Pleiepasienter lider, høyrepolitikken får skylda

[Ulv I Faarikaal]

Sykehjemmets drift var satt ut til et privat firma som skar ned bemanningen/sine kostnader så mye at pasienter led.

Jeg mener det ikke er politikkens skyld med konkurranseutsetting, men grove feil i det administrative systemet som skal sikre kvaliteten på tjenestene. Antagelig manglet det rutiner for kontroll, og det må vi lære av. Kontroll må utføres også hvis sykehjemmet var offentlig drevet, og slike saker har vi hatt i mange år i de offentlig drevne sykehjemmene. Mediene framstiller saken som at det aldri har skjedd slikt i Norge før. Ansvarlige i kommunene har lang erfaring med kontroll av slikt. Men hvor er kontrollørene ?

Mange kommunale sykehjem er nå satt ut til privat drift, og andre har drevet privat i hundre år i Norge. Så privat drift er ikke noe nytt. Omsorgen svikter ikke fordi sykehjemmet er privat og ingen kan si at dette IKKE hadde skjedd om sykehjemmet hadde vært drevet av kommunen.

Sv-dama er kjapt ute og påstår det kun er høyrepolitikkens skyld. Dama kunne aldri tenke seg å anklage de offentlig ansatte kontrollørene som ikke gjorde jobben sin og de offentlig ansatte som vurderte firmaet og anbudet.

[conan]

Enig.

Men, det er noen offentlige tjenester som antakelig ikke er spesielt egnet til konkurranseutsetting i vanlig forstand, herunder er antakelig syke. og pleiehjem lokalisert på en slik måte hvor beboerne/pasientene ikke har valgmuligheter.

Man må ikke glemme at forutsetningene for at nyttemaksimering hos kunden og profittmaksimering hos produsenten og overskuddsmaksimering for samfunnet, blandt annet er at det finnes en konkurranse så kunden kan bytte leverandør.

Men, hvem er egentlig "kunden" i en slik sak? Er det kommunen som betaler regningen, eller er det beboeren som bor der gratis? Hvilke reelle alternativer har beboerne eller for den saks skyld kommunen til å bytte leverandør og å benytte seg av konkurransen- i dette tilfelle driftsselskap.?

Jeg stiller meg veldig tvilende til at dette alternativet finnes for noen av partene.

Og, selv om kommunen kan si opp en driftsavtale, så skal de likefult fremforhandle en ny med et annet selskap- og mens tide går så vanskjøtes de gamle og dør. Men, hvor mange driftsselskap for slike institusjoner finnes egentlig? Er det mange nok til at det blir konkurranse?

Og, hvor reell er en slik konkurranse, kan man vireklig vente at man får samme kvalitet til en lavere pris?

Sett nå at jeg skulle overta driften av et sykehjem, hvor kan jeg spare penger uten å miste kvalitet?

Selve hjemmet leier jeg av kommunen, enten inkludert eller eksludert vedlikehold. Prisen her er jo den samme for alle aktører, med mindre man kutter i vedlikeholdet. Man kan hevde at en privat aktør vil ha bedre incentiver til å fremforhandle bedre priser en kommunen, men er det en rimelig grunn til å anta at det er stor forskjell mellom de forskjellige private aktørene her? Eller, at man kan til stadighet fremforhandle bedre priser for hver år? Jeg mener nei.

Strømmen og kommunale avgifter er den samme for alle aktører, med mindre man sparer på vann og strøm og lar de gamle fryse..

Mat og materiell som inngår i driften forøvrig må jo ha et gulv mht til kvantum, med mindre man enten skal la folk sulte eller skifte bandasjer sjeldnere enn deres medisinske behov tilsier. Litt kan man nok tjene på lagerstyring, logistikk og gode innkjøp, men skal man hente seriøse kostnadskutt så man man enten ta det på kvalitet eller kvantitet. Begge deler har et absolutt gulv, hvor alle kostnadsfordeler er hentet ut på et aller annet tidspunkt.

Til sist har man kanskje det største kostnadsposten og det viktigste kvalitetselementet- personalet. For det første opererer både privat og offentlige aktører i det samme markedet der det er mangel på arbeidskraft, så makten ligger i stor grad hos arbeidstaker. Arbeidstakerne jobber i en sektor hvor det historisk ikke har vært tradisjon for store lønnsforskjeller, og de fleste er fagorgansiert på en eller annen måte, som borger for et gulv på lønnskostnadene.

Poenget er da at den eneste måten man kan kutte lønnskostnader på, er ved enten å ha færre ansatte og/eller lavere kvalifiserte ansatte med de konsekvenser det med nødvendighet må få på pleien som beboerne mottar.

Et annet poeng er at man ved bytte av driftsselskap på en institusjon, mest sannsynlig vil beholde de samme menneskene som var der under forrige driftsselskap ( finnes det mange ledige sykepleiere, hjelpepleiere, kokker mv rundt om kring i kommunene som bare venter på at det lokale sykehjemmet skal få et ny operatør?). Hvor store innsparinger og kvalitetsforbedringer kan man da vente seg?

Jeg tror de reelle innsparingsmulighetene for mange kommunener er svært begrensede der de forskjellige institusjonene ligger spredt og grisgrendt, og hvor kommunen kanskje bare har en håndfull institusjoner. Tar man med kostnadene i forbindelse med tapt kvalitet og den usikkerhet det medfører for beboere, pårørende og andre involverte, så er jeg ganske trygg på at det er et negativt regnestykke i mange tilfeller.

[Ulv I Faarikaal]

Enig.

Men, det er noen offentlige tjenester som antakelig ikke er spesielt egnet til konkurranseutsetting i vanlig forstand, herunder er antakelig syke. og pleiehjem lokalisert på en slik måte hvor beboerne/pasientene ikke har valgmuligheter.

Man må ikke glemme at forutsetningene for at nyttemaksimering hos kunden og profittmaksimering hos produsenten og overskuddsmaksimering for samfunnet, blandt annet er at det finnes en konkurranse så kunden kan bytte leverandør.

Men, hvem er egentlig "kunden" i en slik sak? Er det kommunen som betaler regningen, eller er det beboeren som bor der gratis? Hvilke reelle alternativer har beboerne eller for den saks skyld kommunen til å bytte leverandør og å benytte seg av konkurransen- i dette tilfelle driftsselskap.?

Jeg stiller meg veldig tvilende til at dette alternativet finnes for noen av partene.

Og, selv om kommunen kan si opp en driftsavtale, så skal de likefult fremforhandle en ny med et annet selskap- og mens tide går så vanskjøtes de gamle og dør. Men, hvor mange driftsselskap for slike institusjoner finnes egentlig? Er det mange nok til at det blir konkurranse?

Og, hvor reell er en slik konkurranse, kan man vireklig vente at man får samme kvalitet til en lavere pris?

Sett nå at jeg skulle overta driften av et sykehjem, hvor kan jeg spare penger uten å miste kvalitet?

Selve hjemmet leier jeg av kommunen, enten inkludert eller eksludert vedlikehold. Prisen her er jo den samme for alle aktører, med mindre man kutter i vedlikeholdet. Man kan hevde at en privat aktør vil ha bedre incentiver til å fremforhandle bedre priser en kommunen, men er det en rimelig grunn til å anta at det er stor forskjell mellom de forskjellige private aktørene her? Eller, at man kan til stadighet fremforhandle bedre priser for hver år? Jeg mener nei.

Strømmen og kommunale avgifter er den samme for alle aktører, med mindre man sparer på vann og strøm og lar de gamle fryse..

Mat og materiell som inngår i driften forøvrig må jo ha et gulv mht til kvantum, med mindre man enten skal la folk sulte eller skifte bandasjer sjeldnere enn deres medisinske behov tilsier. Litt kan man nok tjene på lagerstyring, logistikk og gode innkjøp, men skal man hente seriøse kostnadskutt så man man enten ta det på kvalitet eller kvantitet. Begge deler har et absolutt gulv, hvor alle kostnadsfordeler er hentet ut på et aller annet tidspunkt.

Til sist har man kanskje det største kostnadsposten og det viktigste kvalitetselementet- personalet. For det første opererer både privat og offentlige aktører i det samme markedet der det er mangel på arbeidskraft, så makten ligger i stor grad hos arbeidstaker. Arbeidstakerne jobber i en sektor hvor det historisk ikke har vært tradisjon for store lønnsforskjeller, og de fleste er fagorgansiert på en eller annen måte, som borger for et gulv på lønnskostnadene.

Poenget er da at den eneste måten man kan kutte lønnskostnader på, er ved enten å ha færre ansatte og/eller lavere kvalifiserte ansatte med de konsekvenser det med nødvendighet må få på pleien som beboerne mottar.

Et annet poeng er at man ved bytte av driftsselskap på en institusjon, mest sannsynlig vil beholde de samme menneskene som var der under forrige driftsselskap ( finnes det mange ledige sykepleiere, hjelpepleiere, kokker mv rundt om kring i kommunene som bare venter på at det lokale sykehjemmet skal få et ny operatør?). Hvor store innsparinger og kvalitetsforbedringer kan man da vente seg?

Jeg tror de reelle innsparingsmulighetene for mange kommunener er svært begrensede der de forskjellige institusjonene ligger spredt og grisgrendt, og hvor kommunen kanskje bare har en håndfull institusjoner. Tar man med kostnadene i forbindelse med tapt kvalitet og den usikkerhet det medfører for beboere, pårørende og andre involverte, så er jeg ganske trygg på at det er et negativt regnestykke i mange tilfeller.

Det ble mye å svare på, men det finnes tre ulike hovedtjenstegrupper i kommunene:

Myndighetsutøvelse

Lovpålagte tjenester

Ren næringsdrift

Myndighetsutøvelsen kan ikke settes ut, det stoppes av loven, f eks byggetillatelser. Men forberedelsene til saksbehandlingen kan legges ut.

Lovpålagte tjenester kan styres av kommunen og utføres av private, f eks søppeltømming.

Næringsdriften, dvs tjenester kommunen tjener penger på kan settes ut i sin helhet, men pengene kommer til kommunen som betaler aktøren.

Sykehjem og sykehus i privat regi med kommunalt tilskudd har funnets i hopetall i alle år, det er ikke noen nytt. Ingen mener at man SKAL sette ut driften til private, men vurdere om det er nyttig og økonomisk, evt kan kommunene enkelt ta tilbake driften igjen om det blir nødvendig. Det må være en kontinuerlig prosess. Det som er bra et sted kan (som du sier) være dårlig løsning et annet sted. Dette er kommunens vurdering og denne prosessen må utføres av fagfolk, man sitter ikke blindt og setter ut der det ikke lønner seg og pasientene får lide.

Vår venstreside framstiller det som ALLE sykehjem skal settes ut som en blind prosess, men der har aldri vært hensikten. Høyresiden sier bare at vi skal jobbe med saken og se på om det kan lønne seg, altså _ikke_ en blind prosess. Pasienten kommer først, økonomien etterpå (håper jeg).

Kommuneforbundet liker ikke denne prosessen, fordi det ikke er i medlemmenes interesse. De vil at alle skal jobbe i det offentlige og at mest mulig penger skal flyte dit, selv om kommuner sliter med økonomien. De mener det bare skal bevilges mer penger, så ordner alt seg. Rasjonalisering er ikke i deres intersse, men skattebetalerne vil ha mest mulig for pengene.

Mange aktører starter med et sykehjem og utvider senere til flere, dette gir mulighet for å se hva de kan få til mens driften er liten og lett å kontrollere, da får man også tid til å opprabeide komptetanse og forme infrastrukturen slik at den fungerer, i naturlige trinn.

Sykehjemmet i Asker får bli en lærepenge for de som styrer prosessen: kommunene.

[conan]

Det ble mye å svare på, men det finnes tre ulike hovedtjenstegrupper i kommunene:

Myndighetsutøvelse

Lovpålagte tjenester

Ren næringsdrift

Myndighetsutøvelsen kan ikke settes ut, det stoppes av loven, f eks byggetillatelser. Men forberedelsene til saksbehandlingen kan legges ut.

Lovpålagte tjenester kan styres av kommunen og utføres av private, f eks søppeltømming.

Næringsdriften, dvs tjenester kommunen tjener penger på kan settes ut i sin helhet, men pengene kommer til kommunen som betaler aktøren.

Sykehjem og sykehus i privat regi med kommunalt tilskudd har funnets i hopetall i alle år, det er ikke noen nytt. Ingen mener at man SKAL sette ut driften til private, men vurdere om det er nyttig og økonomisk, evt kan kommunene enkelt ta tilbake driften igjen om det blir nødvendig. Det må være en kontinuerlig prosess. Det som er bra et sted kan (som du sier) være dårlig løsning et annet sted. Dette er kommunens vurdering og denne prosessen må utføres av fagfolk, man sitter ikke blindt og setter ut der det ikke lønner seg og pasientene får lide.

Vår venstreside framstiller det som ALLE sykehjem skal settes ut som en blind prosess, men der har aldri vært hensikten. Høyresiden sier bare at vi skal jobbe med saken og se på om det kan lønne seg, altså _ikke_ en blind prosess. Pasienten kommer først, økonomien etterpå (håper jeg).

Kommuneforbundet liker ikke denne prosessen, fordi det ikke er i medlemmenes interesse. De vil at alle skal jobbe i det offentlige og at mest mulig penger skal flyte dit, selv om kommuner sliter med økonomien. De mener det bare skal bevilges mer penger, så ordner alt seg. Rasjonalisering er ikke i deres intersse, men skattebetalerne vil ha mest mulig for pengene.

Mange aktører starter med et sykehjem og utvider senere til flere, dette gir mulighet for å se hva de kan få til mens driften er liten og lett å kontrollere, da får man også tid til å opprabeide komptetanse og forme infrastrukturen slik at den fungerer, i naturlige trinn.

Sykehjemmet i Asker får bli en lærepenge for de som styrer prosessen: kommunene.

Enig i det du skriver, selv om jeg har litt mindre tiltro til at det er pasienten som kommer før ideologien, enn deg. :-)

Men, jeg tror at samfunnet agregert sett ville tjent på et større skille mellom kommunen eller andre offentlige nivåer som finansieringskilde, produsent og kontrollorgan, og at de i det minste overlot produksjonen til privat sektor. At man i en slik stor omstillingsprosess for samfunnet, vil gå på en del skjær, er dessverre uungåelig.

[Ulv I Faarikaal]

Enig i det du skriver, selv om jeg har litt mindre tiltro til at det er pasienten som kommer før ideologien, enn deg. :-)

Men, jeg tror at samfunnet agregert sett ville tjent på et større skille mellom kommunen eller andre offentlige nivåer som finansieringskilde, produsent og kontrollorgan, og at de i det minste overlot produksjonen til privat sektor. At man i en slik stor omstillingsprosess for samfunnet, vil gå på en del skjær, er dessverre uungåelig.

Som du sier: skjær i sjøen, men intet kommer til den som ikke våger. Mange kommuner går konkurs mens de KUN skriker om mer penger, rasjonalisering er ikke i deres vokabular.

Os kommune skar ned 53 årsverk og LO brukte millioner i forsøket på å stoppe prsoessen, men tjenestene ble generelt bedre og billigere, stikk i strid med hysteriske prostester fra forbundene.

I AP og SV-kommunene får man aldri gjennom forslag om nedbemanning, da de ansatte er medlem i de forbundene som sponser AP. AP er inhabile i prosessen, men ingen åpner kjeften om det.

[tropas]

Enig.

Men, det er noen offentlige tjenester som antakelig ikke er spesielt egnet til konkurranseutsetting i vanlig forstand, herunder er antakelig syke. og pleiehjem lokalisert på en slik måte hvor beboerne/pasientene ikke har valgmuligheter.

Man må ikke glemme at forutsetningene for at nyttemaksimering hos kunden og profittmaksimering hos produsenten og overskuddsmaksimering for samfunnet, blandt annet er at det finnes en konkurranse så kunden kan bytte leverandør.

Men, hvem er egentlig "kunden" i en slik sak? Er det kommunen som betaler regningen, eller er det beboeren som bor der gratis? Hvilke reelle alternativer har beboerne eller for den saks skyld kommunen til å bytte leverandør og å benytte seg av konkurransen- i dette tilfelle driftsselskap.?

Jeg stiller meg veldig tvilende til at dette alternativet finnes for noen av partene.

Og, selv om kommunen kan si opp en driftsavtale, så skal de likefult fremforhandle en ny med et annet selskap- og mens tide går så vanskjøtes de gamle og dør. Men, hvor mange driftsselskap for slike institusjoner finnes egentlig? Er det mange nok til at det blir konkurranse?

Og, hvor reell er en slik konkurranse, kan man vireklig vente at man får samme kvalitet til en lavere pris?

Sett nå at jeg skulle overta driften av et sykehjem, hvor kan jeg spare penger uten å miste kvalitet?

Selve hjemmet leier jeg av kommunen, enten inkludert eller eksludert vedlikehold. Prisen her er jo den samme for alle aktører, med mindre man kutter i vedlikeholdet. Man kan hevde at en privat aktør vil ha bedre incentiver til å fremforhandle bedre priser en kommunen, men er det en rimelig grunn til å anta at det er stor forskjell mellom de forskjellige private aktørene her? Eller, at man kan til stadighet fremforhandle bedre priser for hver år? Jeg mener nei.

Strømmen og kommunale avgifter er den samme for alle aktører, med mindre man sparer på vann og strøm og lar de gamle fryse..

Mat og materiell som inngår i driften forøvrig må jo ha et gulv mht til kvantum, med mindre man enten skal la folk sulte eller skifte bandasjer sjeldnere enn deres medisinske behov tilsier. Litt kan man nok tjene på lagerstyring, logistikk og gode innkjøp, men skal man hente seriøse kostnadskutt så man man enten ta det på kvalitet eller kvantitet. Begge deler har et absolutt gulv, hvor alle kostnadsfordeler er hentet ut på et aller annet tidspunkt.

Til sist har man kanskje det største kostnadsposten og det viktigste kvalitetselementet- personalet. For det første opererer både privat og offentlige aktører i det samme markedet der det er mangel på arbeidskraft, så makten ligger i stor grad hos arbeidstaker. Arbeidstakerne jobber i en sektor hvor det historisk ikke har vært tradisjon for store lønnsforskjeller, og de fleste er fagorgansiert på en eller annen måte, som borger for et gulv på lønnskostnadene.

Poenget er da at den eneste måten man kan kutte lønnskostnader på, er ved enten å ha færre ansatte og/eller lavere kvalifiserte ansatte med de konsekvenser det med nødvendighet må få på pleien som beboerne mottar.

Et annet poeng er at man ved bytte av driftsselskap på en institusjon, mest sannsynlig vil beholde de samme menneskene som var der under forrige driftsselskap ( finnes det mange ledige sykepleiere, hjelpepleiere, kokker mv rundt om kring i kommunene som bare venter på at det lokale sykehjemmet skal få et ny operatør?). Hvor store innsparinger og kvalitetsforbedringer kan man da vente seg?

Jeg tror de reelle innsparingsmulighetene for mange kommunener er svært begrensede der de forskjellige institusjonene ligger spredt og grisgrendt, og hvor kommunen kanskje bare har en håndfull institusjoner. Tar man med kostnadene i forbindelse med tapt kvalitet og den usikkerhet det medfører for beboere, pårørende og andre involverte, så er jeg ganske trygg på at det er et negativt regnestykke i mange tilfeller.

Hvor i all verden har du det fra?

Sykehjemspasienter blir trekt 75 % av grunntrygden sin og 85 % av all tillegsinntekt. Det er tvertimot veldig dyrt å være sykehjemspasient i Norge. Og slett ikke gratis som du skriver.

[Gjest Annnalill]

Som du sier: skjær i sjøen, men intet kommer til den som ikke våger. Mange kommuner går konkurs mens de KUN skriker om mer penger, rasjonalisering er ikke i deres vokabular.

Os kommune skar ned 53 årsverk og LO brukte millioner i forsøket på å stoppe prsoessen, men tjenestene ble generelt bedre og billigere, stikk i strid med hysteriske prostester fra forbundene.

I AP og SV-kommunene får man aldri gjennom forslag om nedbemanning, da de ansatte er medlem i de forbundene som sponser AP. AP er inhabile i prosessen, men ingen åpner kjeften om det.

Uten å ville bli tatt til inntekt for hverken det em\ne eller andre partiet, så har det vel kommet frem at Os hadde rikelig å ta av før disse kuttene ble gjort.

De fleste andre kommuner med unntak av Os da har skoret inn til benet for lenge siden.

Eldreomsorgen er vel et godt bevis på det.

[conan]

Hvor i all verden har du det fra?

Sykehjemspasienter blir trekt 75 % av grunntrygden sin og 85 % av all tillegsinntekt. Det er tvertimot veldig dyrt å være sykehjemspasient i Norge. Og slett ikke gratis som du skriver.

For alle praktiske formål er det gratis. Både i forhold til produksjonskost, og i forholdt til at de hadde hatt livsoppholdskostnader dersom de ikke hadde vært på en institusjon også. Når det gjelder 85% regelen, så er det jo bare "idioter" som har inntekt i eget navn nå man er på institusjon..

Men, formelt sett har du selvsagt rett.

Forøvrig er jo innspillet totalt beyond the point med mitt innlegg...

[Ulv I Faarikaal]

Uten å ville bli tatt til inntekt for hverken det em\ne eller andre partiet, så har det vel kommet frem at Os hadde rikelig å ta av før disse kuttene ble gjort.

De fleste andre kommuner med unntak av Os da har skoret inn til benet for lenge siden.

Eldreomsorgen er vel et godt bevis på det.

Klart at det er forskjell på kommuner, noen er bare skjelettet, andre er fete og fine. Klart at Os egnet seg godt til dette tiltaket, så det er ikke uten grunn at det skjedde der. Men er fins det noen grunn til at rike kommuner skal sløse mens fattige skal spare ? Skal ikke alle spare skattekroner ?

Ballongen sprakk i denne kommunen, men AP-representantene nekter å stemme for nedskjæringer fordi det vil føre til at LO-medlemmer må slutte. LO sponser AP.

Derfor fortsetter kommunen bare å skrike om mer penger, de er ikke i stand til å få gjennom nedskjæringer. Nå er hver tredje yrkesaktive ansatt i kommunen. Riktignok begynner det å komme på gli, og de flste ser for seg oppsigelser.

Plutselig kan de få sparken, og mange er allerede begynt å gjøre en adskillig bedre jobb av redsel for å få sparken. De behandler saker som guder for tida, tar telefoner, er blide og jobber som helter.

[tropas]

For alle praktiske formål er det gratis. Både i forhold til produksjonskost, og i forholdt til at de hadde hatt livsoppholdskostnader dersom de ikke hadde vært på en institusjon også. Når det gjelder 85% regelen, så er det jo bare "idioter" som har inntekt i eget navn nå man er på institusjon..

Men, formelt sett har du selvsagt rett.

Forøvrig er jo innspillet totalt beyond the point med mitt innlegg...

Ser nok at innspillet er på siden av hovedtanken bak innlegget ditt, men det er nok ikke bare idioter som har tilleggspensjoner nei.