Noen som planlegger her?

[Gjest tante til barn av 16 åring!]

Kjære deg!

Vær så snill og tenk dere om!

Jeg er tante til et barn som kom til verden da mor var 16.

Dette barnet ble satt bort til besteforeldre fra fredag til søndag hver uke, da mor måtte få fortsette ungdomstida si!!

Hun var ung og uerfaren, og trodde virkelig at det skulle være slik. Det har gått noen år, men mor sliter fortsatt med å ta igjen alt hun gikk glipp av, og det var faktisk ikke så mye!

Det kan godt være at du er en moden 16 åring, men du tar slett ingen skade av å vente noen år! Tenk på alt du kan få gjort nå, som blir vanskeligere med et barn å ha ansvar for!

Jeg er ca 10 år eldre enn deg, og nå gravid med mitt første barn. Hva om jeg ble gravid med han jeg var sammen med som 16 åring? Da hadde jeg levd et miserabelt liv i dag!

Til slutt vil jeg bare be deg atter en gang om å vente, du kommer til å være glad for det om noen år!

Oppsøk kjente med barn, så du kan få et lite innblikk i foreldrerollen.

(Det er ikke meningen å være krass, jeg brenner bare for dette!)

[Gjest tante til barn av 16 åring!]

Kjære deg!

Vær så snill og tenk dere om!

Jeg er tante til et barn som kom til verden da mor var 16.

Dette barnet ble satt bort til besteforeldre fra fredag til søndag hver uke, da mor måtte få fortsette ungdomstida si!!

Hun var ung og uerfaren, og trodde virkelig at det skulle være slik. Det har gått noen år, men mor sliter fortsatt med å ta igjen alt hun gikk glipp av, og det var faktisk ikke så mye!

Det kan godt være at du er en moden 16 åring, men du tar slett ingen skade av å vente noen år! Tenk på alt du kan få gjort nå, som blir vanskeligere med et barn å ha ansvar for!

Jeg er ca 10 år eldre enn deg, og nå gravid med mitt første barn. Hva om jeg ble gravid med han jeg var sammen med som 16 åring? Da hadde jeg levd et miserabelt liv i dag!

Til slutt vil jeg bare be deg atter en gang om å vente, du kommer til å være glad for det om noen år!

Oppsøk kjente med barn, så du kan få et lite innblikk i foreldrerollen.

(Det er ikke meningen å være krass, jeg brenner bare for dette!)

[Gjest inja]

Kjære Sandra!

Jeg ser at du har fått mange gode (?) råd om å vente, tror ikke du trenger en moraliserende pekefinger fra meg om å tenke deg godt om osv.

Men jeg ser at veldig mange som svarer er negative til å bli mor så ung. Jeg var selv såvidt fylt 17 da jeg ble gravid. Det var absolutt ikke planlagt, men jeg ble da mor likevel. Selvsagt er det slitsomt, men jeg tror de fleste tar det ganske greit når du først står oppi det. Jeg var alenemor fra før min datter ble født, og ble derfor sittende mye inne mens vennene var ute på livet. Jeg hadde lyst til å følge med, men avfant meg ganske bra med situasjonen. Visste jo at jeg ikke kunne gå fra min lille datter. Da hun ble et par år ordnet jeg meg en fast barnevakt som jeg brukte en og annen gang for å komme meg ut. Familie og venner ble også brukt som barnevakt.

Da hun var nesten 2 år begynte jeg på utdannelsen. Det var nok slitsomt i perioder, men fordelen med å være ung er at man har mye mer stå-på-vilje og livsmot enn når man blir eldre. Man blir ikke så fort sliten og tolererer ganske mye mer. Da jeg var 20 år sov jeg f eks aldri middagshvil ) Så det er ikke sånn at du automatisk går glipp av utdannelse selv om du får et barn!

Datteren min var med på vennebesøk, vi overnattet gjerne begge to om det ble sent. Hun var en blid, veltilpasset, sosial unge som hadde en haug med "tanter" og "onkler" i vennegjengen min. Om jeg hadde fått et barn i dag (jeg er blitt 33 år) ville det barnet gått glipp av alt dette!!

Min datter har vokst opp til å bli en flott, selvstendig, sterk jente som til nå har klart seg kjempegodt. Vi har et nært forhold, og jeg får stadig høre fra venninnene hennes at jeg er mye greiere, letter å prate med og forstår mye mer enn deres eldre mødre.

I dag er jeg som sagt 33 år, og har fått en ny "frihet" om jeg kan kalle det det. Min datter er som andre tenåringer mye opptatt og nå kan jeg "ta igjen" noe av det jeg gikk glipp av (men jeg føler faktisk ikke at jeg gikk glipp av noe som helst, tvert imot faktisk)

Jeg sier ikke at du bør få barnet nå i en alder av 16 år, men vil bare påpeke at mange unge mødre faktisk er like gode mødre som de på 30 år (ja noen er faktisk bedre). Om jeg fikk et barn i dag ville det barnet ikke få noen vesentlig fordel i forhold til min datter. Faktisk ville jeg nok ikke ha overskudd til alt det jeg gjorde som 18 - 20 åring!

Det å foreslå å låne med seg dukke for å "se hvordan det er å ha baby" syns jeg er direkte latterlig! Du har jo absolutt ingen følelser for en dukke, og det kan derfor ikke sammenliknes med å ha din egen baby. Det blir jo nesten som å passe naboens barn - blir mye mer irritert på den når den våkner om natta enn din egen!

Om du velger å få barnet nå eller vente et par år er bare din avgjørelse. At det er et stort ansvar tror jeg du vet.

Lykke til uansett hva du velger!

[Gjest inja]

Kjære Sandra!

Jeg ser at du har fått mange gode (?) råd om å vente, tror ikke du trenger en moraliserende pekefinger fra meg om å tenke deg godt om osv.

Men jeg ser at veldig mange som svarer er negative til å bli mor så ung. Jeg var selv såvidt fylt 17 da jeg ble gravid. Det var absolutt ikke planlagt, men jeg ble da mor likevel. Selvsagt er det slitsomt, men jeg tror de fleste tar det ganske greit når du først står oppi det. Jeg var alenemor fra før min datter ble født, og ble derfor sittende mye inne mens vennene var ute på livet. Jeg hadde lyst til å følge med, men avfant meg ganske bra med situasjonen. Visste jo at jeg ikke kunne gå fra min lille datter. Da hun ble et par år ordnet jeg meg en fast barnevakt som jeg brukte en og annen gang for å komme meg ut. Familie og venner ble også brukt som barnevakt.

Da hun var nesten 2 år begynte jeg på utdannelsen. Det var nok slitsomt i perioder, men fordelen med å være ung er at man har mye mer stå-på-vilje og livsmot enn når man blir eldre. Man blir ikke så fort sliten og tolererer ganske mye mer. Da jeg var 20 år sov jeg f eks aldri middagshvil ) Så det er ikke sånn at du automatisk går glipp av utdannelse selv om du får et barn!

Datteren min var med på vennebesøk, vi overnattet gjerne begge to om det ble sent. Hun var en blid, veltilpasset, sosial unge som hadde en haug med "tanter" og "onkler" i vennegjengen min. Om jeg hadde fått et barn i dag (jeg er blitt 33 år) ville det barnet gått glipp av alt dette!!

Min datter har vokst opp til å bli en flott, selvstendig, sterk jente som til nå har klart seg kjempegodt. Vi har et nært forhold, og jeg får stadig høre fra venninnene hennes at jeg er mye greiere, letter å prate med og forstår mye mer enn deres eldre mødre.

I dag er jeg som sagt 33 år, og har fått en ny "frihet" om jeg kan kalle det det. Min datter er som andre tenåringer mye opptatt og nå kan jeg "ta igjen" noe av det jeg gikk glipp av (men jeg føler faktisk ikke at jeg gikk glipp av noe som helst, tvert imot faktisk)

Jeg sier ikke at du bør få barnet nå i en alder av 16 år, men vil bare påpeke at mange unge mødre faktisk er like gode mødre som de på 30 år (ja noen er faktisk bedre). Om jeg fikk et barn i dag ville det barnet ikke få noen vesentlig fordel i forhold til min datter. Faktisk ville jeg nok ikke ha overskudd til alt det jeg gjorde som 18 - 20 åring!

Det å foreslå å låne med seg dukke for å "se hvordan det er å ha baby" syns jeg er direkte latterlig! Du har jo absolutt ingen følelser for en dukke, og det kan derfor ikke sammenliknes med å ha din egen baby. Det blir jo nesten som å passe naboens barn - blir mye mer irritert på den når den våkner om natta enn din egen!

Om du velger å få barnet nå eller vente et par år er bare din avgjørelse. At det er et stort ansvar tror jeg du vet.

Lykke til uansett hva du velger!