Hva sier dere til barnet

[Gjest en liten hemmelighet]

Jeg har vært på skolen i dag og sett teater hvor det ble skikkelig harselert med prøverørsbefruktning. Reagensrør og tull og tøys.

Jeg tenkte på ungen som satt foran og lurte på hva slags tanker som for gjennom hodet hans.

Alle rundt meg vet at han er laget ICSI og vi har såvidt pratet om det.

Hva har dere sagt til ungene? Man kan jo ikke regne med at ingen nevner det for barnet?

[Gjest Phuu!]

Er så glad for at vi ikke har fortalt til NOEN, at de er IVF barn. Har ikke tenkt å si noe til barna før de forstår ordentlig hva det er og kan avgjøre selv hvem de evnt vil fortelle det til.

[yogi]

Hei

Nå vet jo ikke jeg hvor mye det ble harselert med prøverørsbefruktning på den forestillingen, men litt humor om temaet bør vi kunne tåle. Humor kan være med på å ufarliggjøre og normalisere mange ting vi ikke vet så mye om.

Når det gjelder ditt barn, hvis flere rundt ham vet at han er en ICSI gutt, fortell ham alt om hvordan han ble laget før noen andre gjør det. Fortell ham om hvor etterlengtet han var og hvor fantastisk det var at dere kunne få hjelp til å få laget ham. Fortell ham alt han ønsker å vite om det store øyeblikket da han ble laget. Dette er ingenting å skjemmes over (noe jeg ikke tror du gjør heller), og når jeg tenker meg om, det er nesten litt lettere å fortelle om hvordan han ble laget enn hvordan den vanlige måten å lage barn på er. ) Nå slipper du ikke unna det heller da med tid og stunder.

Når jenta mi blir litt større, skal jeg fortelle henne om hvordan hun ble laget. Jeg ser ingen grunn til å ikke si noe, for det er jo helt fantastisk at det går an å få hjelp til å lage et barn når man selv har problemer med å få det til.

Hilsen

[Gjest Sidsel i FUB]

Hva med å snakke to ord med de som laget teaterforestillingen? Si at man skal være varsom med dette emnet, som tross alt er et av det siste tabuer her i Norge. De som trenger assistert befruktning for å få sine ønskebarn er stigmatisert nok av holdninger i omgivelsene. Vi trenger ingen harselas i en teaterforestilling på en skole (og da også med barn som målgruppe).

Jeg har jo en posisjon som er såpass åpen at "hele Norge" vet at min lille gutt er en ICSI-prins. Han har jo også vært på TV og i aviser sammen med meg. Men jeg vil aldri tillate noen å harselere med dette på en slik måte at han kan bli lei seg eller såret. Er så enig i det Yoga sier. Han er så sterkt ønsket at vi gikk gjennom "ild og vann" for å få ham og det skal han være glad for og stolt over når den tid kommer.

Forresten sto det en artikkel om dette i Utspring nr. 3/2002. Den engelske utgaven kan dere finne her:

http://www.icsi.ws/english.pdf

[Gjest en liten hemmelighet]

Han er så liten enda at han forstår ikke rekkevidden av det. Han vet bare at legen blandet frøet og rumpetrollet og puttet det inn i mammas mage. Jeg har ikke gjort noe stort ut av det.

Teaterforestillingen var forresten veldig bra. Det var forøvrig Torneroses foreldre som fikk hjelp av feen og jeg synes det var morsomt og følt meg ikke støtt. Men hva tenker de små?

[ninni0]

Hei

Den første tanken som slo meg når jeg leste overskriften din var: skal man si noe???

Jeg har da aldri snakket med mine foreldre om når eller hvor jeg eller mine søsken ble unnfanget, og regner ikke med at jeg kommer til å snakke med mine barn om det heller.

Det at en del vet at barna våre er "laget" ved assistert befruktning er da ikke et "emne" som skal være noe å snakke om.

At vi har barn er heller et faktum. Hvordan vår befruktning har skjedd er ikke noe vi skal drive å prate om, enten det var et samleie eller et assistert befruktningsopplegg.

Skulle man når barna er voksne komme opp i det tilfellet at de har venner som trenger, eller kanskje selv trenger assistert befruktning, da kan vi kanskje bringe på banen at det trengte mor og far også, men for oss er ikke dette noe som skal prege oss eller barna i en oppvekst.

Har dere "behov" for det så fortell det, det er jo så naturlig som det kan bli, men er barna små vil de nok ikke forstå.

Niesen min på 8 er veldig opptatt av om det var jeg eller pappaen som hadde to frø i magen eller tissen, siden vi fikk tvillinger. Det vil ikke være naturlig for oss å fortelle om reagensrør, hormoner og egguttak m.m hverken overfor henne eller andre barn. Slik er vår situasjon/mening ihvertfall

Lykke til uansett hva og hvem dere forteller det til.

Klem

[molli]

Hvorfor i alle dager skal man fortelle DET til ungene da? Hva skal de med eden opplysningen liksom? Forandrer det noe å vite det?

Næsj, enkelte ting skal vel ungene få slippe å bale med i tankene. Noe så unødvendig!

[yogi]

Hvorfor i alle dager skal man fortelle DET til ungene da? Hva skal de med eden opplysningen liksom? Forandrer det noe å vite det?

Næsj, enkelte ting skal vel ungene få slippe å bale med i tankene. Noe så unødvendig!

Og hvorfor skal man ikke fortelle det hvis alle rundt en vet det da? Det er jo ingenting å skjemmes over. Du vil vel fortelle ditt barn om hvordan han blir laget med tid og stunder? Hvorfor i all verden skulle vi ikke fortelle veslejenta vår hvordan hun ble laget?

Mvh