bør vi slå opp?

[Gjest laulau]

jeg er kjempe glad i fyren min( og jeg er nesten helt sikker på at han er glad i meg også),men det ser ut til at vi ikke fungerer så bra sammen alikevel.. For det første liker han ikke å dele noe med meg, hvordan han har hatt det på jobb m.m Han kan snakke om veldig upersonelige ting (politikk m.m), det er det.. Jeg liker godt å snakke om alt mulig, men han ber meg holde kjeft eller sier noe annet fornærmelig nesten med engang jeg snakker om temaer han har bestemt at ikke er morsomme.

For det andre har han flere ganger tatt meg for penger, og han betaler mindre enn meg hjemme. Dog kan han være raus og mye av pengeproblematikken stammer fra tider da han var temmelig på knærne økonomisk.

I tillegg har han vært sammen med andre damer, men dette er også lenge siden nå (mens jeg var på ferie innledet han entemmelig alvorlig affære bak min rygg, men brøt dette av når jeg kom tilbake). Jeg har litt vanskelig for å stole helt på ham etter dette, men jeg prøver å jobbe med det..

Videre har han ristet meg en del og ved tre anledninger slått.. vært lei seg etterpå og fått tilgivelse (under tvil)

Vi har vært kjærester i ca 5 år, og har det stort sett bra, og han kan være verdens kjærligste, søteste og morsomste mann. Likevel sliter de negative tingene litt på meg, og jeg lurer på om det er håp for forholdet, om vi kan jobbe med det, eller om vi burde sette strek.. Noen råd?

[Caracola]

Hei du!!

Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere tankene mine på best mulig måte her, men vil prøve å skrive et lite svar om hva JEG tenkte da jeg leste innlegget ditt!..

For min egen del er åpenhet og ærlighet en av de viktigste tingene i et forhold. Og om ting skal funke for meg, er jeg nødt til å kunne virkelig prate med min evt kjæreste. Derfor sjokkerte det meg litt at dere etter å ha vært kjærester i FEM år ikke kan prate om personlige ting.

Du sier selv at: "Jeg liker godt å snakke om alt mulig, men han ber meg holde kjeft eller sier noe annet fornærmelig nesten med engang jeg snakker om temaer han har bestemt at ikke er morsomme."

Det er da ikke bare HAN som skal bestemme samtale-emne!!! Du fortjener en som er villig til å høre på deg, dele ting med deg og som du kan være deg selv med. UTEN å få kjeft eller bli bedt om å holde kjeft!!

Det neste jeg reagerte på er at du skrev at du er NESTEN helt sikker på at han er glad i deg også. Det er også en ting man burde være sikker på etter såpass lang tid. For et langvarig og seriøst forhold trenger også at man er trygg på hverandre og viser hverandre kjærlighet!

Og så til det som virkelig sperret øynene mine opp!!... Har han SLÅTT deg spiller det null niks og ingen rolle hva han har sagt etterpå. Det er bare uakseptabelt og jævlig gjort!!

Har han gjort det en gang, skjer det igjen. Noe du jo vet i og med at du sier det har skjedd tre ganger!!

Og som om ikke dette skulle være nok, så har han også vært sammen med andre mens du var på FERIE??!!

Jenta mi, det hjelper ikke hvor kjærlig, søt og morsom han er når han kan gjøre slike ting mot deg!! Du fortjener en mann som er SNILL, OPPMERKSOM og interessert i hele deg...

Jeg kan såklart ikke si deg at nå SKAL du sette strek for forholdet, men i mitt stille sinn er jeg ikke i tvil om hva som er det rette å gjøre.

Jeg skjønner at du er glad i ham og gjerne vil det skal fungere, men sålenge ting er som de er, tror jeg du er i et destruktivt forhold. Det er ikke noe DU kan gjøre med det, for det er ene og alene hans problem.

HANS problemer som tydeligvis går ganske kraftig ut over DEG. Er det verdt det??

Håper du finner ut av dette her. Det er en vanskelig situasjon. Masse lykke til!!

Og husk: du fortjener bedre!!

Vennlig hilsen,

[Gjest laulau]

Hei du!!

Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere tankene mine på best mulig måte her, men vil prøve å skrive et lite svar om hva JEG tenkte da jeg leste innlegget ditt!..

For min egen del er åpenhet og ærlighet en av de viktigste tingene i et forhold. Og om ting skal funke for meg, er jeg nødt til å kunne virkelig prate med min evt kjæreste. Derfor sjokkerte det meg litt at dere etter å ha vært kjærester i FEM år ikke kan prate om personlige ting.

Du sier selv at: "Jeg liker godt å snakke om alt mulig, men han ber meg holde kjeft eller sier noe annet fornærmelig nesten med engang jeg snakker om temaer han har bestemt at ikke er morsomme."

Det er da ikke bare HAN som skal bestemme samtale-emne!!! Du fortjener en som er villig til å høre på deg, dele ting med deg og som du kan være deg selv med. UTEN å få kjeft eller bli bedt om å holde kjeft!!

Det neste jeg reagerte på er at du skrev at du er NESTEN helt sikker på at han er glad i deg også. Det er også en ting man burde være sikker på etter såpass lang tid. For et langvarig og seriøst forhold trenger også at man er trygg på hverandre og viser hverandre kjærlighet!

Og så til det som virkelig sperret øynene mine opp!!... Har han SLÅTT deg spiller det null niks og ingen rolle hva han har sagt etterpå. Det er bare uakseptabelt og jævlig gjort!!

Har han gjort det en gang, skjer det igjen. Noe du jo vet i og med at du sier det har skjedd tre ganger!!

Og som om ikke dette skulle være nok, så har han også vært sammen med andre mens du var på FERIE??!!

Jenta mi, det hjelper ikke hvor kjærlig, søt og morsom han er når han kan gjøre slike ting mot deg!! Du fortjener en mann som er SNILL, OPPMERKSOM og interessert i hele deg...

Jeg kan såklart ikke si deg at nå SKAL du sette strek for forholdet, men i mitt stille sinn er jeg ikke i tvil om hva som er det rette å gjøre.

Jeg skjønner at du er glad i ham og gjerne vil det skal fungere, men sålenge ting er som de er, tror jeg du er i et destruktivt forhold. Det er ikke noe DU kan gjøre med det, for det er ene og alene hans problem.

HANS problemer som tydeligvis går ganske kraftig ut over DEG. Er det verdt det??

Håper du finner ut av dette her. Det er en vanskelig situasjon. Masse lykke til!!

Og husk: du fortjener bedre!!

Vennlig hilsen,

Tusen takk for fint svar! Det er veldig fortrøstningsfullt å se at du også synes at problemene jeg nevnte er viktige..

Jeg skulle bare så ønske at vi kunne ordne opp i de så vi slapp å slå opp! Det med kommunikasjonen synes jeg er det værste, at han bestemmer hva som skal snakkes om& hva som er viktig (dette er stort sett både underholdene og smart..) jeg merker at det går litt på selvtilitten løs å ikke få bestemme noen temaer (jeg kan også være underholdene og smart!)

De tingene som er lengre siden, (elskerinner& slåing) virker han oppriktig angrende på, kanskje fordi jeg på alvor truet med å gå fra ham

Jeg synes bare at det er så leit å måtte(?) gi opp på noen man i grunnen liker så godt. Synes mange gir opp for småting.. Og jeg er jo så veldig glad i ham..

Men på det annen side blir jeg sliten av ham og all dysfunksjonen ,og er dessuten ikke helt sikker på hvor mye innsats han vil bruke på å forandre seg, om han i det hele tatt vil..

synes liksom jeg er litt dårlig kjæreste også, som vil at han skal være annerledes enn det han er osv, men jeg forandrer jo på min oppførsel hvis den sårer andre.. Han er veldig toutchy på det.

Jeg tror jeg prøver å snakke med ham , og jeg skal fortelle hvor trist jeg innimellom blir, og se om han tar det på alvor.. hvis ikke går jeg nok, selvom det blir superkjipt..

Jeg synes svaret ditt var veldig klokt og fint, jeg ble glad for det! Takker!

Vennlig hilsen

[-Riksklysa]

"Videre har han ristet meg en del og ved tre anledninger slått.. vært lei seg etterpå og fått tilgivelse (under tvil)"

bare dette burde være nok til at fikk avskjed på grått papir...

nå kjenner jo ikke jeg til hele storyen, men mye som tyder på at du ville få det mye bedre uten ham...

lykke til uansett hva du velger:-)

[Caracola]

Tusen takk for fint svar! Det er veldig fortrøstningsfullt å se at du også synes at problemene jeg nevnte er viktige..

Jeg skulle bare så ønske at vi kunne ordne opp i de så vi slapp å slå opp! Det med kommunikasjonen synes jeg er det værste, at han bestemmer hva som skal snakkes om& hva som er viktig (dette er stort sett både underholdene og smart..) jeg merker at det går litt på selvtilitten løs å ikke få bestemme noen temaer (jeg kan også være underholdene og smart!)

De tingene som er lengre siden, (elskerinner& slåing) virker han oppriktig angrende på, kanskje fordi jeg på alvor truet med å gå fra ham

Jeg synes bare at det er så leit å måtte(?) gi opp på noen man i grunnen liker så godt. Synes mange gir opp for småting.. Og jeg er jo så veldig glad i ham..

Men på det annen side blir jeg sliten av ham og all dysfunksjonen ,og er dessuten ikke helt sikker på hvor mye innsats han vil bruke på å forandre seg, om han i det hele tatt vil..

synes liksom jeg er litt dårlig kjæreste også, som vil at han skal være annerledes enn det han er osv, men jeg forandrer jo på min oppførsel hvis den sårer andre.. Han er veldig toutchy på det.

Jeg tror jeg prøver å snakke med ham , og jeg skal fortelle hvor trist jeg innimellom blir, og se om han tar det på alvor.. hvis ikke går jeg nok, selvom det blir superkjipt..

Jeg synes svaret ditt var veldig klokt og fint, jeg ble glad for det! Takker!

Vennlig hilsen

Hei igjen!!

Kjempe-bra hvis jeg kunne si noe du tok til deg!! :-)

Jeg skjønner veldig godt at du helst vil at forholdet deres skal vare. En person man har vært sammen med så lenge blir en naturlig del av livet ens, og man blir veldig veldig glad i den personen.

Det vanskelige er vel bare at selv om det er en person som betyr veldig mye for deg, så er det ikke sikkert at dette er bra for deg.

Du sier at det er komunikasjonsproblemene som er det verste...det kan jeg forstå. For selv om jeg ikke kjenner deg eller hele historien, så kan jeg bare forestille meg hvor vanskelig det må være å aldri kunne prate om det DU vil. Om du føler at det du sier eller det du prøver å snakke om blir avslått som uninteressant eller uaktuelt tema, gang etter gang...ja, da er det virkelig ikke rart om du til slutt begynner å ta det personlig. Hvem som helst kan jo bli helt ødelagt av det!.. Alle trenger å føle at det de sier blir verdsatt. Hvis han bare er interessert i sine egne temaer kan han like godt bare prate med seg sjøl da!!

Off, ikke meninga å komme med for mange konklusjoner...blir bare frustrert og sint på dine vegne!!...

Men altså, dere er to likeverdige. Alt burde gå begge veier. Noen ganger har han behov for å prate om sine temaer, andre ganger har DU behov for å prate om DINE ting!! Det er helt naturlig, og noe annet er bare rart.

Håper bare han er villig til å høre på deg når du tar opp dette og forteller hvordan du føler det. Ikke la ham avvise deg på dette også!!!

Men uansett hva utfallet av den samtalen blir...: Det er kun du og ingen andre som kan bestemme hva som er rett for deg. Om du vil bli i forholdet eller gjøre det slutt.

Bare ikke la deg lure. Det er veldig lett for ham å si at ting skal forandre seg, uten at noen forandring faktisk skjer!...

Jeg ser hva du sier ang. elskerinner & slåing. Og jeg vet at man kan tilgi det meste bare man er glad nok i en person. Men det er virkelig et faresignal!! Han kan nok angre oppriktig...men er det fordi han angrer handlingene, eller fordi du på alvor truet med å gå fra ham??!...

Det er veldig leit å gi opp noen man liker veldig godt. Men tro meg, hvis du gir opp her...så er det ikke på grunn av småting. Dette er store og seriøse problemer.

Og du er IKKE noen dårlig kjæreste selv om du vil forandre ham i denne sammenhengen!!..

Her er det snakk om destruktiv oppførsel som skader både deg og forholdet dere i mellom. Det er det helt lov å si nei til!!

For nesten ett år siden valgte jeg selv å gå ut av et forhold som ikke fungerte. Det ble slutt av helt andre grunner, så jeg skal ikke sammenligne. Jeg bare nevner det fordi jeg av den grunn VET hvor kjipt det er å gå fra en som man har delt utrolig mye med og som man er veldig glad i...det er ille. Men man må bare være ærlig med seg selv, og virkelig prøve å vurdere hva som i lengden vil være det riktige.

Kanskje et brudd er veldig tøft når det skjer og en stund etterpå...

Men kanskje det også vil gi deg tid og styrke til å få igjen troen på deg selv og dine egne gode egenskaper?!?...og hva når du møter en gutt som er interessert i hele deg, en som vil dele både sine egne og DINE tanker og opplevelser med deg...en som du ikke stadig vekk blir såret av...men som er snill, kjærlig og morsom å være sammen med. DA tror jeg det var verdt alt det vonde.

Uansett hva du velger å gjøre, så er det en god idé å prate med kjæresten din om det. Det vil i det minste gi deg tilbakemelding på om det er håp eller ikke. Og du kan vurdere ut fra det om det er noe vits i å fortsette. Jeg håper bare for din del at du nå setter deg selv først og tar hensyn til hva som er best for deg. Ikke tenk på hva andre synes, eller hvordan han vil reagere. Det er du som skal leve og ha det bra i eller utenfor dette forholdet!!...

Masse lykke til!! Tenker på deg!!