samlivsproblemer

[Gjest svenja]

Her sitter jeg,- fødeklar, men likevel deprimert.

Forholdet til samboeren har aldri vært så elendig som nå.

Vi som var så optimistisk og klare for hverandre i starten. Nå er vi enige om at vi var for hastige med å etablere oss med hus og barn før vi kjente hverandre godt nok.

Resultatet er blitt at vi av og til ønsker hverandre dit peppern gror når vi krangler, og legger skylda på hverandre for at vi ikke har det bra.

Han har et vanvittig temperament som kan skremme vannet av hvem som helst, og akkurat DET synes jeg er vanskelig å leve med. Han er den rastløse og livate typen, mens jeg er den rolige, moderlige. Vi er enige om at akkurat det passer oss bra.

Vet egentlig ikke helt hvor det svikter. Vet bare at vi ikke vil miste hverandre.

Vi er enige om at vi er glade i hverandre, men kanskje ikke NOK. Men hva er NOK? Kan man få et godt samliv uten at man er forelsket og heller er sammen i en slags gjensidig forståelse der man er glade i hverandre?

Vi trenger hverandre, og er vel egentlig to ensomme mennesker som har funnet god trøst og utfyllelse i den andre.

Vi vil begge at barnet skal få leve opp med begge foreldrene boende ilag, og vi har så uendelig mange drømmer og planer sammen.

Vi har prøvd å få hjelp på familievernkontoret, men det var ikke noe for oss.

Vi har veldig lite tid til hverandre pga at han jobber så mye,- jeg sitter mye alene.

Sexlivet vårt er stagnert helt også, det er en måned siden forrige gang, og han sier at han ikke har lyst på meg mer pga all kranglingen.

Vi som hadde det så fint før...

Nå inneholder diskusjonene våre hvordan vi skal avvikle mest mulig smertefritt uten at det flotte huset vi bygget må selges.Det er bare SÅ VONDT. Vi vil jo ikke skilles.

Er det håp for oss? Har noen et råd til oss for hva vi kan gjøre?

På forhånd, takk.

Vennlig og håpefull hilsen

[Gjest svenja]

Her sitter jeg,- fødeklar, men likevel deprimert.

Forholdet til samboeren har aldri vært så elendig som nå.

Vi som var så optimistisk og klare for hverandre i starten. Nå er vi enige om at vi var for hastige med å etablere oss med hus og barn før vi kjente hverandre godt nok.

Resultatet er blitt at vi av og til ønsker hverandre dit peppern gror når vi krangler, og legger skylda på hverandre for at vi ikke har det bra.

Han har et vanvittig temperament som kan skremme vannet av hvem som helst, og akkurat DET synes jeg er vanskelig å leve med. Han er den rastløse og livate typen, mens jeg er den rolige, moderlige. Vi er enige om at akkurat det passer oss bra.

Vet egentlig ikke helt hvor det svikter. Vet bare at vi ikke vil miste hverandre.

Vi er enige om at vi er glade i hverandre, men kanskje ikke NOK. Men hva er NOK? Kan man få et godt samliv uten at man er forelsket og heller er sammen i en slags gjensidig forståelse der man er glade i hverandre?

Vi trenger hverandre, og er vel egentlig to ensomme mennesker som har funnet god trøst og utfyllelse i den andre.

Vi vil begge at barnet skal få leve opp med begge foreldrene boende ilag, og vi har så uendelig mange drømmer og planer sammen.

Vi har prøvd å få hjelp på familievernkontoret, men det var ikke noe for oss.

Vi har veldig lite tid til hverandre pga at han jobber så mye,- jeg sitter mye alene.

Sexlivet vårt er stagnert helt også, det er en måned siden forrige gang, og han sier at han ikke har lyst på meg mer pga all kranglingen.

Vi som hadde det så fint før...

Nå inneholder diskusjonene våre hvordan vi skal avvikle mest mulig smertefritt uten at det flotte huset vi bygget må selges.Det er bare SÅ VONDT. Vi vil jo ikke skilles.

Er det håp for oss? Har noen et råd til oss for hva vi kan gjøre?

På forhånd, takk.

Vennlig og håpefull hilsen

[Gjest modern]

Tror nok at Solveig som har faglig kompetanse på dette feltet kommer til å svare dere, men jeg tar meg den frihet til å svare selv.

En forelskelse varer aldri evig. Kjærlighet for meg er respekt, tillitt og ansvar.

Ansvar for at en har tatt på seg en forpliktelse som å gifte seg og å få barn. Det jeg forsøker å fortelle deg er at all forelskelse går over men kjærlighet må jobbes med hver dag. Dere har opplevd mye den siste tiden, bygget hus, venter barn, alt dette kan kanskje virke skremmende for dere. Elsker vi hverandre godt nok? Har vi ikke forhastet oss?

Jeg tror alle par tenker disse tankene av og til.

Samboeren din sliter med et voldsomt temperament. Det er vikitig at han tar ansvar for sine reaksjoner, han har kanskje behov for noen å snakke med?

Da jeg og min mann gikk til familierådgivning var jeg usikker på om vi kunne redde ekteskapet. Jeg var usikker på om jeg var nok glad i mannen min.

Vi hadde en veldig klok rådgiver som fikk oss til å se saken fra den andres ektefelles side. Det gav meg en skikkelig aha opplevelse. Jeg vet nå at en må svelge et par kameler underveis i parforholdet. Dessuten at en ikke kan forandre andre enn seg selv. Det er så lett å se partnerens feil, og ikke sine egne.

Jeg har kanskje et konservativt syn på ekteskap/samboerskap fordi jeg mener at selv om følelsene svikter nå og da, så er ikke dette nok grunn til å forlate partneren.

Men jeg vet ikke om dette er tilfellet med dere, derfor beklager jeg om jeg støter deg med mine kommentarer. Du vet jeg kan bare snakke ut fra min egen erfaring.

At sexlivet ikke er helt på topp er vel sikkert et resultat av misstemningen mellom dere.

Jeg synest ikke det er et mål at dere holder sammen for en hver pris. Det er viktig at dere ønsker å leve sammen.

Gjør dere det?

[Gjest modern]

Tror nok at Solveig som har faglig kompetanse på dette feltet kommer til å svare dere, men jeg tar meg den frihet til å svare selv.

En forelskelse varer aldri evig. Kjærlighet for meg er respekt, tillitt og ansvar.

Ansvar for at en har tatt på seg en forpliktelse som å gifte seg og å få barn. Det jeg forsøker å fortelle deg er at all forelskelse går over men kjærlighet må jobbes med hver dag. Dere har opplevd mye den siste tiden, bygget hus, venter barn, alt dette kan kanskje virke skremmende for dere. Elsker vi hverandre godt nok? Har vi ikke forhastet oss?

Jeg tror alle par tenker disse tankene av og til.

Samboeren din sliter med et voldsomt temperament. Det er vikitig at han tar ansvar for sine reaksjoner, han har kanskje behov for noen å snakke med?

Da jeg og min mann gikk til familierådgivning var jeg usikker på om vi kunne redde ekteskapet. Jeg var usikker på om jeg var nok glad i mannen min.

Vi hadde en veldig klok rådgiver som fikk oss til å se saken fra den andres ektefelles side. Det gav meg en skikkelig aha opplevelse. Jeg vet nå at en må svelge et par kameler underveis i parforholdet. Dessuten at en ikke kan forandre andre enn seg selv. Det er så lett å se partnerens feil, og ikke sine egne.

Jeg har kanskje et konservativt syn på ekteskap/samboerskap fordi jeg mener at selv om følelsene svikter nå og da, så er ikke dette nok grunn til å forlate partneren.

Men jeg vet ikke om dette er tilfellet med dere, derfor beklager jeg om jeg støter deg med mine kommentarer. Du vet jeg kan bare snakke ut fra min egen erfaring.

At sexlivet ikke er helt på topp er vel sikkert et resultat av misstemningen mellom dere.

Jeg synest ikke det er et mål at dere holder sammen for en hver pris. Det er viktig at dere ønsker å leve sammen.

Gjør dere det?

[Gjest hawkwind]

Et par mer eller mindre gode råd: Prøv å snakk rolig sammen om problemer - og ta heller timeouts om man føler temperamentet strømme på. Si noe godt til hverandre hver dag. Tilbring mer tid sammen; hvor dere dyrker felles interesser. Gi hverandre komplimenter når dere er fornøyd med hva den andre har gjort. Og noe som kan være greit - sitt ned om kvelden; hver kveld, og ta en gjennomgang av hva partner har gjort som har vært irriterende - og forsøk å finne en løsning på hvert enkelt lille problem sammen. Lykke til :-)

[Gjest hawkwind]

Et par mer eller mindre gode råd: Prøv å snakk rolig sammen om problemer - og ta heller timeouts om man føler temperamentet strømme på. Si noe godt til hverandre hver dag. Tilbring mer tid sammen; hvor dere dyrker felles interesser. Gi hverandre komplimenter når dere er fornøyd med hva den andre har gjort. Og noe som kan være greit - sitt ned om kvelden; hver kveld, og ta en gjennomgang av hva partner har gjort som har vært irriterende - og forsøk å finne en løsning på hvert enkelt lille problem sammen. Lykke til :-)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hallo svenja !

Å være fødeklar, og deprimert pga samlivsproblemer høres tungt ut.

Jeg ser at dere ikke hadde nytte av kontakten med familiekontoret.

Hvorfor ikke prøve å hjelpe seg selv?

Er dere motivert, begge to, for å forsøke å finne ut av hva som ødelegger for dere?

Kan dere bruke papir og blyant, hvis dere er lei prating, og kommer i krangel etter 5 min.

Skriv f.eks. ned, pkt for pkt hva dere ønsker av hverandre, hvilke behov dere har.

Vis det til hverandre. Og spør om reaksjoner.

Kan dere prioritere tiden annerledes , for å ha noe mer tid sammen?

Ikke fortap dere i fortiden, at alt var bra da. Tenk nå og fremover. Hva ønsker dere nå?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hallo svenja !

Å være fødeklar, og deprimert pga samlivsproblemer høres tungt ut.

Jeg ser at dere ikke hadde nytte av kontakten med familiekontoret.

Hvorfor ikke prøve å hjelpe seg selv?

Er dere motivert, begge to, for å forsøke å finne ut av hva som ødelegger for dere?

Kan dere bruke papir og blyant, hvis dere er lei prating, og kommer i krangel etter 5 min.

Skriv f.eks. ned, pkt for pkt hva dere ønsker av hverandre, hvilke behov dere har.

Vis det til hverandre. Og spør om reaksjoner.

Kan dere prioritere tiden annerledes , for å ha noe mer tid sammen?

Ikke fortap dere i fortiden, at alt var bra da. Tenk nå og fremover. Hva ønsker dere nå?