Noen som planlegger her?

[Gjest Sandra 16]

Hei alle sammen!

Nå har jeg bestemt meg/ eller vi har bestemt oss for at den siste pilla ble tatt i går!!! *Jippi* =) Gleder meg sååååå mye til å prøve!!

(Dette er noe som har vært planlagt i over et halvt år, altså ingen beslutning tatt overnatta!)

Noen som planlegger der ute, eller som nettopp har fått to blå?

Hva er hjemmesia til to blå?

Er sååå spent!! *lykkelig!*

Stoooor klem fra Sandra!!

[Gjest Sandra 16]

Hei alle sammen!

Nå har jeg bestemt meg/ eller vi har bestemt oss for at den siste pilla ble tatt i går!!! *Jippi* =) Gleder meg sååååå mye til å prøve!!

(Dette er noe som har vært planlagt i over et halvt år, altså ingen beslutning tatt overnatta!)

Noen som planlegger der ute, eller som nettopp har fått to blå?

Hva er hjemmesia til to blå?

Er sååå spent!! *lykkelig!*

Stoooor klem fra Sandra!!

[Mette Moen, Gynekolog]

Hvis du bare er 16 år synes jeg du/dere skal tenke grundig over om det er riktig å sette barn til verden i så ung alder. Jeg etterlyser andre synspunkter på dette så vi kan gi råd til Sandra.

[Mette Moen, Gynekolog]

Hvis du bare er 16 år synes jeg du/dere skal tenke grundig over om det er riktig å sette barn til verden i så ung alder. Jeg etterlyser andre synspunkter på dette så vi kan gi råd til Sandra.

[rusty]

Jeg er ti år eldre enn deg, og har akkurat blitt gravid for første gang. Det er faktisk først nå jeg føler at jeg har gjort nok "sprell" her i livet til at jeg er ansvarlig nok til å sette et barn til verden. Dersom Sandra føler seg rede til den store oppgaven er det lite andre kan gjøre med det, men har du tenkt på alle de tingene du kanskje kan ha lyst til å gjøre - som stopper seg selv med et lite barn??

Lykke til, uansett hva du velger!

Klem,

[rusty]

Jeg er ti år eldre enn deg, og har akkurat blitt gravid for første gang. Det er faktisk først nå jeg føler at jeg har gjort nok "sprell" her i livet til at jeg er ansvarlig nok til å sette et barn til verden. Dersom Sandra føler seg rede til den store oppgaven er det lite andre kan gjøre med det, men har du tenkt på alle de tingene du kanskje kan ha lyst til å gjøre - som stopper seg selv med et lite barn??

Lykke til, uansett hva du velger!

Klem,

[Solrune]

Ja vi prøver men har ikke vært heldige ennå.Sluttet på p-piller i november i fjor, men vi har ikke gitt opp håpet ennå.Koselig å komme i kontakt med flere oss driver og planlegger sitt livs største forandring.Håper dere får det til ganske raskt og lykke til

[Solrune]

Ja vi prøver men har ikke vært heldige ennå.Sluttet på p-piller i november i fjor, men vi har ikke gitt opp håpet ennå.Koselig å komme i kontakt med flere oss driver og planlegger sitt livs største forandring.Håper dere får det til ganske raskt og lykke til

[Solrune]

Ja vi prøver men har ikke vært heldige ennå.Sluttet på p-piller i november i fjor, men vi har ikke gitt opp håpet ennå.Koselig å komme i kontakt med flere oss driver og planlegger sitt livs største forandring.Håper dere får det til ganske raskt og lykke til

Jeg så desverre ikke alderen din før etter at jeg hadde sendt innlegget.Og jeg må si at jeg synes du er litt for ung.Det virker kanskje ganske spennende å få barn, men når venninner kommer å spørr om du vil være med på byen for dere er endelig gamle nok til å komme inn, så er nok ikke lykken så stor.Så mitt råd er vent iallefall til du er fylt 18 og prøvd uteliv.Det som regel noe alle må igjennom, og det kan du ikke hvist du sitter med et lite barn.Men hvist du er sikker i din sak, så er det ingen som kan stoppe dere i det, men hør på andre som sitter med erfaring med dette.De som selv fikk barn i din alder....

[Solrune]

Ja vi prøver men har ikke vært heldige ennå.Sluttet på p-piller i november i fjor, men vi har ikke gitt opp håpet ennå.Koselig å komme i kontakt med flere oss driver og planlegger sitt livs største forandring.Håper dere får det til ganske raskt og lykke til

Jeg så desverre ikke alderen din før etter at jeg hadde sendt innlegget.Og jeg må si at jeg synes du er litt for ung.Det virker kanskje ganske spennende å få barn, men når venninner kommer å spørr om du vil være med på byen for dere er endelig gamle nok til å komme inn, så er nok ikke lykken så stor.Så mitt råd er vent iallefall til du er fylt 18 og prøvd uteliv.Det som regel noe alle må igjennom, og det kan du ikke hvist du sitter med et lite barn.Men hvist du er sikker i din sak, så er det ingen som kan stoppe dere i det, men hør på andre som sitter med erfaring med dette.De som selv fikk barn i din alder....

[Gjest tuvali]

Du er ikke engang myndig. Du har ikke lov til å stemme, ikke lov til å drikke, ikke lov til å bestille en feriereise uten dine foreldres sammentykke. Hvordan skal det bli å få et barn når du fortsatt er et barn selv? selvom du sikkert er både moden og voksen "for alderen", er du det ikke juridisk osv. Nå har du krav på å gå på videregående skole, det er en rettighet du mister når du blir eldre. Hvordan skal du forsørge barnet? Hva skal du bli når du blir stor? Mor kan du bli senere, og du behøver ikke å vente til du er 30, men en to-tre år til vil være en fordel. Så kan du heller bruke den tiden til å forberede deg til å bli en best mulig mor (utdannelse, jobb, bosted, ha tid til å være kjærester lenge før småbarnsstell tar all tid osv) Et halvt år er ikke lenge, heller ikke tre år, i forhold til et langt liv.

Beklager at jeg er så negativ når du er så glad, men det er slike tanker innlegget ditt for meg til å tenke på.

[Gjest tuvali]

Du er ikke engang myndig. Du har ikke lov til å stemme, ikke lov til å drikke, ikke lov til å bestille en feriereise uten dine foreldres sammentykke. Hvordan skal det bli å få et barn når du fortsatt er et barn selv? selvom du sikkert er både moden og voksen "for alderen", er du det ikke juridisk osv. Nå har du krav på å gå på videregående skole, det er en rettighet du mister når du blir eldre. Hvordan skal du forsørge barnet? Hva skal du bli når du blir stor? Mor kan du bli senere, og du behøver ikke å vente til du er 30, men en to-tre år til vil være en fordel. Så kan du heller bruke den tiden til å forberede deg til å bli en best mulig mor (utdannelse, jobb, bosted, ha tid til å være kjærester lenge før småbarnsstell tar all tid osv) Et halvt år er ikke lenge, heller ikke tre år, i forhold til et langt liv.

Beklager at jeg er så negativ når du er så glad, men det er slike tanker innlegget ditt for meg til å tenke på.

[Gjest polaris]

Hvis du bare er 16 år synes jeg du/dere skal tenke grundig over om det er riktig å sette barn til verden i så ung alder. Jeg etterlyser andre synspunkter på dette så vi kan gi råd til Sandra.

Jeg syns det var en god ide å komme med noen synspunkter til Sandra.

Sandra, jeg er 30 år og gravid for første gang. Hva som er riktig for deg og meg kan jo være temmelig forskjellig.

Men tenk deg nøye om. Ikke bare en gang, men flere. For det å få et barn er et STORT ansvar, uansett hvor gammel eller ung man er.

Når du først har fått et barn, så er det ditt ansvar i mange år framover. Det er ikke noe man burde ta lett på. Når du bare er 16 år regner jeg med at du var ferdig med ungdomsskolen i vår.

Hvis du får barn nå, så blir det i allefall ingen utdannelse på deg på mange år ennå. Nå vet jeg ikke hva du har lyst til å gjøre med livet ditt, men en eller annen jobb ønsker vel de fleste å ha. Sånn som det er blitt etterhvert, så kreves det vanligvis minst 3 år på videregående for de aller fleste jobber.

En annen ting er økonomi. Tenk nøye igjennom hvor dere skal bo, hva dere skal leve av, osv. Og det KAN være lurt å ha en tanke om hvordan du skal klare deg dersom kjæresten din flytter i fra deg. Jeg sier ikke at det kommer til å skje, men det kan skje, og det skjer med svært mange hver eneste dag. Ingen har noen garanti for at alt skal gå som smurt etter planen man har lagt.

Foruten alle disse tingene syns jeg også du skal tenke på hva et barn vil si for deg i hverdagen. Du blir bundet, kan ikke dra ut om kveldene på besøk eller kino uten å ordne barnevakt. Det blir netter med lite søvn og mye barnegråt. Det koster penger å ha barn, bare vogn, seng, klær osv koster en hel del.

Hvor gammel er kjæresten din, og bor dere sammen? Har han noen jobb? Har du jobb?

En liten baby er ikke bare søt og snill og deilig, de er også illskrikende små "monstre" som snur foreldrenes verden opp ned, og krever oppmerksomhet kanskje 24 timer i døgnet i perioder. Er du innstilt og forberedt på det?

Du må også regne med at mange av vennene dine i dag etterhvert vil forsvinne fordi de velger andre veier i sine liv. Mens du sitter der med et lite barn, går de på skole, får seg jobber, flytter, får nye venner, osv.

Nå mener jeg ikke bare å være negativ, jeg skjønner at du ønsker deg barn, og at det ønsket er dypt og inderlig, men kanskje det kunne være lurt å vente noen år ennå? Tenk på alle de mulighetene du har nå, for eksempel når det gjelder å reise, oppleve og gå på skole, som blir mye vanskeligere når du får barn.

Dette ble langt, men tenk deg nøye om Sandra, det er et stort ansvar og kanskje det viktigste valget du tar i livet ditt.

[Gjest polaris]

Hvis du bare er 16 år synes jeg du/dere skal tenke grundig over om det er riktig å sette barn til verden i så ung alder. Jeg etterlyser andre synspunkter på dette så vi kan gi råd til Sandra.

Jeg syns det var en god ide å komme med noen synspunkter til Sandra.

Sandra, jeg er 30 år og gravid for første gang. Hva som er riktig for deg og meg kan jo være temmelig forskjellig.

Men tenk deg nøye om. Ikke bare en gang, men flere. For det å få et barn er et STORT ansvar, uansett hvor gammel eller ung man er.

Når du først har fått et barn, så er det ditt ansvar i mange år framover. Det er ikke noe man burde ta lett på. Når du bare er 16 år regner jeg med at du var ferdig med ungdomsskolen i vår.

Hvis du får barn nå, så blir det i allefall ingen utdannelse på deg på mange år ennå. Nå vet jeg ikke hva du har lyst til å gjøre med livet ditt, men en eller annen jobb ønsker vel de fleste å ha. Sånn som det er blitt etterhvert, så kreves det vanligvis minst 3 år på videregående for de aller fleste jobber.

En annen ting er økonomi. Tenk nøye igjennom hvor dere skal bo, hva dere skal leve av, osv. Og det KAN være lurt å ha en tanke om hvordan du skal klare deg dersom kjæresten din flytter i fra deg. Jeg sier ikke at det kommer til å skje, men det kan skje, og det skjer med svært mange hver eneste dag. Ingen har noen garanti for at alt skal gå som smurt etter planen man har lagt.

Foruten alle disse tingene syns jeg også du skal tenke på hva et barn vil si for deg i hverdagen. Du blir bundet, kan ikke dra ut om kveldene på besøk eller kino uten å ordne barnevakt. Det blir netter med lite søvn og mye barnegråt. Det koster penger å ha barn, bare vogn, seng, klær osv koster en hel del.

Hvor gammel er kjæresten din, og bor dere sammen? Har han noen jobb? Har du jobb?

En liten baby er ikke bare søt og snill og deilig, de er også illskrikende små "monstre" som snur foreldrenes verden opp ned, og krever oppmerksomhet kanskje 24 timer i døgnet i perioder. Er du innstilt og forberedt på det?

Du må også regne med at mange av vennene dine i dag etterhvert vil forsvinne fordi de velger andre veier i sine liv. Mens du sitter der med et lite barn, går de på skole, får seg jobber, flytter, får nye venner, osv.

Nå mener jeg ikke bare å være negativ, jeg skjønner at du ønsker deg barn, og at det ønsket er dypt og inderlig, men kanskje det kunne være lurt å vente noen år ennå? Tenk på alle de mulighetene du har nå, for eksempel når det gjelder å reise, oppleve og gå på skole, som blir mye vanskeligere når du får barn.

Dette ble langt, men tenk deg nøye om Sandra, det er et stort ansvar og kanskje det viktigste valget du tar i livet ditt.

[Cheerleader]

Du skulle faatt lant en slik dukke som de bruker paa skolene her...de heter "Baby, Think-It-Over-Dolls"og fungerer like bra, hver gang et barn selv vil ha barn....

Hvis du ikke vet hva det er, saa er det dukker, som elevene faar med hjem en helg, som de skal passe paa. Den er avansert bygget, til aa registrere roeff behandling, for lite "mat", hvis du ikke plukker den opp naar den griner, saa registreres det. Flere paa skolen min ifjor, var like gamle som deg og var saaaa sikre paa at de ville bli mamma. En helg med dukken- saa kunne de vente en stund...

Jeg sier det ikke fordi jeg ikke mener du passer til mor, men alt til sin tid! Det haster vel ikke saaa mye, vel? Du har mange aar paa deg, soerg naa for aa faa den utdannelsen du boer ha, slik at du senere kan ta vare paa barnet/barna, og ha god jobb.

[Cheerleader]

Du skulle faatt lant en slik dukke som de bruker paa skolene her...de heter "Baby, Think-It-Over-Dolls"og fungerer like bra, hver gang et barn selv vil ha barn....

Hvis du ikke vet hva det er, saa er det dukker, som elevene faar med hjem en helg, som de skal passe paa. Den er avansert bygget, til aa registrere roeff behandling, for lite "mat", hvis du ikke plukker den opp naar den griner, saa registreres det. Flere paa skolen min ifjor, var like gamle som deg og var saaaa sikre paa at de ville bli mamma. En helg med dukken- saa kunne de vente en stund...

Jeg sier det ikke fordi jeg ikke mener du passer til mor, men alt til sin tid! Det haster vel ikke saaa mye, vel? Du har mange aar paa deg, soerg naa for aa faa den utdannelsen du boer ha, slik at du senere kan ta vare paa barnet/barna, og ha god jobb.

[inot]

Jeg synes det er ganske irriterende å se alle som moraliserer her. Hva med de som venter med å få barn til de er 40, er det så mye mer naturlig? Jeg synes også at det må være tidlig å få barn, men et barn stopper da ikke livet, et barn skal da berike en. Selv er jeg snart 30 og har aldri vært ute på by´n eller hatt behov for det. Det er andre ting som interesserer meg og slik er det kanskje med Sandra også?!

Jeg skjønner ikke hvorfor vi i vesten skal planlegge livene våre i hver minste detalje. Vi lever som noen overkonforme vesner!!

[inot]

Jeg synes det er ganske irriterende å se alle som moraliserer her. Hva med de som venter med å få barn til de er 40, er det så mye mer naturlig? Jeg synes også at det må være tidlig å få barn, men et barn stopper da ikke livet, et barn skal da berike en. Selv er jeg snart 30 og har aldri vært ute på by´n eller hatt behov for det. Det er andre ting som interesserer meg og slik er det kanskje med Sandra også?!

Jeg skjønner ikke hvorfor vi i vesten skal planlegge livene våre i hver minste detalje. Vi lever som noen overkonforme vesner!!

[Gjest polaris]

Jeg synes det er ganske irriterende å se alle som moraliserer her. Hva med de som venter med å få barn til de er 40, er det så mye mer naturlig? Jeg synes også at det må være tidlig å få barn, men et barn stopper da ikke livet, et barn skal da berike en. Selv er jeg snart 30 og har aldri vært ute på by´n eller hatt behov for det. Det er andre ting som interesserer meg og slik er det kanskje med Sandra også?!

Jeg skjønner ikke hvorfor vi i vesten skal planlegge livene våre i hver minste detalje. Vi lever som noen overkonforme vesner!!

Siktet du til meg? Jeg syns i grunnen ikke at verken jeg eller noen av de andre her moraliserer.

Hva som er "naturlig" er vel ganske forskjellig rundt omkring, og en kan jo si at så lenge kvinnen er i stand til å bli gravid (dvs mellom 10 og 45-50 år) så er det "naturlig" å få barn. Likevel vil vel de fleste synes at 10-12 åringer ER for unge til å få barn.

Sandra har tatt et valg, det er ikke noe hun / de har bråbestemt, men tenkt over et halvt års tid. Det er deres valg og ingen andres. Det har ikke noe med moral å gjøre når man påpeker at et barn er et stort ansvar.

Du skriver at du aldri har gått på byen - men hva med å dra på besøk til venner? De fleste ønsker vel både å ha en jobb og et sosialt liv. Får en barn svært tidlig, blir begge deler vanskeligere. Det er et faktum.

Hvorvidt man skal planlegge eller ikke - de fleste ønsker vel å planlegge når de skal få barn. Det gjør jo Sandra også. Og hva er galt i det? Det betyr jo bare at når barnet kommer så er det etterlengtet og ønsket og ikke noe som kom "rekende på ei fjøl".

Jeg vil tro at det å få barn både er et slags instinkt i oss, og noe de fleste ønsker på ett eller annet tidspunkt i livet. Barn kan for mange være det viktigste i livet, men det er trist hvis det blir det eneste i livet.

[Gjest polaris]

Jeg synes det er ganske irriterende å se alle som moraliserer her. Hva med de som venter med å få barn til de er 40, er det så mye mer naturlig? Jeg synes også at det må være tidlig å få barn, men et barn stopper da ikke livet, et barn skal da berike en. Selv er jeg snart 30 og har aldri vært ute på by´n eller hatt behov for det. Det er andre ting som interesserer meg og slik er det kanskje med Sandra også?!

Jeg skjønner ikke hvorfor vi i vesten skal planlegge livene våre i hver minste detalje. Vi lever som noen overkonforme vesner!!

Siktet du til meg? Jeg syns i grunnen ikke at verken jeg eller noen av de andre her moraliserer.

Hva som er "naturlig" er vel ganske forskjellig rundt omkring, og en kan jo si at så lenge kvinnen er i stand til å bli gravid (dvs mellom 10 og 45-50 år) så er det "naturlig" å få barn. Likevel vil vel de fleste synes at 10-12 åringer ER for unge til å få barn.

Sandra har tatt et valg, det er ikke noe hun / de har bråbestemt, men tenkt over et halvt års tid. Det er deres valg og ingen andres. Det har ikke noe med moral å gjøre når man påpeker at et barn er et stort ansvar.

Du skriver at du aldri har gått på byen - men hva med å dra på besøk til venner? De fleste ønsker vel både å ha en jobb og et sosialt liv. Får en barn svært tidlig, blir begge deler vanskeligere. Det er et faktum.

Hvorvidt man skal planlegge eller ikke - de fleste ønsker vel å planlegge når de skal få barn. Det gjør jo Sandra også. Og hva er galt i det? Det betyr jo bare at når barnet kommer så er det etterlengtet og ønsket og ikke noe som kom "rekende på ei fjøl".

Jeg vil tro at det å få barn både er et slags instinkt i oss, og noe de fleste ønsker på ett eller annet tidspunkt i livet. Barn kan for mange være det viktigste i livet, men det er trist hvis det blir det eneste i livet.