Jeg fryser alltid!

[bobbine]

Så lenge jeg kan huske, har jeg vært kald på hender og føtter. Jeg fryser lett og er vár mot trekk. Jeg har aldri merket noen forskjell på dette enten jeg har trent mye eller endret på kostholdet. Jeg har tidligere spurt legen min om det og fått til svar: "Sånn er det bare, noen fryser lettere enn andre".

Men nå er dette blitt et større problem for meg, ettersom jeg har fått en kjæreste som alltid er varm og som alltid har mye lavere temperatur enn meg hjemme i stua. Fra jeg kommer hjem fra jobb til jeg legger meg, kan jeg bli så stivfrossen at knærne er kalde. Føttene er stort sett alltid kalde. "Du må bare bevege deg mer", sier han til meg. Men jeg mener at det ikke skal være nødvendig å måtte støvsuge absolutt hele kvelden for å klare å sitte inne. Etter en halvtime med Dagsrevyen er jeg som regel kald. Det føles som om det er kalde føtter og trekk som er kjernen her og at det brer seg til resten av kroppen.

Jeg er flink til å bruke ullklær, både på føtter og på overkroppen. Jeg tar varmt fotbad om nødvendig og jeg bruker elektrisk fotvarmer om nødvendig. Jeg dusjer før jeg legger meg om kvelden. Jeg drikker ikke kaldt vann eller andre kalde drikker om vinteren, da jeg føler at de kalde væskene brer seg ut i årene og gjør med enda kaldere. Jeg drikker heller te om vinteren.

Kjæresten min bor i en leilighet i første etasje og jeg synes alltid det er kaldt på gulvet. Jeg bruker tøfler med tykk såle inne. Han har også Villavent med lufteglugger i vinduene. Jeg lukker, han åpner. Om vinteren sier det seg selv at jeg unngår å være mye ute, da det bare går ut over humøret mitt. Tidligere har jeg gått hjemmefra og til jobb og hjem igjen og ikke gått ut uten at det strengt tatt har vært nødvendig. Jeg er ikke så glad i uteaktiviteter. Jeg kommer fra vestlandet og er vant til mildere vintre og regn men bor nå på østlandet. Jeg er ikke et "snømenneske" og reiser ikke på skiturer og sånt uten at jeg blir dratt med av andre. Jeg går alltid i tykke gensre og trives med det. Og om sommeren trives jeg i varmen. Jeg går ikke i "smarte klær" (bluser/drakter etc) fordi det er for kaldt for meg.

Det begynner å bli et problem mellom oss med denne temperaturen. Jeg har omtrent fått forbud mot å bruke ordene "fryse" og "kald". Han er en kunnskapsrik person og kan mye om mangt, men jeg føler han etter hvert snakker nedlatende til meg når det gjelder dette temaet og skal forklare alt mulig ved hjelp av trening, kosthold etc og insinuerer at det er fordi jeg sitter for mye i ro, at jeg fryser.

Jeg har prøvd å få ham til å akseptere at sånn ER jeg bare. Han på sin side sier bare at jeg må bevege meg og trene. Da blir jeg fornærmet. Han sier: ”Det går ikke an å fryse her inne”. Jeg sier at det GÅR an. Jeg har alltid hatt det sånn, som sagt. Jeg har en mor, søster, bror og flere tanter som har det samme. Er dette arvelig?

Jeg synes han har det for kaldt hjemme, særlig da det var minus 18 grader ute. Han skrur ikke opp og ned etter hvor kaldt det er ute. Han mener han ikke kan leve med noe annet.

Så hva gjør jeg? Er det noe jeg kan gjøre for ikke å fryse annet enn det jeg allerede gjør? Er det noe medisinsk jeg kan forklare for ham sånn at han faktisk innser at jeg har det sånn? Han har aldri akseptert det og jeg føler at han mistror meg og at han mener etter hvert at jeg maser.

Han har to barn og derfor blir det litt vanskelig også i forhold til dem. Han er meget aktiv, trener ofte og er ute med barna så ofte han kan. Jeg synes det er dumt at jeg ikke kan glede meg mer over det. For ikke å la mine fryserier smitte over på barna, er jeg med på ting og tang og lider i stillhet.

Jeg kan ikke huske å ha sett andre spørre om dette før og nå lurer jeg på om legen har noen råd til meg.

Akkurat nå er jeg glad for at det er deilig vårvær ute og jeg ser bare fremover!!! Det håper jeg kjæresten min også vil sette pris på.

Jeg er kvinne, 36 år og har et lavt aktivitetsnivå, i perioder noe høyere (vår/sommer/høst).

[ingridM]

jo takk, dette høres ut som meg. Jeg er også en frysepinn fra vestlandet, og samboeren min er det definitivt ikke. jeg fyrer og han åpner vinduer... Jeg kvier meg også til å gå ut. brrrr..det beste jeg vet er å være i syden. Helst med 35 varmegrader. Norge er definitivt feil land å bo i for meg. Det hjelper litt å ta solarium synes jeg, badstu føles også bra. Jeg synes forøvrig det er dårlig gjort å ha null forståelse for at du fryser. Du aksepterer jo at han er varm! Få deg ditt eget "varmerom" med panelovn og vifteovn. Flytt bokhylla di inn der, ta med deg dyner og tepper og få varmen i deg. For det er grusomt å fryse!

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Synes iallfall at partneren din kan ta såpass hensyn at du kan få bestemme inne-temperaturen. Lavt stoffskifte og lav blodprosent/jernlager bør utelukkes. Mange har nytte av knevarmere.

Fysisk aktivitet vil selvfølgelig bedre problemet ditt. Tildels kan dette være arvelig.

[bobbine]

jo takk, dette høres ut som meg. Jeg er også en frysepinn fra vestlandet, og samboeren min er det definitivt ikke. jeg fyrer og han åpner vinduer... Jeg kvier meg også til å gå ut. brrrr..det beste jeg vet er å være i syden. Helst med 35 varmegrader. Norge er definitivt feil land å bo i for meg. Det hjelper litt å ta solarium synes jeg, badstu føles også bra. Jeg synes forøvrig det er dårlig gjort å ha null forståelse for at du fryser. Du aksepterer jo at han er varm! Få deg ditt eget "varmerom" med panelovn og vifteovn. Flytt bokhylla di inn der, ta med deg dyner og tepper og få varmen i deg. For det er grusomt å fryse!

Hei, og takk for svar! Jeg vet det er mange som oss. Men likevel er det kjedlig å fryse. Heldigvis er våren kommet på Østlandet nå og jeg ser fram mot varmere dager og mindre syting!