Evig ond sirkel........

[Gjest Trist og lei]

Vi er samboere, forlovet og har to unger på 3 år og 15 mnd.

Jeg er hjemmeværende og tar meg av hus og barn.

Men tingene er ikke så mye å skryte av.

Jeg føler alt går til helvete for tiden.

Jeg er som sagt hjemmeværende med ansvar for barn og hus. Men den siste tiden har jeg knapt orket å gjøre noe som helst fordi jeg er utslitt, trøtt og lei.

Jeg har ikke mer energi igjen. Er helt tom.

Når kvelden kommer, ser jeg fram til å ligge meg for å sove, men da begynner han å mase om sex.

Og sex er noe det ikke er mye av her.

Jeg har ikke lyst, enkelt og greit.

Det er pga at jeg er utslitt og trøtt. Og fordi jeg også sliter med dårlig selvbilde av meg selv ( er overvektig etter svangerskapene ).

Jeg prøver å ha sex med han, men jeg føler ikke noe særlig og vil ikke.

Men han maser og maser og jeg har sagt til han at han må gi meg tid, men det går jo ikke.

Og som følge av dette sliter jeg mye med dårlig samvittighet og er deppa mesteparten av tiden. Sexlivet vårt var jo så og si helt normalt før vi fikk unger. Men nå...helt dødt...ikke en gnist en gang....

Jeg føler meg mer som en slave i hjemmet enn hans forlovede.

Han kan hjelpe til, men det skal være på hans premisser.

Som da vil si at ting skal gjøres når ungene går rundt og herjer.

Med det resultat at leker helles ut igjen på gulvet, klær blir dratt ned fra bordet og må brettes om igjen og at gulvene må støvsuges om igjen.

Jeg har sagt at jeg vil at dette skal gjøres når ungene er lagt for kvelden, for da slipper jeg å gjøre det to ganger, men neida....det er ikke mulig det.

Uansett, alt faller på meg. Han kan ikke en gang ligge skitne klær i skittentøyskurven eller sitte skitne glass og fat inn i oppvaskemaskinen.

Han sitter det oppå kjøkkendisken istedetfor, for det er jo så hardt og vanskelig å åpne oppvaskemaskinen og sitte det inn der ja........

Og snart har vi 1 årsdag for forlovelsen vår....men det føles så falskt å være forlovet og feire den når ting er sånn som de er nå.

Jeg føler at jeg får null forståelse fra samboeren min.

Han er født uten empati ( han sa det selv ) og kan heller ikke sitte seg inn i mine sko.

Jeg vil at han skal forstå hvordan jeg har det. Jeg har sagt det til han, men det hjelper ikke.

Vi er sammen 24/7, dag ut og dag inn. Jeg blir gal.

Det er jo greit å ha hobbyer eller venner f eks, et eget liv utenom det vi har sammen, men det har jeg ikke.

Men han kan stikke ut når han vil, for jeg er jo bare hjemme uansett. Så han får gå ut å ha det gøyt, mens jeg må sitte hjemme fordi jeg rett og slett ikke har noen venner som jeg kan gjøre noe med.

Å gå til rådgivning tror jeg ikke har mye for seg. Vi har allerede prøvd det en gang. Og det funket tydeligvis ikke.

Jeg gir snart opp, for dette orker jeg ikke mer.

Forholdet, forlovelsen, sexlivet.....alt går til helvete. Og det pga meg og mitt syn på meg selv.

Når det gjelder overvekten så slanker jeg meg for tiden, og jeg håper det går denne gangen...

Uansett, jeg håper jeg ikke er alene i denne båten.

Kunne trengt noen veldig gode tips til hvordan vi skal komme oss "ovenpå" igjen....

[pjusken]

Det første dere bør gjøre er å ta en skikkelig prat. Få barnevakt til barna hvis det er mulig og sett dere ned og prat. Vi lærte en teknikk på et prep-kurs som gikk på at den som holder i blyanten (eller ark eller noe annet) har ordet og da har ikke den andre lov å avbryte. Når den er ferdig må den andre oppsummere kort hva den oppfattet at den andre sa, slik at det ikke blir noen misforståelser. Dette fungerer bra for oss ihvertfall!

Forsøke å prat uten å komme med anklager, bare forklar hvordan du har det! Grunnen til at du ikke orker sex for eksempel.. Det pleier å virke for menn......

Deretter bør du kanskje vurdere å reise bort en helg eller noe (til SPA, venninne e.l.) for å slappe av og komme deg til hektene. Da får han også sett hvor mye jobb det faktisk er å ha 2 barn og hus!

NÅR (jeg sier med vilje ikke hvis) ting da blir litt bedre, sørg for at han da får sex og klapp og klem. Slik at han opplever det som positivt. Uten ord kan man da snu en trend!

Håper dere lykkes! Varme tanker går til dere!

[favn]

Dere behøver avlastning. Noen, familie eller venner må kunne stille opp slik at dere kan stikke et sted for dere selv eller være alene i hjemmet (det første er å anbefale, veldig godt med input utenfra).

Dessuten _må_ dere ordne opp i husarbeidsproblematikken. Forslag: Lag en skriftlig plan der dere f.eks. skifter på ansvar for ulikt arbeid slik at ikke den samme alltid må vaske dassen... osv.

Du må trenge gjennom og få samboeren din til å forstå at hvis det fortsetter slik som nå ender forholdet deres i samme dass. Han må ta ansvar og ta forpliktelsene på alvor slik du må.

Dessuten synes jeg absolutt dere skal gi familievernkontoret en sjanse til. Problemene deres er som klippet ut av læreboka for småbarnsfamilier og er _velkjent_ av kontoret - samt utrolig mange andre i samme situasjon.

I tillegg synes jeg du skal betro deg til en venninne, søster el.l. Det gjør veldig godt å snakke med noen, for trøst og sympati, men også for konkret hjelp og konstruktive idéer.

Du må ikke inngå altfor store kompromisser og slite deg ut. Prøv å tenk deg livet 20 år framover. Enten må noe skje nå, snart, eller du går en trist skjebne i møte.

Lykke til. Alt blir uansett enklere etter hvert som barnet blir større.

[Clue1365380406]

Har du noe du kunne tenke deg å holde på med utenfor hjemmet? Har du interesser som du evt har lagt til side da du fikk barn?

Meld deg på et kurs eller noe. Da kommer du deg ut, treffer andre folk og får nye venner. Eller hvorfor ikke søke jobb?

Slike ting bedrer selvtilliten, du er ikke avhengig av hans selskap. Det blir også lettere å slanke seg når du kommer deg mer ut. Du får nye impulser og andre ting og tenke på.

Da jeg hadde småbarn, var det viktig for meg å ha noe utenom barna. Noe som bare var mitt. Skulle jeg bare vært hjemme, uten andre impulser, ville jeg nok fort sett mørkt på ting.

[Gjest Krydder]

Hei!

Det var trist å lese ditt innlegg. Men om det kan være til noen trøst for deg, så kan jeg si at det er mange småbarnsmødre som har det slik.

Det er bra at du er begynt å slanke deg. Det vil hjelpe på psyken din å få av deg noen kilo. Som et råd vil jeg be deg å sjekke sidene til slankenett.no der finner du mange som slanker seg, og du kan få masse inspirasjon og andre råd derfra.

Også vil jeg råde deg til å begynne å trene.

Om det ikke er noe helsestudio nært der du bor, så begynn å gå. Start med en halvtime og du vil snart se at du kan øke innsatsen.

Du sier bare til "mannen" at nå skal du gå ut en tur alene så da får han være hjemme å passe de små.

Håper det går bedre for deg etterhvert, her får du iallefall en stor klem fra meg. Lykke til.

[The_Pope]

Hei,

Jeg syntes det er leit å høre om så mange som sliter med ekteskapet/forholdet sitt. Jeg tror en stor årsak til det er at man ikke klarer å fylle hverandres "kjærlighetstank."

Vi snakker alle et kjærlighetsspråk, og det er viktig at vi kan fylle hverandres kjærlighetstanker for at vi skal være lykkelige i et ekteskap. Her er en KORT oversikt over kjærlighetsspråkene;

Anerkjennende ord

De som har dette språket som sitt morsmål legger stor vekt på ting som blir sagt til dem. Dvs. at hvis noen sier noe positivt om dem fylles kjærlighetstanken, og hvis de sier noe dårlig tømmes den raskt.

Tid for hverandre

Dette språket krever at personene som snakker det må sette av tid til vedkommende de vil snakke det til, ved at de gjør ting sammen.

Folk med dette språket vil kanskje ikke syntes at å se på tv sammen er å ha tid for hverandre, men heller ting som å snakke sammen, å gå på restaurant, gå på teater eller lignende.

Tjenester

Med tjenester mener jeg for eksempel husarbeid. Disse personene setter enorm pris på at folk gjør ting for dem.

Gaver

Gavene trenger ikke være så dyre at man ruinerer seg på å være sammen med personen, men det er bare det å få noe i det heletatt som de syntes er et uttrykk for kjærlighet.

Fysisk nærhet

Noen legger spesielt vekt på det fysiske(se eros). En vanlig feil for menn, som generelt er opptatt av det fysiske, er å tro at dette er deres kjærlighetsspråk, men dette er ikke alltid tilfelle.

Disse kjærlighetsspråkene har vi alle sammen, men hva vi har som vårt primære, sekundære osv. varierer. Derfor er det viktig at vi lærer oss kjærlighetsspråket til den/de vi er glade i slik at de kan føle seg elsket. En vanlig feil er å snakke til andre med sitt eget kjærlighetsspråk, noe som ikke alltid er like effektivt.

(Kilde: boken "De fem kjærlighetsspråkene" (skrevet med egne ord.))

Prøv å snakk med ham, få ham til å innse at du trenger litt avkobling. Jeg skjønner at du blir sliten av å måtte passe barn osv. og at du derfor trenger litt "time off." Snakk med ham om hva som er deres primære kjærlighetsspråk. Så kan dere bedre fylle hverandres kjærlighetstanker ) (hvis du ikke skjønte så mye av innlegget er det fordi jeg har lest boken og du ikke. Så hvis du ikke fikk noe ut av dette vil jeg råde deg til å kjøpe den) Du får ha lykke til!

[petter smart]

Du klager på null forståelse fra samboeren din, men forstår du han? Det virker ikke slik.

Når en mann ikke får nærhet og sex vil han få mindre overskudd/interesse i å hjelpe til hjemme.

Du virker avvisende og sur. Det hjelper ikke på han heller.

Tror rådene flere her gir om å komme dere vekk fra hus og barn kan hjelpe dere. Kanskje bør du begynne å jobbe. Evt kan dere da ansette noen til å passe barn og vaske hus. Da blir det enklere å fordele oppgavene enn i dag. Han forventer nok at du skal gjøre det aller meste husarbeidet da han jobber og tjener penger til familien.

[Gjest Trist og lei]

Du klager på null forståelse fra samboeren din, men forstår du han? Det virker ikke slik.

Når en mann ikke får nærhet og sex vil han få mindre overskudd/interesse i å hjelpe til hjemme.

Du virker avvisende og sur. Det hjelper ikke på han heller.

Tror rådene flere her gir om å komme dere vekk fra hus og barn kan hjelpe dere. Kanskje bør du begynne å jobbe. Evt kan dere da ansette noen til å passe barn og vaske hus. Da blir det enklere å fordele oppgavene enn i dag. Han forventer nok at du skal gjøre det aller meste husarbeidet da han jobber og tjener penger til familien.

Jeg forstår han veldig godt selv om det kanskje ikke virker sånn ut i fra innlegget.

Jeg forstår at han er sliten når han kommer hjem fra jobb og at han er trøtt, Jeg forstår at han sliter og, men han sier aldri noe, han prøver ikke å gjøre noe for å få det til å bli bedre. Og jeg synes det er litt urettferdig at han ikke prøver å redde forholdet.

Grunnen til at jeg er sur er det mange årsaker til, som f eks at han maser og maser, hjelper ikke med husarbeid eller unger. Og at han sitter foran dataen sin fra han kommer hjem fra jobb til han går å legger seg for natten.

Jeg har sagt dette til han, så dette vet han og jeg har sagt hva som må til f eks.

Jeg er lei av å ta alt, mens han sitter på rompen. Han gjør ikke noe annet her i hjemmet uansett og jeg burde jo vite hva han gjør, siden jeg bor med han.

Jeg kan ikke gå ut i jobb ennå pga diverse årsaker. Den ene er selvfølgelig barna. Jeg er jo hjemme med de.

Vi kan ikke ansette noen "hushjelp" for det har vi ikke råd til.

Det eneste vi kan gjøre er å sende barna på overnatting og enten gjøre på noe hjemme eller ta en tur ut.

Men det blir ikke gjort så altfor ofte heller pga stram økonomi.

Han vet hvordan jeg har det i forhold til ting og jeg vet hvordan han har det.

Vi elsker hverandre, så vi burde jo klare å løse dette.

[petter smart]

Jeg forstår han veldig godt selv om det kanskje ikke virker sånn ut i fra innlegget.

Jeg forstår at han er sliten når han kommer hjem fra jobb og at han er trøtt, Jeg forstår at han sliter og, men han sier aldri noe, han prøver ikke å gjøre noe for å få det til å bli bedre. Og jeg synes det er litt urettferdig at han ikke prøver å redde forholdet.

Grunnen til at jeg er sur er det mange årsaker til, som f eks at han maser og maser, hjelper ikke med husarbeid eller unger. Og at han sitter foran dataen sin fra han kommer hjem fra jobb til han går å legger seg for natten.

Jeg har sagt dette til han, så dette vet han og jeg har sagt hva som må til f eks.

Jeg er lei av å ta alt, mens han sitter på rompen. Han gjør ikke noe annet her i hjemmet uansett og jeg burde jo vite hva han gjør, siden jeg bor med han.

Jeg kan ikke gå ut i jobb ennå pga diverse årsaker. Den ene er selvfølgelig barna. Jeg er jo hjemme med de.

Vi kan ikke ansette noen "hushjelp" for det har vi ikke råd til.

Det eneste vi kan gjøre er å sende barna på overnatting og enten gjøre på noe hjemme eller ta en tur ut.

Men det blir ikke gjort så altfor ofte heller pga stram økonomi.

Han vet hvordan jeg har det i forhold til ting og jeg vet hvordan han har det.

Vi elsker hverandre, så vi burde jo klare å løse dette.

Dette blir jo som tittelen sier, en ond sirkel. Du orker ikke nærhet og sex så lenge han ikke hjelper til. Han orker ikke hjelpe til så lenge han ikke får nærhet og sex. Denne sirkelen må brytes. Da må noe endres.

Barna dine (så lenge de ikke trenger amming) klarer seg fint i barnehage eller hos dagmamma. Så får du kommet deg ut, det vil hjelpe deg mye. Da vil dere også få bedre råd. slik at dere evt kan ansette noen som vasker hos dere.

Du sier jo at økonomien er stram, kanskje han mener du er skyld i dette da du ikke vil jobbe. Slik at han må slite seg ut for familien, uten å få noe lønn for strevet, evt takknemlighet fra deg.

Du etterlyser tiltak fra han, men hva gjør du? Det er lett å mene at den andre bør gjøre, det er ikke like lett å gjøre noe selv. Det hjelper lite å være sur og nekte han nærhet og sex. En fanger flere fluer med honning enn med edikk. Prøv å gi litt av deg selv og se om det hjelper.

Det er selvølgelig fullt mulig at du gjør mye og at han er lat og giddesløs, men jeg prøver å være litt djevelens advokat her. Problemet er sikkert begges skyld/ansvar. Dere må i alle fall jobbe sammen for å løse det.

Ønsker dere lykke til, dere elsker hverandre og bør få dette til å gå.

[Gjest slitern]

Dette blir jo som tittelen sier, en ond sirkel. Du orker ikke nærhet og sex så lenge han ikke hjelper til. Han orker ikke hjelpe til så lenge han ikke får nærhet og sex. Denne sirkelen må brytes. Da må noe endres.

Barna dine (så lenge de ikke trenger amming) klarer seg fint i barnehage eller hos dagmamma. Så får du kommet deg ut, det vil hjelpe deg mye. Da vil dere også få bedre råd. slik at dere evt kan ansette noen som vasker hos dere.

Du sier jo at økonomien er stram, kanskje han mener du er skyld i dette da du ikke vil jobbe. Slik at han må slite seg ut for familien, uten å få noe lønn for strevet, evt takknemlighet fra deg.

Du etterlyser tiltak fra han, men hva gjør du? Det er lett å mene at den andre bør gjøre, det er ikke like lett å gjøre noe selv. Det hjelper lite å være sur og nekte han nærhet og sex. En fanger flere fluer med honning enn med edikk. Prøv å gi litt av deg selv og se om det hjelper.

Det er selvølgelig fullt mulig at du gjør mye og at han er lat og giddesløs, men jeg prøver å være litt djevelens advokat her. Problemet er sikkert begges skyld/ansvar. Dere må i alle fall jobbe sammen for å løse det.

Ønsker dere lykke til, dere elsker hverandre og bør få dette til å gå.

Herregud da mann!! Makan! Hun må jo kunne si nei til sex uten at det skal straffe seg for henne! Dere mannfolk altså (oppgitt)! At det går an!! Glad jeg er singel.

[petter smart]

Herregud da mann!! Makan! Hun må jo kunne si nei til sex uten at det skal straffe seg for henne! Dere mannfolk altså (oppgitt)! At det går an!! Glad jeg er singel.

Hvorfor skulle hun kunne det? Hun kan nekte sex, han har ingen rett i seg selv til det. Men da kan hun ikke forvente at hans humør blir særlig bra eller at hans vilje til å hjelpe til er særlig stor. Dette er ganske elementær psykologi. Får du ikke noe du "trenger" og mener du skal ha, blir du misfornøyd. Dette får følger for ditt humør og oppførsel.

En kan jo på lik linje si at han må kunne si nei til å hjelpe til hjemme uten at det skal straffe seg for han. Men det mener du vel ikke? Dobbeltmoral er kjekt å ha.

[Clue1365380406]

Hvorfor skulle hun kunne det? Hun kan nekte sex, han har ingen rett i seg selv til det. Men da kan hun ikke forvente at hans humør blir særlig bra eller at hans vilje til å hjelpe til er særlig stor. Dette er ganske elementær psykologi. Får du ikke noe du "trenger" og mener du skal ha, blir du misfornøyd. Dette får følger for ditt humør og oppførsel.

En kan jo på lik linje si at han må kunne si nei til å hjelpe til hjemme uten at det skal straffe seg for han. Men det mener du vel ikke? Dobbeltmoral er kjekt å ha.

Helt enig med deg, PS

[Gjest slitern]

Hvorfor skulle hun kunne det? Hun kan nekte sex, han har ingen rett i seg selv til det. Men da kan hun ikke forvente at hans humør blir særlig bra eller at hans vilje til å hjelpe til er særlig stor. Dette er ganske elementær psykologi. Får du ikke noe du "trenger" og mener du skal ha, blir du misfornøyd. Dette får følger for ditt humør og oppførsel.

En kan jo på lik linje si at han må kunne si nei til å hjelpe til hjemme uten at det skal straffe seg for han. Men det mener du vel ikke? Dobbeltmoral er kjekt å ha.

Hvis kvinnen skal ha sex mot sin vilje bare for å tilfredsstille partneren er jo dette overgrep. Jeg ser at det går begge veier, at hun mister lysten på mannen fordi han ikke hjelper til hjemme og vis versa. Men synes det er ille at man skal ha sex mot sin vilje bare for å tilfredsstille mannen. Det er bare trist.

[petter smart]

Hvis kvinnen skal ha sex mot sin vilje bare for å tilfredsstille partneren er jo dette overgrep. Jeg ser at det går begge veier, at hun mister lysten på mannen fordi han ikke hjelper til hjemme og vis versa. Men synes det er ille at man skal ha sex mot sin vilje bare for å tilfredsstille mannen. Det er bare trist.

Dersom hun frivillig har sex med han for å oppnå noe, er det hennes sak.

Dette er jo en ond sirkel. Men kvinner skylder alltid på mannen og etterlyser mer innsats hjemme. De skjønner ikke at deres sexnekt ofte frustrerer mannen og ta vekk han vilje til å hjelpe til hjemme.

Jeg synes det er ille at mannen skal måtte hjelpe til hjemme bare for å få sex. Det er trist.

[Gjest slitern]

Dersom hun frivillig har sex med han for å oppnå noe, er det hennes sak.

Dette er jo en ond sirkel. Men kvinner skylder alltid på mannen og etterlyser mer innsats hjemme. De skjønner ikke at deres sexnekt ofte frustrerer mannen og ta vekk han vilje til å hjelpe til hjemme.

Jeg synes det er ille at mannen skal måtte hjelpe til hjemme bare for å få sex. Det er trist.

Det handler vel om å gi og ta. Vi er jo forskjellige kvinner og menn. Sex er kanskje viktigere for mannen enn for kvinnen. Det er vel bare et spørsmål om hvem som skal ta det først steget i riktig retning - hvem skal gi av seg selv først. Syntes mannen kan begynne med å hjelpe litt mere til slik blir damen blid og kåt;-)

[petter smart]

Det handler vel om å gi og ta. Vi er jo forskjellige kvinner og menn. Sex er kanskje viktigere for mannen enn for kvinnen. Det er vel bare et spørsmål om hvem som skal ta det først steget i riktig retning - hvem skal gi av seg selv først. Syntes mannen kan begynne med å hjelpe litt mere til slik blir damen blid og kåt;-)

Det er jo det store spørsmålet, hvem skal ta det første steget. Det er jo derfor det kalles en ond sirkel.

Jeg synes kvinnen kan gi mannen litt nærhet og sex slik at han får mer vilje til å hjelpe til hjemme. Dermed står vi fast.

[krio]

Det er jo det store spørsmålet, hvem skal ta det første steget. Det er jo derfor det kalles en ond sirkel.

Jeg synes kvinnen kan gi mannen litt nærhet og sex slik at han får mer vilje til å hjelpe til hjemme. Dermed står vi fast.

Eg syns meiningane dine blir litt for banale, petter smart.Viss eg har ei veninne på besøk, og ho tilbyr seg å ta oppvasken, så takker eg for hjelpa. Men mannen min er vel strengt talt ikkje på besøk..? altså har eg vanskeleg for å skjønne formuleringa hjelpe til, når det dreier seg om å oppdra sine egne barn eller vaske sine egne sure sokker.. med mindre han springer heim i lunsjpausa..

Du kan umuleg ane noko som helst om kor mykje arbeid det er å passe to så små barn?

Eg syns også det blir ganske flåsete å seie til ei kvinne med 2 barn under 3 år, at ho burde komme seg i jobb. Det burde vere alle småbarns selvfølgelege rett, å få tilbringe mest muleg tid med mora.

Til slitern har eg berre et tips, kast han ut. Du har meir enn nok med to barn, om du ikkje skal passe svigermor sin vesle drittunge også.

[Gjest slitern]

Eg syns meiningane dine blir litt for banale, petter smart.Viss eg har ei veninne på besøk, og ho tilbyr seg å ta oppvasken, så takker eg for hjelpa. Men mannen min er vel strengt talt ikkje på besøk..? altså har eg vanskeleg for å skjønne formuleringa hjelpe til, når det dreier seg om å oppdra sine egne barn eller vaske sine egne sure sokker.. med mindre han springer heim i lunsjpausa..

Du kan umuleg ane noko som helst om kor mykje arbeid det er å passe to så små barn?

Eg syns også det blir ganske flåsete å seie til ei kvinne med 2 barn under 3 år, at ho burde komme seg i jobb. Det burde vere alle småbarns selvfølgelege rett, å få tilbringe mest muleg tid med mora.

Til slitern har eg berre et tips, kast han ut. Du har meir enn nok med to barn, om du ikkje skal passe svigermor sin vesle drittunge også.

Hallo i luken! Det er ikke jeg som er sammen med den dusten der. Jeg er fri og frank, fri fra sure sokker og uoppdragne mannfolk.

[krio]

Hallo i luken! Det er ikke jeg som er sammen med den dusten der. Jeg er fri og frank, fri fra sure sokker og uoppdragne mannfolk.

lol.. der rota eg visst litt.