Om å reise tilbake til fødelandet

[Gjest wook]

Et gjennomgangstema hjemme hos oss er; når skal vi tilbaket til Korea. Minsten er nå snart 5 år og har lenge fablet og sput om om Korea. Vi svarer etter beste evne og sier at vi synes han må bli litt større før vi drar avgårde. Når vi spør enkelte personer i VB om når det er mest gunstig å reise får vi til svar at vi må ikke finne på å reise før han er 13-14 år fordi han vil ikke forstå noe som helst. Dette utsagnet er jeg uenig i og mener at 7-8 års alder må være ypperlig.

Problemet, om jeg kan si det slik, er at minsten er så var overfor forandringer. Bare en liten ferietur til Danmark er nok til at han kommer helt ut av fatning. Han klarer ikke å spise p.g.a. magesmerter (psykiske tror jeg) han sover ikke og går på høygir helt til han stuper. Han har ikke disse problemene når ham er hjemme i sitt vante miljø.

Når jeg ser disse reaksjonene begynner jeg å tvile på om det er riktig av oss å ta en tilbakereise de første 2-3 år. Jeg tror han da vil spore fullstendig av og at turen blir et mareritt for ham.

Men det kan også hende at jeg tar feil. Kanskje vil en tur til Korea gjøre at noe faller på plass for ham og at han takler forandringer bedre.

Dette er noen tanker jeg har gjort meg. Er det noen som har erfaringer eller tanker omkring dette temaet som har lyst til å dele dem med meg?

[Gjest ChiengMai]

Thailand arrangerer homeland-turer som er beregnet for barn fra 5 år og oppover. Men det er klart det må bli vanskelig for barn som enda

ikke kan engelsk å henge med.

Selv har vi ikke vært på noe slikt enda, forståelig nok ettersom vi ikke har så store barn enda.

Hvorvidt en tur tilbake til fødelandet er givende eller ikke for såpass små barn er vel mye avhengig av opplegget. Deres gutt høres ut til å ville ha en lite givende tur - enda.

[leenie]

Jeg synes ikke dere skal ta sønnen deres med på en slik tur før han blir eldre. Da mener jeg eldre enn barneskole. Deter vanskelig for meg å forklare, men den følelsesmessige påkjenningen ved å være tilbake i fødelandet var formidabel. Til tider både skalv og gråt jeg.

Jeg tror det ville vært meget vanskelig for meg om jeg ikke hvertfall hadde vært så gammel at jeg var i stand til å sette ord på følelsene mine. Som liten ville jeg ikke klart det.

Jeg var veldig opptatt av Korea da jeg var liten, men på barns vis. Interessen dabbet av etterhvert. Det var først da jeg ble eldre at jeg ønsket å reise, og jeg er glad jeg ventet til da. Opplevelsen ble virkelig stor.

[Gjest wook]

Jeg synes ikke dere skal ta sønnen deres med på en slik tur før han blir eldre. Da mener jeg eldre enn barneskole. Deter vanskelig for meg å forklare, men den følelsesmessige påkjenningen ved å være tilbake i fødelandet var formidabel. Til tider både skalv og gråt jeg.

Jeg tror det ville vært meget vanskelig for meg om jeg ikke hvertfall hadde vært så gammel at jeg var i stand til å sette ord på følelsene mine. Som liten ville jeg ikke klart det.

Jeg var veldig opptatt av Korea da jeg var liten, men på barns vis. Interessen dabbet av etterhvert. Det var først da jeg ble eldre at jeg ønsket å reise, og jeg er glad jeg ventet til da. Opplevelsen ble virkelig stor.

Det er intressant det du sier at det var en sterk følesmessig opplevelse å komme tilbake. Det er litt slik jeg tenker også at minsten bør være istand til å takle følelsene som måtte komme.

Men samtidig har jeg nevnt dette for noen venner av oss som nå har tre barn fra Korea. De hadde med seg begge de to største som da var 3 og 5 år da de hentet minstemann og hevder at dette var veldig berikende særlig for den eldste.

Kan jeg spørre hvor voksen du var da du reiste tilbake?

[leenie]

Det er intressant det du sier at det var en sterk følesmessig opplevelse å komme tilbake. Det er litt slik jeg tenker også at minsten bør være istand til å takle følelsene som måtte komme.

Men samtidig har jeg nevnt dette for noen venner av oss som nå har tre barn fra Korea. De hadde med seg begge de to største som da var 3 og 5 år da de hentet minstemann og hevder at dette var veldig berikende særlig for den eldste.

Kan jeg spørre hvor voksen du var da du reiste tilbake?

Jeg var 20.

Jeg er ikke i tvil om at det å reise til fødelandet kan være en stor opplevelse for mindre barn, men noen barn er mer følsomme og vare enn andre. Jeg vet at jeg antagelig ville opplevd det som traumatisk om fremmede koreanere hadde henvent seg til meg på koreansk da jeg var liten, men det er meg. Jeg var da litt engstelig av meg støtt, da.

[Gjest wook]

Jeg var 20.

Jeg er ikke i tvil om at det å reise til fødelandet kan være en stor opplevelse for mindre barn, men noen barn er mer følsomme og vare enn andre. Jeg vet at jeg antagelig ville opplevd det som traumatisk om fremmede koreanere hadde henvent seg til meg på koreansk da jeg var liten, men det er meg. Jeg var da litt engstelig av meg støtt, da.

Takk for dine synspunkter, det er godt å ta med seg.

[leenie]

Takk for dine synspunkter, det er godt å ta med seg.

Bare hyggelig

[Mamta]

Hei, wook!

Først vil jeg si at jeg skjønner at dere vurderer nøye hvorvidt dere skal legge ut på en tilbakereise når sønnen deres reagerer sterkt på de forandringer en reise medfører.

Vi var imidlertid aldri i tvil om at det ville være riktig å ta med vår storebror som da var 5 1/2 år på reisen for å hente lillesøster i 2001. Når vi skal hente nr. 3 engang, håper vi også å kunne reise alle fire til India igjen. Vår tanke er at man like gjerne kan ta med barna på en reise til sitt fødeland som til et hvilket som helst annet ferieland. På denne måten kan de bli kjent med sitt fødeland og få et ok forhold til det tidlig. Og på den måten muligens unngå det store sjokket det kan være å komme tilbake til sitt fødeland noe uforberedt på hva som vil møte en.

Vi opplevde også at storebror "vokste" på denne reisen og at dette økte hans kunnskaper om sitt fødeland, gav ham sitt "eget" forhold til det, styrket hans identifikasjon med sin indiske opprinnelse. Han fikk også komme tilbake til de stedene han hadde tilbrakt sine første måneder i livet, og det virket som om endel brikker falt på plass hos ham etter dette.

Tilslutt må jeg bare si at jeg stiller meg noe undrende til det du forteller om de anbefalingene du har fått fra VB vedr. tilbakereiser. Jeg leser nemlig i det siste VB - bladet at èn av saksbehandlerne anbefaler adoptivforeldre å ta med barna til sitt fødeland utfra omtrent samme begrunnelse som de vi selv har hatt.

Vel, det er nå mine refleksjoner omkring å reise tilbake til barnas fødeland. Enhver må finne ut hvilket tidspunkt som passer best for ens eget barn/ egen familie.

Hilsen fra

[thaimor]

Vi har nå tenkt å ta flere turer vi da

Første tur med hele familien er planlagt når guttene er hhv. 8 og 10 år. Vi tror det vil være en ideell alder for våre gutter.

Nå planlegger ikke vi en "Nativeland-tur" med hele den pakka, men skal være mer vanlige turister og følge vårt eget opplegg.

Mulig jeg tar feil her......men jeg innbiller meg at å bli tidlig kjent med fødelandet også på denne måten, er mer til hjelp for dem enn det motsatte. Hadde vi ikke trodd det hadde vi holdt oss hjemme

[thaimor]

Vi har nå tenkt å ta flere turer vi da

Første tur med hele familien er planlagt når guttene er hhv. 8 og 10 år. Vi tror det vil være en ideell alder for våre gutter.

Nå planlegger ikke vi en "Nativeland-tur" med hele den pakka, men skal være mer vanlige turister og følge vårt eget opplegg.

Mulig jeg tar feil her......men jeg innbiller meg at å bli tidlig kjent med fødelandet også på denne måten, er mer til hjelp for dem enn det motsatte. Hadde vi ikke trodd det hadde vi holdt oss hjemme

Nå har jeg akkurat skumlest VB bladet, og gjett hva jeg fant?

Her kommer Kari Harbakk's svar på dette spørsmålet: Man kan jo like gjerne reise på ferie til Kina eller korea (eller et annet adopsjonsland) som til syden. Man trenger ikke vente til barna er nesten voksne og la reisen bli som en stor pilgrimsreise. Dersom man har anledning og lyst kan man ta med barna uansett alder. En feriereise hvor man bare blir litt mere kjent med landet gjør jo at barna får et greit og naturlig forhold til det landet de er født i, lenge før alle tanker rundt selve adopsjonen dukker opp.

Kanskje noe å tenke på for noen og enhver!

PS) Som jeg skulle sagt det selv

[Gjest kinamamsen]

Jeg har tenkt å ta med vår eldste datter på en tur til Kina og da hovedsaklig Beijing om et par år. Da er hun 9-10 år. Hun er veldig opptatt av Kina, sine røtter og sitt folk og jeg tror hun vil ha godt av en reise dit. Samtidig føler jeg at det å dra tilbake til barnehjemmet er litt tidlig. Vi tar det litt i etapper og prøver oss med en ukes tur først. Håper at hele familien etterhvert kan reise tilbake på en lengre reise som omfatter provinsene som jentene kommer fra og et par andre reisemål vi har notert oss på listen vår over steder vi drømmer om å se. Denne reise vil vi foreta når jentene er ca. 13-15 år gamle.

Synes ellers at det var mange gode tips her. Det kan virke som ditt barn kanskje bør vente litt, men samtidig kan mye forandre seg hos ham før dere er klare til å reise også.

[piura]

Nå har jeg akkurat skumlest VB bladet, og gjett hva jeg fant?

Her kommer Kari Harbakk's svar på dette spørsmålet: Man kan jo like gjerne reise på ferie til Kina eller korea (eller et annet adopsjonsland) som til syden. Man trenger ikke vente til barna er nesten voksne og la reisen bli som en stor pilgrimsreise. Dersom man har anledning og lyst kan man ta med barna uansett alder. En feriereise hvor man bare blir litt mere kjent med landet gjør jo at barna får et greit og naturlig forhold til det landet de er født i, lenge før alle tanker rundt selve adopsjonen dukker opp.

Kanskje noe å tenke på for noen og enhver!

PS) Som jeg skulle sagt det selv

Det var morsomt å lese, for det er akkuratt slik vi har tenkt det.... Vi tar nå med førstemann ned for å hente nr to. Så tenker vi en ny tur rundt småskolealder. Da som en ren ferietur der vi opplever landet vårt med severdigheter ol. Vi har faktisk snakket om at da kunne vi tenkt oss å reist litt flere i samme situasjon, og bare vært "turister". Så vil den (evnt de?) formelle "tilbakereisene" komme senere. Litt avhengig av utvikling og ønske hos h*n. Vi håper på den måten å "holde kontakten", skape en gjenkjennelse, et kunnskapsnivå basert på erfaring gjennom hele oppveksten. Det er mulig det er feil, jeg tar gjerne imot innspill.

En helt annen sak er om deres barn tåler belastningen med å reise i det hele tatt. Uansett sted...... Du kjenner ditt barn best, og vet det!

Lykke til med beslutningen...

[Lisette]

Hei,

På neste 'hentereise' til Kina, tar vi 'lillemor' med, og vi synes det er en selvfølge. For oss er det helt utenkelig å la henne bli igjen hjemme. Hun vil da være nærmere 4 år. Før vi bestemte oss for å adoptere ennå en gang, hadde vi planlagt tur tilbake til Kina i 2007. men, det ser ut til at vi reiser i 2009 istedet, på en ren ferie tur. Vår 'lillemor vil da være i sitt niende år.

Vi er også opptatt av at det skal være naturlig for oss å komme på ferie til Kina, og så får vi ta spørsmålene etterhvert som de kommer.

Vi har vært endel på farten etter at vi kom hjem med 'lillemor' i 2001, men hun har taklet endringer og nye steder veldig bra. Alle turer, hytteturer, bilturer, båtturer og flyreiser er tilrettelagt for vår datter, og vi er sammen. Hun sover aldri alene osv. Vi forteller på forhånd hva vi skal og hvor og hvorfor, og hun får svar når hun spør, eller synes noe er skummelt.

Det kan jo godt skje at hun slettes ikke vil reise til Kina når hun er i sitt niende år, men det får vi ta da, - når det er på tide å bestille billetter :-)

(De første ukene og månedene tok vi det med ro her hjemme, slik at 'lillemor' skulle få knytte båmd, til oss og til hjemmet. Etterhvert fikk hun utvide horisonten, og ble etter hvert kjent med øvrig familie og venner. Hun er vant til å få være der vi foreldre er, men innimellom må hun bli hjemme med barnevaktene, og takler det fint at vi foreldre noen ganger skal være sammen med andre voksne. "Baje for voskne", sier hun da. )

Ja, nå sporet jeg vet helt av.... men, lykke til videre :0)

[Gjest maas]

Hei!

Jeg er veldig enig med Thaimor der, man kan jo reise tilbake som turister generelt. Vi hentet i sept og skal faktisk allerede tilbake i juni på ferie og treffe min fam som bor der. Vi skal bare være turister og selvfølgelig ikke besøke fosterforeldre eller annet. Jeg snakket med Linda i VB om dette og hun synes det hørtes fint ut at dette landet skal være en helt naturlig del av han i oppveksten, siden det vil bli at vi reiser ofte også pga familien vår. Tror dette ikke vil være så vanskelig for barna hvis man ikke gjør reisen om til adopsjonsreise men bare en ferietur. Men da tiden er inne skal vi og besøke fosterforeldrene og da fikk vi beskjed om at vi ikke burde det før det var gått 2 år siden vi hentet.

Høres ut som barnet deres er var for forandringer slik du beskriver det og da blir det vel en lang og tøff tur for han nå.