Hater forandringer?

[Gjest EliH20]

Velt ikke helt om jeg er i riktig forum akkurat nå, men jeg prøver meg her forde.

Joda, jeg er ei jente på 19 år som ikke takler forandringer. I fjord på den tida her så var jeg så vanvittig lykkelig. Hadde kjærste, mange gode venner og følte meg veldig trygg på meg selv, og miljøet rundt meg.

Nå har vennene mine blitt spredd for vinden. De fleste har dratt på forskjellige skoler rundt omkring i landet. Jeg har blitt igjen på hjemstedet mitt. jeg og kjærsten min har gjordt det slutt for ei god tid tilbake, og de resterende vennene mine har selv fått seg kjærster, og er opptatt med jobb og skole.

Jeg er rett og slett ulykkelig. jeg vet det skal gå opp og ned her i livet, men nå har jeg vært nede veldig lenge. Lurer egentlig på om den beste tida i livet mitt er over? Jeg klarer ikke la være å tenke på hvordan jeg hadde det før, og hvor lykkelig jeg var. Jeg får vondt inne i meg når jeg tenker på det.

Vet ikke, tror egentlig bare at jeg er utrolig ensom. Og forventer for mye av livet. Er egentlig litt lei av å bare leve for at morgendagen skal bli bedre. Hater det...

Noen forslag til hva jeg kan gjøre? Virker som at jeg ikke takler forandringer i livet mitt.

m.v.h

[Clue1365380406]

Hei; jeg må si jeg føler med deg. Nå er det jo ikke små forandringer du har gjennomgått heller! Det er helt normalt å bli lei og deppa av sånne ting.

Du er i en alder da livet består av endel forandringer, sånne ting vil roe seg. Det blir mer stabilt når du har peilet deg inn på utdanning, og skal gå flere år på samme skole. Eller senere igjen, når du har etablert deg fastere.

Forresten synes jeg du skal vente deg mye av livet. Det er du som bestemmer hvordan livet ditt skal bli. Du kan jo starte med å gjøre positive ting for deg selv. Da jeg var 19, kjørte jeg opp til mc, og kom i et kjempefint miljø, hvor jeg fikk mange nye venner. Finn noe som interesserer deg, og hiv deg ut i det med liv og lyst! Har du noen drømmer du kan gjøre virkelige? Jobb for det!

Se det positive i det: nå er du fri og frank og kan gjøre det du har lyst til. Om noen år har du kanskje fått barn, og det er ikke så enkelt lenger.

Hele livet gjennom kommer du til å møte nye mennesker som blir dine venner.

Jeg er 35 år nå, og har gjort endel, men det er mye jeg angrer på at jeg ikke gjorde mens jeg kunne. Jeg ville ha reist mer, kanskje tatt et år utenlands med jobb eller skole. Men jeg var opptatt av å ha kjæreste, opptatt av det trygge, forutsigbare.

Imidlertid er det aldri for sent, så jeg planlegger et utenlandsopphold neste år, med jobb.

Tenk på alle mulighetene dine! Gjør det du drømmer om.

[Gjest En som har vært der!]

Kjenner meg litt igjen!

Det har vært flere slike opp-og ned i mitt liv. Og når du er nede er det ikke så lett.

Det eneste gode råd jeg kan gi deg er at del VIL bli bedre. selv om du har hørt det før, og liksom vet det, det ER sant!!

Og som "Clue" skriver. Lev ut drømmene dine! Vær glad for at du er ung og fri! Dra ut på en reise? Meld deg inn i ett "lag" du er interresert i: Kor, idrett, dans, etc. Da treffer du nye mennesker som har de samme interressene som du!

Ta vare på den tiden du har nå fremover. Når du ser tilbake er kanskje 20-årene noen av de beste!

Og en ny kjæreste, det finner du nok dersom du ønsker det!

Ønker deg alt godt!!

[The_Pope]

Hang in there! Før du vet ordet av det blir det lysere tider. Hadde selv en ganske stor down periode selv hvor jeg strøk til førerprøven 3 ganger, da følte jeg meg ikke særlig stor, men plutselig da jeg nærmest hadde oppgitt lappen klarte jeg det på 4. forsøk.

Som de andre her vil jeg også råde deg til å finne noe nytt å gjøre. Det vil nok få deg til å føle en ny gnist av livsglede. )