Skal jeg slutte på p-pillen..?

[Gjest kristinee83]

Hei...vet ikke om dette er d rette forumet men..

Fikk vite hos legen at jeg har tette eggledere (etter klamydia), og har en SVÆRT liten sjanse for å bli gravid. Han begynte å nevne ting som prøverørs-behandling.

Dette er et alternativ jeg kunne tenkt meg når jeg blir litt eldre..men ikke enda (jeg er 20).

Nå går jeg på p-piller. Vet ikke helt hvorfor..men legen sa jo d var en ørliten sjanse for at jeg kunne bli gravid på vanlig måte.

Moren min sa at jeg burde kanskje slutte på p-piller, til jeg skal begynne med prøverør (om sikkert 3 år).. Og hvis jeg da skal være så heldig å bli gravid på vanlig måte, burde jeg ta dette som en gave..

Er egentlig ikke helt klar for å få barn enda..Men er kjempeglad i barn, og vet at jeg ville klart å tatt godt vare på en unge om jeg skulle bli gravid nå..

Det jeg lurer på er hva dere syntes..?

Kan p-pillen i tilleg svekke min mulighet for å bli gravid..?

Burde jeg slutte, og ta d som en gave hvis jeg blir gravid..?

Håper på svar...=)

Mvh kristine

[molli]

Det første først; har du fast partner? Hva synes han om saken?

Det høres jo ut som om du har minimale sjanser for å bli gravid, så det er vel egentlig liten grunn til å drive og dytte i seg hormoner via p-piller da.

Som du selv sier...skulle det skje et uhell nå, før du egentlig føler at det er på tide å skaffe barn, så får du ta det som en gave. Det kan jo være din eneste sjanse. HUSK også at vi kvinner er mest fertile i tyve-årene. Den evnen er på topp frem til midten av tyve-årene - så synker den for hvert år som går. Dine beste sjanser er altså nå i de nærmeste årene.

Ønsker deg likevel lykke til, uansett hva du bestemmer deg for.

[Gjest Vente]

Jeg synes du skal vente til du er helt sikker på at NÅ vil du ha barn.

[Gjest Gammel-Traver]

Dette er tydelig at du ikke har tenkt så grundig gjennom.

Tragisk at du har det som du har det, men du er enda veldig ung, og alt er mulig!

Men vil bare si deg det at det er en minste aldersgrense på dette med prøverørsmetoden på offentlige sykehus, og den er på 25 år, + - innenfor en rimelighets grense! Så med mindre du har mulighet for noe annet enn offentlig så må du nok smøre deg med tålmodighet også. Det kreves også at man f. eks kan dokumentere samboerskap som har vart i flere år, eller ekteskap. Man skal også ha prøvd aktivt å få barn i ca 1 år, gjerne gjennomgått endel hormonkurer og diverse slikt!

Men uansett, lykke til, det er et langt løp å gå, men det lykkes for de fleste etter en stund. Selv måtte vi ha 4 forsøk, og har nå ei lita jente som begynner å gå selv!

[tillajo]

Hvis jeg var deg, tror jeg ikke jeg hadde giddet å ta flere piller. Skulle du - mot all formodning - bli gravid, er jo ikke det noen katastrofe. Det er vel heller som moren din sier, en gave.

Det som er positivt, er at du allerede nå er klar over at du vil få problemer når du ønsker deg barn en gang i fremtiden. Det gjør at du kan komme raskere i gang med IVF når du kommer så langt. Mange av oss har ventet, prøvd og håpet i årevis før vi har kommet så langt som en diagnose, og jeg skal love deg at jeg godt kunne vært uten den perioden.

Ønsker deg lykke til videre i livet !

[Melissa]

Dette er tydelig at du ikke har tenkt så grundig gjennom.

Tragisk at du har det som du har det, men du er enda veldig ung, og alt er mulig!

Men vil bare si deg det at det er en minste aldersgrense på dette med prøverørsmetoden på offentlige sykehus, og den er på 25 år, + - innenfor en rimelighets grense! Så med mindre du har mulighet for noe annet enn offentlig så må du nok smøre deg med tålmodighet også. Det kreves også at man f. eks kan dokumentere samboerskap som har vart i flere år, eller ekteskap. Man skal også ha prøvd aktivt å få barn i ca 1 år, gjerne gjennomgått endel hormonkurer og diverse slikt!

Men uansett, lykke til, det er et langt løp å gå, men det lykkes for de fleste etter en stund. Selv måtte vi ha 4 forsøk, og har nå ei lita jente som begynner å gå selv!

Hei, hei:-)

Det er noen år siden jeg skrev inne på dette forumet, men jeg ville bare rette på en ting. Vi hadde første offentlige forsøk når jeg var 21-22 år! Dette er nå nesten 5 år siden, men tror ikke det er strengere i dag enn det var da. Vi hadde da stått i kø i ca.1 1/2 før vi slapp inn, men dette var fordi sykehuset vi tilhørte hadde lang ventetid, ikke fordi vi var så unge.

Mvh Melissa

[Gjest kristinee83]

Det første først; har du fast partner? Hva synes han om saken?

Det høres jo ut som om du har minimale sjanser for å bli gravid, så det er vel egentlig liten grunn til å drive og dytte i seg hormoner via p-piller da.

Som du selv sier...skulle det skje et uhell nå, før du egentlig føler at det er på tide å skaffe barn, så får du ta det som en gave. Det kan jo være din eneste sjanse. HUSK også at vi kvinner er mest fertile i tyve-årene. Den evnen er på topp frem til midten av tyve-årene - så synker den for hvert år som går. Dine beste sjanser er altså nå i de nærmeste årene.

Ønsker deg likevel lykke til, uansett hva du bestemmer deg for.

Tusen takk for svar!

Noen som lurte på om jeg har kjæreste, og det har jeg.. Vi har vært sammen i snart 3 og et halvt år, og har d kjempebra sammen!

Han syntes jeg skal slutte på p-pillen, og som sagt, ta d som en gave hvis vi blir gravide:)

Såh..jeg tror jeg har bestemt meg nå. Skal slutte på p-pillen! Og blir jeg gravid nå, så klarer jeg d nok. Har utrolig lyst på unge. Og man kan vel gjøre ting man har lyst til selv om man har fått seg en liten en..?

Søsteren min har gått skole etter hun fikk unge, og d beundrer jeg! Mange som ikke orker etter de har fått barn.

Men - takk for svar! )