. Jeg skal ikke påstå at alle vi som foreldere fokuserer og bruker adopsjon som forklaring for alt som skjer med og i barnet men mange gjør det ganske ubevist, man skal selvfølgelig ikke glemme barnets bagasje og hva dette kan medføre for den enkelte. Kansje er det vi som foreldre som fokuserer for mye på giverlandet av ren takknemmelighet for barnet vi har fått at det er blir en dyrkelse istede for en styrke for barnet...

Oppi alt dette her så er jeg opptatt av at min sønn ser "andeledes" ut og at det skal være helt greit å se andeledels ut og at ingen er like hverken på utsende eller væremåte. Dette er en del av vår barneoppdragelse å kunne respektere hva andre står for og hva en selv står for.

Blir dette feil nå...

Men nå er pausen og om 5 timer skal jeg hente sønnen min i barnehagen hvor han er sammen med 124 andre barn og hvor ingen er like..............stakkars barnehagepersonellet )

Dette er nå bare mine tanker i en pause på jobben.

Masse hilsner fra

[Wibecke]

Hei peetmor...

Jeg har på lik linje med deg tolket foredraget til Geir Follevåg på samme måten.

Syns foredraget var bra, men noe langt.

Tror også at vi som foreldre må behandle barna våre som barn og ikke som barn med adoptert bakgrunn.

Min største frykt er at hun skal bli mobbet pga hudfargen sin.

Men vi behandler henne som hvilken som helst snart 4 åring... Bortsett fra at hun er vår øyesten og sikkert litt bortskjemt :-)

Hilsen

[meimei]

Jeg synes det viktigste budskapet til Geir Follevåg er problematiseringen av begrepet "røtter" (vet ikke om dette var tema på foredraget dere var på). Det gav meg mange nye tanker, ikke minst i forhold til hvordan omverdenen stadig snakker om røtter og hjemland i forbindelse med adopterte. Og det er klart at dersomen hører dette nok ganger, får en inn en forståelse av at man bare er et halvt menneske så lenge en ikke kjenner hele fortiden sin. Og blir dette sagt nok ganger, blir det en sannhet. En periode noterte jeg meg klisjeer fra "Tore på sporet" og kan bare nevne: "endelig et helt menneske", "den siste brikken falt på plass", "Søke sine røtter" osv. Men har man egentlig røtter til et land man reiste fra før en var et år? Interesse, ja, selvsagt, fordi det var der en ble skapt og der en kunnevokst opp. Men røtter? Handler ikke røtter om kulturell tilhørighet og mellommennelskelige relasjoner, som Follevåg skriver? Når jeg tenker meg om er dette synspunkt som passer mye bedre til mitt menneskesyn, troen på "verdensborgere" og gleden over økt internasjonalisering. Jeg er iallefall glad for Follevåg sine bidrag i adopsjonsdebatten, synes det er utrolig viktig med det teoretiske og filosofiske utgangspunktet han har, som motvekt til individdiskusjoner og "sosionomkulturen" i adopsjonsorganisasjonene".

Men MIN interesse for Kina kan ingen ta fra meg, og snart drar vi en tur alle fem. Ikke for å søke røtter, men snarere for å la oss fasinere over dette flotte landet. Og kanskje filosofere litt over hvordan livene våre KUNNE ha vært, og ikke tilfeldighetene hadde ført oss sammen.

[Gjest Nagel]

Jeg synes det viktigste budskapet til Geir Follevåg er problematiseringen av begrepet "røtter" (vet ikke om dette var tema på foredraget dere var på). Det gav meg mange nye tanker, ikke minst i forhold til hvordan omverdenen stadig snakker om røtter og hjemland i forbindelse med adopterte. Og det er klart at dersomen hører dette nok ganger, får en inn en forståelse av at man bare er et halvt menneske så lenge en ikke kjenner hele fortiden sin. Og blir dette sagt nok ganger, blir det en sannhet. En periode noterte jeg meg klisjeer fra "Tore på sporet" og kan bare nevne: "endelig et helt menneske", "den siste brikken falt på plass", "Søke sine røtter" osv. Men har man egentlig røtter til et land man reiste fra før en var et år? Interesse, ja, selvsagt, fordi det var der en ble skapt og der en kunnevokst opp. Men røtter? Handler ikke røtter om kulturell tilhørighet og mellommennelskelige relasjoner, som Follevåg skriver? Når jeg tenker meg om er dette synspunkt som passer mye bedre til mitt menneskesyn, troen på "verdensborgere" og gleden over økt internasjonalisering. Jeg er iallefall glad for Follevåg sine bidrag i adopsjonsdebatten, synes det er utrolig viktig med det teoretiske og filosofiske utgangspunktet han har, som motvekt til individdiskusjoner og "sosionomkulturen" i adopsjonsorganisasjonene".

Men MIN interesse for Kina kan ingen ta fra meg, og snart drar vi en tur alle fem. Ikke for å søke røtter, men snarere for å la oss fasinere over dette flotte landet. Og kanskje filosofere litt over hvordan livene våre KUNNE ha vært, og ikke tilfeldighetene hadde ført oss sammen.

Hei meimei ville bare si at jeg har den samme oppfatningen som deg når det gjelder Follevågs bok/foredrag. Jeg opplever det som givende å lese boken hans nettopp fordi den stiller kritiske spørsmål til oppleste sannheter innenfor adopsjonslitteraturen som feks.at alle har behov for å kjenne sine røtter. Jeg opplever mye av adopsjonslitteraturen som avviks-sosiologi og er usikker på hvor troverdig lesningen er.Follevågs bok er forfriskende input i adopsjonsdebatten.

[peetmor]

Hei peetmor...

Jeg har på lik linje med deg tolket foredraget til Geir Follevåg på samme måten.

Syns foredraget var bra, men noe langt.

Tror også at vi som foreldre må behandle barna våre som barn og ikke som barn med adoptert bakgrunn.

Min største frykt er at hun skal bli mobbet pga hudfargen sin.

Men vi behandler henne som hvilken som helst snart 4 åring... Bortsett fra at hun er vår øyesten og sikkert litt bortskjemt :-)

Hilsen

Hei

Her sitter jeg igjen med tekoppen min og DOL. Vil bare si at vår gutt er BORTSKJEMT men hjertegod:o)

I gårkveld spurte hjerteknuseren min meg om jeg ikke skulle gå snart. Gå hvor spør jeg, jeg skal jo være hjemme sammen med deg. Nei sier han for det skal tante AI være. Ref barnevakten på mandag.

Så det så. Tydelig at det var positivt å ha barnevakt, noe han forøvrig ikke er bortskjemt med )

Håper dere får den STORE telefonen snart, masse tålmodighetsstøv er herved sendt til hele familien.

Masse hilsner fra

[peetmor]

Jeg synes det viktigste budskapet til Geir Follevåg er problematiseringen av begrepet "røtter" (vet ikke om dette var tema på foredraget dere var på). Det gav meg mange nye tanker, ikke minst i forhold til hvordan omverdenen stadig snakker om røtter og hjemland i forbindelse med adopterte. Og det er klart at dersomen hører dette nok ganger, får en inn en forståelse av at man bare er et halvt menneske så lenge en ikke kjenner hele fortiden sin. Og blir dette sagt nok ganger, blir det en sannhet. En periode noterte jeg meg klisjeer fra "Tore på sporet" og kan bare nevne: "endelig et helt menneske", "den siste brikken falt på plass", "Søke sine røtter" osv. Men har man egentlig røtter til et land man reiste fra før en var et år? Interesse, ja, selvsagt, fordi det var der en ble skapt og der en kunnevokst opp. Men røtter? Handler ikke røtter om kulturell tilhørighet og mellommennelskelige relasjoner, som Follevåg skriver? Når jeg tenker meg om er dette synspunkt som passer mye bedre til mitt menneskesyn, troen på "verdensborgere" og gleden over økt internasjonalisering. Jeg er iallefall glad for Follevåg sine bidrag i adopsjonsdebatten, synes det er utrolig viktig med det teoretiske og filosofiske utgangspunktet han har, som motvekt til individdiskusjoner og "sosionomkulturen" i adopsjonsorganisasjonene".

Men MIN interesse for Kina kan ingen ta fra meg, og snart drar vi en tur alle fem. Ikke for å søke røtter, men snarere for å la oss fasinere over dette flotte landet. Og kanskje filosofere litt over hvordan livene våre KUNNE ha vært, og ikke tilfeldighetene hadde ført oss sammen.

Hei meimei

Joda han var innom "røtter" i foredraget sitt og jeg må si at jeg følte dragning til det han sa om dette også.

Og jeg vil være den første til å ønsker dere alle fem god tur til Kina uansett grunn og når:o)

Må legge til for min egen del så har jeg endret litt på mine holdinger når det gjelder hvorfor jeg/vi skal ha med sønnen vår til Colombia når vi skal hente lillebror eller lillesøster. Før foredraget var det veldig fokusert opp til adopsjon mens jeg nå sitter igjen med at vi må fokusere mere på landet i sin helhet, så en god blanding av begge deler er kansje tingen her........være med oss skal han uansett! )

Masse hilsner fra

[carla1365380461]

Jeg synes det viktigste budskapet til Geir Follevåg er problematiseringen av begrepet "røtter" (vet ikke om dette var tema på foredraget dere var på). Det gav meg mange nye tanker, ikke minst i forhold til hvordan omverdenen stadig snakker om røtter og hjemland i forbindelse med adopterte. Og det er klart at dersomen hører dette nok ganger, får en inn en forståelse av at man bare er et halvt menneske så lenge en ikke kjenner hele fortiden sin. Og blir dette sagt nok ganger, blir det en sannhet. En periode noterte jeg meg klisjeer fra "Tore på sporet" og kan bare nevne: "endelig et helt menneske", "den siste brikken falt på plass", "Søke sine røtter" osv. Men har man egentlig røtter til et land man reiste fra før en var et år? Interesse, ja, selvsagt, fordi det var der en ble skapt og der en kunnevokst opp. Men røtter? Handler ikke røtter om kulturell tilhørighet og mellommennelskelige relasjoner, som Follevåg skriver? Når jeg tenker meg om er dette synspunkt som passer mye bedre til mitt menneskesyn, troen på "verdensborgere" og gleden over økt internasjonalisering. Jeg er iallefall glad for Follevåg sine bidrag i adopsjonsdebatten, synes det er utrolig viktig med det teoretiske og filosofiske utgangspunktet han har, som motvekt til individdiskusjoner og "sosionomkulturen" i adopsjonsorganisasjonene".

Men MIN interesse for Kina kan ingen ta fra meg, og snart drar vi en tur alle fem. Ikke for å søke røtter, men snarere for å la oss fasinere over dette flotte landet. Og kanskje filosofere litt over hvordan livene våre KUNNE ha vært, og ikke tilfeldighetene hadde ført oss sammen.

Jeg kunne ikke sagt det bedre, Meimei - så enig, så enig, så enig! Takk for kloke tanker.