Språk og navneidentitet-Thailand

[thaisol]

Vi hentet en gutt på 2 år og 2 mnd i Thailand i jula. Han sa da mange thailandske ord. I Thailand er det også vanlig med kallenavn så han benevnet seg selv med kallenavnet og reagerte ikke på sitt fødenavn. Da vi valgte navn til han hadde vi valgt å delvis beholde hans thailandske navn

+ et norsk navn fordi vi regnet med at han kjente sitt fødenavn selv om vi var klar over at kallenavn var vanlig i Thailand. Nå er det 3 mnd siden han kom til oss - og han skjønner godt at det er han vi snakker til når vi sier hans norsk-thailandske navn - men når han ser bilder av seg selv sier han fremdeles kallenavnet sitt. Ellers lurer jeg også på sprøutviklingen generelt. Vår lillegutt er veldig verbal og babler i vei hele dagen og hermer etter oss på alt vi sier. Han har allerede fått et relativt godt ordforråd på norsk - men uttalen hans når han snakker norsk er helt håpløs så det er bare vi foreldre som skjønner hva han sier. Det virker som om det er enkelte lyder - f.eks S - som er helt umulig for han å uttale. Lurer derfor på hvilke erfaringer andre thaiadoptanter har på dette med thailandsk kallenavn og uttale av norske ord ? Hvor lang tid må vi regne med at det tar før dette bedrer seg ? Har jo lagt merke til at det er flere som har hevdet at barna er minst på nivå med andre norske barn ca 1 år etter hjemkomst. Gjelder dette også språk og uttale ? Lurer litt på hva jeg kan/bør forvente for å vite om det evnt er noe han trenger særskilt hjelp til.

[Anka]

Hei!

Jeg kan ikke svare deg noe om kallenavn, siden jeg ikke er thai adoptant, men svarer deg ang. språkutvikling.

Det er helt vanlig at det bare er foreldrene som forstår barna i starten, uttalen diffrensieres etterhvert. Dessuten er det veldig stor forskjell få hva som er normal språkutvilkling i 2-3 års alderen. Noen skravler ganske klart og tydelig fra to- års alderen, noen skravler mer utydelig, mens andre ikke produserer mye språk før de nærmer seg tre år. (nå snakker jeg generellt - adoptert eller ikke)

Det viktigste i den fasen er at begreps forståelsen utvilkes, det danner grunnlag for bruk av språket.

Det dere kan gjøre når han snakker "uforståelige" ord er å gjenta det riktig på en naturlig måte,(ikke rette på)og ha som vane å peke og si begrepet på ting i hverdagen slik at han kan sammenfalle de norske begrepene med thai.

MVH

[thaisol]

Hei!

Jeg kan ikke svare deg noe om kallenavn, siden jeg ikke er thai adoptant, men svarer deg ang. språkutvikling.

Det er helt vanlig at det bare er foreldrene som forstår barna i starten, uttalen diffrensieres etterhvert. Dessuten er det veldig stor forskjell få hva som er normal språkutvilkling i 2-3 års alderen. Noen skravler ganske klart og tydelig fra to- års alderen, noen skravler mer utydelig, mens andre ikke produserer mye språk før de nærmer seg tre år. (nå snakker jeg generellt - adoptert eller ikke)

Det viktigste i den fasen er at begreps forståelsen utvilkes, det danner grunnlag for bruk av språket.

Det dere kan gjøre når han snakker "uforståelige" ord er å gjenta det riktig på en naturlig måte,(ikke rette på)og ha som vane å peke og si begrepet på ting i hverdagen slik at han kan sammenfalle de norske begrepene med thai.

MVH

Vi har allerede jobbet mye med språk gjennom bl.a. pekebøker, og ting i omgivelsene som møbler o.l. Han synes dette er gøy og liker veldig godt å peke på ting og si ordene - og er så søt for etterpå skal han ha klem. De første ukene ble vi så opprømt hver gang han lærte et nytt ord at vi klappet og klemte han - så nå er det blitt fast takst - og det blir mange klemmer i løpet av en dag. For øyeblikket er han veldig opptatt av å si "do" for han har nemlig sluttet å sitte på potte og bruker doring istedet - og er veldig stolt av det. Når han sier do - tror jo vi at han må på do - og dermed tar vi han opp på badet og setter han på do - men mange ganger viser det seg altså at det bare er stolthet over å si ordet. En dag ble det ca 20 doturer....

Har jo barn fra før - men hun har alltid vært en liten skravlebøtte - og snakket i vei med lange setninger fra hun var 1 1/2 år så det blir liksom ikke helt sammenlignbart. Hun har jo også søskenbarn som var 3 år før de snakket noe særlig - så jeg vet jo at dette varierer hos norske barn også. Det jeg lurer på er mer om det er vanlig med så store uttale-vanskeligheter når han kan ordene.

[seinfeld]

Tatt i betraktning at dere hentet ham i jula, høres det for meg ut som om gutten deres er kommet langt i sin norske språkutvikling. Vet av erfaring at dette kan ta lang tid, kanskje spes. hos gutter.

Vår lillebror har et ganske godt norsk ordforråd, men norsk uttale er ikke helt i boks. Nå begynner folk utenfor familie/ barnehage å forstå det meste, men det gikk ganske lang tid hvor bare vi foreldre forsto ham. Han putter f.eks en g foran de fleste ord som begynner med konsonant. Da blir det ikke lett for en utenforstående å forstå at 'gynge gang' betyr synge sang!

Lillebror er nå 4 år og vi har begynt å gå til logoped med ham. Vi har bare vært der en gang foreløpig, men det var veldig nyttig.

Apropos navn, så byttet vi til et norsk fornavn og beholdt det opprinnelige navnet som mellomnavn. Imidlertid har han hele tiden omtalt seg selv med et kjælenavn han hadde før vi fikk ham. Over 1 1/2 år etter hjemkomst kaller han seg sjøl fortsatt med dette kjælenavnet. Han vet imidlertid veldig godt hva han heter. Han svarer på navnet sitt, og sier det hvis noen spør hva han heter.

[Mamta]

Vi har allerede jobbet mye med språk gjennom bl.a. pekebøker, og ting i omgivelsene som møbler o.l. Han synes dette er gøy og liker veldig godt å peke på ting og si ordene - og er så søt for etterpå skal han ha klem. De første ukene ble vi så opprømt hver gang han lærte et nytt ord at vi klappet og klemte han - så nå er det blitt fast takst - og det blir mange klemmer i løpet av en dag. For øyeblikket er han veldig opptatt av å si "do" for han har nemlig sluttet å sitte på potte og bruker doring istedet - og er veldig stolt av det. Når han sier do - tror jo vi at han må på do - og dermed tar vi han opp på badet og setter han på do - men mange ganger viser det seg altså at det bare er stolthet over å si ordet. En dag ble det ca 20 doturer....

Har jo barn fra før - men hun har alltid vært en liten skravlebøtte - og snakket i vei med lange setninger fra hun var 1 1/2 år så det blir liksom ikke helt sammenlignbart. Hun har jo også søskenbarn som var 3 år før de snakket noe særlig - så jeg vet jo at dette varierer hos norske barn også. Det jeg lurer på er mer om det er vanlig med så store uttale-vanskeligheter når han kan ordene.

Begge barna våre har hatt noe uttalevansker i større eller mindre grad. Problemene (hvis man kan kalle det det) har vært knyttet konsonanter, der bløte og harde konsonanter blir byttet om. F.eks. sier gullet "sesk" eller "desk" istedenfor "fesk"

Språket til førstemann ble helt forståelig for andre enn Mamma en god stund tidligere enn det som var tilfelle for andremann. Men det tok nok et halvår eller så også for førstemann, selvom språkutviklingen hans var godt på høyde med norskfødte barns utvikling.

Lillesøster ligger altså litt bak hans skjema, men likevel godt innfor normalen. Det er uttalen hun strever med, setningsoppbygning og begrepsforståelse er svært god.

Det høres ut som dere gjør det helt riktig, og ellers er det nok bare å ta tiden til hjelp, samt å være ekstra nøye med gjentakelsen av ord/ begreper hele tiden. Det å samtale med barnet _i_ situasjoner er i tillegg viktig, benevne handlinger, ikke bare saker og ting.

Jeg tror neppe dere vil trenge noe ekstra oppfølging på dette, men snakk med helsestasjonen dersom uttalen til lillegutt overhodet ikke bedrer seg etter noen måneder.

Hilsen fra

[seinfeld]

Tatt i betraktning at dere hentet ham i jula, høres det for meg ut som om gutten deres er kommet langt i sin norske språkutvikling. Vet av erfaring at dette kan ta lang tid, kanskje spes. hos gutter.

Vår lillebror har et ganske godt norsk ordforråd, men norsk uttale er ikke helt i boks. Nå begynner folk utenfor familie/ barnehage å forstå det meste, men det gikk ganske lang tid hvor bare vi foreldre forsto ham. Han putter f.eks en g foran de fleste ord som begynner med konsonant. Da blir det ikke lett for en utenforstående å forstå at 'gynge gang' betyr synge sang!

Lillebror er nå 4 år og vi har begynt å gå til logoped med ham. Vi har bare vært der en gang foreløpig, men det var veldig nyttig.

Apropos navn, så byttet vi til et norsk fornavn og beholdt det opprinnelige navnet som mellomnavn. Imidlertid har han hele tiden omtalt seg selv med et kjælenavn han hadde før vi fikk ham. Over 1 1/2 år etter hjemkomst kaller han seg sjøl fortsatt med dette kjælenavnet. Han vet imidlertid veldig godt hva han heter. Han svarer på navnet sitt, og sier det hvis noen spør hva han heter.

....glemte å få med at min kar ikke er fra Thailand, men fra Colombia!

Problemstillingen din er likevel universell synes nå jeg.

[Gjest Sjasmin]

Hei!

Det er iallefall kjempefint at han har et godt ordforråd, og det er jo ikke så lenge siden han kom....

Ang. uttalen så kan det kanskje hende at det er noen lyder de ikke har på thailandsk. Jeg vet ikke hvilke lyder de har eller ikke har i det språket.

Alle babyer har ganske lik babling uansett språk, men etterhvert de får ord faller de lydene de ikke bruker bort. Stimuler han med ord i daglige situasjoner. Jeg hadde i tillegg ville lekt med ulike lyder, f.eks. laget mye slangelyder mens dere lekte med en slange. Eks. sssss... da blir det øving på s-lyden. Ved å bruke fantasien kan man sikkert leke med andre lyder også.

Lykke til!

[Gjest ChiengMai]

Først dette med kallenavn/navn:

Storebror (som var 2 år 6 mnd ved overtakelsen) kjente ikke sitt thailandske navn da vi hentet ham, kun kallenavnet, (Nong) Boy. Etter et par uker hjemme skjønte han at når vi sa XXXXX så mente vi ham, men selv brukte han Boy om seg selv. Etter omlag en måned brukte han XXXXX Boy, og etter to-tre måneder snakket han om seg selv kun ved sitt norske navn.

Så språkutviklingen....

Denne er svært individuell fra barn til barn uansett bakgrunn. Da Storebror begynte i barnehagen etter litt over fem måneder hjemme hadde han et velutviklet ordforråd og snakket tydelig. Bortsett fra en ting; Han lespet, noe han nettopp har sluttet med. Ellers hadde vi en kort periode hvor han snakket litt gjennom nesen med thai tonasjon. Denne perioden (som varte kanskje tre måneder) slet han veldig med enkelte bokstaver, f.eks R og S.

Vi var nettopp på besøk hos ene familien vi var sammen med i Thailand, deres sønn var 10 mnd gammel da han ble hentet, han er nå tre måneder eldre enn Storebror var da han kom til oss. Dette sjarmtrollet snakker veldig utydelig, for oss som ikke kjenner han var det nesten umulig å skjønne hva han sa. Da Storebror var like gammel var hans norsk mye mer forståelig på tross av at de henholdsvis hadde vært i Norge tre og 21 måneder. Dette bare for å illustrere hvor forskjellig unger kan ligge språkmessig. Erfaringsmessig når de hverandre igjen etter hvert.

Når det ikke er lengre siden dere kom hjem syns jeg ikke det er noen grunn til å stresse med noe som helst. La gutten lære i eget tempo. Han skal på en måte gjennom hele språkutviklingen, enkelte av tingene kan gå i rekordfart, andre ting vil ta tid.

[muangthai]

"Sjefen" var nesten fire år når vi kom hjem i sept. 2001.

Vi hadde norsk navn + hans fødenavn klart når vi reisete nedover. Da vi traff ham var det helt klart at han kun brukte sitt nick name, så vi snudde om, i dag heter han sitt gamle nick name + det norske. Nick namet bruker vi i daglig, når det er alvor bruker vi begge :-)

Han vet godt hva han heter, det som overrasket oss var at etter noen uker hjemme presenterte han seg med hele sitt opprinnelige thai navn.

Venner og kjenner bruker litt forskjellig, i barnehagen er det kun nick name. Han har et nick name med veldig positiv betydning, og det funker godt på norsk, derfor valgte vi å behold det.

Språket kommer etterhvert, etter 5 mnd. hjemme sluttet han å svare på thai (jeg snakker språket), vi fikk thaispråklig støtte til ham i BH,, for å styrke norsken, men det legger vi vekk etter i år. Han har ikke noe utbytte av det i forhold til norsk. Vi fikk kjørt en språktest å i januar med tanke på forberedelse til skole (fra høsten), han har ett ordforåd som er bedre enn de fleste, men er svakere enn jevnaldrene på setningsoppbygging, bøying av verb og bruk av preposisjoner.

Vi "retter" med at vi gjentar setningen korrekt og prater masse om hva vi ser og gjør. Sikkert mange som rister på hodet av meg i butikken når vi prater høyt og tydelig og gjentar det som blir sagt:-)

Fremgangen i språket går i bølger, det kan stå stille lenge så plutselig ser vi at han har kommet ett trin videre.

Rådet vi har fått er som de andre her sier, ikke stress og "rett" på en positiv måte.

Dette ble langt,

ønsker du å vite mer kan du ta kontakt på

[email protected]

Lykke til

[bangkok]

Hei :-)

Våre to søte gutter er nå 3 år og 9 mnd gamle og det er 2 1/2 år siden vi kom hjem fra Thailand med dem, de var da 17 mnd. gamle og snakket tydelig noe thai også den første tiden hjemme i Norge.

Den ene av dem kjenner forøvrig også igjen språket, og husker fortsatt ordet for banan :-)

Vel nok om det - våre to hadde som du beskriver et nokså utydelig språk den første tiden, dette bedret seg veldig da de begynte i barnehage da de var 3 år.

De snakker nå mer eller mindre like tydelig som andre på deres alder men bokstavene S og R er ikk på plass !

R finnes ikke i det thailandndske språket og vi har fått høre at dette er den boksatven som det gjerne tar litt tid å få på plass.

Hvordan det er med S vet jeg ikke, men v i hører ikke så mye til den her i heimen i hvertfall :-)

Vi satser på at det går seg til, av seg selv, men er samtidig i dialog med barnehagen for om mulig få litt ekstra hjelp om de blir for mye over 4 år før bokstavene er der.

Jeg synes det høres ut som om språkutviklingen hos dere er veldig godt igang, dere har jo ikke vært hjemme så veldig lenge enda, og han har mye nytt han skal forholde seg til, det tar på det for en liten kar :-)

Når det gjelder kallenavn - så var det tydelig at også våre to ikke hadde noe forhold til sine thailandske fornavn, kun til kallenavnet sitt.

I begynnelsen brukte vi både kallenavnet deres og det norske navnet som vi hadde gitt dem.

Etterhvert som månedene gikk så begynte de selv å bruke bare det norske navnet sitt.

Hos oss så brukes det norske navnet til vanlig, samtidig så er de klar over og stolte over sitt thailandske navn, og bruker det av og til,

kallenavnet er ikke i bruk lenger, og når de nå ser på bilder av seg selv fra tiden i Thailand, så bruker de sine norske navn.

La ham bruke kallenavnet sitt så lenge han vil dere - klart det er en del av hans identitet. Etterhvert så vil han nok mer og mer bruke det norsk/thailandske navnet sitt også.

Ønsker dere mass lykke til:-)

ta gjerne kontakt [email protected]

[muangthai]

Hei :-)

Våre to søte gutter er nå 3 år og 9 mnd gamle og det er 2 1/2 år siden vi kom hjem fra Thailand med dem, de var da 17 mnd. gamle og snakket tydelig noe thai også den første tiden hjemme i Norge.

Den ene av dem kjenner forøvrig også igjen språket, og husker fortsatt ordet for banan :-)

Vel nok om det - våre to hadde som du beskriver et nokså utydelig språk den første tiden, dette bedret seg veldig da de begynte i barnehage da de var 3 år.

De snakker nå mer eller mindre like tydelig som andre på deres alder men bokstavene S og R er ikk på plass !

R finnes ikke i det thailandndske språket og vi har fått høre at dette er den boksatven som det gjerne tar litt tid å få på plass.

Hvordan det er med S vet jeg ikke, men v i hører ikke så mye til den her i heimen i hvertfall :-)

Vi satser på at det går seg til, av seg selv, men er samtidig i dialog med barnehagen for om mulig få litt ekstra hjelp om de blir for mye over 4 år før bokstavene er der.

Jeg synes det høres ut som om språkutviklingen hos dere er veldig godt igang, dere har jo ikke vært hjemme så veldig lenge enda, og han har mye nytt han skal forholde seg til, det tar på det for en liten kar :-)

Når det gjelder kallenavn - så var det tydelig at også våre to ikke hadde noe forhold til sine thailandske fornavn, kun til kallenavnet sitt.

I begynnelsen brukte vi både kallenavnet deres og det norske navnet som vi hadde gitt dem.

Etterhvert som månedene gikk så begynte de selv å bruke bare det norske navnet sitt.

Hos oss så brukes det norske navnet til vanlig, samtidig så er de klar over og stolte over sitt thailandske navn, og bruker det av og til,

kallenavnet er ikke i bruk lenger, og når de nå ser på bilder av seg selv fra tiden i Thailand, så bruker de sine norske navn.

La ham bruke kallenavnet sitt så lenge han vil dere - klart det er en del av hans identitet. Etterhvert så vil han nok mer og mer bruke det norsk/thailandske navnet sitt også.

Ønsker dere mass lykke til:-)

ta gjerne kontakt [email protected]

R finnes i thai alfabetet og språket, men svært mange (de fleste?)slurver når de prater og utaler den som L.

Flere kan si R når de ramser alfabetet, men det er sant som du sier, mange har problemer.

Guttungen vår ruller på r som bare det, spesielt moro er det fordi jeg ikke får det til( skrre r) !

Ha en fin kveld !

[thaisol]

Takker til alle som har delt sine erfaringer. Jeg har nemlig en pensjonert logoped-mor som er litt bekymret - mens jeg selv egentlig mener at vi må la tiden gå litt før vi begynner å bekymre oss - men det kan jo virke som om det kan være lurt å begynne å jobbe litt ekstra med S og R med en gang. Det var iallefall kjekt å høre om deres erfaringer om dette.