Svigermor og mannen min krangler

[Gjest noldus]

Hei.

Sitter her og vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre eller føle. Annet enn at jeg føler med mannen min og jeg forstår hen også.

Saken er den at min mann alltid er det sorte får i svigermor's øyne (s.m) Han må alltid stå til rette for hva han tenker og gjør. Hold dere unna da tenker dere, men det er ikke lett når vi bor i samme hus og ikke kan bare flytte.

Om mandagen hadde min s,m fødselsdag og da var det en gammel tante der, hun er avhengig av å bli kjørt til bussen når hun skal dra og det er alltid min mann som må kjøre henne. Så nå sa han nei og gikk opp til oss.

Senere på kvelden ringer hans søster og skjeller han ut pga at han ikke kjørte tante til byen.

I kveld kommer s,m opp og skjeller han ut for at han sa nei, det at han bare jobber som håndverker og er permitert, og av den grunn svært tankefull på hva som skjer fremover og s.m og søsteren til min kjære jobber i barnevernet er de mer slitne enn han har rett til å være.

At jeg er syk av bekkenløsningen og ikke kan bevege meg så mye og at vi har en sønn på 1 år, det betyr ingentuing.

Hva gjør vi, er det er sted der vi kan henvende oss for at han skal få hjelp til å takle s.m? Og få henne og søsteren hans til å skjønne at min kjære må ha rett til å si nei fordi han er sliten??

Ikke vet jeg, det eneste jeg vet er at begge har et temprament som er uten like.

[Lillemus]

Familievernkontoret kanskje?

Lykke til!

[Gjest forstår deg]

Jeg kjenner godt til å ha familien så nær.., og det er ikke alltid lett! Prøv å snakke med henne, å la henne se saken fra deres side. Det er lett når man bor tett å be de andre om å gjøre ditt og datt hele tiden. Å få klaging om man en dag ikke gidder å gjøre noe...Men vi er da voksne mennesker som ikke trenger kjeft for den minste ting. Jeg opplevde krangel mellom mannen min og faren hans da vi besøkte dem (sov der). Jeg orket ikke høre på, men måtte siden det var lytt i huset. Mannen min kom full hjem, og faren skulle krangle. Han var skikkelig stygg mot mannen min, og jeg gråt..

[Gjest bebba]

Høres ut som det kunne være fornuftig å planlegge på sikt å flytte litt vekk. Forstår at det ikke er aktuelt i øyeblikket, men dere kan kanskje begynne å tenke muligheter. Å bo så tett er ofte vanskelig, og du er ikke alene.

[sigga]

Kan du prøve å snakke med svigermoren din? Har hun kanskje mer respekt for deg?

Ellers så hadde jeg sikkert eksplodert selv, den dagen jeg følte ting hadde gått for langt. Svigermor kan ikke forlange noe av sønnen sin synest jeg, han er voksen og har egen familie å tenke på. Det er klart en skal hjelpe hverandre, men å forlange og så kjefte etterpå hvis en "ikke gjør som en får beskjed om ", ja, det høres helt feil ut...Hvorfor kan dere ikke flytte da? Økonomi? snakk med trygdekontor og sosialkontor, for dere kan komme til å ødelegge forholdet dere imellom også hvis dette skal holde på...

Jeg synesy svigermor skal tvinges til å se selv hva hun gjør, si hva dere mener begge to, og la henne forstå eller ikke forstå. Dere vil uansett føle dere bedre når dere har sagt hva dere mener...