må bare få dette ut!!!

[Gjest trust]

Heisann!

Mennesket er underlig...vi hadde planlagt å reise til danmark i april. Dette har vi avlyst. Grunn : vi tror og føler at vi vil prøve mer selv før vi ønsker å prøve mer icsi.Vi har hatt en pause på ett og et halvt år nå, men alikevel..?

Sitter her med mine rare tanker. I ett øyeblikk har vi vært veldig konsentrert og opptatt på at vi vil prøve flere behandlinger, så har vi nå tatt oss en ny pause igjen.

Det er viktig å være 100 % klar før nye forsøk.

Noen som har hatt det slik?

Det som også er litt rart(ikke send meg pepper nå...) er at jeg en dag har veldig lyst på barn og ønsker det veldig sterkt mens en annen dag ønsker jeg å reise rundt i verden og kose meg.

er 25 år og føler at jeg har mye forran meg og god tid til å få barn.

Min mann har nedsatt sæd kvalitet.

Husker de merkelige bemerkningene ved de første forsøkene våre :"du er jo så ung" "hva gjør du med utdannelsen hvis du blir gravid" mange slike spørsmål fikk jeg.

Det har fått meg til å tenke litt: er jeg desperat som oppsøker behandling for å bli gravid når jeg er bare 25 år gammel?

Jeg måtte bare få dette ut!! har fri fra studiene mine i dag.

koz

trust.

[yogi]

Hei Trust

Du er verken rar eller desperat som i det ene øyeblikket ønsker å være fri og frank, for i neste øyeblikk ønske deg et barn. Du er ung, men ikke så ung at et ønske etter et barn bør føles litt rart. Se en generasjon tilbake og du ser at mange 25 åringer var godt i gang med å få stor familie. Nå har tidene endret seg og mulighet for utdannelse, reiser osv. er mye større en tidligere. Det er derfor ikke så rart at mange velger å utsette barn litt.

At dere nå utsetter Danmark turen er nok riktig for dere. Som du selv skriver, man bør være 100% klar for dette. Du har noen år å gå på ennå, så hvis dere er enige om dette, utsett forsøket litt.

Du skriver at du kunne tenkt deg å reise jorda rundt. Gjør det! Sett av en avreisedato, spar opp penger og ta med mannen på din livs reise. Jeg har gjordt det og kunne aldri tenkt meg å vært foruten den turen. Jeg reiste i "bare" tre måneder, men de månedene har gitt meg mye å leve på. Minnene er sterke. Sterkere enn bildene vi tok. Jeg tror at stort sett alle hadde hatt godt av å få oppleve andre folkeslag, kulturer, mat, kunst, klima, natur osv. enn det vi har i Norge, og har du muligheten, gjør det.

Lykke til med fremtiden trust.

Hilsen

[Gjest Svale]

Hei trust!

Mine beste tanker går til deg! Synes det var et klokt valg å utsette forsøket så lenge dere ikke er helt klare igjen. Du må huske på det at det er en psykisk og fysisk påkjenning som dere går igjennom.

Kanskje dere kan bruke sommeren til å gjøre unna masse av de tingene dere har lyst å gjøre! Så, når dere har sprelt fra dere, så er dere klare for ny dyst, man vet aldri!

Dere vet best hva som er best for dere!

Stor klem fra

[kevaho]

Vet ikke om det finnes noenklare svar å gi deg.....men her er mine erfaringer;

Jeg ble "singel" ved 26 år.(etter et forhold på 8 år) Jeg tok skikkelig tak i mitt liv og satte meg ned å tenkte på hva jeg har lyst å fortelle mine barnebarn den dagen jeg blir gammel.....(hadde ikke noen anelse om at det skulle være vanskelig å få barn den gangen)

Jeg meldte meg på skole i 1 år. Traff en kjempehyggelig jente (venninde). Vi bestemte oss for å spare penger og reise sammen . Vi var "bare" ute i 2 måneder - men det er det beste jeg har gjort og så mange fine minner å ha opplevt noe annet enn den lille verden man lever i. man får perspektiv på livet.

Fant en ny mann i mitt liv - jeg hadde lyst på barn - ikke han (fant jeg ut etter 4 år - ja??)- det var IKKE bare det som var grunnen at jeg valgte å gå fra han da, men en stor del betydde det nok. Kunne ikke tenke meg et liv uten barn og det føltes som at tiden bare forsvant..

Neste spennende sjansen kom ved 32 års alder (og singel...igjen) å flytte til Norge...alene og ikke noen kjente her i det hele tatt. Jeg tenkte igjen - hvofor ikke ta sjansen å prøve noe helt annet en mitt "gamle" liv - jeg kan alltid flytte tilbake om det ikke fungerer.

Nå er jeg inne på mitt 5 år her i Norge og angrer ikke noe som jeg har gjort. Hadde selvsagt ønsket meg barn tidligere i livet - men iblandt så blir det ikke som man har "planlagt" sitt liv når man var yngre. vet ikke om det var noe svar direkte - men tørr å gjøre noe annet i livet også! Hvem vet kanskje dere kan bli med barn uten "hjelp" og samtidig reise å kose dere!

Uansett - lykke til! Angre aldrig det du gjør - se det som erfaringer (noen litt tøffere enn andre bare...)

klem

[City Beat]

Jeg syns i alle fall IKKE at du skal ha noen skyldfølelse om du er blandet mht. ønsker/ikke ønsker å få barn. Det er en av mange reaksjoner man kan ha på noe som er vanskelig, og som man ikke opplever at man har kontroll over. Kan jeg være litt "floskel"...? Gjør det som er riktig for deg. Og blås i hva andre mener.

Lykke til!

[Gjest trust]

Tusen takk for varmende svar og kloke ord!

jeg er så glad for at jeg skrev ned tankene mine og at jeg fikk så postive respons på dette som akurat er så vanskelig.

TUSEN TAKK:)

koz

trust

[Gjest Mamma36]

Jeg fikk selv barn da jeg var 24 år, og har aldri angret ett sekund på det! (Selvsagt)

OG- etter at han kom til verden har jeg fått realisert mange av mine drømmer, så det er aldri for seint å gjøre det du drømmer om uansett!! Det krever bare litt mer planlegging!! Og for meg var det et barn som skulle til til. Fikk grepet tak i livet mitt på en helt annen måte enn da jeg var fri og frank. Da var alt bare rot.