Ettertraktet ektemann?

[Gjest Krydder]

Jeg og min mann har vært sammen i syv år nå, veien har vært lang og kronglete, men jeg er her ennå og ønsker det for fremtiden også. Dette huset (som er hans) er jo mitt hjem, som han ofte verbalt har kastet meg ut av. Spesielt når vi har kranglet. Han sier han vil skilles for vi har så dårlig forhold, men han gjør ingenting selv for å bøte på det. Vi har nesten ingen nærhet. Om ikke jeg tar initativet er det ingenting. Han selv er en mann som er ofte profilert i aviser, på radio og reiser endel på møter. Han er kjent i sine kretser og en faglig dyktig mann på mange områder. Selvtillitten er (selvfølgelig) på topp.

Han sier at han aldri har vært utro, men iogmed at jeg selv i tidligere forhold har vært det, så kan jeg vel ikke stole helt på han...

Jeg er selv hjemmeværende med vårt felles barn som er 6 år og har vært det hele tiden. Jeg har ingen utdannelse og ingen jobb (bor på et bittelite sted)

Jeg føler meg veldig truet av hans ord om skilsmisse, jeg har ingen familie å støtte meg til om så skulle skje, så du skjønner, problemet mitt er komplett. Han sier også at han skal beholde omsorgsretten til barnet ved en skilsmisse.

Og han blir å klare det også, for han er så flink å argumentere og få folk til å tro på han. I en evt meklingssak blir nok bare jeg sett på som en hysterisk kjerring.

I det siste har han sagt at han er mye sett opp til på sine møter og at det er mange kvinner som er begeistret for han. Han sier ikke dette som en "opplysning" til meg, men at jeg bare skal være klar over det. Altså negativt. Jeg vil også nevne at han ofte kaller meg for dum og kan si:" hold nå kjeft for nå skal jeg ringe til noen fornuftige folk..."

I perioder har vi det bra, men nå synes jeg de dårlige er lengre enn de gode.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje bare godt å få satt tankene ned. Og kanskje få andres tanker om hva han egentlig "holder på med" og hvorfor han sier disse tingene. Jeg tror ikke egentlig han mener det.

Jeg vil også nevne at jeg har tatt alt dette opp med han, men han svarer aldri konkret på mine spørsmål, han bare snur diskusjonen rundt og angriper meg og mine feil. Og tilslutt er det jeg som er"tiltalt". Han går ALLTID ut av diskusjonen som "seierherre".

[Atene]

Du sier at du ønsker dere fortsatt skal være sammen. Hvorfor ?

Angående barnet skal du ta det helt med ro. Din sjanse er betydelig større enn hans. Og ikke la deg manipulere til å tro at megleren bestemmer noe som helst. Hvis ikke du og mannen din blir enige, er det retten som bestemmer. Der har du en advokat som kan snakke for deg. Dyrt ? Nei, når du er uten inntekt, har du rett til fri rettshjelp.

Hvis du er ute etter et råd, vil jeg si: Skaff deg noe som er ditt eget. Jeg mener ikke nødvendigvis et eget hus eller noe annet materielt, men en interesse, venner, noe utenfor huset. Noen å snakke med.

Hvis du vil gå, trenger du det. Hvis du vil bli, trenger du det også, for å overleve.

[Craven]

Du sier at du ønsker dere fortsatt skal være sammen. Hvorfor ?

Angående barnet skal du ta det helt med ro. Din sjanse er betydelig større enn hans. Og ikke la deg manipulere til å tro at megleren bestemmer noe som helst. Hvis ikke du og mannen din blir enige, er det retten som bestemmer. Der har du en advokat som kan snakke for deg. Dyrt ? Nei, når du er uten inntekt, har du rett til fri rettshjelp.

Hvis du er ute etter et råd, vil jeg si: Skaff deg noe som er ditt eget. Jeg mener ikke nødvendigvis et eget hus eller noe annet materielt, men en interesse, venner, noe utenfor huset. Noen å snakke med.

Hvis du vil gå, trenger du det. Hvis du vil bli, trenger du det også, for å overleve.

Atene, igjen er du ute og uttaler deg veldig så skråsikkert om omsorg.

Hva i alle verden får deg til å tro at moren i denne saken - og alle andre saker - står så sterkt i en omsorgstvist?

Hva bygger du egentlig det på? Å spille på at mor er best i kraft av sitt kjønn, gjelder i mindre og mindre grad. Forhåpentligvis er det snart et dødt argument.

Det som gjelder er barnets beste og bare det. I dette tilfeller kan farens nettverk og økonomi være mer enn god nok grunn til at han bør ha omsorgen. Jeg sier ikke at det er slik, men slutt å spre slike falske forhåpninger.

[Atene]

Atene, igjen er du ute og uttaler deg veldig så skråsikkert om omsorg.

Hva i alle verden får deg til å tro at moren i denne saken - og alle andre saker - står så sterkt i en omsorgstvist?

Hva bygger du egentlig det på? Å spille på at mor er best i kraft av sitt kjønn, gjelder i mindre og mindre grad. Forhåpentligvis er det snart et dødt argument.

Det som gjelder er barnets beste og bare det. I dette tilfeller kan farens nettverk og økonomi være mer enn god nok grunn til at han bør ha omsorgen. Jeg sier ikke at det er slik, men slutt å spre slike falske forhåpninger.

Du blander hvordan du synes det bør være med hvordan det faktisk er.

En mor som har vært hjemmeværende med barnet, og ikke vist noen form for omsorgssvikt, vil ha svært gode sjanser i retten. Penger er et mye mindre relevant argument.

Jeg har lest endel dommer, og det er innimellom sjokkerende hvor langt en rett vil gå i å overse mors dårlige egenskaper og understreke fars, for å kunne gi henne omsorgen. Eller som min venninnes advokat sa til henne: Retten finner ut hvem de har størst sympati for (les: synes mest synd på), og bruker de argumentene som taler for at den personen skal vinne.

Hvis den som skriver her er i tvil, bør hun kontakte advokat selv og få råd. Hele situasjonen kan neppe fremlegges her. Men den følelsen av at "alle" tror man er en "hysterisk kjerring", og at alle vil tro på den praktfulle mannen, den kjenner jeg igjen. Jeg føler med henne, og synes ikke hun skal la seg manipulere av ham.

[Craven]

Du blander hvordan du synes det bør være med hvordan det faktisk er.

En mor som har vært hjemmeværende med barnet, og ikke vist noen form for omsorgssvikt, vil ha svært gode sjanser i retten. Penger er et mye mindre relevant argument.

Jeg har lest endel dommer, og det er innimellom sjokkerende hvor langt en rett vil gå i å overse mors dårlige egenskaper og understreke fars, for å kunne gi henne omsorgen. Eller som min venninnes advokat sa til henne: Retten finner ut hvem de har størst sympati for (les: synes mest synd på), og bruker de argumentene som taler for at den personen skal vinne.

Hvis den som skriver her er i tvil, bør hun kontakte advokat selv og få råd. Hele situasjonen kan neppe fremlegges her. Men den følelsen av at "alle" tror man er en "hysterisk kjerring", og at alle vil tro på den praktfulle mannen, den kjenner jeg igjen. Jeg føler med henne, og synes ikke hun skal la seg manipulere av ham.

OK, da har du mer bakgrunn for å svare slik du gjorde enn jeg visste. Det er riktig som du skriver - det er ofte ikke barnets egentlige beste som teller, men hvem retten får sympati for,

[Atene]

OK, da har du mer bakgrunn for å svare slik du gjorde enn jeg visste. Det er riktig som du skriver - det er ofte ikke barnets egentlige beste som teller, men hvem retten får sympati for,

Jeg sitter igjen med en litt dårlig følelse av at det ser ut som Craven og jeg er enige om at Krydder har en sjanse fordi retten vil se bort fra barnets beste. Jeg vil bare understreke at jeg ikke har noe grunnlag for å mene at barnets beste er å være hos far i dette tilfellet, og at det jeg sier om dette er på generelt grunnlag, og ikke utifra hva jeg måtte mene er best her.

Craven: Jeg mener ikke pr. definisjon at mor er best egnet fordi hun er kvinne.

Jeg vet at en sak alltid har minst to sider.

Jeg kjenner flere menn som burde hatt omsorgen for barna sine, men som tapte i retten, med argumenter en kvinne aldri hadde tapt for.

Men utifra det som er beskrevet her, mener jeg at barnet bør være hos mor. Ikke fordi hun er mor, men fordi barnet kjenner henne som hovedomsorgsperson. Og fordi far fremviser endel lite sympatiske personlighetstrekk, trekk jeg mener en person som skal oppdra barn helst ikke bør ha.

Jeg er vanligvis forsiktig med å si sånt, nettopp fordi jeg ikke kjenner hele saken. Men Krydder - jeg kjenner meg igjen. Og jeg kjenner igjen eksen min. Jeg var overbevist om at jeg var en så dårlig mor at jeg måtte gi fra meg barnet til faren.

Tro på deg selv !

[Nyco]

Jeg sitter igjen med en litt dårlig følelse av at det ser ut som Craven og jeg er enige om at Krydder har en sjanse fordi retten vil se bort fra barnets beste. Jeg vil bare understreke at jeg ikke har noe grunnlag for å mene at barnets beste er å være hos far i dette tilfellet, og at det jeg sier om dette er på generelt grunnlag, og ikke utifra hva jeg måtte mene er best her.

Craven: Jeg mener ikke pr. definisjon at mor er best egnet fordi hun er kvinne.

Jeg vet at en sak alltid har minst to sider.

Jeg kjenner flere menn som burde hatt omsorgen for barna sine, men som tapte i retten, med argumenter en kvinne aldri hadde tapt for.

Men utifra det som er beskrevet her, mener jeg at barnet bør være hos mor. Ikke fordi hun er mor, men fordi barnet kjenner henne som hovedomsorgsperson. Og fordi far fremviser endel lite sympatiske personlighetstrekk, trekk jeg mener en person som skal oppdra barn helst ikke bør ha.

Jeg er vanligvis forsiktig med å si sånt, nettopp fordi jeg ikke kjenner hele saken. Men Krydder - jeg kjenner meg igjen. Og jeg kjenner igjen eksen min. Jeg var overbevist om at jeg var en så dårlig mor at jeg måtte gi fra meg barnet til faren.

Tro på deg selv !

Amen!

[favn]

Høres ikke ut som om han respekterer deg, istedet mobber han.

Dette må du få ham til å holde opp med. Akkurat hvordan vet jeg ikke. Jeg tror kanskje en metode kan være å forberede deg på hva du vil si, øve deg inni hodet og ta en sivilisert samtale når du føler for det. Da må du legge fokus på _deg_, si hvordan du opplever det og i det hele tatt... Ikke kritiser ham så mye, da havner han i forsvarsposisjon og smella kommer sikkert til å gå.

Altså: Poenget er å få fram hva dette gjør med _deg_, at du blir såret, fornedret, lei deg osv.osv.

Husk at du har verd og at når folk tråkker på andre ligger problemet hos tråkkeren, ikke den påtråkkede. Men ta absolutt affære hvis du forstår at forholdet begynner å bli sykt - du skjønner sikkert hva jeg mener.

[The_Pope]

Jeg tror det beste å gjøre er å prøve dette:

Prøv en periode på en mnd. eller noe slikt hvor du oppvarter ham, snakker til ham på hans kjærlighetsspråk (skriver litt om det nedenunder) Da vil han nok føle at "kjærlighetstanken" hans fylles og han vil være god mot deg igjen. Nesten garantert. Lær ham også hva som er ditt kjærlighetsspråk ved å spørre om han kan gjøre ting ved deg som er ditt kjærlighetsspråk. Lykke til!

De fem kjærlighetsspråk

Anerkjennende ord

De som har dette språket som sitt morsmål legger stor vekt på ting som blir sagt til dem. Dvs. at hvis noen sier noe positivt om dem fylles kjærlighetstanken, og hvis de sier noe dårlig tømmes den raskt.

Tid for hverandre

Dette språket krever at personene som snakker det må sette av tid til vedkommende de vil snakke det til, ved at de gjør ting sammen.

Folk med dette språket vil kanskje ikke syntes at å se på tv sammen er å ha tid for hverandre, men heller ting som å snakke sammen, å gå på restaurant, gå på teater eller lignende.

Tjenester

Med tjenester mener jeg for eksempel husarbeid. Disse personene setter enorm pris på at folk gjør ting for dem.

Gaver

Gavene trenger ikke være så dyre at man ruinerer seg på å være sammen med personen, men det er bare det å få noe i det heletatt som de syntes er et uttrykk for kjærlighet.

Fysisk nærhet

Noen legger spesielt vekt på det fysiske(se eros). En vanlig feil for menn, som generelt er opptatt av det fysiske, er å tro at dette er deres kjærlighetsspråk, men dette er ikke alltid tilfelle.

Disse kjærlighetsspråkene har vi alle sammen, men hva vi har som vårt primære, sekundære osv. varierer. Derfor er det viktig at vi lærer oss kjærlighetsspråket til den/de vi er glade i slik at de kan føle seg elsket. En vanlig feil er å snakke til andre med sitt eget kjærlighetsspråk, noe som ikke alltid er like effektivt.

[The_Pope]

Du sier at du ønsker dere fortsatt skal være sammen. Hvorfor ?

Angående barnet skal du ta det helt med ro. Din sjanse er betydelig større enn hans. Og ikke la deg manipulere til å tro at megleren bestemmer noe som helst. Hvis ikke du og mannen din blir enige, er det retten som bestemmer. Der har du en advokat som kan snakke for deg. Dyrt ? Nei, når du er uten inntekt, har du rett til fri rettshjelp.

Hvis du er ute etter et råd, vil jeg si: Skaff deg noe som er ditt eget. Jeg mener ikke nødvendigvis et eget hus eller noe annet materielt, men en interesse, venner, noe utenfor huset. Noen å snakke med.

Hvis du vil gå, trenger du det. Hvis du vil bli, trenger du det også, for å overleve.

Å skille seg er ikke alltid den beste løsningen. Faktisk er det sjeldent det er en god løsning.

[Zirine]

Å skille seg er ikke alltid den beste løsningen. Faktisk er det sjeldent det er en god løsning.

Hvorfor er det _sjeldent_ en dårlig løsning?

[The_Pope]

Hvorfor er det _sjeldent_ en dårlig løsning?

Det var ikke det jeg skrev

[The_Pope]

Hvorfor er det _sjeldent_ en dårlig løsning?

Hvis du lurte på hvorfor det sjeldent er en GOD løsning, så er det fordi de aller fleste som tenker på å skille seg sliter med misforståelser som kan ordnes opp i.

[Atene]

Å skille seg er ikke alltid den beste løsningen. Faktisk er det sjeldent det er en god løsning.

Har jeg rådet henne til å skille seg ?

[Zirine]

Det var ikke det jeg skrev

Nei, du skrev at det var sjeldent en GOD løsning. Jeg som skrev feil.

[Zirine]

Hvis du lurte på hvorfor det sjeldent er en GOD løsning, så er det fordi de aller fleste som tenker på å skille seg sliter med misforståelser som kan ordnes opp i.

En merkelig påstand. Hvis folk skiller seg, så er det jo nettopp fordi de mener at det er den beste løsningen.

[The_Pope]

En merkelig påstand. Hvis folk skiller seg, så er det jo nettopp fordi de mener at det er den beste løsningen.

Det er jo fordi de TROR det ikke er noen vei utenom, selv om de kanskje ikke har sett den.

[The_Pope]

Har jeg rådet henne til å skille seg ?

så sånn ut.

[Zirine]

Det er jo fordi de TROR det ikke er noen vei utenom, selv om de kanskje ikke har sett den.

Det kan sikkert være riktig for en og annen. Men fra det til å si at det SJELDEN er en god løsning - det er et skudd i blinde. Dette har du ikke no grunnlag for å si.

[shandy]

Å skille seg er ikke alltid den beste løsningen. Faktisk er det sjeldent det er en god løsning.

Jeg vil påstå det motsatte. Å skille seg er det beste valget jeg har gjort, og sikkert også for de aller, aller fleste andre som velger dette også.

Barna også(hensynet til disse burde komme først), som får en endelig avgjørelse, isteden for å gå i uvisshet og havne i "pausesituasjoner", eller krangel og spetakkel - for de merker.