Muligens gravid, men samboern min ungår å prate om det!

[Gjest kanskje gravid]

hei! Er en jente på 22, fast partner/samboer i 4 år. Vi ahr det bra sammen. Har pratet om å prøve å bli gravide til sommern, for vi vil ha barn sammen, men kanskje ikke ennå. Jeg har vært gravid to ganger før (med han), og da ble jeg gravid etter et samleie i eggløsningsperioden.

Hadde eggløsning i helgen, og samleie, han kom inni meg. Vi pratet om det sørst, og han sa han ville prøve nå, vi var riktignok litt fulle.

I går spurte jeg han om hva han følte om det da, han sa vet ikke. Ble litt usikker selv, ønsker barn, men tenker på i forhold til økonomi (han har gjeld, og vi leier en dyr leilighet). Vi snakket om angrepille i går, men han visste ikke.. Du får bestemme sa han, men jeg vil ikke ha barn alene! jeg bestemte meg i dag for å ikke ta angrepiller, vi gjorde dette bevisst og må stå for det. Jeg elsker barn, og ønsker meg et barn, men kanskje ikke ennå. (tenker på alderen).

Nå håper jeg egentlig jeg er gravid, men samboern min bare overser det at jeg kansjke er gravid. Vil ikke svare på spørsmål osv. Sendte han en mail i morres der ejg skrev at jeg ikke tar piller, og det får gå som det går. Han svarte ikke på den mailen, i går måtte han sove på saken og skulle ringe meg i dagmorres.

jeg spurte han senere i en mail om hva han føler når jeg sier jeg ikke tok pillene men får ikke svar.

Hva skjer? han sa jo at han ville prøve da vi holdt på. Er det fordi han er redd? I går sa han at han kanskje ikke er klar enda, men vil vel bli det når ejg blir gravid. Dette tolket jeg som at jeg ikke skulle ta pillene.

Uff... Nå føler ejg meg plutselig veldig alene om forsøket. Angrepiller eller abort blir det ikke hvis ejg er gravid.

Hva tror dere om oppførselen hans?

[conan]

Han er ikke klar. Synes ikke du det å få barn er for viktig til at man får det da?

[Gjest kanskje gravid]

Han er ikke klar. Synes ikke du det å få barn er for viktig til at man får det da?

Hva mente du her?

"Synes ikke du det å få barn er for viktig til at man får det da?"

For viktig til at man får det? Hva?

han sa jo at han ville og kom jo inni meg, han burde ikke gjort det hvis han ikke føler seg klar! Dette har vi også pratet om i mange mnd. Skjønner ikke helt hvorfor han styrer unna nå da når det kanskje er for sent til å ombestemme seg?

[Gjest fyllevrøvl]

Hva mente du her?

"Synes ikke du det å få barn er for viktig til at man får det da?"

For viktig til at man får det? Hva?

han sa jo at han ville og kom jo inni meg, han burde ikke gjort det hvis han ikke føler seg klar! Dette har vi også pratet om i mange mnd. Skjønner ikke helt hvorfor han styrer unna nå da når det kanskje er for sent til å ombestemme seg?

Man kan gjøre og si mye rart i fylla....

[Gjest prust]

Jeg husker at det var et veldig stort skritt for oss, og særlig mannen min, da vi etter å ha vært sammen i 7-8 år, bestemte oss for å slutte med p-pillen. Vi brukte kondom noen ganger, fordi mannen min trengte litt mer tid for "å bli klar", men etter hvert droppet vi den (og da var det han som sa at vi skulle droppe den). Det gikk kjapt å bli gravid - etter én måned var det full klaff!

Hvis dere har snakket om dette en tid, og du føler at han egentlig har lyst på barn, men så har fått litt kalde føtter, tror jeg dette går greit. Antakelig tenker kvinner mer på det med graviditet enn mange menn, så vi er nok litt mer klar psykisk enn det menn ofte er. heldigvis varer graviditeten i 9 mnd!

Hvis det nå viser seg at du er gravid, - gi ham litt tid til å bli vant til det. Hvis du ikke er gravid, så kan dere jo bruke kondom en stund, til han sier OK.

Lykke til med testingen om to uker da!

[Gjest kanskje gravid]

Man kan gjøre og si mye rart i fylla....

merkelig å mene at det er fyllepreik når vi har vært sammen i 4 år da, og har prata om dette mange ganger..

Fikk heldigvis prata med han i går da. Han hadde ikke ungått det med vilje. Han hadde kjøpt en rose til meg og sa at han håpet det gikk greit. : )

[conan]

Hva mente du her?

"Synes ikke du det å få barn er for viktig til at man får det da?"

For viktig til at man får det? Hva?

han sa jo at han ville og kom jo inni meg, han burde ikke gjort det hvis han ikke føler seg klar! Dette har vi også pratet om i mange mnd. Skjønner ikke helt hvorfor han styrer unna nå da når det kanskje er for sent til å ombestemme seg?

"Hadde eggløsning i helgen, og samleie, han kom inni meg. Vi pratet om det sørst, og han sa han ville prøve nå, vi var riktignok litt fulle."

Litt fulle.... Da er vel ikke bevissthetsnivået det største?

"I går spurte jeg han om hva han følte om det da, han sa vet ikke."

Nettopp. Det var ingen rop om at "JEG VIL BLI FAR!!" Utsagnet "jeg vet ikke" er jo tvil uttalt...

"Ble litt usikker selv, ønsker barn, men tenker på i forhold til økonomi (han har gjeld, og vi leier en dyr leilighet). Vi snakket om angrepille i går, men han visste ikke.."

Hvorfor snakke om angrepille og praktiske problemer, dersom man er så sikker på at man vil ha barn?

"Du får bestemme sa han, men jeg vil ikke ha barn alene!"

Dette er ansvarsfraskrivelse fra hans side- IKKE ansvarstaking for det som skjedde kvelden før, og eventuelle konsekvenser. Han skyver ansvaret for om det blir graviditet og barn over på deg, mao skaffer han seg ryggdekning dersom handlingen resulterer i barn og tvilen hans slår ut i full blomst. Minner det om en som sier "JA, JEG VIL!! HA BARN!!!?

"jeg bestemte meg i dag for å ikke ta angrepiller, vi gjorde dette bevisst og må stå for det."

Er du så overbevist om at DERE (inkl. han) gjorde dette BEVISST, eller var han kåt og full og ville sagt hva som helst der og da?

"Jeg elsker barn, og ønsker meg et barn, men kanskje ikke ennå. (tenker på alderen)."

Nettopp, hva er hastverket. Dersom det blir barn så skal dere ha ansvaret for det i 20 år fremover. Det er en haug mer praktiske og økonomiske utfordringer som ikke er noe annet enn en traurig hverdag. Dere er et par og tyve år gamle, og har vært sammen siden dere er 18. Dere er så unge, at dere i realiteten har vel knapt opplevd noe som helst (ja, jeg vet jeg er arrogant nå :-)), og når hverdagen blir ordentlig grå, så vil andre fristelser blr større- spesielt dersom man ikke var overbevist om at man ønsket nattevåk, ungeskrig og bleieskift...

"Nå håper jeg egentlig jeg er gravid, men samboern min bare overser det at jeg kansjke er gravid. Vil ikke svare på spørsmål osv. Sendte han en mail i morres der ejg skrev at jeg ikke tar piller, og det får gå som det går. Han svarte ikke på den mailen, i går måtte han sove på saken og skulle ringe meg i dagmorres."

Les det du selv skriver, og svar så på spørsmålet om han virker som en som VIL ha barn, eller om han virker som en som tviler, en som føler seg dyttet inn i et hjørne han ikke ser noen vei ut av, en som velger å late som om problemstillingen ikke er der osv..

"jeg spurte han senere i en mail om hva han føler når jeg sier jeg ikke tok pillene men får ikke svar."

Hvor mange signaler trenger du, før du legger 2 og 2 sammen og får det til å bli 4. Jeg tror at han ikke tør å konfrontere deg med sin tvil om dette med å få barn nå, eller ev. sin motstand mot å få barn nå, nettopp fordi dere har pratet så mye om det, og fordi han sa ja før samleie her om kvelden..

"Hva skjer? han sa jo at han ville prøve da vi holdt på. Er det fordi han er redd?"

Det kan være, men slik redsel overkommes. Han er ikke den første som blir far...

"I går sa han at han kanskje ikke er klar enda, men vil vel bli det når ejg blir gravid. Dette tolket jeg som at jeg ikke skulle ta pillene."

Vel, det er jo håp i hengende snøre, men summen av signaler du får fra samboeren din, kan vel knapest tolkes dithen at han veldig overbevist selv om at han er klar, kan det?

"Uff... Nå føler ejg meg plutselig veldig alene om forsøket. Angrepiller eller abort blir det ikke hvis ejg er gravid."

Dersom det er holdningen din, og han vet om den, så gjør du det ikke akkurat lett for samboeren din å være ærlig. Sett deg i hans sted under disse forutsetningen. Et av to kan skje:

1) Du er ikke gravid- du blir lei deg, han blir???

2) Du er gravid, du jubler, han er enten

a) genuint glad

ikke glad fordi han egentlig ikke vil, men siden han både er glad i deg, og er "medskyldig" i graviditeten gjennom egne handlinger og utsagn, så føler han at han ikke kan direkte konfrontere deg med dette fordi han mister ansikt, sår tvil om han er til å stole på, føler at han innrømmer at han da ikke har like god kontroll og oversikt som han gjerne vil ha osv...osv..

Den samme problemstillingen står han ovenfor allerede nå, før dere vet om du er gravide eller ikke. Jeg tror han bare skyver problemet foran seg, og håper på at det skal løse seg selv ved at du viser det ikke å være gravid.

"Hva tror dere om oppførselen hans?"

Det er vel klart nå? :-)

Mitt poeng i det første svaret til deg, er jo nettopp fordi du elsker barn, fordi du fornemmer (men ikke vil innrømme) hans tvil, fordi det å sette barn til verden er en alvorlig handling for barnet og for dere som foreldre, fordi dere er unge og "uerfarne" med en anstrengt økonomisk situasjon som med barn blir verre, så er det et poeng å vente til begge parter er sikker på at dette er det man vil. Både fordi barnet og dere fortjener det, og har muligheten til å påvirke dette.

Utfallene dersom du "trumfer" gjennom en graviditet og en fødsel her, kan fort bli at du melder deg på i køen som alenemor med særdeles dårlig råd om noen år. Ønsker du det for deg selv og barnet? Dette kan selvsagt skje i alle forhold, men i ditt tilfelle, synes jeg det er så mange objektive kriterier som tyder på at risikoen for et slikt utfall er stor nok til man allerede nå bør vektlegge den.

Dere har ikke dårlig tid, så vent til ting har bedre forutsetninger og hvor ting føles riktig. Det gjør de åpenbart ikke nå, og det synes jeg du skal ta hensyn til..

[vin]

"Hadde eggløsning i helgen, og samleie, han kom inni meg. Vi pratet om det sørst, og han sa han ville prøve nå, vi var riktignok litt fulle."

Litt fulle.... Da er vel ikke bevissthetsnivået det største?

"I går spurte jeg han om hva han følte om det da, han sa vet ikke."

Nettopp. Det var ingen rop om at "JEG VIL BLI FAR!!" Utsagnet "jeg vet ikke" er jo tvil uttalt...

"Ble litt usikker selv, ønsker barn, men tenker på i forhold til økonomi (han har gjeld, og vi leier en dyr leilighet). Vi snakket om angrepille i går, men han visste ikke.."

Hvorfor snakke om angrepille og praktiske problemer, dersom man er så sikker på at man vil ha barn?

"Du får bestemme sa han, men jeg vil ikke ha barn alene!"

Dette er ansvarsfraskrivelse fra hans side- IKKE ansvarstaking for det som skjedde kvelden før, og eventuelle konsekvenser. Han skyver ansvaret for om det blir graviditet og barn over på deg, mao skaffer han seg ryggdekning dersom handlingen resulterer i barn og tvilen hans slår ut i full blomst. Minner det om en som sier "JA, JEG VIL!! HA BARN!!!?

"jeg bestemte meg i dag for å ikke ta angrepiller, vi gjorde dette bevisst og må stå for det."

Er du så overbevist om at DERE (inkl. han) gjorde dette BEVISST, eller var han kåt og full og ville sagt hva som helst der og da?

"Jeg elsker barn, og ønsker meg et barn, men kanskje ikke ennå. (tenker på alderen)."

Nettopp, hva er hastverket. Dersom det blir barn så skal dere ha ansvaret for det i 20 år fremover. Det er en haug mer praktiske og økonomiske utfordringer som ikke er noe annet enn en traurig hverdag. Dere er et par og tyve år gamle, og har vært sammen siden dere er 18. Dere er så unge, at dere i realiteten har vel knapt opplevd noe som helst (ja, jeg vet jeg er arrogant nå :-)), og når hverdagen blir ordentlig grå, så vil andre fristelser blr større- spesielt dersom man ikke var overbevist om at man ønsket nattevåk, ungeskrig og bleieskift...

"Nå håper jeg egentlig jeg er gravid, men samboern min bare overser det at jeg kansjke er gravid. Vil ikke svare på spørsmål osv. Sendte han en mail i morres der ejg skrev at jeg ikke tar piller, og det får gå som det går. Han svarte ikke på den mailen, i går måtte han sove på saken og skulle ringe meg i dagmorres."

Les det du selv skriver, og svar så på spørsmålet om han virker som en som VIL ha barn, eller om han virker som en som tviler, en som føler seg dyttet inn i et hjørne han ikke ser noen vei ut av, en som velger å late som om problemstillingen ikke er der osv..

"jeg spurte han senere i en mail om hva han føler når jeg sier jeg ikke tok pillene men får ikke svar."

Hvor mange signaler trenger du, før du legger 2 og 2 sammen og får det til å bli 4. Jeg tror at han ikke tør å konfrontere deg med sin tvil om dette med å få barn nå, eller ev. sin motstand mot å få barn nå, nettopp fordi dere har pratet så mye om det, og fordi han sa ja før samleie her om kvelden..

"Hva skjer? han sa jo at han ville prøve da vi holdt på. Er det fordi han er redd?"

Det kan være, men slik redsel overkommes. Han er ikke den første som blir far...

"I går sa han at han kanskje ikke er klar enda, men vil vel bli det når ejg blir gravid. Dette tolket jeg som at jeg ikke skulle ta pillene."

Vel, det er jo håp i hengende snøre, men summen av signaler du får fra samboeren din, kan vel knapest tolkes dithen at han veldig overbevist selv om at han er klar, kan det?

"Uff... Nå føler ejg meg plutselig veldig alene om forsøket. Angrepiller eller abort blir det ikke hvis ejg er gravid."

Dersom det er holdningen din, og han vet om den, så gjør du det ikke akkurat lett for samboeren din å være ærlig. Sett deg i hans sted under disse forutsetningen. Et av to kan skje:

1) Du er ikke gravid- du blir lei deg, han blir???

2) Du er gravid, du jubler, han er enten

a) genuint glad

ikke glad fordi han egentlig ikke vil, men siden han både er glad i deg, og er "medskyldig" i graviditeten gjennom egne handlinger og utsagn, så føler han at han ikke kan direkte konfrontere deg med dette fordi han mister ansikt, sår tvil om han er til å stole på, føler at han innrømmer at han da ikke har like god kontroll og oversikt som han gjerne vil ha osv...osv..

Den samme problemstillingen står han ovenfor allerede nå, før dere vet om du er gravide eller ikke. Jeg tror han bare skyver problemet foran seg, og håper på at det skal løse seg selv ved at du viser det ikke å være gravid.

"Hva tror dere om oppførselen hans?"

Det er vel klart nå? :-)

Mitt poeng i det første svaret til deg, er jo nettopp fordi du elsker barn, fordi du fornemmer (men ikke vil innrømme) hans tvil, fordi det å sette barn til verden er en alvorlig handling for barnet og for dere som foreldre, fordi dere er unge og "uerfarne" med en anstrengt økonomisk situasjon som med barn blir verre, så er det et poeng å vente til begge parter er sikker på at dette er det man vil. Både fordi barnet og dere fortjener det, og har muligheten til å påvirke dette.

Utfallene dersom du "trumfer" gjennom en graviditet og en fødsel her, kan fort bli at du melder deg på i køen som alenemor med særdeles dårlig råd om noen år. Ønsker du det for deg selv og barnet? Dette kan selvsagt skje i alle forhold, men i ditt tilfelle, synes jeg det er så mange objektive kriterier som tyder på at risikoen for et slikt utfall er stor nok til man allerede nå bør vektlegge den.

Dere har ikke dårlig tid, så vent til ting har bedre forutsetninger og hvor ting føles riktig. Det gjør de åpenbart ikke nå, og det synes jeg du skal ta hensyn til..

Wow !!

Litt inponert...

[vin]

"Hadde eggløsning i helgen, og samleie, han kom inni meg. Vi pratet om det sørst, og han sa han ville prøve nå, vi var riktignok litt fulle."

Litt fulle.... Da er vel ikke bevissthetsnivået det største?

"I går spurte jeg han om hva han følte om det da, han sa vet ikke."

Nettopp. Det var ingen rop om at "JEG VIL BLI FAR!!" Utsagnet "jeg vet ikke" er jo tvil uttalt...

"Ble litt usikker selv, ønsker barn, men tenker på i forhold til økonomi (han har gjeld, og vi leier en dyr leilighet). Vi snakket om angrepille i går, men han visste ikke.."

Hvorfor snakke om angrepille og praktiske problemer, dersom man er så sikker på at man vil ha barn?

"Du får bestemme sa han, men jeg vil ikke ha barn alene!"

Dette er ansvarsfraskrivelse fra hans side- IKKE ansvarstaking for det som skjedde kvelden før, og eventuelle konsekvenser. Han skyver ansvaret for om det blir graviditet og barn over på deg, mao skaffer han seg ryggdekning dersom handlingen resulterer i barn og tvilen hans slår ut i full blomst. Minner det om en som sier "JA, JEG VIL!! HA BARN!!!?

"jeg bestemte meg i dag for å ikke ta angrepiller, vi gjorde dette bevisst og må stå for det."

Er du så overbevist om at DERE (inkl. han) gjorde dette BEVISST, eller var han kåt og full og ville sagt hva som helst der og da?

"Jeg elsker barn, og ønsker meg et barn, men kanskje ikke ennå. (tenker på alderen)."

Nettopp, hva er hastverket. Dersom det blir barn så skal dere ha ansvaret for det i 20 år fremover. Det er en haug mer praktiske og økonomiske utfordringer som ikke er noe annet enn en traurig hverdag. Dere er et par og tyve år gamle, og har vært sammen siden dere er 18. Dere er så unge, at dere i realiteten har vel knapt opplevd noe som helst (ja, jeg vet jeg er arrogant nå :-)), og når hverdagen blir ordentlig grå, så vil andre fristelser blr større- spesielt dersom man ikke var overbevist om at man ønsket nattevåk, ungeskrig og bleieskift...

"Nå håper jeg egentlig jeg er gravid, men samboern min bare overser det at jeg kansjke er gravid. Vil ikke svare på spørsmål osv. Sendte han en mail i morres der ejg skrev at jeg ikke tar piller, og det får gå som det går. Han svarte ikke på den mailen, i går måtte han sove på saken og skulle ringe meg i dagmorres."

Les det du selv skriver, og svar så på spørsmålet om han virker som en som VIL ha barn, eller om han virker som en som tviler, en som føler seg dyttet inn i et hjørne han ikke ser noen vei ut av, en som velger å late som om problemstillingen ikke er der osv..

"jeg spurte han senere i en mail om hva han føler når jeg sier jeg ikke tok pillene men får ikke svar."

Hvor mange signaler trenger du, før du legger 2 og 2 sammen og får det til å bli 4. Jeg tror at han ikke tør å konfrontere deg med sin tvil om dette med å få barn nå, eller ev. sin motstand mot å få barn nå, nettopp fordi dere har pratet så mye om det, og fordi han sa ja før samleie her om kvelden..

"Hva skjer? han sa jo at han ville prøve da vi holdt på. Er det fordi han er redd?"

Det kan være, men slik redsel overkommes. Han er ikke den første som blir far...

"I går sa han at han kanskje ikke er klar enda, men vil vel bli det når ejg blir gravid. Dette tolket jeg som at jeg ikke skulle ta pillene."

Vel, det er jo håp i hengende snøre, men summen av signaler du får fra samboeren din, kan vel knapest tolkes dithen at han veldig overbevist selv om at han er klar, kan det?

"Uff... Nå føler ejg meg plutselig veldig alene om forsøket. Angrepiller eller abort blir det ikke hvis ejg er gravid."

Dersom det er holdningen din, og han vet om den, så gjør du det ikke akkurat lett for samboeren din å være ærlig. Sett deg i hans sted under disse forutsetningen. Et av to kan skje:

1) Du er ikke gravid- du blir lei deg, han blir???

2) Du er gravid, du jubler, han er enten

a) genuint glad

ikke glad fordi han egentlig ikke vil, men siden han både er glad i deg, og er "medskyldig" i graviditeten gjennom egne handlinger og utsagn, så føler han at han ikke kan direkte konfrontere deg med dette fordi han mister ansikt, sår tvil om han er til å stole på, føler at han innrømmer at han da ikke har like god kontroll og oversikt som han gjerne vil ha osv...osv..

Den samme problemstillingen står han ovenfor allerede nå, før dere vet om du er gravide eller ikke. Jeg tror han bare skyver problemet foran seg, og håper på at det skal løse seg selv ved at du viser det ikke å være gravid.

"Hva tror dere om oppførselen hans?"

Det er vel klart nå? :-)

Mitt poeng i det første svaret til deg, er jo nettopp fordi du elsker barn, fordi du fornemmer (men ikke vil innrømme) hans tvil, fordi det å sette barn til verden er en alvorlig handling for barnet og for dere som foreldre, fordi dere er unge og "uerfarne" med en anstrengt økonomisk situasjon som med barn blir verre, så er det et poeng å vente til begge parter er sikker på at dette er det man vil. Både fordi barnet og dere fortjener det, og har muligheten til å påvirke dette.

Utfallene dersom du "trumfer" gjennom en graviditet og en fødsel her, kan fort bli at du melder deg på i køen som alenemor med særdeles dårlig råd om noen år. Ønsker du det for deg selv og barnet? Dette kan selvsagt skje i alle forhold, men i ditt tilfelle, synes jeg det er så mange objektive kriterier som tyder på at risikoen for et slikt utfall er stor nok til man allerede nå bør vektlegge den.

Dere har ikke dårlig tid, så vent til ting har bedre forutsetninger og hvor ting føles riktig. Det gjør de åpenbart ikke nå, og det synes jeg du skal ta hensyn til..

Ups...IMPONERT!

[conan]

Ups...IMPONERT!

Takk, men vi kan jo håpe at jeg tar feil.. :-)

[favn]

"Hadde eggløsning i helgen, og samleie, han kom inni meg. Vi pratet om det sørst, og han sa han ville prøve nå, vi var riktignok litt fulle."

Litt fulle.... Da er vel ikke bevissthetsnivået det største?

"I går spurte jeg han om hva han følte om det da, han sa vet ikke."

Nettopp. Det var ingen rop om at "JEG VIL BLI FAR!!" Utsagnet "jeg vet ikke" er jo tvil uttalt...

"Ble litt usikker selv, ønsker barn, men tenker på i forhold til økonomi (han har gjeld, og vi leier en dyr leilighet). Vi snakket om angrepille i går, men han visste ikke.."

Hvorfor snakke om angrepille og praktiske problemer, dersom man er så sikker på at man vil ha barn?

"Du får bestemme sa han, men jeg vil ikke ha barn alene!"

Dette er ansvarsfraskrivelse fra hans side- IKKE ansvarstaking for det som skjedde kvelden før, og eventuelle konsekvenser. Han skyver ansvaret for om det blir graviditet og barn over på deg, mao skaffer han seg ryggdekning dersom handlingen resulterer i barn og tvilen hans slår ut i full blomst. Minner det om en som sier "JA, JEG VIL!! HA BARN!!!?

"jeg bestemte meg i dag for å ikke ta angrepiller, vi gjorde dette bevisst og må stå for det."

Er du så overbevist om at DERE (inkl. han) gjorde dette BEVISST, eller var han kåt og full og ville sagt hva som helst der og da?

"Jeg elsker barn, og ønsker meg et barn, men kanskje ikke ennå. (tenker på alderen)."

Nettopp, hva er hastverket. Dersom det blir barn så skal dere ha ansvaret for det i 20 år fremover. Det er en haug mer praktiske og økonomiske utfordringer som ikke er noe annet enn en traurig hverdag. Dere er et par og tyve år gamle, og har vært sammen siden dere er 18. Dere er så unge, at dere i realiteten har vel knapt opplevd noe som helst (ja, jeg vet jeg er arrogant nå :-)), og når hverdagen blir ordentlig grå, så vil andre fristelser blr større- spesielt dersom man ikke var overbevist om at man ønsket nattevåk, ungeskrig og bleieskift...

"Nå håper jeg egentlig jeg er gravid, men samboern min bare overser det at jeg kansjke er gravid. Vil ikke svare på spørsmål osv. Sendte han en mail i morres der ejg skrev at jeg ikke tar piller, og det får gå som det går. Han svarte ikke på den mailen, i går måtte han sove på saken og skulle ringe meg i dagmorres."

Les det du selv skriver, og svar så på spørsmålet om han virker som en som VIL ha barn, eller om han virker som en som tviler, en som føler seg dyttet inn i et hjørne han ikke ser noen vei ut av, en som velger å late som om problemstillingen ikke er der osv..

"jeg spurte han senere i en mail om hva han føler når jeg sier jeg ikke tok pillene men får ikke svar."

Hvor mange signaler trenger du, før du legger 2 og 2 sammen og får det til å bli 4. Jeg tror at han ikke tør å konfrontere deg med sin tvil om dette med å få barn nå, eller ev. sin motstand mot å få barn nå, nettopp fordi dere har pratet så mye om det, og fordi han sa ja før samleie her om kvelden..

"Hva skjer? han sa jo at han ville prøve da vi holdt på. Er det fordi han er redd?"

Det kan være, men slik redsel overkommes. Han er ikke den første som blir far...

"I går sa han at han kanskje ikke er klar enda, men vil vel bli det når ejg blir gravid. Dette tolket jeg som at jeg ikke skulle ta pillene."

Vel, det er jo håp i hengende snøre, men summen av signaler du får fra samboeren din, kan vel knapest tolkes dithen at han veldig overbevist selv om at han er klar, kan det?

"Uff... Nå føler ejg meg plutselig veldig alene om forsøket. Angrepiller eller abort blir det ikke hvis ejg er gravid."

Dersom det er holdningen din, og han vet om den, så gjør du det ikke akkurat lett for samboeren din å være ærlig. Sett deg i hans sted under disse forutsetningen. Et av to kan skje:

1) Du er ikke gravid- du blir lei deg, han blir???

2) Du er gravid, du jubler, han er enten

a) genuint glad

ikke glad fordi han egentlig ikke vil, men siden han både er glad i deg, og er "medskyldig" i graviditeten gjennom egne handlinger og utsagn, så føler han at han ikke kan direkte konfrontere deg med dette fordi han mister ansikt, sår tvil om han er til å stole på, føler at han innrømmer at han da ikke har like god kontroll og oversikt som han gjerne vil ha osv...osv..

Den samme problemstillingen står han ovenfor allerede nå, før dere vet om du er gravide eller ikke. Jeg tror han bare skyver problemet foran seg, og håper på at det skal løse seg selv ved at du viser det ikke å være gravid.

"Hva tror dere om oppførselen hans?"

Det er vel klart nå? :-)

Mitt poeng i det første svaret til deg, er jo nettopp fordi du elsker barn, fordi du fornemmer (men ikke vil innrømme) hans tvil, fordi det å sette barn til verden er en alvorlig handling for barnet og for dere som foreldre, fordi dere er unge og "uerfarne" med en anstrengt økonomisk situasjon som med barn blir verre, så er det et poeng å vente til begge parter er sikker på at dette er det man vil. Både fordi barnet og dere fortjener det, og har muligheten til å påvirke dette.

Utfallene dersom du "trumfer" gjennom en graviditet og en fødsel her, kan fort bli at du melder deg på i køen som alenemor med særdeles dårlig råd om noen år. Ønsker du det for deg selv og barnet? Dette kan selvsagt skje i alle forhold, men i ditt tilfelle, synes jeg det er så mange objektive kriterier som tyder på at risikoen for et slikt utfall er stor nok til man allerede nå bør vektlegge den.

Dere har ikke dårlig tid, så vent til ting har bedre forutsetninger og hvor ting føles riktig. Det gjør de åpenbart ikke nå, og det synes jeg du skal ta hensyn til..

Jøss, så klok du er da. Av skade? :-)

[conan]

Jøss, så klok du er da. Av skade? :-)

Det er nok alderen... :-)

[Gjest Også dame]

"Hadde eggløsning i helgen, og samleie, han kom inni meg. Vi pratet om det sørst, og han sa han ville prøve nå, vi var riktignok litt fulle."

Litt fulle.... Da er vel ikke bevissthetsnivået det største?

"I går spurte jeg han om hva han følte om det da, han sa vet ikke."

Nettopp. Det var ingen rop om at "JEG VIL BLI FAR!!" Utsagnet "jeg vet ikke" er jo tvil uttalt...

"Ble litt usikker selv, ønsker barn, men tenker på i forhold til økonomi (han har gjeld, og vi leier en dyr leilighet). Vi snakket om angrepille i går, men han visste ikke.."

Hvorfor snakke om angrepille og praktiske problemer, dersom man er så sikker på at man vil ha barn?

"Du får bestemme sa han, men jeg vil ikke ha barn alene!"

Dette er ansvarsfraskrivelse fra hans side- IKKE ansvarstaking for det som skjedde kvelden før, og eventuelle konsekvenser. Han skyver ansvaret for om det blir graviditet og barn over på deg, mao skaffer han seg ryggdekning dersom handlingen resulterer i barn og tvilen hans slår ut i full blomst. Minner det om en som sier "JA, JEG VIL!! HA BARN!!!?

"jeg bestemte meg i dag for å ikke ta angrepiller, vi gjorde dette bevisst og må stå for det."

Er du så overbevist om at DERE (inkl. han) gjorde dette BEVISST, eller var han kåt og full og ville sagt hva som helst der og da?

"Jeg elsker barn, og ønsker meg et barn, men kanskje ikke ennå. (tenker på alderen)."

Nettopp, hva er hastverket. Dersom det blir barn så skal dere ha ansvaret for det i 20 år fremover. Det er en haug mer praktiske og økonomiske utfordringer som ikke er noe annet enn en traurig hverdag. Dere er et par og tyve år gamle, og har vært sammen siden dere er 18. Dere er så unge, at dere i realiteten har vel knapt opplevd noe som helst (ja, jeg vet jeg er arrogant nå :-)), og når hverdagen blir ordentlig grå, så vil andre fristelser blr større- spesielt dersom man ikke var overbevist om at man ønsket nattevåk, ungeskrig og bleieskift...

"Nå håper jeg egentlig jeg er gravid, men samboern min bare overser det at jeg kansjke er gravid. Vil ikke svare på spørsmål osv. Sendte han en mail i morres der ejg skrev at jeg ikke tar piller, og det får gå som det går. Han svarte ikke på den mailen, i går måtte han sove på saken og skulle ringe meg i dagmorres."

Les det du selv skriver, og svar så på spørsmålet om han virker som en som VIL ha barn, eller om han virker som en som tviler, en som føler seg dyttet inn i et hjørne han ikke ser noen vei ut av, en som velger å late som om problemstillingen ikke er der osv..

"jeg spurte han senere i en mail om hva han føler når jeg sier jeg ikke tok pillene men får ikke svar."

Hvor mange signaler trenger du, før du legger 2 og 2 sammen og får det til å bli 4. Jeg tror at han ikke tør å konfrontere deg med sin tvil om dette med å få barn nå, eller ev. sin motstand mot å få barn nå, nettopp fordi dere har pratet så mye om det, og fordi han sa ja før samleie her om kvelden..

"Hva skjer? han sa jo at han ville prøve da vi holdt på. Er det fordi han er redd?"

Det kan være, men slik redsel overkommes. Han er ikke den første som blir far...

"I går sa han at han kanskje ikke er klar enda, men vil vel bli det når ejg blir gravid. Dette tolket jeg som at jeg ikke skulle ta pillene."

Vel, det er jo håp i hengende snøre, men summen av signaler du får fra samboeren din, kan vel knapest tolkes dithen at han veldig overbevist selv om at han er klar, kan det?

"Uff... Nå føler ejg meg plutselig veldig alene om forsøket. Angrepiller eller abort blir det ikke hvis ejg er gravid."

Dersom det er holdningen din, og han vet om den, så gjør du det ikke akkurat lett for samboeren din å være ærlig. Sett deg i hans sted under disse forutsetningen. Et av to kan skje:

1) Du er ikke gravid- du blir lei deg, han blir???

2) Du er gravid, du jubler, han er enten

a) genuint glad

ikke glad fordi han egentlig ikke vil, men siden han både er glad i deg, og er "medskyldig" i graviditeten gjennom egne handlinger og utsagn, så føler han at han ikke kan direkte konfrontere deg med dette fordi han mister ansikt, sår tvil om han er til å stole på, føler at han innrømmer at han da ikke har like god kontroll og oversikt som han gjerne vil ha osv...osv..

Den samme problemstillingen står han ovenfor allerede nå, før dere vet om du er gravide eller ikke. Jeg tror han bare skyver problemet foran seg, og håper på at det skal løse seg selv ved at du viser det ikke å være gravid.

"Hva tror dere om oppførselen hans?"

Det er vel klart nå? :-)

Mitt poeng i det første svaret til deg, er jo nettopp fordi du elsker barn, fordi du fornemmer (men ikke vil innrømme) hans tvil, fordi det å sette barn til verden er en alvorlig handling for barnet og for dere som foreldre, fordi dere er unge og "uerfarne" med en anstrengt økonomisk situasjon som med barn blir verre, så er det et poeng å vente til begge parter er sikker på at dette er det man vil. Både fordi barnet og dere fortjener det, og har muligheten til å påvirke dette.

Utfallene dersom du "trumfer" gjennom en graviditet og en fødsel her, kan fort bli at du melder deg på i køen som alenemor med særdeles dårlig råd om noen år. Ønsker du det for deg selv og barnet? Dette kan selvsagt skje i alle forhold, men i ditt tilfelle, synes jeg det er så mange objektive kriterier som tyder på at risikoen for et slikt utfall er stor nok til man allerede nå bør vektlegge den.

Dere har ikke dårlig tid, så vent til ting har bedre forutsetninger og hvor ting føles riktig. Det gjør de åpenbart ikke nå, og det synes jeg du skal ta hensyn til..

*Imponert* Som de andre damene nedover her...

[conan]

*Imponert* Som de andre damene nedover her...

Hmm, jeg tror jeg bør fremvise den forståelsesfulle conan oftere, og la kødde-conan hvile litt... :-)

[favn]

Det er nok alderen... :-)

... og som du ser, det du gjør her i dag er metoden for å dra damer... ;-)

[conan]

... og som du ser, det du gjør her i dag er metoden for å dra damer... ;-)

*peller meg i nesa og gliser rått* ;-)

[Gjest kanskje gravid]

Takk, men vi kan jo håpe at jeg tar feil.. :-)

Bra svart! Men ikke helt riktig i forhold til situasjonen. Men utifra dårlig detaljert innlegg så er det bra svart!

Vi har pratet om dette i edru tilstand, og jeg trumfer ikke gjennom noe som helst. Vil ikke ha barn før han er klar. Han sa han var det i går og at han håper ejg er gravid. Det er ikke bull" for det hadde ejg sett med en gang.

At vi er unge er en ting, men uerfarene - nei! Så den var veldig arrogant ja!

men takk for at du tok deg tid til å skrive et langt og utfyllende svar. Nå får bare tiden vise om jeg er gravid eller ikke.

Hadde ikke latt han komme inni meg hvis vi ikke hadde pratet om dette i mange måneder. tror vi begge ble litt "tatt på senga" siden det plutselig kunne være et faktum nå.

[conan]

Bra svart! Men ikke helt riktig i forhold til situasjonen. Men utifra dårlig detaljert innlegg så er det bra svart!

Vi har pratet om dette i edru tilstand, og jeg trumfer ikke gjennom noe som helst. Vil ikke ha barn før han er klar. Han sa han var det i går og at han håper ejg er gravid. Det er ikke bull" for det hadde ejg sett med en gang.

At vi er unge er en ting, men uerfarene - nei! Så den var veldig arrogant ja!

men takk for at du tok deg tid til å skrive et langt og utfyllende svar. Nå får bare tiden vise om jeg er gravid eller ikke.

Hadde ikke latt han komme inni meg hvis vi ikke hadde pratet om dette i mange måneder. tror vi begge ble litt "tatt på senga" siden det plutselig kunne være et faktum nå.

Så bra, da. Ingenting gleder meg mer i dette tilfellet enn at jeg tar feil (slike utsagn sitter langt inne hos undertegnede..)

Lykke til. :-D

[En_Mamma]

Hmm, jeg tror jeg bør fremvise den forståelsesfulle conan oftere, og la kødde-conan hvile litt... :-)

Forståelsesfulle Conan er mer spennende og sjarmerende enn kødde-Conan

[conan]

Forståelsesfulle Conan er mer spennende og sjarmerende enn kødde-Conan

Hyggelig at du synes det, men alle vet jo at snille gutter kommer sist, og det er armeer med skjeggete og rødvinsdrikkende busserullmannfolk med fotformsko og velutviklet empati som til tross for sin gode kontakt med sine feminine sider, fort ble forlatt så snart kvinnene deres luktet litt svette fra en Mannfolk med vesentlig enklere tilnærming til livet... :-)