Omgivelsene

[tille69]

Hei igjen!

Jeg har så langt ikke ønsket å fortelle noen (med unntak en venninne og min mor) om vårt problem. Hva gjør dere andre? Er dere åpne overfor venner, familie, arb.g. etc?

Begynner faktisk å bli lei alt maset om at nå må dere få barn.... Så vi vurderer å fortelle det.

[Fane]

Vi har ikke sagt det til noen (har to gutter i dag) Og er veldig glad for at vi holdt det for oss selv.

Ser også at andre har fortalt det til venner og familie og har bare positive erfaringer med det.

Dette er noe du og mannen din må bli enige om og kjenne på

[ninni0]

Hei

Det er nok ikke noe fasitsvar her.

Vi fortalte det etter en tid (før vi hadde lykktes) til familien og noen venner.

Mannen min synes det er helt greit, men jeg angrer. Jeg opplever at folk jeg ikke har sagt det til kommer og sier "jeg hørte dere hadde vært i Danmark", og så merker jeg at noen er så opptatt av å nevne ordet prøverør. "De og de skal ha barn, det er også prøverør", eller "de skal også ha tvillinger, men de har vært i Haugesund". Mannen min har ikke noe imot dette, men det irriterer meg.

Kanskje ikke noe å bli irritert for, vi er så forskjellige.

Føl dere frem selv. Føler dere at det gjør det lettere for dere, så hvorfor ikke?

Klem

[Gjest ikke undertegnet]

Hei.

Jeg har vel egentlig aldri sett på meg selv som ufrivillig barnløs selv om vi ikke kunne få barn på "normal" måte.

Vi visste det tidlig i forholdet vårt og bestemte oss for å adoptere.

Men det gikk jo seks år fra vi gifta oss og til vi reiste for å hente barnet vårt. Vi valgte å ikke si noe om vår "barnløshet" før vi var så og si i mål med adopsjonen. Dette for å slippe unødvendig og feilaktig medlidenhet fra alle og enhver. Vi var svært aktive i denne tiden og folk tenkte nok bare at vi ville vente med barn for det var få som maste;-)

(foreldrene våre visste det hele tiden)

[godthåp]

http://www.barnimagen.com/public/object/debatt/debatt_innlegg_vis.asp?xSideId=2689&xSideObjektId=7841&xDebattId=3158&xInnleggId=651768

Her kan du lese litt om Annchi sine erfaringer.

Lykke til med barneforsøkene. :-)

[kevaho]

Finnes nok ikke noe fasit - nej!

1.forsøket fortalte jeg det bare til de nærmste og nå det 2.forsøket fortalte jeg det til flere.....trodde at det var det beste!

Klarte ikke å gå rundt å lyve om hvorfor jeg måtte vekk så ofte fra jobben(jobber som daglig leder) og følte at jeg bare "måtte" lette på trykket innom meg. Altfor mange har spurt (innen de har visst dette) du begynner å bli gammel....er det ikke dags...klokken går etc. Orker ikke det maset!

Ångrer litt nå - da det har gått krasj 2 ganger. Vi SKAL ta det 3.forsøket - men nå har jeg sagt til alle at vi tar nok en pause og begynner kanskje på nytt etter høsten en gang. Det som føles bra med å si det sånn, er at nå vet de at vi ikke har det så lett med å få barn. MEN de vet ikke eksakt når vi skal igang igjen. Det setter mindre press på meg føler jeg!

Men....man må bare føle hva en selv tror er det beste!

Lykke til!

[legve]

Hei! Dette er et tema som jeg og min mann er meget uenig i hvordan vi skal gå frem. Jeg synes at det er greit nok at vi deler det med våre nærmeste (foreldre), mens min mann vil at alle skal få vite det. Jeg mener at det er en privat sak om vi forteller sånt, og jeg ser for meg hvordan det vil bli med alle de velmenende som skal fortelle om de som tok prøverør der, og de som mislyktes her etc, jeg er ikke interessert i det. Min mann mener at vi ikke greier å holde det hemmelig,og hva skal vi da svare hvis noen spør? Så dere får bare forsøke å tenke for og imot, og derfra prøve å finne ut hva som er best for dere. Vi er ikke enige, men har en diskusjon på gang, og det er jo viktig.

Masse hilsner