Arbeidsfellesskap eller kjæresteforhold?

[Pernile]

Det førstnevnte passer nok best for oss dessverre...

Hvordan klare å gjenopprette kjæresteforholdet?? Hvis det i det hele tatt er mulig da. Etter 6 års samliv og 3 barn på 4 år (minstemann er knapt 4 mnd.) føler jeg ikke at det er mye igjen av kjæresteforholdet mellom min mann og meg. Forholdet vårt dreier seg stort sett om å få A/S Hjem & Barn til å gå rundt og marginen er små før det oppstår gnisninger. Tenker ofte på at hadde det ikke vært for barna vi har sammen så hadde vi nok ikke holdt sammen fortsatt. Det lille vi har igjen av tid etter at barna har lagt seg bruker jeg til husarbeid og han til jobben eller sine egne "kontorting". Og sexlivet tør jeg nesten ikke nevne en gang - det eksisterer så og si ikke.

Er dette en vanlig situasjon som vil bli bedre etterhvert? Eller glir vi bare lenger og lenger fra hverandre slik at forholdet er "kjørt" når vi omsider får bedre tid til å pleie forholdet? Syns hvertfall ikke at det er rart at det er mange samlivsbrudd blant småbarnsforeldre. Det er neimen ikke lett å få til syns jeg

Er det flere som føler det sånn?? Har noen noen gode råd for hvordan få det til å gå bedre?

[Angela1365380318]

Dette er helt naturlig (er det ikke noe som heter det tredje barns krise?) Uansett, det blir nok bedre med tiden.

Få noen til å være barnevakt og kom dere UT av huset for en kveld/ dag, gjør noe dere pleide å like å gjøre sammen før, men som dere nå aldri får tid til, feks kino, ikea, svømme ol.

Dere vil garantert få bedre humør ovenfor hverandre og glede hværandre - for en stund. Så gjelder det gå dra tilbake til hjemmet og gå inn i hverdagen igjen..

[legis]

"Er det flere som føler det sånn??" spør du. Mitt svar er klart: JA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Det er hardt. Vet heller ikke hvordan det skal bli bedre, men kan jo ikke bare putte barna i fryseren og gå - eller levere dem tilbake!!

[Nyco]

Kluet er AVLASTNING! Man MÅ kunne sette unga bort innimellom, betale noen for å ta reingjøringa (be svigermor om det, eller rett og slett drite i det) Og KOOOOOSE seg med hverandre! :0)

Man må og lære seg å prioritere bort uvesentligheter, som å på død og liv stille opp for alt og alle, jobbe ekstra, eller holde en fin fasade.

Dessuten er det urviktig å ha noe helt for seg selv, utenom partner og barn. En hobby, noe sosialt, bare for gøy.

[sigga]

Humor er viktig...lær å le sammen...her ler vi døgnet rundt, men jeg kjenner meg igjen i alt du sier fordet...Men vi prøver å ikke ta det så tungt...tenke på noe annet og le hver dag, så går det nok over, når barna blir større og friheten vår blir større...

Ellers er det mange som er i den båten der..båten går snart under så full er den.

Så du trenger ikke føle deg alene eller enestående i forhold til den problemstillingen. Det er når den ene parten gir opp at en virkelig har et problem. Du er ikke iferd med å gi opp vel?

Familien er verdifull for mange, ikke bare for deg....Lykke til med forholdet...

[Gjest gancillo]

Dette er helt naturlig (er det ikke noe som heter det tredje barns krise?) Uansett, det blir nok bedre med tiden.

Få noen til å være barnevakt og kom dere UT av huset for en kveld/ dag, gjør noe dere pleide å like å gjøre sammen før, men som dere nå aldri får tid til, feks kino, ikea, svømme ol.

Dere vil garantert få bedre humør ovenfor hverandre og glede hværandre - for en stund. Så gjelder det gå dra tilbake til hjemmet og gå inn i hverdagen igjen..

Har dere det ellers bra? Er dere sure eller grinete på hverandre? Har dere en grei daglig kommunikasjon? Hvis du svarer nei på det andre spørsmålet så er det ikke så ille spør du meg. Her hos oss går så og si alt til helvete. Men dagene går og jeg har funnet ut at så lenge jeg holder kjeft så er det tross alt bedre. Gir ikke deg samme rådet til deg.

[Angela1365380318]

Har dere det ellers bra? Er dere sure eller grinete på hverandre? Har dere en grei daglig kommunikasjon? Hvis du svarer nei på det andre spørsmålet så er det ikke så ille spør du meg. Her hos oss går så og si alt til helvete. Men dagene går og jeg har funnet ut at så lenge jeg holder kjeft så er det tross alt bedre. Gir ikke deg samme rådet til deg.

er Pernille ikke jeg som trenger dette rådet.