Støtter du krigen?

[SierDuDet]

VG nett kjører nå en undersøkelse, og selv om den åpenbart er i starfasen og det bare er et par-tusen stykker som til nå har svart, så er det rett under 60 % som støtter krigen.

Jeg trykket på ja. Hva gjør du?

[Gjest marengsen]

Trykket ja. Fikk liksom litt barnslig lyst til å trykke ekstra hardt på Ja etter å ha lest "kravene" til denne vår alles kjære Nome:http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=52091

[-Riksklysa]

spørsmålet er vel om jeg støtter krigen eller om jeg søtter årsaken til krigen...

liker ikke krig, men kan være enig i at noe må gjøres for å fjærne Saddam.

på den annen side så skulle jeg gjerne tatt på ,eg jobben med å fjærne Bush også jeg, mot god betaling selvsagt...

[Anki]

Nei, det gjør jeg ikke.

[Gjest QuePasta]

Jeg støtter begrensede militæøraksjoner i Irak. Jeg forstår ikke helt at det ikke skal være mulig å oppnå målet (et regmieskifte) uten å bombe landet sønder og sammen.

[Gjest karusell]

Nei!

[nolte]

.

[Gyda]

Nei.

[mariaflyfly]

Nei.

[Gjest Pricilla]

nei

[Snøvit]

NEI!

[conan]

Ja, nå som den først er i gang og videre diskusjon blir meningsløst, må en selvsagt støtte sine venner og allierte.

[SierDuDet]

Ja, nå som den først er i gang og videre diskusjon blir meningsløst, må en selvsagt støtte sine venner og allierte.

Enig, og så får vi bare håpe at våre allierte klarer å ta seg av regimet i Irak og at Saddam sine dager på denne kloden er talte.

[conan]

Enig, og så får vi bare håpe at våre allierte klarer å ta seg av regimet i Irak og at Saddam sine dager på denne kloden er talte.

Når det først er blitt så galt som en krig, kan man som du sier, jo i det minste håpe på en kort en med et "lykkelig"

utfall. :-)

[Ha-vanskelig]

Nei.

Hei,

Som en humanitær intervensjon, sett i lys av å redde den irakiske befolkningen, tror jeg militære aksjoner kan forsvares. Signaturen QuePasta snakker om "begrensete militæraksjoner", og jeg tror h*n er inne på noe vesentlig. Styrkene som er plassert rundt Irak tyder ikke på begrensninger, men tiden får vise oss dette. Jeg tror det moralsk vanskelig kan forsvares å vente på en avgjørelse fra et internasjonalt samfunn i det en tyrann er i ferd med å drepe sitt eget folk. Jeg tror vi med rimelig stor grad av sikkerhet kan anta at Hussein har gjort dette over lang tid.

En rekke vanskelige spørsmål kan stilles utifra en slik logikk. Hussein er ikke verdens eneste tyrann, langt der i fra...hva skal vi gjøre med disse? Hvordan skal vi "måle" tyranni...jeg mener...når er det moralsk å drepe tyrannen, og hvordan skal han drepes?

Videre bør vi se på krigsmaktens motiver. Den humanitære siden av dette har aldri vært et hovedargument for krigsmakten. Først når en diplomatisk løsning ikke var mulig, ble begrunnelsen "redningsaksjon" benyttet som et av hovedargumentene. Jeg synes dette er merkelig, da en militær intervensjon i Irak antakeligvis lettere kan forsvares moralsk på bakgrunn av dette. Og hvorfor NÅ? Det internasjonale samfunnet, inkludert USA, har fotfulgt utviklingen i Irak i mer enn 13 år.

Avvæpnings-teorien finner jeg vanskelig å svelge, men dette igjen på bakgrunn av moral og grenseovertredelse. Jeg kan ikke se at noen av "The Willing" er direkte truet av Husseins våpen. Ingen overbevisende indisier eller beviser er lagt frem for å underbygge påstanden om at Hussein er en direkte og øyeblikkelig fare for andre land. Da har jeg problemer med å forstå hvorfor man avbryter en fredelig avvæpningsprosess som faktisk har gitt resultater.

Situasjonen i dag er at både FN og USA har spillt sine kort uhyggelig dålig. Vi har havnet i en Catch 22, hvor det er store muligheter for at Murphy's lov blir en del av Iraks nye grunnlov.

Til slutt, avvæpningteorien (eller hva man kan kalle forebyggende angrep/krig) finner jeg nesten umulig å kunne forsvare. Begrensete militære aksjoner for å redde det irakiske folk kan moralsk forsvares. Men siden motivene til USA er vikariende, er det synd at det nettopp USA som intervenerer.

Jeg er i mot krig, jeg tror Galtung har rett når han sier at krigslogikk må endres til en fredslogikk. Jeg tror USA har vikariende motiver, og mener dette kunne ha vært løst annerledes. Skyldsspørsmået må deles mellom USA, FN (og EU).

Hvis jeg finner formildende omstendigheter i humanitær intervensjon, er det kun ved minimalt bruk av vold. Man redder ikke en befolkning ved å drepe den!

Med vennlig hilsen,

[Ha-vanskelig]

Hei,

Som en humanitær intervensjon, sett i lys av å redde den irakiske befolkningen, tror jeg militære aksjoner kan forsvares. Signaturen QuePasta snakker om "begrensete militæraksjoner", og jeg tror h*n er inne på noe vesentlig. Styrkene som er plassert rundt Irak tyder ikke på begrensninger, men tiden får vise oss dette. Jeg tror det moralsk vanskelig kan forsvares å vente på en avgjørelse fra et internasjonalt samfunn i det en tyrann er i ferd med å drepe sitt eget folk. Jeg tror vi med rimelig stor grad av sikkerhet kan anta at Hussein har gjort dette over lang tid.

En rekke vanskelige spørsmål kan stilles utifra en slik logikk. Hussein er ikke verdens eneste tyrann, langt der i fra...hva skal vi gjøre med disse? Hvordan skal vi "måle" tyranni...jeg mener...når er det moralsk å drepe tyrannen, og hvordan skal han drepes?

Videre bør vi se på krigsmaktens motiver. Den humanitære siden av dette har aldri vært et hovedargument for krigsmakten. Først når en diplomatisk løsning ikke var mulig, ble begrunnelsen "redningsaksjon" benyttet som et av hovedargumentene. Jeg synes dette er merkelig, da en militær intervensjon i Irak antakeligvis lettere kan forsvares moralsk på bakgrunn av dette. Og hvorfor NÅ? Det internasjonale samfunnet, inkludert USA, har fotfulgt utviklingen i Irak i mer enn 13 år.

Avvæpnings-teorien finner jeg vanskelig å svelge, men dette igjen på bakgrunn av moral og grenseovertredelse. Jeg kan ikke se at noen av "The Willing" er direkte truet av Husseins våpen. Ingen overbevisende indisier eller beviser er lagt frem for å underbygge påstanden om at Hussein er en direkte og øyeblikkelig fare for andre land. Da har jeg problemer med å forstå hvorfor man avbryter en fredelig avvæpningsprosess som faktisk har gitt resultater.

Situasjonen i dag er at både FN og USA har spillt sine kort uhyggelig dålig. Vi har havnet i en Catch 22, hvor det er store muligheter for at Murphy's lov blir en del av Iraks nye grunnlov.

Til slutt, avvæpningteorien (eller hva man kan kalle forebyggende angrep/krig) finner jeg nesten umulig å kunne forsvare. Begrensete militære aksjoner for å redde det irakiske folk kan moralsk forsvares. Men siden motivene til USA er vikariende, er det synd at det nettopp USA som intervenerer.

Jeg er i mot krig, jeg tror Galtung har rett når han sier at krigslogikk må endres til en fredslogikk. Jeg tror USA har vikariende motiver, og mener dette kunne ha vært løst annerledes. Skyldsspørsmået må deles mellom USA, FN (og EU).

Hvis jeg finner formildende omstendigheter i humanitær intervensjon, er det kun ved minimalt bruk av vold. Man redder ikke en befolkning ved å drepe den!

Med vennlig hilsen,

[Ha-vanskelig]

Ja, nå som den først er i gang og videre diskusjon blir meningsløst, må en selvsagt støtte sine venner og allierte.

Hei,

Mener du da alle kriger som "venner og allierte" deltar i? Eller kan vi forebeholde oss muligheten til å være uenig (og/eller ikke støtte), skulle f.eks. en krig være umoralsk?

Med vennlig hilsen,

[Ørkenvandreren]

Jeg ville svart nei.

FN-linjen burde vært prøvd lenger. Forøvrig er det ganske spesielt at USA starter en krig, som FN, EU og Nato er imot... Med cowboyen og nikkedukken Bush jr i salen, kombinert med de gamle haukene som hadde sin "storhetstid" på 80-tallet, er det åpenbart blitt en doktrine at "makt gir rett".

Jeg synes "bevisene" for at Irak nå er en trussel mot verdenssamfunnet eller nabolandene, eller aktivt støtter terrorisme, er rimelig tynne - ihvertfall hva som tilflyter offentligheten av opplysninger. At Saddam er en tyrann er udiskutabelt, men slike finnes det mange av i verden, og skal det være slik at USA eller andre skal kunne innvadere styresett og land man "ikke liker", og erstatte det med noe man liker bedre?

Jeg er sikker på at dette blir en kort og grei krig som USA selvfølgelig vinner, men vinner de freden? De har til hensikt å styre landet en periode etter krigen, for noe styringsalternativ i Irak finnes jo ikke. Okkupasjonsmakt har ikke USA vært siden de styrte Japan etter den 2. verdenskrig. Jeg har mine tvil om den muslimske verden vil se med velvilje på en slik løsning.....

Jeg har alltid hatt sans for USA, og glemmer ikke hva de har betydd for bl.a Norges sikkerhet. Men her er "de" ute og sykler. Mitt håp er at Bsuh blir feid ut ved neste presidentvalg.

Du får si ifra SDD, hvis det er mer du trenger belæring om. ;-)

[conan]

Hei,

Mener du da alle kriger som "venner og allierte" deltar i? Eller kan vi forebeholde oss muligheten til å være uenig (og/eller ikke støtte), skulle f.eks. en krig være umoralsk?

Med vennlig hilsen,

Mener du da alle kriger som "venner og allierte" deltar i?"

Nei, vi får vurdere hver krig for seg. Når Usa med allierte denne gangen velger å ture frem på egen hånd, etter min vurdering på tynt folkerettslig grunnlag, så er jeg ikke direkte lei meg for at det er Saddam som er målet. Jeg har ingen problemer med at noen tar Saddam, jeg sliter mer med den dårlige begrunndede opptakten og begrunnelsen for krigen.

"Eller kan vi forebeholde oss muligheten til å være uenig (og/eller ikke støtte), skulle f.eks. en krig være umoralsk?"

Selvsagt, jeg hverken ønsker eller har mulighet til å bestemme slikt, men Norge er et lite land i en stor verden, og trenger de vennene vi har. Derfor tror jeg vi blir nødt til å svelge en del kameler på tvers inn i mellom av realpolitisk egeninteresse. Når smertegrensen for kamelsvelging oppstår, må som tidligere nevnt være en vurdering fra gang til gang....

[SierDuDet]

Jeg ville svart nei.

FN-linjen burde vært prøvd lenger. Forøvrig er det ganske spesielt at USA starter en krig, som FN, EU og Nato er imot... Med cowboyen og nikkedukken Bush jr i salen, kombinert med de gamle haukene som hadde sin "storhetstid" på 80-tallet, er det åpenbart blitt en doktrine at "makt gir rett".

Jeg synes "bevisene" for at Irak nå er en trussel mot verdenssamfunnet eller nabolandene, eller aktivt støtter terrorisme, er rimelig tynne - ihvertfall hva som tilflyter offentligheten av opplysninger. At Saddam er en tyrann er udiskutabelt, men slike finnes det mange av i verden, og skal det være slik at USA eller andre skal kunne innvadere styresett og land man "ikke liker", og erstatte det med noe man liker bedre?

Jeg er sikker på at dette blir en kort og grei krig som USA selvfølgelig vinner, men vinner de freden? De har til hensikt å styre landet en periode etter krigen, for noe styringsalternativ i Irak finnes jo ikke. Okkupasjonsmakt har ikke USA vært siden de styrte Japan etter den 2. verdenskrig. Jeg har mine tvil om den muslimske verden vil se med velvilje på en slik løsning.....

Jeg har alltid hatt sans for USA, og glemmer ikke hva de har betydd for bl.a Norges sikkerhet. Men her er "de" ute og sykler. Mitt håp er at Bsuh blir feid ut ved neste presidentvalg.

Du får si ifra SDD, hvis det er mer du trenger belæring om. ;-)

Det er mye jeg trenger belæring om

Men det er nå engang sånn at man i fjor høst ble enig om en resolusjon som, dersom Irak ikke fulgte den, legitimerer angrep på regimet. Det at enkelte land har veket fra denne avtalen bør ikke være noe Bush skal ta ansvaret for. Man var tross alt en gang enige, og Irak gjorde ikke som de ble bedt om.

Om krigen nå vil gjøre Irak, og kanskje hele midtøsten, til et bedre sted å være får vi nok svar på i framtiden, men fram til da får vi bare ønske Bush og Co lykke til, og håpe på det beste.