Samlivsproblemer

[anon1365380490]

Jeg er mann på 28 år, har vært gift i 2,5 år og vært sammen med henne i snart 8 år. Vi har to barn på 2 og 3 år. Nå har min kone bestemt seg for å flytte fra meg for å finne ut om vi har noen fremtid sammen. Hun sier hun ikke har noen følelser for meg, annet en som en venn. Hun er utsultet på kjærlighet og sex.

Det er vel 2 hovedårsaker til dette.

1. Vi er begge veldig kverrulante, sta og kranglete.

Vi har så og si kranglet i nesten alle de årene vi har vært sammen.

Jeg har ikke alltid vært like opptatt av hvordan jeg tar meg ut og å ha det ryddig, noe som er veldig viktig for henne.

Dette har nok også laget en kjølig endring i forholdet vårt.

2. Det er ting som ligger på det følelsmessige- og seksuelle planet, jeg har gjort noen veldig dumme ting, som jeg skjemmes av og angrer veldig på. Det startet tidlig i forholdet (et av de 2 første årene) (for så å ødelegge det forholdet jeg tror vi kunne hatt). Min kone var veldig frigjort seksuelt sett. vi prøvde det meste, og hadde det bra. Så en gang, mens hun lå og sov puttet jeg penis i munnen hennes og onanerte. Hun våknet og ble helt fortvilet/skiplet/sjokkert. Hun var veldig satt ut, og det tok lang tid før vi hadde et tilnærmet bra forhold igjen.

Dette er noe som jeg skjemmes veldig for og har angret på fra dag 1. Min kone vil ikke at noen skal vite om dette, så det er derfor jeg skriver dette til dere.

Siden har jeg gjort en annen ting gjentatte ganger som sannsynligvis har "ødelagt" forholdet vårt. Flere ganger har jeg begynt å kost/kjæle med henne mens hun sover, og det ender som regel med penetrasjon. Det er dette hun våkner av, og da blir hun ganske satt ut. Vi har pratet mange ganger om dette, og om jeg ikke kan slutte med det.

Hun har til og med grått når vi har pratet om det. Hun sier hun føler seg voldtatt/missbrukt, og kvalm av det. Jeg blir uvell av det hele og føler meg sikkelig råtten og skjemmes av det hele. Jeg sier at det ikke skal skje igjen, men det har det dessvere gjort. Midt i forholdet hadde vi en veldig dårlig periode. Vi hadde kjøpt ny leilighet,som jeg brukte all min tid på å pusse opp, mens hun gikk på skole en annen plass. I helgene følte hun seg helt tilsidesatt i forholdet og det gikk så langt at hun hadde sex med en annen. Hun sier hun var helt utsultet på nærhet/kjærlighet og sex. Jeg kunne ikke helt tilgi henne det, hun tok noe fra hjerte mitt. Var litt syrlig til henne pga det, men det har har jeg klart å legge bak meg for noen år siden. Vi fikk barn rett etter dette, og kjøpte et hus som vi igjen har brukt all vår tid til å pusse opp frem til i dag. Vi har vel pusset opp noe hele tiden i ca 5 år. Noe som sikkert har tært på forholdet vårt, føler nå at vi ikke har brukt noe tid på forholdet og hverandre. Har rett og slette feilprioritert. Det ble ikke bedre av at vi flyttet til nytt hus, det ligger ganske ”øde”. Min kone er veldig sosial av seg, og har behov for å ”oppleve” mye. Stikk motsatt av meg. De siste 3 årene har hun gått hjemme med barna, som må sises å være ekstremt krevsomme. Tror det har vært en veldig belastning for henne, ikke har jeg vært flink til å bli med bort på besøk, til byen, etc. Summen av alt dette er vel det som har ”ødelagt” vårt forhold… Hun sier hun er helt utsultet på nærhet, kjærlighet og sex, og at hun vil finne ut om hun kan finne igjen disse følelsene, og helst overfor meg. Hun føler ikke seksuell tiltrekning av meg, og ser kun på meg som en venn hun bor sammen med. Det er lenge siden hun følte det slik, og sex’n har hun kun sett på som en orgasme. Hun sier det var OK med sex, når vi prøvde å bli gravide, da var det på en måte det det dreide seg om. Men hun er bare 24 år og vill ikke ha det slik resten av livet. Hun vil føle kjærlighet, nærhet og seksueltiltreknig av noen. Hun håper at det kan hjelpe å flytte for seg selv med barna, for å finne ut av følelsene sine for meg. Jeg er utrolig redd for at det ikke skal ordne seg mellom oss, jeg føler at vi er de eneste rette for hverandre. Utrolig redd for at hun skal få de ”rette” følelsene for noen andre i denne perioden. Siden hun vil vi skal ta en ”pause” og finne ut av ting på hver vår kant. Hun sier hun har et stort behov for å være alene, feste, ha det gøy, utagere og gi blaffen i konsekvenser. Jeg føler meg utrolig usikker og redd når hun sier dette.

Har snakket med henne om profesjonellhjelp ang. våre problem, men det avslår hun blankt, hun vil gjøre det på denne måten. En positiv ting som er endret etter at hun bestemte seg for å flytte, er at vi ikke har kranglet. Vi har kunnet prate sammen som på aldri så lenge. Det føles heller ikke vanskelig for noen av oss, så hadde det kun vært det som var problemet er jeg overbevist om at vi kunne ”greid oss”. Jeg ønsker derfor råd fra dere om hvordan vi best kan greie å finne tilbale til oss igjen. Hun sier det ikke er noe jeg kan gjøre for å påvirke dette. Det er kun følelser det er snakk om, og de kan en ikke styre. Er dette den rette måten å takle denne situasjonen på ? Jeg har det utrolig tungt i denne perioden, og har et sosialt nettverk tilnærmet null her vi bor. For meg har familien og hjem vært det viktigste. Når hun nå prøver å finne seg en plass å bo, har jeg prøvd å være så hjelpsom og hyggelig mot henne som jeg kan. Prøver å rette på alle ”feil” og ting som iriterer henne. Det håper jeg skal gi henne et bra inntrykk som hun kan ta med seg. Har også strøket og massert henne på ryggen og lignende, når vi ligger i sengen. Hun sier hun liker det, så lenge det ikke blir seksuelt. Hvilke råd kan dere gi meg/oss for at vi skal greie å finne tilbake til hverandre. Tror dere det i hele tatt et håp??? Ønsker også råd for hvordan jeg skal greie den tiden som står foran meg/oss. Føler at livet ikke har noen betydning uten henne, har ofte lyst til bare å gi opp, virkelig gi opp. Er veldig likegyldig, og greier ikke å konsentrere meg om noe, ikke ha det gøy eller noe. Det går veldig opp å ned med håpet og humøret. Hun vil jeg skal skape meg et nettverk, så jeg ikke skal være for avhengi av henne uansett utfall. Hun vil ikke at jeg skal stå på hold for henne, vil jeg skal gå videre med livet mitt.. Det vet jeg ikke om jeg greier, hun er jo livet mitt. Jeg elsker henne og vil gjøre alt for henne. Det gjør så jævlig vondt, særlig det å være hjemme alene, i huset hvor hun og barna bestandig har vært. Hjemmet vi skapte sammen. Håper virkelig dere kan hjelpe meg/oss. Er det noen jeg bør oppsøke/ta kontakt med som kan hjelpe meg i denne situasjonen.

Jeg sliter veldig med jobb, søvn og matlyst, likegyldig til alt.. Please hjelp meg.

[Gjest beklager]

Som kvinne skjønner jeg godt at hun velger å gå fra deg.

Du har misbrukt henne/voldtatt henne mens hun sov, et direkte maktovergrep, og du sier at du ikke kan stoppe med det.

Du har gitt blaffen i hennes behov og valgt godstolen hjemme i trygg forvissing om at du nå var godt etablert.

Hvis dere forsøker en gang til når hun har fått prøve å stå på egne ben håper jeg du husker dette og skjerper deg for å bevare forholdet.

Jeg synes hun har godtatt utrolig mye fra deg.

[Gjest mynona]

jeg synes du bør oppsøke en psykolog. du har tydeligvis en del problemer du bør bearbeide, med deres forhold og dine egne handlinger (du gjentatte ganger har penetrert henne mens hun sov selv om hun sier hun føler seg missbrukt). du sier også du sliter veldig med situasjonen. en psykolog vil kunne hjelpe deg takle situasjonen du er i. du sier du ønsket dere sammen skulle oppsøke proffesjonell hjelp, men at hun ikke ville, så du er tydeligvis noe positiv mtp proffesjonell hjelp. du alene vil få det mye bedre med deg selv hvis du får bearbeidet dine problemer, og jeg vil tro hun sannsynligvis vil bli positiv hvis hun får vite du arbeider med deg selv for å kunne bedre forholdet. ikke hold tilbake hvis du velger å oppsøke psykolog, selv om det kan være vanskelig å snakke face2face med noen om så intime ting. husk at de er vant til å høre alles mørke hemmligheter, si alt det du skrev i brevet! du er tydeligvis åpen for å forandre en del ting og det er en super start!

håper alt ordner seg til det beste!

mvh

[shandy]

Som kvinne skjønner jeg godt at hun velger å gå fra deg.

Du har misbrukt henne/voldtatt henne mens hun sov, et direkte maktovergrep, og du sier at du ikke kan stoppe med det.

Du har gitt blaffen i hennes behov og valgt godstolen hjemme i trygg forvissing om at du nå var godt etablert.

Hvis dere forsøker en gang til når hun har fått prøve å stå på egne ben håper jeg du husker dette og skjerper deg for å bevare forholdet.

Jeg synes hun har godtatt utrolig mye fra deg.

Jeg syntes da jaggu meg at han har godtatt endel også. Hun har vært utro, og for meg virker hun egoistisk og selvopptatt. Slettes ikke rede til å være hverken kone eller mor. Hun vil flagre og leve livet.

Jeg syntes ikke han har oppført seg riktig heller, langt ifra, men han ser i det minst ut til å ville prøve å rette opp sine feil.

For meg virker det som om hun vil avgårde for å (unnskyld uttrykket) knulle rundt, for deretter å se om hun kanskje gidder å gå tilbake til mannen.

Ut fra det jeg leser, tror jeg egentlig det hadde vært det beste for begge to, at hele forholdet hadde vært definitivt over og ut. Det er tross alt barn med i bildet, og da kan man ikke holde på å surre at og fram som det passer. Det er ikke bra for ungene, og det burde komme først.

Enten eller, syntes jeg. Ikke kanskje. At ikke folk kan fatte at de må sette seg selv litt til siden, når det er unger med i bildet.

Hadde det bare dreid seg om to voksne, kunne de surra rundt så mye de orket, men sånn er det jo ikke, og da må de tenke lenger enn som så.

[Gjest Been there]

Som kvinne skjønner jeg godt at hun velger å gå fra deg.

Du har misbrukt henne/voldtatt henne mens hun sov, et direkte maktovergrep, og du sier at du ikke kan stoppe med det.

Du har gitt blaffen i hennes behov og valgt godstolen hjemme i trygg forvissing om at du nå var godt etablert.

Hvis dere forsøker en gang til når hun har fått prøve å stå på egne ben håper jeg du husker dette og skjerper deg for å bevare forholdet.

Jeg synes hun har godtatt utrolig mye fra deg.

Å lese det du har skrevet brakte fram gamle minner. Det var veldig likt det jeg opplevde, men fra din kones ståsted.

Mannen min, som nå har vært eks i to år, gjorde akkurat det samme som deg. Han prøvde å trenge seg inn mens jeg sov, også i hull nr to, for å si det sånn.

Og dette holdt han på med i mange år, sånn som deg. Jeg ble sint hver gang, og han bedyret at det ikke skulle skje igjen....men det gjorde det. Gang på gang. Merker hvor sint jeg blir når jeg skriver dette! GÅR DET IKKE AN Å LA VÆRE NÅR DU FÅR KLAR BESKJED???

FINNES DET INGEN RESPEKT??

Som din kone, så jeg etterhvert på sexen mellom oss som en orgasme, kjente meg veldig igjen på den! Vi var nokså frigjorte begge to, det gikk mest på forskjellige stillinger. Kosen og nærheten var ikke til stede.

Å kose med hverandre, stryke over kroppen, ømme kyss osv eksisterte ikke.Vi skulle ha sex når han ville, og han hang på meg til jeg ble med for å få fred. Vi kunne heller aldri ligge ved siden av hverandre på sofaen uten at han skulle dra av meg buksa og ta seg til rette. Det hendte jeg lurte på om han brukte sex for å hevne seg, tråkke meg ned.

Til slutt fikk jeg rett og slett avsky for sex med ham. Som din kone, var jeg utsultet på nærhet og ømhet, og det endte med at jeg var utro. Det gjorde det hele enda verre.

På andre områder var han min aller beste venn, og jeg trivdes så godt sammen med han. Vi kunne snakke om alt mulig, hadde samme form for humør, var reale mot hverandre osv.

Det toppet seg en dag, som det gjorde for dere. Jeg fortalte hvordan jeg hadde det, og jeg var så sint! At jeg hadde følt meg brukt i flere år, og at hvis vi skulle fortsette, så måtte han slutte å gjøre alt jeg beskrev ovenfor. Jeg fortalte også at jeg savnet nærhet og ømhet, og at det fantes flere erogene soner enn mellom beina mine. Jeg kom også med forslag til hva vi kunne gjøre for å få det bedre.

Han ble nokså forskrekket, og lovte at han skulle gjøre sitt for vi skulle få det bra. Men han tok meg visst ikke på alvor. Nesten et år etter denne samtalen, og etterfølgende samtaler, flyttet jeg ut og kjøpte meg leilighet. Huset som hadde vibrukt så mye tid på ble solgt.

Det ble nemlig ingen forandring! Alt fortsatte som før, og det kunne jeg ikke lenger leve med. Jeg ville ha et godt sexliv, ikke noe som jeg gruet for. Og det har jeg fått. Hadde han bare vist vilje til forandring, så hadde jeg blitt.

Ulikhetene mellom dere på det sosiale planet virker nok også inn. Det er fort gjort å gli fra hverandre når en etterhvert får hver sine soiale liv. Det er viktig å reise bort sammen, bruke tid på å være sosiale sammen. Ser i ettertid at det også var noe som manglet hos oss.

Det jeg vil si til deg er at du må ta henne på alvor! Vis respekt og vilje til å gjennomføre forandringer både på seksuelle og det sosiale planet. Hvis ikke mister du henne, men det har du kanskje allerede gjort.

[Gjest Been There]

Hei igjen anon. Jeg ser nå at jeg var litt for krass mot deg i det første innlegget mitt. Jeg ville bare du skulle forstå hvordan dette kan oppleves. Selv om min eks og jeg snakket om det å føle seg brukt mange ganger, forsto han meg fortsatt ikke. Han klarte rett og slett ikke å forstå, og klarte heller ikke å forandre på noe.

Vis henne at du forstår, hvis du gjør det, og vis at det kan bli forandring. Men jeg tror ikke du kan vente deg sex på en god stund. Nå er det tid for nærhet og kjærlighet, uten sex! For det forbinder hun med noe negativt når det gjelder deg. Vær tålmodig her, vent til hun evt tar initiativ, selv om det kan ta flere måneder før hun gjør det...hvis hun i det hele tatt gjør det. Og vis henne ømhet under sex, slik at det blir mer enn bare en orgasme.

Selv har jeg ofte savnet min eks. Det blir ikke det samme uten ham, vi var jo sammen i 15 år. Men det nytter ikke å gå tilbake, jeg er redd det blir det samme igjen. Han klarte ikke å vise meg noe annet.

Det med rådgivning er positivt at du vil. Jeg angrer på at vi ikke gjorde det. Jeg ville heller ikke det. Følte at det var kommet for langt til at det gikk an å rette på. Prøv igjen å få henne med på det.

Fint at du er grei mot henne nå, det hever deg i hennes øyne, og gjør samarbeidet om barna lettere.

[Gjest Been There]

Jeg syntes da jaggu meg at han har godtatt endel også. Hun har vært utro, og for meg virker hun egoistisk og selvopptatt. Slettes ikke rede til å være hverken kone eller mor. Hun vil flagre og leve livet.

Jeg syntes ikke han har oppført seg riktig heller, langt ifra, men han ser i det minst ut til å ville prøve å rette opp sine feil.

For meg virker det som om hun vil avgårde for å (unnskyld uttrykket) knulle rundt, for deretter å se om hun kanskje gidder å gå tilbake til mannen.

Ut fra det jeg leser, tror jeg egentlig det hadde vært det beste for begge to, at hele forholdet hadde vært definitivt over og ut. Det er tross alt barn med i bildet, og da kan man ikke holde på å surre at og fram som det passer. Det er ikke bra for ungene, og det burde komme først.

Enten eller, syntes jeg. Ikke kanskje. At ikke folk kan fatte at de må sette seg selv litt til siden, når det er unger med i bildet.

Hadde det bare dreid seg om to voksne, kunne de surra rundt så mye de orket, men sånn er det jo ikke, og da må de tenke lenger enn som så.

Det går jo an å prøve å sette seg inn i saken før du blir så fordømmende!

Tror ikke ønsket om fest og fart er den egentlige årsaken til at hun nå har flyttet fra ham.

[favn]

Først: Det er nesten umulig å holde tråden i et langt, langt innlegg uten avsnitt. Derfor ble det skumlesning.

Problemene deres stikker ganske dypt, synes jeg. Så dypt at hjelp fra familievernkontor el.l. er å anbefale.

Kan ikke dy meg for å si at jeg skjønner godt at din kone har mistet lysten på deg og at hun har vært utro. Å penetrere sin sovende kvinne sorterer under under voldtekt, ja. Onanere henne i munnen mens hun sover... hjelpe og trøste...

[favn]

Først: Det er nesten umulig å holde tråden i et langt, langt innlegg uten avsnitt. Derfor ble det skumlesning.

Problemene deres stikker ganske dypt, synes jeg. Så dypt at hjelp fra familievernkontor el.l. er å anbefale.

Kan ikke dy meg for å si at jeg skjønner godt at din kone har mistet lysten på deg og at hun har vært utro. Å penetrere sin sovende kvinne sorterer under under voldtekt, ja. Onanere henne i munnen mens hun sover... hjelpe og trøste...

'Onanere henne i munnen...' *himler* Jaja, dere skjønte vel hva jeg prøvde å si.

Anon: At du ikke greier å la være å forgripe deg på din kone er alvorlig og tyder på at du har en form for psykisk forstyrrelse. Dette er svært alvorlig og du bør kontakte lege for videre henvisning.

[Gjest beklager]

Jeg syntes da jaggu meg at han har godtatt endel også. Hun har vært utro, og for meg virker hun egoistisk og selvopptatt. Slettes ikke rede til å være hverken kone eller mor. Hun vil flagre og leve livet.

Jeg syntes ikke han har oppført seg riktig heller, langt ifra, men han ser i det minst ut til å ville prøve å rette opp sine feil.

For meg virker det som om hun vil avgårde for å (unnskyld uttrykket) knulle rundt, for deretter å se om hun kanskje gidder å gå tilbake til mannen.

Ut fra det jeg leser, tror jeg egentlig det hadde vært det beste for begge to, at hele forholdet hadde vært definitivt over og ut. Det er tross alt barn med i bildet, og da kan man ikke holde på å surre at og fram som det passer. Det er ikke bra for ungene, og det burde komme først.

Enten eller, syntes jeg. Ikke kanskje. At ikke folk kan fatte at de må sette seg selv litt til siden, når det er unger med i bildet.

Hadde det bare dreid seg om to voksne, kunne de surra rundt så mye de orket, men sånn er det jo ikke, og da må de tenke lenger enn som så.

Så det er bare en bagatell å våkne med en sprutende pikk i munnen eller en gubbe som ligger og knuller deg når du sover!

Jeg hadde gått etter første gangen! Unger eller ikke, så lite respekt kan man ikke ha for partneren sin. Det er maktmisbruk, voldtekt, overgrep, hadde hun anmeldt han kunne han blitt straffet!

[Gjest Daraan]

Jeg syntes da jaggu meg at han har godtatt endel også. Hun har vært utro, og for meg virker hun egoistisk og selvopptatt. Slettes ikke rede til å være hverken kone eller mor. Hun vil flagre og leve livet.

Jeg syntes ikke han har oppført seg riktig heller, langt ifra, men han ser i det minst ut til å ville prøve å rette opp sine feil.

For meg virker det som om hun vil avgårde for å (unnskyld uttrykket) knulle rundt, for deretter å se om hun kanskje gidder å gå tilbake til mannen.

Ut fra det jeg leser, tror jeg egentlig det hadde vært det beste for begge to, at hele forholdet hadde vært definitivt over og ut. Det er tross alt barn med i bildet, og da kan man ikke holde på å surre at og fram som det passer. Det er ikke bra for ungene, og det burde komme først.

Enten eller, syntes jeg. Ikke kanskje. At ikke folk kan fatte at de må sette seg selv litt til siden, når det er unger med i bildet.

Hadde det bare dreid seg om to voksne, kunne de surra rundt så mye de orket, men sånn er det jo ikke, og da må de tenke lenger enn som så.

Jeg synes absolutt ikke det er noe rart at hun vil gå fra han. Å bli påtvinget sex i en hjelpeløs tilstand er rett og slett overgrep/voldtekt og om du forhører deg rundt tror jeg du vil finne ut at alle får mèn og senvirkninger av det. Selvsagt vil hun bli delvis "redd" han for hun vet aldri hvor hun har han. Han sier han skal slutte med det men greier ikke det likevel. Hun kan ikke stole han. Det går ikke å stole på en som ikke respekterer en ønsker og ens beste og gjør direkte motsatt av hva han sier han skal...-hver- gang!

Om sex skal påtvinges og det bare blir med den penetreringen og knulling rett og slett. Bare selve handllingen og bli feridg med det skjønner jeg godt at hun forbinder sex med noe negativt. Og om han ikke kan gi henne en klem og stryke henne på ryggen (gi henne kjærlighet,ømhet og trygghet)uten at han må ha sex i bytte for det...altså...DET SIER SEG DA VEL FOR FAEN SELV!

Joda innlegget ditt hadde vært berettiget om......han -hadde- villet forandre noen. MEN han sier jo selv at han ikke har greid det.

[shandy]

Det går jo an å prøve å sette seg inn i saken før du blir så fordømmende!

Tror ikke ønsket om fest og fart er den egentlige årsaken til at hun nå har flyttet fra ham.

"Hun sier hun har et stort behov for å være alene, feste, ha det gøy, utagere og gi blaffen i konsekvenser. Jeg føler meg utrolig usikker og redd når hun sier dette. Har snakket med henne om profesjonellhjelp ang. våre problem, men det avslår hun blankt, hun vil gjøre det på denne måten."

Sakset fra innskrivers innlegg. Det var noe av grunnen til at jeg skrev det jeg gjorde om henne. Det går ann å forsøke å se det fra begge sider, og særlig når hun ikke engang har tatt en avgjørelse, men skal ha han på vent - til hun får luftet mer enn innestengt frusterasjon.

I og med han skriver såpass ærlig og åpent om seg selv, og er villig til å gjøre det meste for å bli bedre, syntes jeg igrunn det er et bedre utgangspunkt, enn hennes. Jeg hadde forstått det bedre om hun gikk tvert, og ferdig med det.

Jeg forsvarer ikke den måten han har oppført seg på, og syntes den er mildt sagt syk - hvis noen skulle være i tvil, MEN og jeg gjentar gjerne: Hun må ta et valg, og ikke vakle rundt som det passer henne. Det er tross alt unger med i bildet, og da kan man IKKE holde på sånn.

Hvorfor du mener jeg er fordømmende vet jeg ikke, det har kanskje noe med at du sammenligner med din egen situasjon, og blir sint ut ifra det.

[shandy]

Så det er bare en bagatell å våkne med en sprutende pikk i munnen eller en gubbe som ligger og knuller deg når du sover!

Jeg hadde gått etter første gangen! Unger eller ikke, så lite respekt kan man ikke ha for partneren sin. Det er maktmisbruk, voldtekt, overgrep, hadde hun anmeldt han kunne han blitt straffet!

Jeg har ikke sagt det er en bagatell, og jeg hadde forstått det bedre om hun hadde gått før ja, men nå har hun ikke gjort det, og heller ikke nå har hun bestemt seg.

Hvorfor skal hun ha han på vent, og utsette ungene for mer enn nødvendig?

[shandy]

Jeg synes absolutt ikke det er noe rart at hun vil gå fra han. Å bli påtvinget sex i en hjelpeløs tilstand er rett og slett overgrep/voldtekt og om du forhører deg rundt tror jeg du vil finne ut at alle får mèn og senvirkninger av det. Selvsagt vil hun bli delvis "redd" han for hun vet aldri hvor hun har han. Han sier han skal slutte med det men greier ikke det likevel. Hun kan ikke stole han. Det går ikke å stole på en som ikke respekterer en ønsker og ens beste og gjør direkte motsatt av hva han sier han skal...-hver- gang!

Om sex skal påtvinges og det bare blir med den penetreringen og knulling rett og slett. Bare selve handllingen og bli feridg med det skjønner jeg godt at hun forbinder sex med noe negativt. Og om han ikke kan gi henne en klem og stryke henne på ryggen (gi henne kjærlighet,ømhet og trygghet)uten at han må ha sex i bytte for det...altså...DET SIER SEG DA VEL FOR FAEN SELV!

Joda innlegget ditt hadde vært berettiget om......han -hadde- villet forandre noen. MEN han sier jo selv at han ikke har greid det.

Jeg skjønner at det er overgrep ja, mildt sådan, men krenkende nok. Det jeg ikke skjønner er hvorfor hun skal ha en pause, hvis han er så til de grader jævlig.

Noe godt må det tydeligvis være med mannen, siden hun enda ikke kan ta et endelig brudd. DET SIER SEG DA FOR FAEN SELV, AT HUN SKAL HA FRIHET FOR Å PRØVE ANDRE. (Jeg roper tilbake) Såpass er det ikke vanskelig å forstå, man er da ikke naiv heller. Det står jo skrevet svart på hvitt, hvis du leser innlegget ordentlig, og ikke bare pløyer igjennom og plukker ut det som passer.

Det er hun som ikke vil prøve faghjelp, og selv om han kanskje er den som trenger det best, er det tydelig at hun hadde hatt godt av det også.

Jeg håper han/de har nytte av dere andres svar, og at dere heller fokuserer på å gi han råd, enn å henge dere opp i min mening.

Forresten syntes jeg noen ganger at innlegg som dette er såpass på tryne, at jeg har vanskelig for å ta det hele seriøst. Er det alvor, eller er det bare tull. Hvorfor svarer ikke innskriver f.eks?

[Gjest Been there]

Hva med å gi en tilbakemelding, anon?

Selv om jeg ser det fra din kones side, vil jeg gjerne hjelpe deg. Lurer på hva du tenker om det jeg har skrevet. Klarer du å sette deg inn i situasjonen hennes?

[Gjest Been there]

"Hun sier hun har et stort behov for å være alene, feste, ha det gøy, utagere og gi blaffen i konsekvenser. Jeg føler meg utrolig usikker og redd når hun sier dette. Har snakket med henne om profesjonellhjelp ang. våre problem, men det avslår hun blankt, hun vil gjøre det på denne måten."

Sakset fra innskrivers innlegg. Det var noe av grunnen til at jeg skrev det jeg gjorde om henne. Det går ann å forsøke å se det fra begge sider, og særlig når hun ikke engang har tatt en avgjørelse, men skal ha han på vent - til hun får luftet mer enn innestengt frusterasjon.

I og med han skriver såpass ærlig og åpent om seg selv, og er villig til å gjøre det meste for å bli bedre, syntes jeg igrunn det er et bedre utgangspunkt, enn hennes. Jeg hadde forstått det bedre om hun gikk tvert, og ferdig med det.

Jeg forsvarer ikke den måten han har oppført seg på, og syntes den er mildt sagt syk - hvis noen skulle være i tvil, MEN og jeg gjentar gjerne: Hun må ta et valg, og ikke vakle rundt som det passer henne. Det er tross alt unger med i bildet, og da kan man IKKE holde på sånn.

Hvorfor du mener jeg er fordømmende vet jeg ikke, det har kanskje noe med at du sammenligner med din egen situasjon, og blir sint ut ifra det.

Jeg tror hun setter ham på vent fordi hun har et håp om å få tilbake følelsene for ham, og et håp om forandring fra hans side.

Når en har levd sammen så lenge som de har, er det utrolig vanskelig å kutte tvert av. En håper ting skal gå seg til i det lengste.

Han har jo sagt før også at det skulle bli forandring, at han ikke skulle gjøre det der mer. Hun trenger å se at det virkelig blir det, for han har jo gjentatte ganger falt tilbake til gamle synder.

Det er også sånn at når en opplever å bli brukt på en sånn måte, blir ikke sex "hellig" lenger. Jeg følte det som noe som ble tatt fra meg gjentatte ganger. Det tråkker selvbildet langt ned i søla.

Denne damen har forresten satt seg selv til side gjennom flere år, og har nok kommet til et punkt der dette ikke går lenger. Selvsagt er hovedsaken at ungene skal ha det bra, men at foreldrene lever sammen, er ingen forutsetning for det.Ungene kan da ha det fint likevel. Kanskje har de det bedre også. Det nytter ikke å leve kun for ungene, av og til må en sette seg selv i fokus.

[The_Pope]

Jeg er enig i at du er i seriøse problemer her.

Dette med å ha sex med henne mens hun sover er ikke en god idé. Sex er noe man skal ha SAMMEN. Det vil si at begge skal være våkne og med på det.

Jeg tror det du har gjort har gjort at hun ikke vil ha seksuell kontakt med deg. Den eneste måten du kan endre på dette er ved å snakke med henne og bli enig med henne om å bygge opp sexlivet deres, som nå er ødelagt. Få en ny start.

Å flytte fra hverandre og ta pauser er ikke en god idé. Enten kan man prøve å reparere forholdet igjen, eller man kan gi opp. Personlig tror jeg at det alltid er mulighet for å reparere et forhold hvis det er kjærlighet der. Det er spesielt viktig å prøve å reparere forholdet når dere har barn sammen. Prøv å få henne til å innse dette.

Finn ut hva kjærlighetsspråket hennes er og praktisere det.

Her er noe om dette temaet:

De fem kjærlighetsspråk

Anerkjennende ord

De som har dette språket som sitt "morsmål" legger stor vekt på ting som blir sagt til dem. Dvs. at hvis noen sier noe positivt om dem fylles kjærlighetstanken, og hvis de sier noe dårlig tømmes den raskt.

Tid for hverandre

Dette språket krever at personene som snakker det må sette av tid til vedkommende de vil snakke det til, ved at de gjør ting sammen.

Folk med dette språket vil kanskje ikke syntes at å se på tv sammen er å ha tid for hverandre, men heller ting som å snakke sammen, å gå på restaurant, gå på teater eller lignende.

Tjenester

Med tjenester mener jeg for eksempel husarbeid. Disse personene setter enorm pris på at folk gjør ting for dem.

Gaver

Gavene trenger ikke være så dyre at man ruinerer seg på å være sammen med personen, men det er bare det å få noe i det heletatt som de syntes er et uttrykk for kjærlighet.

Fysisk nærhet

Noen legger spesielt vekt på det fysiske(se eros). En vanlig feil for menn, som generelt er opptatt av det fysiske, er å tro at dette er deres kjærlighetsspråk, men dette er ikke alltid tilfelle.

Disse kjærlighetsspråkene har vi alle sammen, men hva vi har som vårt primære, sekundære osv. varierer. Derfor er det viktig at vi lærer oss kjærlighetsspråket til den/de vi er glade i slik at de kan føle seg elsket. En vanlig feil er å snakke til andre med sitt eget kjærlighetsspråk, noe som ikke alltid er like effektivt.

Kjærlighetstank

Vi har alle en "kjærlighetstank" for å føle oss vel må vi holde denne tanken full. Tanken fylles ved at folk rundt oss, spesielt kjæreste/ektefelle, snakker vårt kjærlighetsspråk til oss.

(kilde: Boken "De fem kjærlighetsspråk")

Start langsomt. Bygg opp forholdet igjen. Lykke til!

[anon1365380490]

Hva med å gi en tilbakemelding, anon?

Selv om jeg ser det fra din kones side, vil jeg gjerne hjelpe deg. Lurer på hva du tenker om det jeg har skrevet. Klarer du å sette deg inn i situasjonen hennes?

Takk for innlegget. Jeg føler at jeg virkelig har forstått hvordan hun har det. Det må være utrolig jævlig og nedverdigende. Jeg er villig til å forandre meg. Jeg er bare redd for at det er for sent.

For tiden har vi et bra forhold som venner, vi kan prate uten at det blir krangling. Hun liker også at jeg stryker henne på ryggen ol., men uten at det blir oppfattet seksuelt. Men hun er fast bestemt på å flytte ut, og vil ikke oppsøke rådgivning. Hun vil ikke dele det som har skjedd med noen andre. Det hun virkelig lurer på etter hva jeg har forstått, er om følesene hun har mht. sex, nærhet og kjærlighet kun er knyttet opp mot meg eller om hun vil føle "begjær" for noen andre? Det er det hun vil finne ut ved å flytte for seg selv. Og det er jo ikke så mange måter å finne det ut på... Jeg frykter at hun skal forhaste seg, og ikke føle noe for meg, og dermed avslutte hele "forholdet". Jeg tror det kan ta lang tid før hun kan finne igjen følesene for meg, og at hun kanskje kan finne dem lettere hos noen andre. Hun er veldig sånn at ting skal skje med en gang, og vil ikke vente i lange perioder på det. Dersom det fremdeles er føleser for meg, mener hun at de vil dukke opp i en situasjon med en annen. Hva tror du, gjør hun det rette når hun vil prøve å finne det ut på denne måten ? Jeg har i allefall innfunnet at dersom det skal bli en ny sjanse, så må det drastiske endringer til i forholdet. Jeg vil ikke gi opp enda, men det er vanskelig å holde håpet oppe.

[Gjest Been there]

Takk for innlegget. Jeg føler at jeg virkelig har forstått hvordan hun har det. Det må være utrolig jævlig og nedverdigende. Jeg er villig til å forandre meg. Jeg er bare redd for at det er for sent.

For tiden har vi et bra forhold som venner, vi kan prate uten at det blir krangling. Hun liker også at jeg stryker henne på ryggen ol., men uten at det blir oppfattet seksuelt. Men hun er fast bestemt på å flytte ut, og vil ikke oppsøke rådgivning. Hun vil ikke dele det som har skjedd med noen andre. Det hun virkelig lurer på etter hva jeg har forstått, er om følesene hun har mht. sex, nærhet og kjærlighet kun er knyttet opp mot meg eller om hun vil føle "begjær" for noen andre? Det er det hun vil finne ut ved å flytte for seg selv. Og det er jo ikke så mange måter å finne det ut på... Jeg frykter at hun skal forhaste seg, og ikke føle noe for meg, og dermed avslutte hele "forholdet". Jeg tror det kan ta lang tid før hun kan finne igjen følesene for meg, og at hun kanskje kan finne dem lettere hos noen andre. Hun er veldig sånn at ting skal skje med en gang, og vil ikke vente i lange perioder på det. Dersom det fremdeles er føleser for meg, mener hun at de vil dukke opp i en situasjon med en annen. Hva tror du, gjør hun det rette når hun vil prøve å finne det ut på denne måten ? Jeg har i allefall innfunnet at dersom det skal bli en ny sjanse, så må det drastiske endringer til i forholdet. Jeg vil ikke gi opp enda, men det er vanskelig å holde håpet oppe.

Dere er inne i en veldig vanskelig tid nå, men det trenger jeg jo ikke å fortelle deg. Det som er viktig er at dere tar dere tid til å finne ut av ting, både du og hun. Skal dere reparere dette, kreves det stor innsats og vilje fra dere begge to. Nå er det jo som alle vet, svært vanskelig å forandre seg, men det går hvis en er nok innstilt på det.

Hvis hun har det som meg, kan hun nok tenne på andre, forutsatt at hun opplever nærhet og kjærlighet i forbindelse med en person. Et one-night stand vil nok ikke gi henne noe særlig. Husk at dette er basert på hva jeg følte da jeg var midt oppi det.

Jeg kunne ikke tenke meg sex med min eks før det var gått et år etter at jeg flyttet ut. Da var det ikke lenger avskrekkende, for å si det sånn. Da jeg flyttet, var det helt utenkelig at jeg noen gang skulle få lyst på ham igjen. Jeg har analysert situasjonen mange ganger fordi jeg var veldig usikker på om jeg gjorde det rette da jeg gikk. Vi hadde jo også barn sammen.

Det som var viktig for meg, var å føle at jeg kunne bestemme over min egen kropp. Ingen kunne ha sex med meg uten at jeg ville det selv. På den måten trengte jeg å flytte, for å komme bort fra presset. Få ro til å tenke, og finne ut av ting.

Det kan være greit å bo hver for seg en stund. Begynne på nytt på en måte. Dessuten tror jeg hun trenger å ha friheten til å sette grenser overfor deg. At hun ikke har noen forpliktelser i forhold til at du har "rett" til å ha sex med henne.

Du kan også skrive til meg via e-post, så alt ikke blir så offentlig.

[email protected]

Klem og lykke til

[Gjest Been there]

Dere er inne i en veldig vanskelig tid nå, men det trenger jeg jo ikke å fortelle deg. Det som er viktig er at dere tar dere tid til å finne ut av ting, både du og hun. Skal dere reparere dette, kreves det stor innsats og vilje fra dere begge to. Nå er det jo som alle vet, svært vanskelig å forandre seg, men det går hvis en er nok innstilt på det.

Hvis hun har det som meg, kan hun nok tenne på andre, forutsatt at hun opplever nærhet og kjærlighet i forbindelse med en person. Et one-night stand vil nok ikke gi henne noe særlig. Husk at dette er basert på hva jeg følte da jeg var midt oppi det.

Jeg kunne ikke tenke meg sex med min eks før det var gått et år etter at jeg flyttet ut. Da var det ikke lenger avskrekkende, for å si det sånn. Da jeg flyttet, var det helt utenkelig at jeg noen gang skulle få lyst på ham igjen. Jeg har analysert situasjonen mange ganger fordi jeg var veldig usikker på om jeg gjorde det rette da jeg gikk. Vi hadde jo også barn sammen.

Det som var viktig for meg, var å føle at jeg kunne bestemme over min egen kropp. Ingen kunne ha sex med meg uten at jeg ville det selv. På den måten trengte jeg å flytte, for å komme bort fra presset. Få ro til å tenke, og finne ut av ting.

Det kan være greit å bo hver for seg en stund. Begynne på nytt på en måte. Dessuten tror jeg hun trenger å ha friheten til å sette grenser overfor deg. At hun ikke har noen forpliktelser i forhold til at du har "rett" til å ha sex med henne.

Du kan også skrive til meg via e-post, så alt ikke blir så offentlig.

[email protected]

Klem og lykke til

Jeg tror ikke hun finner ut av følelsene for deg ved å ha sex med en annen. Det tror jeg hun finner ut av ved å ta tiden til hjelp, tenke på hva dere hadde sammen, og at hun evt savner deg. Hun må også bli klar på hva hun ønsker for seg selv.

Å ha sex med andre løser ingen problemer for hverken henne eller dere som par. Men jeg forstår at hun lurer på om det vil føles på samme måten som det gjør med deg. Det kan jeg ikke svare på, sånt er jo så individuelt.