Hva sier dere ?

[legve]

Heisann alle sammen.

Bare lurte på om dere forteller omgivelsene deres at barnet dere venter er et prøverørsbarn?

Jeg har ikke så veldig lyst til det, da vi ikke sa noe om prosessen vi skulle gjennom startet, men min mann vil fortelle det til alle...

Noen gode forslag ?

Hilsen

[liffa]

Dette må du og mannen din finne ut sammen. Det er vel i alle fall vesentlig at dere er enige. Det folk ikke vet har de ikke vondt av! Personlig synes jeg det er helt greit å være åpen om den prosessen vi går gjennom og at barnet vårt har blitt til på en litt spesiell måte. Det er selvfølgelig ikke noe jeg prater om til alle og enhver, men de som står oss nær. Vi har valgt og innvie en del venner og familie i våre utfordringer - det gjorde vi før vi var i gang med selve behandlingen.

Lykke til !!

[godthåp]

Selv synes vi det er en privatsak. Noe det også er. Men dessverre synes ikke folk rundt oss at det å få barn er en privatsak..Det er en selfølge...Når mange er kommet til det skritt å få en assistert befruktning er sårbarheten allerede langt på vei, etter mas i lange tider ikke dere skal ha barn nå snart.

Mange liker å være veldig åpne om sitt private liv. De fleste gjør ikke det. Det kommer nok også helt ann på ståstedet for barnløsheten. Om det er pga tidligere kreft eller medfødte ting..

Å være "steril" kan gå veldig utover selvfølelsen og en blir veldig sårbare. En mann som er impotent f eks. eller "skyter med løskrutt"føler nok oftest veldig for å ha det for seg selv. En kvinne som ikke får realisert barna hun har ventet på skulle komme siden barndommen, kan slite veldig med å akseptere dette, og føler seg gjerne utilstrekkelig og ukvinneliggjort. Å bli ufrivillig sterilisert er en ganske så bestialsk livssituasjon.

Jeg har pratet med flere som har vært åpne om det at de trenger assitert befruktning, og de angrer ofte. Prosessen med assistert befruktning og det å leve som ufrivillig barnløs er for mange meget sårt.

Og det kan gjøre vondt mye verre med utenforstående som skal blande seg inn. Og ikke aner hva de snakker om. Eller hva vi går igjennom psykisk og fysisk, for å oppnå det som for "alle" er den største selfølge her i livet, å stifte familie med egne barn.

Selv tror jeg på felles sjebne og felles trøst.

Samfunnet er dessuten ikke kommet lengre enn at betegnelsen som "kunstig befruktelse" flittig blir brukt. Og det er ganske mange rare forestillinger rundt dette i hodene til de uvitende enda.

Det er du som skal i gjennom det aller meste i prosessen så dette burde være helt og holdent opp til deg å avgjøre dette.

Selfølgelig med hans samtykke om hvor åpne dere skal være..om han ikke ønsket åpenhet rundt det..Lykke til!

[Fane]

Hei Legve

Vi har ikke fortalt det til noen og trives godt med det!

[Nord-Trønder]

Selv synes vi det er en privatsak. Noe det også er. Men dessverre synes ikke folk rundt oss at det å få barn er en privatsak..Det er en selfølge...Når mange er kommet til det skritt å få en assistert befruktning er sårbarheten allerede langt på vei, etter mas i lange tider ikke dere skal ha barn nå snart.

Mange liker å være veldig åpne om sitt private liv. De fleste gjør ikke det. Det kommer nok også helt ann på ståstedet for barnløsheten. Om det er pga tidligere kreft eller medfødte ting..

Å være "steril" kan gå veldig utover selvfølelsen og en blir veldig sårbare. En mann som er impotent f eks. eller "skyter med løskrutt"føler nok oftest veldig for å ha det for seg selv. En kvinne som ikke får realisert barna hun har ventet på skulle komme siden barndommen, kan slite veldig med å akseptere dette, og føler seg gjerne utilstrekkelig og ukvinneliggjort. Å bli ufrivillig sterilisert er en ganske så bestialsk livssituasjon.

Jeg har pratet med flere som har vært åpne om det at de trenger assitert befruktning, og de angrer ofte. Prosessen med assistert befruktning og det å leve som ufrivillig barnløs er for mange meget sårt.

Og det kan gjøre vondt mye verre med utenforstående som skal blande seg inn. Og ikke aner hva de snakker om. Eller hva vi går igjennom psykisk og fysisk, for å oppnå det som for "alle" er den største selfølge her i livet, å stifte familie med egne barn.

Selv tror jeg på felles sjebne og felles trøst.

Samfunnet er dessuten ikke kommet lengre enn at betegnelsen som "kunstig befruktelse" flittig blir brukt. Og det er ganske mange rare forestillinger rundt dette i hodene til de uvitende enda.

Det er du som skal i gjennom det aller meste i prosessen så dette burde være helt og holdent opp til deg å avgjøre dette.

Selfølgelig med hans samtykke om hvor åpne dere skal være..om han ikke ønsket åpenhet rundt det..Lykke til!

Jeg har overhode ikke noe med om dere velger å være åpne eller ikke, forstår utmerket argumenter i begge retninger og respekterer fullt de som ikke føler at det er riktig å informere kretig og pletig. Selv har vi tatt dette veldig gradvis og har også angret på vår åpenhet i ett tilfelle, men nå når vi venter et prøverørsbarn har jeg overhode ikke noe problem med å være åpen om det. Og min erfaring er helt klart at det er langt lettere når man har fått et positivt resultat av behandlingen enn når man var midt oppe i behandlingsfasen. Dette har helt klart sammenheng med at all sårheten og utilstrekkeligheten erstattes av pur glede. Vet for eksempel at det ikke bare var vi som ble mer og mer tause for hvert forsøk vi skulle igjennom. Vårt siste førsøk var det svært få som viste om.

Jeg er stolt av å vente et prøverørsbarn og kan jeg gi noe tilbake ved å være åpen om at dette var et barn som ikke kom helt av seg selv så gjør jeg gjerne det. Har flere eksempler på at folk i mine omgivelser har tatt kontakt etter at de har hørt at vi har vært igjennom prøverørsbehandling for å si at det har de også. Eller en mor som kom inn og fortalte at sønnen og svigerdatteren skulle igjennom prøverørsbehandling og gjerne ville høre mer om våre erfaringer. I dag skal hun bli bestemor!

Det jeg egentlig ville si noe om var tabuer, og at den eneste måten å fjerne myter og det tabubelagte ved prøverørsbehandling er at vi som vet hva dette er er åpne! Og da reagerer jeg så veldig på at du blander sammen impotens og dårlig sædkvalitet ("skyte med løskrutt"). Dårlig sædkvalitet har da overhode ikke noe med impotens å gjøre! Min samboer har dårlig sædkvalitet, men jeg kan forsikre om at han ikke er impotent - han har ikke et snev av impotens en gang! Hvis det finnes noen sjeler der ute som tror at impotens og sædkvalitet har noe med hverandre å gjøre så må vi da snarest mulig få stoppet slike feilaktige forestillinger.

Jeg forstår at ufrivillig barnløse kan tenke på seg selv som "mindre" kvinne eller "mindre" mann, men vi må gjøre alt vi kan for å unngå det! Man er ikke mindre noe som helst og jeg tror ikke at folk flest tenker slik, men vi tenker kanskje at de tenker slik. Det må vi slutte med!

At mange velger å ikke være åpne har jeg altså all respekt og forståelse for, men hvis grunnen til manglende åpenhet er at man frykter at andre vil se på en som mindreverdig da ønsker jeg at men tenker igjennom dette en gang til. Husk også hvor stor pris vi alle her setter på de som er offentlig åpne og forteller sin (og vår) historie til hele det norske folk. Åpenhet er så fordømt viktig!

Når folk gladelig forteller om dildopartyet de har vært på så er vel også tiden inne for å avlive eventuelle myeter om sammenheng mellom sædkvalitet og impotens.

[godthåp]

Jeg har overhode ikke noe med om dere velger å være åpne eller ikke, forstår utmerket argumenter i begge retninger og respekterer fullt de som ikke føler at det er riktig å informere kretig og pletig. Selv har vi tatt dette veldig gradvis og har også angret på vår åpenhet i ett tilfelle, men nå når vi venter et prøverørsbarn har jeg overhode ikke noe problem med å være åpen om det. Og min erfaring er helt klart at det er langt lettere når man har fått et positivt resultat av behandlingen enn når man var midt oppe i behandlingsfasen. Dette har helt klart sammenheng med at all sårheten og utilstrekkeligheten erstattes av pur glede. Vet for eksempel at det ikke bare var vi som ble mer og mer tause for hvert forsøk vi skulle igjennom. Vårt siste førsøk var det svært få som viste om.

Jeg er stolt av å vente et prøverørsbarn og kan jeg gi noe tilbake ved å være åpen om at dette var et barn som ikke kom helt av seg selv så gjør jeg gjerne det. Har flere eksempler på at folk i mine omgivelser har tatt kontakt etter at de har hørt at vi har vært igjennom prøverørsbehandling for å si at det har de også. Eller en mor som kom inn og fortalte at sønnen og svigerdatteren skulle igjennom prøverørsbehandling og gjerne ville høre mer om våre erfaringer. I dag skal hun bli bestemor!

Det jeg egentlig ville si noe om var tabuer, og at den eneste måten å fjerne myter og det tabubelagte ved prøverørsbehandling er at vi som vet hva dette er er åpne! Og da reagerer jeg så veldig på at du blander sammen impotens og dårlig sædkvalitet ("skyte med løskrutt"). Dårlig sædkvalitet har da overhode ikke noe med impotens å gjøre! Min samboer har dårlig sædkvalitet, men jeg kan forsikre om at han ikke er impotent - han har ikke et snev av impotens en gang! Hvis det finnes noen sjeler der ute som tror at impotens og sædkvalitet har noe med hverandre å gjøre så må vi da snarest mulig få stoppet slike feilaktige forestillinger.

Jeg forstår at ufrivillig barnløse kan tenke på seg selv som "mindre" kvinne eller "mindre" mann, men vi må gjøre alt vi kan for å unngå det! Man er ikke mindre noe som helst og jeg tror ikke at folk flest tenker slik, men vi tenker kanskje at de tenker slik. Det må vi slutte med!

At mange velger å ikke være åpne har jeg altså all respekt og forståelse for, men hvis grunnen til manglende åpenhet er at man frykter at andre vil se på en som mindreverdig da ønsker jeg at men tenker igjennom dette en gang til. Husk også hvor stor pris vi alle her setter på de som er offentlig åpne og forteller sin (og vår) historie til hele det norske folk. Åpenhet er så fordømt viktig!

Når folk gladelig forteller om dildopartyet de har vært på så er vel også tiden inne for å avlive eventuelle myeter om sammenheng mellom sædkvalitet og impotens.

Kjære deg Nord Trønder!

Skap homofile kan også takke alle de åpne homofile for at mange tabuer rundt homofili i dag er borte! Men det betyr ikke at alle sjeler er skapt til å tåle belatningen med å brette ut sine mest intime detaljer.

Det er for å bli spart for andres inblanding i eget underliv, førdømmelser av verste sort som rammer ens følelsesliv på det mest intime en vil skjerme seg for..

som homofil eller for noen andre personlige problemer og kriser.

Du vet like godt som meg at jeg ikke har forvekslet dårlig sæd og impotens. Det var et eksempel på hvor såre slike ting for mange kan være å prate om! For ikke snakke om å annosere det til "alle"..Menn sliter like mye med dårlig selvfølelse og utilstrekkelighet som kvinnen.

Heldigvis er vi alle forskjellige. Derfor vil det alltid være mange UFB som står fram som vi andre, som ikke står fram, ikke minst støtter en masse og er stolte av!

Lykke til med ditt valg!

Så ønsker jeg andre lykke til med deres valg....veien blir til mens en går..ta ett skritt av gangen. Vi har, i tillegg til av vi er skapt ulike,

alle forskjellig

"bagasje i sekken"

for utgangspunktene

i valgene vi tar.

[lilium]

Hei,

jeg har selv en liten icsi-prins på litt over året, og kan ikke si annet enn at vi er kjempestolte over ham. Personlig ville jeg synes det var å benekte en del av hans tilblivelse ved å ikke være åpen om hvordan vi har fått ham. Som min mann gjentatte ganger sier; det er jo noe spesielt med ham da, når vi har strevd sånn for å få ham til!

Jeg kan forstå at mange syns det er vanskelig å fortelle, men skulle så ønske det ikke var tilfelle. Infertilitet er ikke annerledes enn å ha migrene eller diabetes. Hvorfor skal det være så mye lettere å være åpne om sånne diagnoser? Og hvordan skal man få vekk alle myter hvis ingen vil stå frem?

Forskning viser også at de som er åpne om problemet også er de som takler det best. Det er så mye lettere for folk å komme med sårende kommentarer hvis de ikke vet, enn om de står med deg som er åpen om det foran seg. I de aller fleste tilfeller får pipen en helt annen lyd da. Sier jeg av erfaring. Vi "kom ut av skapet" i forbindelse med første forsøk, og har ikke angret siden. Med noen få unntak har det vært bare positive kommentarer.

Det hadde kanskje vært en ide å lage en base med fornuftige svar på ufornuftige kommentarer? En ide for FUBs nye hjemmesider?

Lykke til, uansett hvilket valg dere tar!

[Nord-Trønder]

Kjære deg Nord Trønder!

Skap homofile kan også takke alle de åpne homofile for at mange tabuer rundt homofili i dag er borte! Men det betyr ikke at alle sjeler er skapt til å tåle belatningen med å brette ut sine mest intime detaljer.

Det er for å bli spart for andres inblanding i eget underliv, førdømmelser av verste sort som rammer ens følelsesliv på det mest intime en vil skjerme seg for..

som homofil eller for noen andre personlige problemer og kriser.

Du vet like godt som meg at jeg ikke har forvekslet dårlig sæd og impotens. Det var et eksempel på hvor såre slike ting for mange kan være å prate om! For ikke snakke om å annosere det til "alle"..Menn sliter like mye med dårlig selvfølelse og utilstrekkelighet som kvinnen.

Heldigvis er vi alle forskjellige. Derfor vil det alltid være mange UFB som står fram som vi andre, som ikke står fram, ikke minst støtter en masse og er stolte av!

Lykke til med ditt valg!

Så ønsker jeg andre lykke til med deres valg....veien blir til mens en går..ta ett skritt av gangen. Vi har, i tillegg til av vi er skapt ulike,

alle forskjellig

"bagasje i sekken"

for utgangspunktene

i valgene vi tar.

Neida, jeg trodde nok ikke at du mente at impotens og sædkvalitet var samme sak, og jeg håper også at jeg fikk fram at jeg har all respekt for de som ennå ikke er klare for å "stå fram".

Samtidig så er det jo ikke slik at man ved å være åpen om at man er igang med eller har gjennomført prøverørsbehandling må brette ut sitt innerste og mest intime privatliv. Vi føler i alle fall ikke at det er det vi gjør. Hvordan vi egentlig har taklet denne prosessen, hvordan det har påvirket oss som personer og vårt privativ (herunder sexlivet vårt) hverken ønsker eller føler jeg noe behov for å dele med andre enn min samboer. Kanskje med unntak av andre ufb'ere som jeg kjenner godt. Det å blottstille seg er altså ikke en forutsetning for åpenhet.

Så mener jeg også at vi prinsippielt bør jobbe for større åpenhet - at det skal bli lettere for hver av oss å være åpne om vår situasjon. Vi bane veien for åpenhet!

Så til slutt: Tror det er langt, langt vanligere å bli møtt med forståelse enn fordømmelse om man velger å stå åpent fram!